7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune"

Transkript

1 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet dokumentasjon på hvilke grupper som er vanskeligstilte med hensyn til å bo i en god bolig i et godt bomiljø, og hvilke tiltak som er nødvendige for at de skal få tilfredsstillende boliger. I denne delen blir beskrivelsene og analysene fra de foregående kapitlene oppsummert og forslag til tiltak for å forbedre situasjonen foreslås. De forslagene til målsettinger, strategier og tiltak som foreslås er Rådmannens anbefalinger med tanke på hva som skal til for å bedre de vanskeligstilte husholdningenes boligsituasjon i Tromsø. 7.1 Hovedutfordringer/målsettinger Det ble i kartleggingen avdekket at Tromsø har store utfordringer med hensyn til å sette i verk målrettede tiltak overfor tre hovedgrupper husholdninger: bostedsløse (40 %), husholdninger som har uegnet boforhold (40 %) og de som har usikre boforhold (20 %). For hver av disse gruppene er det nødvendig å iverksette spesifikke tiltak som gjør det mulig enten å erverve/anskaffe bolig eller å kunne bli boende i bolig. Det pekes her på følgende hovedutfordringer som kommunen står foran: Framskaffe og finansiere gode og nøkterne boliger i et godt bomiljø til alle vanskeligstilte husstander i Tromsø. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte husstander for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en egnet bolig. Stimulere til samarbeid for framskaffelse av flere boliger Styrke den boligfaglige kompetansen Andre utfordringer Politisk og administrativ oppfølging av planen 7.2 Hovedutfordring I: Framskaffe boliger til vanskeligstilte Kartleggingen som er gjennomført i kommunens tjenesteapparat viste at 761 husstander ikke har tilfredsstillende bolig pr Anbefalingene tar utgangspunkt i at det er hensiktsmessig å bruke disse behovstallene når det foreslås hvor mange boenheter det er nødvendig at kommunen framskaffer til de ulike vanskeligstilte gruppene. Tre områder peker seg ut med hensyn til tiltak. Det er behov både for ordinære boliger og samlokaliserte enheter. I tillegg anbefales det at 48 prosent av husstandene gis oppfølging fra tjenesteapparatet i boligen.

2 7.2.1 Behov for ordinære boliger Kartleggingen viste et udekket behov for 452 ordinære leiligheter. Husstandenes sammensetning er brukt som utgangspunkt for å beregne hvilke leilighetstyper det er behov for, og fordelingen framkommer slik: roms leiligheter roms leiligheter (40 m2) 55 2-roms leiligheter (55 m2) 96 3-roms leiligheter Disse foreslås anskaffet over en 8-års periode etter følgende fordeling: Antall boenheter Leilighetstype SUM 1 roms (30 m 2 ) roms (40 m 2 ) roms (55 m 2 ) roms (70 m 2 ) SUM Kartleggingen avdekket et stort behov for ordinære boliger for alle målgruppene, og spesielt for enslige husstander. Dagens kommunale boligmasse består hovedsakelig av 2-roms og 4- roms leiligheter. Det anbefales derfor på bakgrunn av de to nevnte forhold at det prioriteres å skaffes til veie 1-roms og 3-roms leiligheter. Beregningene viser at anskaffelse av 452 boenheter vil føre til et behov for investeringer på ca 500 mill. kr, forutsatt en kvadratmeterpris på kr Kvadratmeterprisen inneholder tomtekostnader, anleggskostnader, inventar m.m. Investeringskostnadene knyttet til anskaffelse av boligene er foreslått fordelt over en åtteårsperiode og fremkommer slik: Investeringskostnader ( i mill.kr.) Leilighets type roms 9,66 9,66 9,66 8,97 9,66 8,97 9,66 8,97 2 roms 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 2 roms 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 7,59 3 roms 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 SUM 59,92 59,92 59,92 59,23 59,92 59,23 59,92 57,96 Boligforvaltningen i Tromsø kommune har fastsatt drifts- og vedlikeholdsutgifter (FDV) til gjennomsnittlig 270 kr pr. kvadratmeter. Det beløpet vil sikre at kommunen klarer å opprettholde en forsvarlig byggteknisk standard på boenhetene. Ut fra et behov for 57 nye boliger i året, vil årlige FDV-kostnader bli i overkant av kr.

3 Det er en målsetting at det finnes ordinære utleieboliger i alle skolekretsene, blant annet for å hindre at barn må bytte skolekrets ved endring av bosituasjonen. Det manglende behovet for boliger som er framkommet i kartleggingen kan framskaffes gjennom en kombinasjon av flere virkemidler. Kommunen kan selv bygge utleieboliger, eller inngå samarbeidsavtaler med private aktører om sosial boligbygging. Uavhengig av hvilken strategi som velges har kommunen et særskilt ansvar for å framskaffe flere boliger til vanskeligstilte husstander. Ansvar for boliganskaffelse og tildeling: Boligkontoret Estimert behov for samlokaliserte enheter Kartleggingen avdekket behov for 163 samlokaliserte boenheter. Samlokaliserte enheter er boligenheter som er plassert i umiddelbar nærhet av hverandre, for å sikre tjenesteoppfølging og motvirke isolasjon. Disse er spesifisert etter hvor stort oppfølgingsbehov som følger den enkelte husstand. For å få en oversikt over hvilke boliger det er nødvendig å anskaffe til disse gruppene, er det viktig å trekke fra de som er under bygging eller er vedtatt igangsatt. Nedenfor gis en oversikt over hvilke målgrupper som av tjenesteapparatet er anbefalt samlokaliserte enheter, i tillegg til hvilke målgrupper det er igangsatt nybygging for. Med dette som utgangspunkt gis det en anbefaling med hensyn til hvor mange samlokaliserte enheter det vil være behov for å anskaffe de neste årene og hvilke resultatenheter som har ansvar for å følge opp. Psykisk utviklingshemmet 4 1 Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddel misbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 12 boenheter Mortensnes Psykiatriplan : 36 boenheter; 10 på Åsgård, 26 på Vestre Håpet. Forutsatt finansiering. Ørretholmen: inntil 30 boenheter. Grønnegata 103: første byggetrinn: 17 natthjemsplasser + 23 Behov boenheter 16+36=52 Må utredes nærmere Antall husstander etter målgruppe og anbefalt boligtiltak Samlokalisert Målgrupper - med døgnbemanning -med dag/kveld bemanning - uten bemanning Planlagte/ Påbegynte prosjekter Fysisk funksjonshemmet Ingen Ansvar for oppfølging Rehabiliteringstjenesten og Omsorgstjenesten Omsorgstjenesten Psykiatritjenesten Rustjenesten gjennomgangsboliger Boligkontoret Sosialtjenesten Sør-Tromsøya sykehjem Sum Omsorgstjenesten 1 Gruppen psykisk utviklingshemmet er ikke tilstrekkelig kartlagt, noe som gjør at behovstallet ikke viser det totale omfanget. 2 Rusmiddelmisbruker. Må revurderes etter at Ørretholmen og Grønnegata er satt i drift.

4 Som det framkommer av oversikten, vil det i de neste årene være behov for anskaffelse/bygging av ca. 200 samlokaliserte enheter fordelt på de ulike bruker/- målgruppene. Kartleggingen viser at det er størst behov for samlokaliserte enheter med personaloppfølging. I denne sammenhengen er det viktig å ta stilling til hvilket behov det er for personalbase i de samlokaliserte enhetene. Erfaringene fra arbeidet med samlokaliserte enheter for psykisk utviklingshemmede tyder på at det er et behov for egne personalbaser. Dette bør tas hensyn til og vurderes ved bygging av samlokaliserte enheter for alle målgrupper. Det er ikke gjort beregninger på investeringskostnadene knyttet til anskaffelse av samlokaliserte enheter. Ansvar for anskaffelse av boliger til gruppene: Resultatenhetene, i tråd med ansvarsfordelingen i ovennevnte tabell. Ansvar for vurdering, analyse og samordning: Støtteenhet helse og omsorg i samarbeid med berørte resultatenheter. 7.3 Hovedutfordring II: Gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Gjennom kartleggingen er det vist at det er økonomiske, sosiale, medisinske eller fysiske grunner til at noen av husstandene i Tromsø ikke er i stand til å etablere seg i, eller beholde en god bolig i et godt bomiljø. Funn fra kartleggingen viser at det er behov for å sette i verk tiltak for at husstandene skal kunne bli boende i nåværende bolig. 132 husstander er anbefalt å bli boende i boligen de hadde på undersøkelsestidspunktet Behov for oppfølging i boligen Om lag halvparten av alle vanskeligstilte husstander, dvs. 366 husstander, er vurdert å ha behov for bistand og oppfølging i boligen. Behovet for oppfølging gjelder alle de vanskeligstilte målgruppene, og kan omfatte oppfølging knyttet til husleiekontrakt, botrening, rådgivning og tjenesteyting fra aktuelle resultatenheter. Spørsmålet er om omfanget av oppfølgingsbehovene vil være mulig å dekke innenfor gjeldende bemanning, eller om det er behov for nye tilsettinger. Det trengs en grundigere vurdering og analyse av denne problemstillingen for alle målgruppene. Ansvar for oppfølging av brukerne i boligene: Ansvar for vurdering og analyse: Resultatenhetene med fagansvar for målgruppene Støtteenhet helse og omsorg i samarbeid med berørte resultatenheter

5 7.3.2 Bedre botilbudet for bostedsløse Sosialtjenesten og rustjenesten peker på at det eksisterende boligtilbudet for personer med rus problemer og psykiske problemer ikke er tilfredsstillende. Prosjekt bostedsløse, som er et nasjonalt prosjekt etablert i de syv største byene, er igangsatt for å utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet. Dette skal blant annet oppnås ved utprøving av lokale helhetlige løsninger. Tromsø kommune jobber allerede med to konkrete prosjekter som skal sikre denne gruppa et helhetlig tilbud med etablering av natthjem i Grønnegata 103 og boliger av varig karakter på Ørretholmen.. Det er et mål at rusmisbrukere gis en god bolig i et godt bomiljø, slik målsettingen er i norsk boligpolitikk. Kommunen har 75 boenheter fordelt på åtte hybelhus. De kommunale hybelhusene fungerer som permanente oppholdssteder for mange brukere i mangel på andre egnede botilbud for målgruppen. Blant annet bor det eldre med stort behov for bistand og oppfølging på Bukta hybelhus. Det er behov for en vurdering av boforholdene til beboere på de kommunale hybelhusene. Dette må ses i sammenheng med Prosjekt bostedsløse (Ørretholmen og natthjemmet i Grønnegata), hvor formålet blant annet er å utarbeide nye perspektiv og modeller for boligetablering for bostedsløse. I arbeidet med å skape kvalitativt gode bo- og oppfølgingstilbud for brukere med rus- og psykiatriproblemer bør ligge en psykososial og økonomisk konsekvensanalyse av dagens botilbud. Dette er en gruppe mennesker som er marginaliserte og sosialt utstøtte i dagens samfunn, og som gis bo- og oppfølgingstilbud som ikke skaper grunnlag for tilfredsstillende leve- og boforhold. Vurdere å endre rus- og sosialfaglig tjenesteorganisering Det eksisterer et stort behov for oppfølging i boligen for brukere med rus-, psykiatri- og sosiale problemer. Målet er å hjelpe den enkelte til økt mestring og ivareta hensynet til bomiljøet. I arbeidet med Prosjekt bostedsløse er det en forutsetning at de nye boligtilbudene for denne målgruppen skal ivaretas av eksisterende fagpersonell. Det bør i denne sammenheng utredes hvem som skal gi rusmisbrukerne den oppfølgingen som kartleggingen viser det er behov for. Kan dette ivaretas av eksisterende fagpersonell, slik det er uttrykt i premissene for prosjektet? I så fall vil det være behov for at den eksisterende tjenesten omorganiseres. Rus- og sosialtjenesten Boligkontoret Tiltak i nåværende bolig I den statlige boligpolitikken legges det opp til at folk skal bli boende i egne hjem så sant det lar seg gjøre. 132 av husstandene i kartleggingen ble vurdert å kunne bli boende i egen bolig forutsatt iverksetting av ulike tiltak. Nedenfor følger en oversikt over hvilke spesifikke tiltak som er nødvendig for at husstanden skal kunne bli boende i nåværende bolig: 44 husstander har behov for oppfølging fra tjenesteapparatet 61 husstander har behov for kontraktsfornyelse

6 18 husstander har behov for at boligen tilpasses funksjonshemmet i husstanden 9 husstander har behov for at boligen tilpasses og det gis oppfølging fra tjenesteapparatet. For at husstandene skal kunne bli boende i nåværende bolig er det nødvendig å iverksette overnevnte tiltak. De ulike resultatenhetene har ansvar for å bistå med disse tjenestene, og spørsmålet er da om dette er mulig innenfor gjeldende bemanning eller om denne må forsterkes. Ansvar for tjenesteoppfølging: Ansvar for videre utredning: Resultatenhetene Støtteenhet helse og omsorg Opptak av etableringslån/startlån i Husbanken Kartleggingen har avdekket at økonomi er hovedårsaken til boligproblemet for 241 av husholdningene. Målsettingen er å gjøre så mange som mulig av disse i stand til å investere i egen bolig. Muligheten for å realisere kjøp av egen bolig til denne gruppa (og alle andre vanskeligstilte) avhenger av inntektsnivå. Langt flere ville kunne kjøpe egen bolig, dersom de gis gunstige lån og tilskudd til etablering. Mange av de andre gruppene som er vanskeligstilte har ikke tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene eksisterende ordninger med etableringslån. For disse er økte tilskudd i kombinasjon med gunstige lån eneste muligheten for kjøp av egen bolig. Eksisterende låneordninger gir ikke husholdninger med lav inntekt mulighet til å kjøpe bolig i Tromsø. For at husstandene skal være i stand til å realisere målsettingen om etablering i egen bolig, må husholdninger i Tromsø kommune gis større tilskudd. Det er ikke mulig uten at dagens tilskuddsordning endres. Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Et av de personrettede virkemidlene er etableringslån/startlån. Disse er innrettet for å gi unge og vanskeligstilte gunstige lånebetingelser ved førstegangsetablering i bolig. Fra 1. januar 2003 igangsettes ordningen med startlån. Dette lånet erstatter dagens etablerings- og kjøpslån. Forslag til hvor store beløp som bør tas opp av det nye startlånet er vanskelig å spesifisere fordi Husbanken legger om ordningen med etableringslån og kjøpslån og innfører Startlånet først fra januar Retningslinjene for denne låneordningen er ennå ikke klar, men ut fra de foreløpige signalene som foreligger antas det å være nødvendig med følgende låneopptak: 2003: 125 mill. kr 2004: 125 mill. kr 2005: 140 mill. kr 2006: 140 mill. kr Forslaget forventes ikke å gi økte driftsutgifter det første året, men det må antas at for å nå et slikt nivå på utlånssiden vil det være nødvendig å øke bemanningen på boligkontoret med en stilling øremerket låneforvaltning fra Ansvar for administrativ oppfølging: Boligkontoret

7 7.3.5 Tildeling av boligtilskudd til etablering Dersom det nye startlånet følger dagens retningslinjer vil det tildelte boligtilskuddet fra Husbanken øke bare dersom kommunen øker sin utlånsramme for etableringslån/startlån. Dette er i seg selv et viktig virkemiddel for å bistå økonomisk vanskeligstilte boligsøkere med tilskudd til finansieringen ved siden av etableringslån/startlån. Det bør vurderes å foreslå endrede retningslinjer for husholdninger i pressutsatte byer, hvor boligprisene ikke gjør det mulig for lavinntektsgrupper å kjøpe egen bolig. Ved å øke tilskuddsandelen innenfor dagens etableringslånsordning, vil flere bli i stand til å kjøpe bolig. Forslaget forventes ikke å gi økte driftsutgifter. Ansvar for politisk oppfølging: Ordfører 7.4 Hovedutfordring III: Stimulere samarbeidet for framskaffelse av flere boliger Boligfaglig samarbeid Det er viktig å samarbeide med boligbyggelag (TBBL), private utbyggingsaktører og frivillige organisasjoner om utvikling av gode utleieboliger og boliger for eie. Det viktigste virkemiddelet er dialog med utbyggere, vurdering og anbefaling av lån og tilskudd overfor Husbanken og egnede tiltak, samt økning av utlåns- og tilskuddsmidler der det dreier seg om innskuddsboliger. Kontakten mellom de kommunale aktørene må bedres i tilknytning til den fysiske planleggingen av utbyggingsprosjektene. Forslaget krever ikke økte drifts- eller investeringsutgifter Boligkontoret i samarbeid med Byutvikling og eventuelt andre resultat- og støtteenheter Utbyggingsavtaler som virkemiddel Det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle om og på hvilken måte kommunen, i dialog med utbyggere, kan avtale tiltak for å fremme boligsosiale formål. Kostnadsspørsmålet må vurderes i hver enkelt sak. Eiendom og utbygging i samarbeid med Boligkontoret, Byutvikling og evt andre berørte resultat- og støtteenheter.

8 7.5 Hovedutfordring IV: Styrke kommunal boligfaglig kompetanse Det er i arbeidet med handlingsplanen pekt på at det er høye kostnader forbundet med boligetablering i Tromsø. De høye boligprisene gjør det vanskelig for husholdninger med lav inntekt å etablere seg i egen bolig, som er en målsetting i norsk boligpolitikk. For husholdninger med store bistands- og oppfølgingsbehov er det også nødvendig med spesifikke tiltak for at de skal kunne bli boende i nåværende bolig, som også er en sentral målsetting i norsk boligpolitikk. For å bedre boligsituasjonen for alle de nevnte gruppene, er det viktig å styrke den boligfaglige kompetansen i kommunen. Utvikling av det kommunale boligtilbudet må ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap med hensyn til valg av nye modeller og perspektiver. I denne sammenheng inngår arbeidet med framtidige boligsosiale handlingsplaner, kartlegging av vanskeligstilte osv Styrking av boligkontoret En stor andel av Tromsøs befolkning har ikke tilfredsstillende boforhold. Boligproblemet består både i at boligene er uegna og at boforholdene er usikre, i tillegg til at en stor andel er bostedsløse. Det er pekt på at det trengs flere utleieboliger i Tromsø, at utlånsrammen til etableringslån for unge må økes og at det samla boligtilbudet må gjennomgås og utvikles ytterligere. I dette perspektivet er det nødvendig å tilføre Boligkontoret økte personalressurser, som kan ivareta både økningen av de samla forvaltningsoppgavene og behovet for utviklings- og samordningsfunksjonen. I forbindelse med omleggingen til to-nivåmodellen er det også et langt større behov for personalressurser som har samordningsfunksjon og fokus på modell- og perspektivutvikling i det framtidige kommunale boligtilbudet for alle de vanskeligstilte målgruppene. For å imøtekomme behovene som er avdekket i arbeidet med handlingsplanen, pekes det på at det vil være behov for en boligfaglig styrking av boligkontoret. Behovene ligger innenfor boveiledning, låne og tilskuddsforvaltning og rådgivning som har samordningsfunksjon overfor resultatenheter (og rådmannen), samt modell- og perspektivutvikling. Det må satses enda sterkere på samordning mellom de forskjellige tilbudene når det gjelder kommunal bolig og anskaffelse av egen bolig. Tettere oppfølging når det gjelder forlengelse av botiden for eksisterende boforhold og bistand til den enkelte for å gjøre husstanden i stand til å skaffe egen bolig bør bli et sterkere satsningsfelt. Det bør være mulig å tilby de som har fått et kommunalt boligtilbud økonomisk hjelp og rådgivning for å forberede en flytting over i egen bolig når botiden er ute. Dette vil kreve økt bemanning og/eller omdisponering av eksisterende ressurser. Boligkontoret

9 7.6 Hovedutfordring V: Fremskaffe rimelige tomter til boligsosiale formål Kommunen mangler byggeklare tomter for boligformål. Kommunen har få eiendommer som kan utvikles til boligbygging. I flere skolekretser, særlig i de områdene som har vært under utbygging det siste tiåret, mangler et kommunalt boligtilbud. Selv om nye kommunale boliger i stor grad vil bli ervervet i markedet i nye utbyggingsprosjekt, jfr. også kommunestyrets strategi for Vestre Håpet om kommunalt kjøp av omlag 10 % av den nye boligmassen (30 av ca. 300 boliger), vil det være behov for tomter for bygging av kommunale boliger. Dette tomtebehovet til boligsosiale formål vil i fremtiden måtte løses dels gjennom utviklingen av kommunes egne eiendommer, og dels gjennom kjøp av tomter hos private utbyggere/ grunneiere. Tomteervervskostnadene må legges inn i prosjektkostnadene og løses finansieringsmessig for de enkelte boligprosjektene. Eiendom og utbygging, etter oppdrag fra berørte resultatenheter. 7.7.Hovedutfordring VI: Vedlikehold av boligmassen Den kommunale boligmassen er i dårlig stand. Dette skyldes flere forhold. Beboerne påfører boligene slitasje og hærverk, samtidig som trange budsjetter ikke gir rom for teknisk vedlikehold. Resultatet av det dårlige vedlikeholdet fører til at bygningene forfaller både innvendig og utvendig, og verdier forringes. Den bygningsmessige forringelsen parallelt med redselen for sosiale avvikere, fører også til motstand fra nærmiljøet til kommunale utleieboliger. Dersom vedlikehold av kommunens bygningsmasse ikke vil bli prioritert i årene framover, bør en se på alternative løsninger. Det bør vurderes om gjeldende modeller, perspektiver og tjenesteorganisering er hensiktsmessige. Byggforvaltningen 7.8 Hovedutfordring VII: Revidering av Boligsosial handlingsplan i 2006 Gjennomføring av en samordnet boligpolitikk krever evaluering og oppfølging for å se om de vedtatte målene er nådd. Det foreslås derfor at det foretas en revidering av handlingsplanen i 2006, hvor blant annet en ny kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennomføres. Boligkontoret

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2003-2010

Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Ekstern høring Rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Høringsfrist 28. februar 2003 Tromsø kommune Forord Tromsø kommune vedtok i 1997 en Boligsosial melding, som denne handlingsplanen

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune 1 + 1. Innledning... 4 1.1. rollefordeling i boligpolitikken... 5 1.2. kartlegging... 5 1.3. Presisering av målgruppene:... 6 2. Status i dag...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

STATISTIKK OG ANALYSE

STATISTIKK OG ANALYSE VEDLEGG TIL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2012: STATISTIKK OG ANALYSE PORSGRUNN KOMMUNE, FEBRUAR 2008 KJELL LILLESTØL UTVIKLINGSAVDELINGEN INNHOLD: 1. Innledning s. 3 2. Sammendrag s. 4 3. Relevant lovverk,

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Karmøy kommune Boligsosial handlingsplan 2009 2012 1 Vedtaket Boligsosial handlingsplan 2009-2012 ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre 10. februar 2009: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Boligplan Berlevåg kommune

Boligplan Berlevåg kommune Boligplan Berlevåg kommune Oppdragsgiver: Rådmann Plan- og utviklingsavdelingen 2013-2016 2012 Boligplan Berlevåg kommune Innhold Boligplan Berlevåg kommune... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 3 Mandat... 3 Overordnede

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

Boliger for unge med bistandsbehov

Boliger for unge med bistandsbehov Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2013 11400/2013 2012/2162 613 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 13/10 Komitè for levekår 07.03.2013

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo

Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo Landskonferansen om Down syndrom 2016 Tone Fostervold Elisabeth Sommer Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Overordnet rammeverk FN konvensjonen, vedtatt

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN DØNNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

VESTBY KOMMUNE HANDLINGSPLAN

VESTBY KOMMUNE HANDLINGSPLAN VESTBY KOMMUNE HANDLINGSPLAN for KOMMUNAL BOLIGPOLITIKK OG BOLIGPLANLEGGING FOR UNGE OG VANSKELIGSTILTE BOLIGPLANEN - 2001 1 2 BOLIGPLANEN INNDELING: Del A: STATUS MÅLSETTINGER Innhold: Side 1. Prosjektet

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer