Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena

Transkript

1 1 Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena

2 Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena Eddie Pedersen Ingjerd Lorange ISBN: Vox Opplag: / 2010 Design: Månelyst Trykk: TS-trykk

3 3 Innhold Hvorfor biblioteket som digital læringsarena 4 Mål for opplæringen 4 Målgruppe for opplæringen 4 Hva er digital kompetanse? 4 Annonsering og samarbeid med andre grupper 5 Bibliotekaren som veileder 5 Organisering 5 Kartlegging 6 Læringsinnhold 6 Oppsummering 7 Forord Denne veiledningen er ment for bibliotekarer som ønsker å bruke biblioteket som læringsarena for digital kompetanse. Utgangspunktet for læringsaktivitetene er «Kompetansemål for digital kompetanse» utarbeidet av Vox. Biblioteket har som oppgave å følge opp en rekke nasjonale mål knyttet til heving av digital kompetanse. Dette er blant annet beskrevet i «enorge 2009, Det digitale spranget», Bibliotekreform 2014 og st.meld. nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle. Bibliotekene er sentralt plassert i alle kommuner over hele Norge og er derfor godt egnet til å nå de som mangler digital basiskompetanse. Veiledningen er skrevet med utgangspunkt i erfaringer fra prosjektet «Lær data i biblioteket». Det ble gjennom ført i 16 folkebiblioteker i Oppland, og Oppland fylkesbibliotek har hatt prosjektledelsen. Veiledningen er skrevet av rådgiverne Eddie Pedersen og Ingjerd Lorange. Faglig ansvarlig er underdirektør Margrethe Marstrøm Svendsrud i avdeling for utvikling og integrering.

4 4 Hvorfor biblioteket som digital læringsarena? Folkebibliotekene skal blant annet ha til oppgave å fremme opplysning og utdanning gjennom informasjonsformidling i takt med samfunnets endringer. Det betyr at bibliotekene må påta seg nye oppgaver og roller og imøtekomme nye samfunnsbehov. Allerede i dag tilbyr mange bibliotek rundt i landet gratis kurs i grunnleggende data. Biblioteket egner seg godt som læringsarena for digital kompetanse fordi det er tilgjengelig Biblioteket har sin kjente plass i lokalsamfunnet, og mange er fortrolige med lokalene og bibliotekaren fra før. Tjenestene er lette å bruke, og alle har både adgang og tilgang til det som finnes der. Biblioteket fungerer både som etablert arena for kunnskapsdeling og som sosial møteplass for mange grupper. I tillegg er det et godt alternativ for deltakere som ellers ikke har økonomi eller tilgang til utstyr og internettilkobling. et lavterskeltilbud Biblioteket kan være et godt og trygt sted for dem som trenger å tilegne seg enkle digitale ferdigheter. Mange besøker allerede biblioteket fordi de ønsker å lære noe, og her er ingen krav til forkunnskaper, spesielle ferdigheter eller prestasjoner. Uavhengig av om man ønsker individuell oppfølging eller gruppeveiledning, vil man kunne delta i et sosialt rom, som også er viktig i en læringssituasjon. gratis Et viktig prinsipp for bibliotekene er at alle tjenester bør være gratis. Det kan være nødvendig å understreke at tilbudet likevel ikke er dårlig eller mindreverdig. Bibliotekene bestreber seg på å tilby kvalitet selv om det ikke koster noe for deltakeren. Mål for opplæringen i biblioteket Hovedmålet for opplæringen i biblioteket er at deltakerne skal få en digital kompetanse som gjør dem i stand til å benytte seg av vanlige digitale verktøy og tjenester. Det innebærer at de når en kompetanse på minimum nivå 1 i «Kompetansemål for digital kompetanse», som er beskrevet i Vox kompetansemål for digital kompetanse 1. Målet er hovedsakelig å tilby kurs i det den enkelte har behov for å lære, for eksempel bruk av e-post, e-handel og søking på Internett. I tillegg er det et mål at opplæringen skal legge et grunnlag for en videre læringsprosess. Målgruppe for opplæringen Alle som trenger å øke sin grunnleggende digitale kompetanse, er en målgruppe for biblioteket. Dette gjelder for eksempel foreldre som ikke har nok datakunnskap til å følge opp barna sine i skolen, arbeidssøkende som trenger hjelp til å fylle ut elektroniske søknadsskjema, osv. To store brukergrupper for bibliotekene i dag er minoritetsspråklige og seniorer. Dette er målgrupper som kan ha behov for å forbedre ferdigheter i bruk av dataverktøy. Disse vil sannsynligvis ha stort utbytte av et slikt tilbud fra biblioteket. Det er for øvrig mange i Norge i dag som ikke har god nok digital kompetanse alle disse er aktuelle brukergrupper for bibliotekene. Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som er viktig å ha i et moderne samfunn, både i privatliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Det dreier seg om kompetanse som gjør en i stand til å bruke og nyttiggjøre seg digitale verktøy og tjenester i situasjoner hvor disse er de mest hensiktsmessige. Målene for digital kompetanse beskrevet av Vox omfatter alt fra rene tekniske ferdigheter til god dømmekraft ved bruk av digital teknologi og består av følgende elementer: bruk av systemer som omfatter kompetansemål knyttet til det å bruke digitale verktøy og tjenester for å løse konkrete oppgaver i hverdagen søking etter og utveksling av digital informasjon, som innebærer å hente, vurdere, motta og bearbeide informasjon fra forskjellige kilder 1 Mer informasjon kan du finne på Kompetansemålene og veiledning til dem kan også bestilles på Vox.

5 5 produksjon og presentasjon av digital informasjon, slik at det oppfattes som relevant for mottakeren Kompetansemålene er inndelt i nivåer for å fremheve noen kjerneferdigheter som bygger på hverandre. Annonsering og samarbeid med andre grupper Det er viktig å markedsføre tilbudene fra biblioteket. Oppslag i lokalpressen har ofte god gjennomslagskraft og er ikke vanskelig å få til. Ved markedsføring er det viktig å få tydelig frem hvem som er målgruppen, og hva tilbudet omfatter. Da unngår en misforståelser. Oppslag hos den lokale kjøpmannen eller det lokale supermarkedet kan være nyttig. Det er ikke nok å bare ha oppslag på eget bibliotek om tilbudet; målet er at det også skal komme kursdeltakere som vanligvis ikke pleier å gå på biblioteket. Andre kanaler for markedsføring kan for eksempel være NAV, lokale dataforhandlere, bank og postkontor. Har biblioteket en hjemmeside, er dette et opplagt sted for annonsering. Samarbeid med lokale krefter kan ha stor nytteverdi for begge parter og øker oppmerksomheten på biblioteket som digital læringsarena. Bibliotekene har god erfaring med å samarbeide med andre aktører, som barnehager, skoler og frivillige organisasjoner. Det vil være naturlig å bruke disse aktørene både til å markedsføre kurs og til å komme med innspill om interessant innhold på kursene. «Seniorsurfdagen» blir arrangert av Seniornett 2, og den foregår ofte på bibliotekene. Dette er et eksempel på et godt samarbeid som kan utvides og utvikles. Andre samarbeidspartnere kan være den lokale banken, som kan holde kurs i bruk av nettbank, eller historielaget, som blant annet vil kunne bidra med kurs i slektsforskning. Det er god markedsføring å sørge for at deltakere som ikke får plass på et kurs, blir fulgt opp, for eksempel ved at de gis plass på et senere kurs. Bibliotekaren som veileder Bibliotekarer har vanligvis veilederkompetanse fra utdanning og praksis. En bibliotekar er daglig i kortere eller lengre veiledningssamtaler med brukerne. En viktig oppgave for veilederen er å bidra til at deltakeren kan reflektere sammen med veilederen på en slik måte at hun eller han kan finne svarene selv. Derfor kreves det at veilederen stiller åpne spørsmål og er nysgjerrig og lyttende. De ansatte i biblioteket må ha tilstrekkelig digital kompetanse innenfor området eller temaene de skal veilede i. Da vil de oppleve økt trygghet som veiledere. Når veilederen er trygg i sin rolle, smitter det over på deltakerne, og de blir mer mottakelige for læring. Bibliotekaren har ofte allerede digital kompetanse. Det er generelt ikke nødvendig med kostnadskrevende kompetanseheving for de ansatte. En kartlegging av bibliotekarenes veileder- og datakompetanse vil imidlertid bidra til å belyse hva de allerede kan. Dette vil kunne gi et grunnlag for å vurdere eventuelle behov for kompetanseheving hos de ansatte. Områder for kompetanseheving kan være veilederrollen, biblioteket som læringsarena og tilrettelegging for voksne. Organisering Den første henvendelsen fra brukere dreier seg gjerne om å få løst et konkret problem knyttet til bruk av digitale verktøy og tjenester. Derfor behøver ikke interessen for organisert opplæring være så stor til å begynne med. Dette behovet oppstår heller når de får hjelp til å løse noen konkrete problemer. Da er det bra å kunne tilby mer organisert opplæring. Enten deltakere kommer spontant (drop-in) eller til avtalt tid i ordinær åpningstid, er det nødvendig å kunne ta imot dem og tilby både veiledning og oppgaver som de kan gjøre på egen hånd. Individuell veiledning I individuell veiledning er opplæringen tilpasset den enkelte, og oppfølgingen gjøres på individuelt nivå. Særlig nybegynnere trenger å bli fulgt opp nøye. Dette krever mer ressurser, men fordi det erfaringsmessig gir størst læringsutbytte for deltakeren, kan den individuelle veiledningen likevel være enkel og ressurseffektiv. 2 Seniornett har som formål å arbeide for eldres deltakelse i IT-samfunnet.

6 6 For å oppnå en effektiv læringsprosess er det til god hjelp å ha en innledende samtale hvor deltakeren beskriver sine ønsker for opplæringen. Noen enkle spørsmål kan være: Hva ønsker du å lære? Hva kan du, og hva trenger du å kunne? Hva kan vi/biblioteket bidra med, og hva kan du bidra med selv? Har du noen interesser du kan ta utgangspunkt i når du arbeider med data? Når veilederen tror at han eller hun har oppfattet behovet, er det greit å kontrollere om dette stemmer. Dermed unngår en misforståelser som deltakeren kanskje synes er vanskelige å korrigere etterpå. Svarene fra deltakeren blir utgangspunkt for videre læring. For å bidra til deltakerens læring stiller imidlertid veilederen spørsmål gjennom hele prosessen. Gode spørsmål kan være korte og begynner gjerne med hva, hvor, hvordan, hvem eller når. Kurs for grupper Arbeid i en gruppe foregår gjerne ved at veilederen instruerer alle på en gang, for siden å gå rundt og se hvordan det går når deltakerne utfører oppgaven selv. Formen krever gjerne større rom og tilstrekkelig antall datamaskiner, og om nødvendig mer enn én veileder. Om det bare er én veileder på en forholdsvis stor gruppe, er det en forutsetning at deltakernes nivå er temmelig likt, og at deltakerne har noe digital kompetanse på forhånd, slik at de kan opprettholde et visst aktivitetsnivå uten behov for altfor mye hjelp. Det er sannsynlig at de fleste som henvender seg til biblioteket for denne typen opplæring, er deltakere på de laveste nivåene, og at de derfor trenger tett oppfølging uansett metode. I en gruppe med forskjellig kompetansenivå er det mulig at de som kan mer, kan hjelpe til og lære bort til dem som er på et lavere nivå. Erfaring viser at den som lærer bort til andre, også har stort læringsutbytte selv. Det forutsetter selvsagt at de som har mer kompetanse, ønsker å jobbe på denne måte. En kombinasjon En kombinasjon av individuell veiledning og arbeid i grupper er ikke uvanlig. Man kan først holde en «forelesning» eller gjennomgå et program for hele gruppen, og deretter legge opp til individuell oppfølging. Dette kan være effektivt når man har begrenset tid og deltakerne har ulik kompetanse. Øvelse gjør mester Læringsutbyttet kan øke ytterligere hvis deltakerne i tillegg jobber med læringsstoffet på egen hånd. Repetisjon og hjemmearbeid bidrar til at deltakerne får innøvd operasjoner og metoder. Samtidig kan de bli mer klar over hva slags veiledning de trenger. Selvstendig arbeid og repetisjonsøvelser kan tilpasses den enkeltes behov og følges opp på en grei måte. Derfor er det hensiktsmessig å ha tilgjengelige læringsressurser som deltakerne kan bruke på egen hånd, enten i biblioteket eller hjemme. Disse kan suppleres med støttelitteratur, bruksanvisninger, manualer eller liknende som de tar med hjem. Slike hjelpemidler kan godt legges til rette eller produseres lokalt; de bør da lages slik at de er lette å oppgradere og endre i forhold til deltakernes nivå. Bruk gjerne billedillustrasjoner om mulig. Veiledning over nett Har deltakerne kompetanse og tilgang til utstyr, slik at de kan kommunisere via nettet, er dette en styrke. Veilederen/bibliotekaren kan da bidra til å løse enkle problemer som ellers skaper frustrasjoner. En slik løsning vil både være tidsbesparende og praktisk for begge parter. Kartlegging For at et opplæringstilbud skal kunne fungere optimalt, kan det være lurt å kartlegge kompetansen til deltakerne på forhånd. Det bidrar til at opplæringen blir så effektiv som mulig. Digital kompetanse læres og brukes i ulike situasjoner. Og hvilke ferdigheter man til enhver tid har, varierer med hva man faktisk har behov for og nytte av. Den enkelte kan derfor ha ulikt ferdighetsnivå på ulike områder. Opplæringen må altså utformes i samsvar med deltakernes sprikende kompetanse og behov. Om deltakeren ønsker en mer organisert opplæring etter en drop-in-time, kan en oppgave for han eller henne være å fylle ut et enkelt kartleggingsskjema til neste gang. Man kan lage forskjellige skjema etter hvilke tilbud bibliotekene ønsker å tilby 3. Læringsinnhold Fordi digital kompetanse er satt sammen av mange forskjellige elementer, må deltaker og veileder velge mellom mange læringsmål og temaer. 3 Mer om kartlegging kan du finne på

7 7 Kurstilbudet er først og fremst bestemt av deltakernes nivå, foruten opplevd nytte og behov. I tillegg kommer det naturligvis an på bibliotekenes størrelse og ressurser, og de materielle rammene som finnes. Emnene kan for eksempel være å finne informasjon, handle på nett, bruke nettbank og opprette og bruke e-post. Deltakernes interesser og behov er imidlertid det beste utgangspunkt for vellykket læring. I forbindelse med opplæring i digital kompetanse har Vox gitt ut en veiledning. Her vises det hvordan kompetansemålene kan være en støtte i forberedelse og gjennomføring av opplæring av digitale ferdigheter 4. Tidsbruk Det tar ofte lengre tid enn man tror, for deltakerne å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det innebærer at man må sette av nok tid, ikke bare til selve veiledningen, men også til å øve inn de enkelte ferdighetene. Øvelser mellom veiledningene er nødvendig, og slike øvelser kan også avsløre de virkelig vanskelige områdene for deltakeren. Seniorer er en gruppe som flittig oppsøker biblioteket for å skaffe seg digital kompetanse. De lærer akkurat på samme måte som andre grupper, men det kan se ut til at mange trenger mer tid i selve innlæringsprosessen. Da er praktiske oppgaver og repetisjoner av ferdigheter ekstra nyttig. Oppsummering Bibliotekarens oppgave som veileder er å bidra til at deltakeren lærer, oppdager og erfarer mest mulig selv. Derfor er det viktig at bibliotekaren er trygg i utøvelsen av veilederrollen, og at han eller hun har kompetanse i temaer som biblioteket som læringsarena og tilrettelegging for voksne. Nybegynnere trenger tett oppfølging, derfor har organisering i små grupper eller individuell veiledning størst læringseffekt. De viktigste suksessfaktorene er tålmodighet og at deltakeren opplever at det er nok tid til rådighet. For å imøtekomme dette behovet er det nødvendig at biblioteket kan tilby både selvstudieressurser og øvrig læringsmateriale, enten digitalt eller som utskrifter eller bøker. Tydelige mål og bevisst planlegging letter gjennomføringen av opplæringen. Det vil også føre til større fleksibilitet når man skal tilpasse opplæringen til gruppen og/eller den enkelte deltaker. Samarbeid med andre aktører kan bidra til å nå flere deltakere, og i mange tilfeller vil det være mulig å dele på oppgavene for selve gjennomføringen av opplæringen. Om det er behov for mer fagstoff om voksnes læring, veiledning og organisering av opplæring, anbefales Voksenpedagogikk og Studieverkstedsmodellen på Utstyr og ressurser Det er nesten umulig å tilegne seg digital kompetanse teoretisk, eller gjennom å se på at andre bruker verktøyet. For at deltakerne skal bli gode brukere, må alle ha tilgang til verktøy og tjenester, slik at de selv kan utføre oppgavene som skal gjennomgås. Antall deltakere må således være tilpasset tilgjengelig utstyr og ressurser. Like viktig er det at veiledningsressursene er tilpasset antall deltakere. Det er lett å bli for ivrig og ønske at så mange som mulig skal kunne delta på bibliotekenes tilbud. Få deltakere som får tilgang til både utstyr, riktige programmer og veileders oppmerksomhet, er bedre enn mange som blir skuffet fordi de ikke har et reelt tilbud. Vox har mange ressurser knyttet til digital opplæring som ligger på Vox.no. 4 Veiledning til kompetansemålene finner du på

8 Vox Olaf Helsets vei 5b Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo Telefon: Telefaks: