Nye muligheter. et samarbeidsprosjekt for å få unge voksne med manglende grunnleggende ferdigheter i arbeid

Transkript

1 Nye muligheter et samarbeidsprosjekt for å få unge voksne med manglende grunnleggende ferdigheter i arbeid

2 Nye muligheter et samarbeidsprosjekt for å få unge voksne med manglende grunnleggende ferdigheter i arbeid Valborg Byholt ISBN Vox,

3 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av prosjektet Nye muligheter, hvor ulike instanser samarbeidet om å få unge voksne med avbrutt eller mangelfull utdanning inn i arbeid og opplæring. Ni deltakere mellom 20 og 25 år fikk opplæring i grunnleggende ferdigheter i kombinasjon med praktisk arbeidstrening i lokale industribedrifter. Prosjektet er interessant av flere årsaker. Det belyser utfordringer og muligheter knyttet til unge voksne og frafall i videregående opplæring. De fleste av deltakerne tegnet lærekontrakt eller fikk arbeid etter endt opplæring. Ikke minst viser prosjektet at det er mulig å få til gode løsninger når flere instanser samarbeider. Prosjektet kan ha overføringsverdi både med hensyn til organisering av samarbeid og pedagogisk tilrettelegging. Rapporten er skrevet på bakgrunn av prosjektets egen rapportering til Vox, der ulike samarbeidspartnere har utdypet sine erfaringer. Det er også laget en videoreportasje fra prosjektet. Prosjektet har fått støtte gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Rapporten er skrevet av seniorrådgiver Valborg Byholt, som har vært prosjektleder fra Vox. Oslo, april 2009 Jan Ellertsen direktør 2

4 Innledning Bakgrunn Våren 2007 fikk Xstrata Nikkelverk AS i Kristiansand tilsagn om midler fra Vox til å gjennomføre et utviklingsprosjekt med bakgrunn i Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Opplæringskontoret for teknologifag i Agder (OTEK) og pedagogisk konsulent Hans Lund. Xstrata Nikkelverk var initiativtaker til prosjektet. Offentlig statistikk viste at et foruroligende høyt antall elever i videregående opplæring har valgt å avslutte sin utdanning, jf. NIFU STEPS forskningsrapport om frafall i videregående opplæring. Samtidig var det oppstått et stort behov for faglært arbeidskraft i regionen. Man mente at det her måtte være uforløste arbeidskraftressurser. Mål I Nye muligheter var målet å motivere og rekruttere unge voksne med avbrutt videregående utdanning og manglende basiskompetanse inn i arbeidslivet. Etter å ha fått opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt kombinert med fagopplæring/arbeidslivstrening ute i bedrift, skulle deltakerne kunne tegne kontrakt om hel eller delvis fagopplæring. Målgruppe Målgruppen var unge voksne i alderen år med svært ulike forutsetninger og bakgrunn. Det var ni deltakere, hvorav fem var fremmedspråklige. Flere hadde dårlige skoleerfaringer, og en del av de fremmedspråklige hadde traumatiske opplevelser fra hjemlandet. De fleste var rekruttert gjennom NAV Ung-etat i Kristiansand og fikk støtte til livsopphold gjennom NAV. 3

5 Gjennomføring I forkant av opplæringen var det et omfattende forarbeid både organisatorisk og pedagogisk. Dette blir nærmere beskrevet under nettverk og pedagogisk modell. Selve opplæringen ble gjennomført over 12 uker i perioden februar mai Fire dager i uken jobbet deltakerne ute i bedrift og fikk praktisk yrkesfaglig arbeidstrening i lokale industribedrifter. Én dag i uken var deltakerne samlet i kurslokale hos Xstrata Nikkelverk, der de fikk opplæring i grunnleggende ferdigheter. Kursperioden var en form for prøveperiode med avklaring i forhold til mulighet for å tegne lærekontrakt eller annen arbeidsavtale. Resultater Etter endt opplæring rapporteres det om følgende: to av kandidatene har tegnet ordinære lærekontrakter to av kandidatene har tegnet opplæringskontrakter én av kandidatene har fått forlenget praksisplass med tanke på fremtidig lærekontrakt to kandidater har fått sommerjobb en kandidat er meldt opp til fagprøve en kandidat er tilbake på skolebenken grunnet språkvansker Samtlige kandidater fullførte prosjektperioden. Året etter at opplæringen ble avsluttet, viser det seg at seks av ni deltakere har tegnet lærekontrakt og er i arbeid, en har bestått fagprøve, en er i arbeid og en er på attføringstiltak. Nettverk for samarbeid For å kunne gjennomføre prosjektet har man vært avhengig av et nettverk bestående av samarbeidspartnere innen både privat og offentlig sektor. Oversikten nedenfor gir et bilde av aktører, roller og oppgavefordeling i prosjektet. Industribedrifter i Kristiansandsregionen: hospiteringsplasser for unge voksne, yrkesfaglig veiledning. Opplæringskontoret for teknologifag i Agder (OTEK Agder): kartlegging av deltakere til prosjektet, samt tilrettelegging og oppfølging av deltakerne. OTEK Agder ble et meget sentralt bindeledd mellom partene i prosjektet. Industriklyngen NODE: «Døråpner» og hjelp til å forankre prosjektet i industribedrifter. Vest-Agder Fylkeskommune Oppfølgingstjenesten, Kvadraturen Skolesenter, Kristiansand: identifisering av deltakere i prosjektets målgruppe. NAV Ung-etat, Kristiansand og Vennesla kommune: identifisering av deltakere i prosjektets målgruppe, samt støtte til livsopphold for deltakerne i prosjektperioden. Konsulent Hans Lund, KarAt, pedagogisk ansvarlig og kursveileder. Utviklet pedagogisk modell i samarbeid med Vox. Vox: har bidratt med økonomiske midler til gjennomføringen av prosjektet og rådgivning knyttet til Rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Vox har særlig vært interessert i det organisatoriske samarbeidet og opplæringskontorets rolle i prosjektet når det gjelder kartlegging, rekruttering og oppfølging av deltakere. 4

6 OTEK Agder rolle, oppgaver og samarbeidsrelasjoner Opplæringskontoret eies og drives av 91 industribedrifter i Agder-fylkene. Prosjektet gav mulighet til å prøve ut en ny arena for rekruttering blant unge voksne med avbrutt videregående opplæring, og OTEK så her et potensial for å få flere fagarbeidere i sine medlemsbedrifter. Planlegging og tilrettelegging OTEK Agder kontaktet oppfølgingstjenesten (OT) i Vest-Agder fylkeskommune for å få hjelp til å plukke ut kandidater. OT informerte rådgivere og lærere for å lete etter aktuelle kandidater. Antall kandidater var færre enn forventet, og OTEK henvendte seg derfor også til NAV Ung-etat. NAV hadde allerede fått en lignende henvendelse fra NODE som er et klyngesamarbeid mellom bedrifter som leverer teknologiløsninger til oljebransjen. Identifisering og kartlegging av kandidater Da det forelå oversikt over aktuelle kandidater fra OTEKs egen søkermasse, Oppfølgingstjenesten, Kvadraturen skolesenter og NAV, ble alle aktuelle kandidater invitert til felles informasjonsmøte. I startfasen av prosjektet var den største utfordringen å finne kandidater innenfor målgruppen. Med bakgrunn i oppslag i media og annen statistikk var det grunn til å tro at det ville vært mange aktuelle kandidater. Da fristen for innmeldingen var gått ut, hadde man 32 personer som kunne ha interesse innen yrkesfag som dekkes av OTEK Agder; mekaniske fagdisipliner og prosessfag. Dette var færre enn forventet. Kandidatene som meldte sin interesse, ble kalt inn på førstegangs intervju hos OTEK Agder, hvor interesser og motivasjon ble grundig kartlagt. Denne kartleggingen var svært viktig, da man under denne prosessen kunne danne seg en formening om hvilken bedrift den enkelte deltaker kunne passe inn hos. Valg av bedrifter Bedriftene ble nøye utvalgt etter at deltakerne var kartlagt. Det ble arrangert et fellesmøte med bedriftene for å informere om prosjektet og deltakerne. Deltakerne ble deretter kalt inn til intervju i bedriftene, og fikk fortløpende tilbud om praksisplass i prosjektperioden. Det ble innledet samarbeid med følgende bedrifter om hospitering og yrkesfaglig veiledning: Xstrata Nikkelverk AS, Etech Prosess, Oceaneering Rotator, Kristiansands Skruefabrik & Mek. Verksted, Promens, Elkem, Varodd AS, og Smiths Auto. Oppfølging i kursperioden OTEK hadde kontinuerlig dialog med bedriftene, kandidatene og NAV Ung-etat i hele perioden. Oppfølgingen ble foretatt ute på den enkeltes arbeidsplass. En av kandidatene måtte etter kort tid omplasseres til en annen bedrift grunnet mistrivsel ved den første bedriften. Før praksisperioden startet, ble det avtalt med bedriftene at det måtte være en kontinuerlig dialog med OTEK for å kunne ta tak i de utfordringer som måtte oppstå. Dette viste seg å være avgjørende for at alle fullførte prosjektperioden. Gjennom hele prosjektet var det et sterkt fokus på fremmøte, interesse og punktlighet i forhold til avtaler. 5

7 Erfaringer og suksesskriterier i nettverksarbeidet Vi trekker frem noen sentrale faktorer fra OTEKs rapportering: Forarbeidet var svært viktig. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes var at «matchen» mellom deltaker og bedrift var best mulig. Inntaksprosessen var meget ressurskrevende. Det var mange samarbeidsinstanser involvert, og det var en lang prosess å velge ut kandidater til prosjektet. Oppfølging underveis var helt avgjørende for bedriftenes deltakelse. Gjennom et langvarig samarbeid var det etablert et tillitsforhold mellom opplæringskontorets representanter og industribedriftene. OTEKs fleksibilitet og tilstedeværelse på kort varsel var avgjørende for at alle deltakerne fullførte prosjektet. NAV Ung-etat var en viktig samarbeidspart for prosjektet, og kursstønaden (i form av dagpenger) var en motiverende faktor for deltakerne. OTEK vurderer prosjektet som meget vellykket og anbefaler også andre å lage ordninger som gir ungdom muligheten til å vise frem personen bak et kompetansebevis. Dette fordrer at en må ha ressurser avsatt til dette, og tett dialog med bedrifter og øvrige samarbeidspartnere. Pedagogisk modell I Nye muligheter har man bygget på erfaringer som er gjort i et tidligere BKA-prosjekt ved Xstrata Nikkelverk med gjennomføring av et treningsprogram for ansatte med manglende basiskompetanse. Det ble da gitt trening i lesing, skriving, matematikk og bruk av dataverktøy. Mye av den samme metodiske tilnærmingen ble benyttet i Nye muligheter. I tillegg har opplæringen tatt utgangspunkt i Vox kompetansemål for grunnleggende ferdigheter, se Det ble også gitt opplæring i samfunnslære. Hans Lund har vært fagansvarlig for teoridelen av kurset. Spesialpedagogisk kompetanse og allsidig erfaring fra arbeid med målgruppen, blant annet fra attføringsbedrift, har gitt ham solid bakgrunn i rollen som instruktør og veileder for kursdeltakerne. Nedenfor trekker vi frem noen sentrale forhold fra hans rapportering. Dette samsvarer med inntrykk Vox har fått fra studiebesøk. Motivasjon og sosialisering For deltakerne var det til stor inspirasjon at kurset kunne hjelpe dem til å få en arbeidsplass. De kjente trygghet ved at de hadde et tett nettverk rundt seg som fulgte dem opp (OTEK, NAV og Hans Lund). Det var en klar ytre motivasjon for mange av dem at de fikk lønn (dagpenger) av NAV i kursperioden. En annen motivasjonskilde var opplevelsen av å bli tatt på alvor som voksne mennesker. De trengte noen som så dem i deres styrker og svakheter, ikke minst i oppstarten av prosjektet, da de var svært sårbare på bakgrunn av tidligere erfaringer med lærere og andre autoritetspersoner. Den indre motivasjonen var sterkt knyttet til følelsen av mestring ved at deltakerne fikk oppgaver som de klarte å løse. Så lenge det ikke var krav om å skulle gjennom et fastlagt pensum, gav dette pedagogiske muligheter til å gi deltakerne utfordrende og tilpassede oppgaver i både norsk og matematikk. De var også ivrige etter å kunne ta opp temaer som * Kompetansemålene ble erstattet av læringsmål i 2013, se vox.no/læringsmål. 6

8 de kjente seg usikre på i samfunnslære. Disse timene ble benyttet som et ledd i å sosialisere gruppen og la dem bli kjent med hverandres kulturer, religioner og ståsteder for øvrig. Samtalene i samfunnslæren vektla at deltakerne skulle lære seg å snakke sammen i gruppe, lytte til hverandre, og ikke minst få en større innsikt i dagsaktuelle temaer. Grensesetting og innlæring av gode arbeidsvaner Mange av deltakerne kom fra skolemiljøer som var preget av at den som skrek høyest, ble hørt. Deltakerne bar preg av å ha et høyt aktivitetsnivå, og mange hadde vært mye «utenfor» i undervisningen. Det ble brukt mye tid på avlæring av dårlige vaner og innarbeiding av gode vaner. Veiledning og grensesetting fra instruktør bidro til at de fikk trent opp evnen til lytting, refleksjon og formidling. Det var en stor fordel at gruppen ikke var større enn ni deltakere. Undervisningsforhold I gruppen la veilederen stor vekt på å finne balansen mellom nærhet og avstand. Det fysiske rommet hadde visse begrensninger. Blant annet var det uheldig at deltakerne satt for tett sammen og hadde tilgang til Internett. Det distraherte dem ofte på en slik måte at det måtte arbeides i «gammel lærerstil» for å få dem fokusert. Undervisningen var avhengig av at alle deltakerne hadde tilgang til pc. Det er en fordel om læreren kan åpne og stenge tilgang til nett. Kartlegging av deltakerne individuelle behov I kursmodellen ble det lagt vekt på å ha flere nivåer på treningen for å ivareta deltakernes individuelle behov. Tilpasning av undervisningen ble gjort etter nøye observasjoner av deltakerne. I tillegg til denne kontinuerlige kartleggingen ble det også foretatt en verdifull formell kartlegging etter tredje gruppesamling. Denne ble gjennomført ved hjelp av dataprogrammet Rådgiveren. Dette verktøyet ble valgt fordi det gir en beskrivelse av teknisk nivå og grunnleggende matematikk- og lesekunnskaper. Kartleggingen kunne for eksempel avdekke svært dårlige kunnskaper i det norske språk, mens samme person samtidig viste svært god forståelse for matematikk. 7

9 Illustrasjon fra Rådgiveren: Eksempel på kartlegging Kartleggingen avdekket flere områder i matematikken der det individuelle nivået viste seg å være svært ujevnt, og hvor det derfor var gunstig at dette var klargjort på forhånd. Det samme var tilfellet i norsk språk. Etter prøveperioden ble det gjennomført en ny test av deltakernes basiskompetansenivå, der man mente å se til dels betydelig fremgang. Opplæring i grunnleggende ferdigheter faglig trening i norsk og matematikk Opplæringen tok utgangspunkt i Vox kompetansemål for grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og hverdagsmatematikk. Det var et mål for kurset at opplæringen i grunnleggende ferdigheter skulle kombineres med fagrelaterte oppgaver, det vil si være hentet fra deltakernes praksisfelt. Vi viser eksempler på dette under omtalen av matematikkfaget. Norskfaget Det ble arbeidet med fire temaer: lesehastighet, rettskriving, ordforråd og grammatikk. Gruppen hadde fem fremmedspråklige elever og fire med norskspråklig bakgrunn. De fremmedspråklige befant seg på svært forskjellige nivåer. For de norske elevene ble det lagt hovedvekt på alle de fire temaene, mens det for de fremmedspråklige ble lagt mye vekt på yrkesfaglig norsk. Dette hjalp dem til å forstå og uttrykke seg om verktøy og arbeidsoperasjoner knyttet til arbeid. De norske elevene fikk vektlagt oppgaver som bidrog til å fremme deres evne til å uttrykke seg fritt i egne fortellinger på en mer moden måte enn de hadde gjort tidligere. I undervisningen ble det arbeidet med flere temaer fra kompetansemålene i rammeverket for lesing og skriving. 8

10 Matematikkfaget Kompetansemålene for hverdagsmatematikk ble brukt som grunnlag for valg av emner i undervisningen. Kompetansemålene er inndelt i tre nivåer. Det ble arbeidet med likninger, prosent, areal/volum, målestokk og renteberegning. Utvalg av øvelser ble gjort ut fra hva som var relevant for deltakernes arbeidspraksis og privatliv. Man regnet for eksempel på konsekvenser av lønnsøkning, skatteforhold og rentebelastning ved lån. Det var viktig å velge kjente problemstillinger. Deltakerne hadde arbeidstrening innenfor mekaniske og tekniske fag, med tolking av arbeidstegninger. De trente på å forstørre og forminske et objekt i ulik målestokk i forhold til målsatte tegninger. Det ble gitt øvelser i tolking av sikkerhetstabell for truck, noe som er relevant ved arbeid i prosessindustrien. Noen eksempler kan illustrere bruk av kompetansemål som grunnlag for øvelsene. Deltakerne skal kunne: bearbeide de matematikkholdige utfordringene de møter i hverdags-, jobb- og samfunnsliv. Bruke matematikk i ulike sammenhenger og anvende matematikken i nye situasjoner (Nivå 2) foreta matematiske forklaringer ved hjelp av skisser og eksempler, foreta enkel omregning av enheter for lengde, areal, volum, vekt og tid. (Nivå 2) foreta enkel prosentberegning (Nivå 2) bruke målestokk til å beregne avstand og lage enkle arbeidstegninger (Nivå 3) 9

11 Nedenfor viser vi noen praktiske eksempler på beregninger og bruk av arbeidstegninger som ble benyttet i kurset. Å kunne beregne en gaffeltrucks løftekapasitet (passer til enkel omregning av enheter). Bruk av arbeidstegninger i undervisningen: i arbeidet: 10

12 Erfaringer og suksessfaktorer som pedagogisk veileder Nedenfor gjengir vi noen sentrale momenter fra Hans Lunds rapportering. Lund understreker at rollen som instruktør og veileder både er sammensatt og krevende. Rollen forutsetter faglige så vel som relasjonelle ferdigheter. Den pedagogiske veilederen må: ha hjerte for mennesker som kommer skjevt ut takle ufordringen å være nær og empatisk, men samtidig vise fasthet og være tydelig i forhold til grensesetting ha faglig og personlig trygghet med et godt grep om basisfagene og bruk av dataverktøy være nysgjerrig på ungdommers liv og væremåte være villig til å ta tak i forhold utenfor undervisningen Oppsummering Prosjektet Nye muligheter viser at det nytter å jobbe med rekruttering og motivasjon for læring og arbeid blant målgruppen unge voksne med avbrutt videregående opplæring, selv om det kan være mange utfordringer underveis. Her ligger det et potensial både ut fra individog samfunnsperspektiv. Ifølge prosjektets egen rapportering er det fire kritiske faktorer for suksess som utpeker seg: nettverk for samarbeid den enkelte deltakers motivasjon grundig kartlegging av personer, både med tanke på den manglende basiskompetansen og i forhold til å finne passende yrkesfag og bedrift for hospitering tett oppfølging av deltakerne underveis Dette er et lite prosjekt med få deltakere. Det har likevel belyst sentrale forutsetninger for et vellykket arbeid med en uensartet målgruppe. Mange unge voksne som har avbrutt videregående opplæring, har behov for støtte og struktur for å komme inn i opplæring eller arbeid. Ved at deltakerne har fått styrket basiskompetansen og de sosiale ferdighetene, har de fått et bedre utgangspunkt for videre opplæring, der siktemålet er hel eller delvis yrkeskompetanse. Den pedagogiske modellen som kombinerer opplæring i grunnleggende ferdigheter med fagrelatert arbeidstrening ute i bedrift, har vært vellykket. 11

13 Henvisninger og referanser Vox videoreportasje fra Xstrata Nikkelverk. Eifred Markussen mfl.: Bortvalg og kompetanse NIFU STEP Rapport 13, Vox rammeverk og kompetansemål og Program for basiskompetanse i arbeidslivet Eksempelsamling, Vox 2008 Opplæringstilbud til voksne med svak formell utdanning (spesielt casebeskrivelsene Skole på byggeplass og SAVIS) Kontaktpersoner OTEK Agder v/frank Robert Dahl, frankr@otek.no Pedagogisk konsulent Hans Lund, hanslund@start.no Vox, Valborg Byholt valborg.byholt@vox.no 12

14 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo telefon faks postmottak@vox.no 13