Mottak nye barn og familier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mottak nye barn og familier"

Transkript

1 Mottak nye barn og familier Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek. (Barnehageloven 1) Vi ønsker å ha foreldre som er deltakende i barnets hverdag.. Hvordan vi tar imot våre nye familier er viktig for barnets trivsel i barnehagen. Det er vår oppgave som ansatte, og som representanter for norsk barnehage å sørge for dette samarbeidet. Vi kan ikke legge dette ansvaret på foreldrene. Hvilken holdning vi møter familiene med er avgjørende for dette første møtet. Berit Bae sier: Vår væremåte skal i størst mulig grad være anerkjennende (Pedagogisk plattform- kommunale barnehager i Gjøvik kommune) Å se foreldrene som eksperter på sine barn, og en ressurs for oss er viktig for å opprettholde rett maktbalanse. En god dialog er maktfri og likeverdig, med et personlig språk hvor alle bidrag lyttes til og anerkjennes. En anerkjennende dialog fører til et likverdig møte og en villighet til å lytte og lære av hverandre. (Kommuneforlaget 2004, i Gjervan 2006:42) Med dette som mål er fokuset på rett sted. Ikke belære men lære. Vi vil her ta for oss temaene Hjemmebesøk Informasjon til foreldrene Synliggjøring av kultur og språk Foreldre inn i læringen 1

2 Hjemmebesøk: Et likeverdig møte er villighet til å lytte og lære av hverandre (Gjervan:2006:43) Hvorfor: Å begynne i barnehage kan være en skremmende prosess for mange barn og foreldrene deres. Å sende sin førstefødte sønn eller datter i noen andres varetekt og stole på at de blir forstått og tatt vare på like bra som hjemme, er ikke alltid greit for foreldrene. Det er ikke lettere for barna å begynne i barnehagen. Det er forsket på at barns kortisolnivå(stresshormonet) er på topp den første tiden i barnehagen, det går fra å være alene hjemme med mor og far og kanskje noen søsken rundt seg, til å være uten familien på en ukjent arena med mange barn og nye voksne å forholde seg til. Om familien kommer fra en annen kultur og har et annet språk vil kanskje overgangen være enda vanskeligere. Kanskje er barnehageplassen pålagt dem, og ikke noe de egentlig ønsker selv. Kanskje er egne erfaringer av barnehage/skolesystemet negativt eller uklart fra hjemlandet. I enkelte samfunn er det familie og nærmiljø som oppdrar barna, og barnehage er et ikke-ord. I en del land er skolesystemet svært myndig og dominerende, og å sende barna i norsk barnehage med dette som eneste erfaring, kan derfor være svært traumatisk for foreldre. Vi mener at det første møtet med barnehagen legger grunnlaget for et godt samarbeid. Det er viktig at det første møtet blir en positiv opplevelse for barn og voksne. Ved å tilby hjemmebesøk for alle nye foreldre og barn uansett nasjonalitet og alder, håper vi å øke barnas og foreldrenes trygghet til at barnehagen. At den er et fint sted å være og at vi ivaretar alles behov. Forhåpentligvis vil dette minke barnets kortisolnivå ved oppstart. Rammeplanen sier: Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk.( s 20) 2

3 Ei jente med etnisk norsk bakgrunn begynte i barnehagen. Hun ville ikke prate. Hun var helt stille i lang tid, og slet fælt med å finne seg til rette i gruppa, og å stå på sine krav. Hadde ikke personalet vært hjemme hos denne jenta og sett hvordan og hvor mye hun pratet, og hvor trygg hun var på hjemmebane, ville dette vært mer alvorlig for barnehagen enn det ble. Pga at personalet ble kjent med henne i hennes eget hjem så de at hun var et sosialt menneske med bra språk som bare trengte å bli trygg i barnehage. Hvordan: Alle nye barn og foreldre får tilbud om hjemmebesøk hos oss. De fleste sier ja til dette tilbudet, noe vi er svært glade for. Vi reiser to personer fra barnehagen hjem til barnet. Besøket legger vi en til to uker før oppstart, så det ikke går for lang tid mellom treffene. Med oss har vi et hjemmelaget hefte fra avdelingen barnet skal begynne på. Dette heftet har bilde av barnehagen, av de voksne som jobber der, og lekesituasjoner inne på avdelingen og ute. Det er også bilder av plassen til barnet, med navn og bilde hvis vi har dette. Har barnet vært på besøksdagen 1 fra før, vil også de bildene ligge i dette heftet. Det er styrer eller assisterende styrer og primærkontakt som drar på besøk. Det er primærkontakten som i utgangspunktet skal bli kjent med barnet, leke sammen med barnet og knytte gode relasjoner. Styrer/assisterende styrer blir kjent med foreldrene og finner ut mer om familien og hva som er viktig for dem. Livssyn, familieforhold, allergier, matforbehold og slike ting. Vårt fokus er å få informasjon om barnet, ikke nødvendigvis gi informasjon på dette første møtet. For foreldrene er det en stor trygghet å ha det første møtet hjemme. Det er lettere å spørre oss om ting de lurer på, hjemme hos seg selv. Vi bruker en halv time til en time hos familien. For barnet er det en enorm fordel å bli kjent med barnehagens voksne hjemme hos seg selv. På en trygg arena. Der er mamma og pappa, der er lekene, kjente lukter og lyder for barnet. Forholdene er da til stede for å danne en god relasjon som grunnlag for læring, også etter oppstart i barnehagen. Barna husker lenge at barnehagen har vært på besøk hos dem. Det er noe som setter spor. 1 Alle får invitasjon til å besøke barnehagen og sin avdeling en dag på sommeren. 3

4 For foreldrene er det også en trygghet å være hjemme hos seg selv ved første besøk. Der er det lettere å spørre om ting de lurer på. Tilbakemeldinger vi har fått fra foreldrene er at de er svært fornøyde med å få besøk hjemme, og syns dette letter oppstarten til barnet deres. De sier også at de kjenner seg tryggere på at barnas behov blir møtt i barnehagen, på grunn av tidlig relasjon. Gjennom å bli kjent med foreldrene og deres tanker og kunnskaper om barna sine, får personalet viktig informasjon om barna (Gjervan:2006: 41) Å dra på hjemmebesøk er også for barnehagen en bra ting. Vi ser hvordan barnet forholder seg til andre når det er trygg, vi blir kjent med favorittleker og kosedyr, og alle inntrykk vi tar med oss fra besøket, kommer barnet til nytte når det begynner i barnehagen.. 4

5 Informasjon til foreldrene: Hvorfor: I samarbeid med foreldre fra en annen kultur, er det viktig å være bevisst hva slags informasjon vi gir ut og hvorfor. Barnehagen er preget av den norske kulturen og våre verdier, og vi tar det som en selvfølge at alle tenker som oss. Vi vet ingenting om andres forutsetninger for å forstå det vi ønsker å formidle. Vi snakker ut i fra vårt eget ståsted og vår kunnskap om den norske barnehageverden. I formålsparagrafen står det tydelig at vi skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek. Er dette noe vi tenker over i hverdagen vår. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1) Kanskje har foreldrene ingen eller lite skolegang. Kanskje vil en traumatisk fortid stenge for informasjonen som kommer inn, eller det kulturelle spriket gjør budskapet uforståelig. Når vi gir ut planer og skriv, informasjon om ditt og datt, for eksempel: Stengt pga planleggingsdag, vi skal på tur- ha med pølse og varme klær. Ha ullklær på barna. Vi er ute uansett vær. Osv osv, gjør vi dette på en måte som er forståelig for alle? Hvordan: Anerkjennelse handler om likeverdighet, og det å vise respekt for den andres opplevelsesverden. Fokuset på den indre opplevelsesverden og på det å prøve å forstå hvordan en opplevelse kan ha mening og være gyldig for den det gjelder, uavhengig av hvordan det oppleves av andre. (Bae 2004 i Gjervan:2006 :42) I Gjøvik barnehage er vi bevisste dette. Det er ønskelig for oss at den informasjonen vi gir ut, blir oppfattet riktig og forstått av alle. Ved oppstart får foreldrene en perm som inneholder informasjon fra barnehagen samt skjemaer som skal fylles ut. Vi gjennomgår denne permen med foreldrene i barnehagen, i stedet for å sende med denne hjem. På denne måten kan vi, der vi ser det trengs, tilby oss å skrive det foreldrene svarer, og være tolk av innholdet. 2 Årsplanen, som ligger i denne permen, er også et dokument som består av mye bilder og lite tekst. Vi har valgt å bruke rammer for teksten, og bildeforklaringstekst. Slik vil det være lettere å oppfatte innholdet i barnehagens viktigste dokument. 2 Dette må skje på en slik måte at foreldrene ikke kjenner seg ukompetente 5

6 I all informasjon vi gir ut må språket være enkelt og tydelig. For eksempel når det gjelder månedsplaner, månedsbrev, informasjonsskriv og slike ting, vil det være mye tekst og mye informasjon. Da er det i hvert fall viktig å bruke bilder som støtte til teksten- ikke som pynt. Skal vi på skitur, sett inn bilde av ski. Er det tur i skog og mark hjelper det ikke å sette inn bilde av en blomst. Vær bevisste de bildene som brukes, at de er forklarende for leseren. Foreldre med norsk som 2. språk, oppfatter bildene før teksten. En annen måte å gjøre det på er å markere hovedelementene i brevet/planen. Slik kan foreldrene lettere finne innholdet som er viktig i brevet. Noen ganger må man også informere muntlig om hva som står på planen, så alle har mulighet til å være deltakende i hverdagen til barnet sitt. Vi har hatt foreldre i barnehagen som er analfabeter, og derfor ikke vil forstå planene vi gir ut. Det er viktig at de også kjenner seg respektert, og delaktig i barnehagehverdagen, og føler seg kompetente som foreldre. Denne måten å tenke på er også viktig i forhold til foreldresamtale. Vi kan ikke i etterkant av en samtale bli oppgitt over foreldrene fordi de ikke gjør noe av det vi snakket om på samtalen. Det er vårt ansvar å formidle på en slik måte at det er forståelig for andre. Vi har foreldresamtaler to ganger i året, og disse er viktige for å opprettholde den gode kontakten med foreldrene. Det man må tenke på i samtale med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn, er at vi gir nok tid til å diskutere og snakke om hvert punkt vi skal ha med. Oppfatter vi budskapet likt? Det er også viktig å tenke på hvordan man formulerer seg. Å bruke mange faguttrykk kan komplisere budskapet. Bruk tydelige 3 og beskrivende ord, og forklar det som sies i praksis, der det er mulig. Er det informasjon vi kan vente med, så gjør det. Noen ganger kan det være lettere å få med seg innholdet om det ikke er så mange beskjeder på en gang. Der det er mulig, vis og synliggjør det du mener. Vi tar fram klærne i gangen og viser hva vi mener. Hva mener vi med gode ullklær, vinterdress, regndress. Hva er støvler, og hva mener vi med passe store sko? I norske barnehager har vi mange tradisjoner i løpet av et år. Disse er tradisjoner vi har vokst opp med, og som er en del av den norske kulturarven eller barnehagehverdagen. Å forstå våre tradisjoner er ikke en selvfølge og man kommer fra andre land. Hvorfor feirer vi Lucia, og hvordan gjøres dette. Hva er Hvitveisdagen? Adventstiden i barnehagen, handler den om religion? For at foreldrene skal kjenne seg trygg på hva våre tradisjoner handler om, lager vi tradisjonshefter i vår barnehage. Disse heftene er på en måte et oppslagsverk med enkel tekst 3 3 Å være tydelig i talen betyr ikke å snakke sakte og høyt 6

7 og bilder som beskriver de tradisjonene vi har hos oss. Ved at foreldrene får bedre informasjon om hva som foregår, vil også ungene få delta mer i aktivitetene i barnehage. Bilder eller videoklipp brukes også for å beskrive barnehagehverdagen. Et budskap forstås bedre om man kan se det. Det er ikke en selvfølgelighet at foreldre forstår hvorfor vi ikke gir et barn som gråter viljen sin, eller hvorfor vi ikke alltid går inn i leken og blander oss om et barn ikke får være med, men heller hjelper barnet til å se hva det kan tilføre leken. Pedagogiske leveregler er lettere å forklare med et bilde. Det er likevel den daglige kontakten med foreldre som er den viktigste kontakten. Vi setter av tid til å snakke med foreldrene når barnet hentes, forteller hva vi har gjort og viser også bilder på en skjerm, om ikke hver dag, så noen ganger i uka i hvert fall. En kopp kaffe på morgenen mens pappa venter på skyss kan legge grunnlag for et flott samarbeid. Mammaen til Maritha leverte sjelden barnet sitt selv i barnehagen, men sendte heller storesøster. Maritha var et skeptisk barn, hun knyttet seg ikke til oss voksne og mor var kort og morsk i stemmen når hun var innom barnehagen. Jeg spurte henne om hun kunne levere Maritha litt oftere selv, fordi vi savnet henne i barnehage. Datteren mi er bedre på norsk, så det er bedre at hun leverer var svaret jeg fikk. Men vi trenger ikke snakke så mye sier jeg. Vi vil bare se deg og bli kjent med deg. Mor lyste opp, hun leverte oftere, og vi fikk en kjempegod kontakt etter dette. Mor ble trygg, og da ble Maritha også trygg.. På samme måte som i foreldresamtale er vi opptatte av hvordan foreldremøtene innbyr til deltakelse for alle foreldre. Å legge til rette for at alle kan delta uavhengig av språk. Kanskje kan møtene deles opp i diskusjonsgrupper hvor 4-5 foreldre drøfter caser som omhandler læring, konfliktløsing, lekkompetanse, vennskap, relasjoner eller trygghet. Kanskje kan man bruke bilder som utgangpunkt for diskusjon i grupper. Eller som Powerpointframvisning for å synliggjøre hverdagen vår, eller et spesielt tema som f.eks vennskap eller lek. Ved bruk av bilder og video får foreldrene mye bedre oversikt over hva barnehagen er, og hva vi står for. 7

8 De ser at barna har venner, de spiser bra, og de trives og leker i barnehagen. Vi har gjort dette med suksess. Vi har vært heldige og har en stor tilslutning på foreldremøtene. Det er jo det vi ønsker. Foreldre som er trygge på oss og stoler på at vi ønsker det beste for barna deres. Fremdeles har vi foreldre som tar seg tida til en prat over gjerdet selv om barna har sluttet i barnehagen for flere år siden. De forteller og er veldig åpne om livet sitt, om hjemlandet, familien, om trivsel, rollefordelinger og lignende. Dette er fordi de i tiden i barnehagen kjente seg delaktige i barnets barnehageliv, og fordi tryggheten om at vi vil deres og barnets beste var til stede. 8

9 Synliggjøring av kultur og språk: Språk er identitet. Vi ønsker barn som er stolte over hvor de kommer fra og den kulturelle bakgrunn de har. Hvorfor: Ved å ha en anerkjennende holdning til andre kulturer, religioner og språk, åpner vi opp verden for barna. Å bli anerkjent for den man er, er viktig for sin egen selvbevissthet, og identitetsdannelse. Ved å møte forståelse og bekreftelse får barnet sjansen til å trekke positive konklusjoner om sitt eget verd. Dette er i seg selv en forutsetning for videre læring, sier Berit Bae.(1996:164) Siden vi har et samfunn som består av flere kulturer og religioner, er det dette vi må anerkjenne. Vi må prøve å forstå andres levesett, selv om det er forskjellig fra vårt. Vi må akseptere at andre tror noe annet enn oss, uten at dette er negativt og vanskelig, og vi må respektere at mennesker tenker ulikt. Å være en flerkulturell barnehage forutsetter dette. En måte å vise dette på er å synliggjøre kultur og språk. Språket er en del av enhver kulturs kommunikasjonsmiddel, og derfor en del av barnets identitet. Å gi barna tilgang til bøker på sitt morsmål, og å synliggjøre alfabetet som vi har representert i barnehagen, skaper en kunnskap om verden som vår generasjon ikke fikk da vi vokste opp. Barna erfarer at verden er større enn der de bor. Ved å leve sammen i et flerkulturelt fellskap, får barna tidlig erfaring med at mennesker lever forskjellig, og tror på forskjellig ting. Ved å godta og akseptere andre kulturers regler og levesett, føler foreldrene seg respektert og anerkjent og tør være seg selv, og snakke sitt eget språk i barnehagen. Hvordan: Hvert år holder Gjøvik barnehage en internasjonal fest. Denne festen viser hvem vi er. Dette er foreldrenes fest. De bidrar med noe de syns representer deres kultur, enten i form av mat, klesdrakter, redskaper, pynt, musikk eller annet. Dette blir stilt ut, hengt opp eller smakt på. 4 Vi sørger for underholdning. Vi har i mange år fått musikalske bidrag fra Burmaforeningen, vi har også spurt musikkskolen om å opptre for oss, vi har hatt foreldre som har danset magedans, eller spilt piano, og andre privatpersoner i nærmiljøet som har 4 Vi har delt rommene inn i verdensdeler. Alt som hører til under Afrika, er i afrikarommet, Norge har et eget rom. 9

10 bidratt med sang og musikk til festen vår. Denne festen er vi stolt av. Denne representerer oss. Den viser hva vi er stolte av å være en del av. Gjøvik barnehage er en flerkulturell barnehage. Det er vi ikke fordi vi har mange minoriteter representert hos oss men fordi alle våre kulturer, språk, religioner og levesett er en del av oss. Alt dette setter sitt preg på vår hverdag, og skaper vår barnehagedag. Allerede før man går inn døra på Gjøvik barnehage, møtes man av et skilt med velkommen på mange språk. Vi ønsker å møte foreldrene på deres språk, og slik vise av vi bryr oss om hvor de kommer fra. På avdelingene henger det informasjonsplakater fra hvert land. Disse plakatene inneholder informasjon om de landene vi har representert hos oss, og gode beskrivende bilder fra landet. Slik kan personalet lære seg om barnas kultur, og slik kan foreldre bli kjente med hverandres kultur, samtidig som man føler seg anerkjent for hvor man selv kommer fra. En mor fortalte meg en historie da hun så på plakaten fra hjemlandet sitt, Sudan. På plakaten var det et bilde av et typisk sudanesisk hus. Sånn som det huset der, sa hun, slik hus hadde bestemoren min. Når vi hadde spist middag, måtte vi forte oss opp på taket av huset for da kom løven. I gangen vår henger det alfabet på thai, rissisk og arabisk. Det norske alfabetet henger på avdelingene. Vi har i tillegg til dette også noen bokser med små bokstaver som barna kan bruke. Dette er det russiske alfabet og det arabiske i tillegg til det norske. Vi har også ett tallrom i barnehagen. Her er det mange små og store bokstaver og tall på veggene og i skuffer i hylla. Dette rommet ble laget på tilbakemelding fra barna om at tall og bokstaver var morsomt. 10

11 Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen sier: Barnehagens oppgave er å være positiv til alt språklig mangfold og å arbeide for at barn kan utvikle et positivt forhold til sitt eget språk. Barn utvikler kulturell toleranse når de voksne er modeller for toleranse.(10) I garderoben henger det også oversikt over hvilke flagg barna på avdelingen tilhører. Dette merker vi ungene lærer svært mye av. De vet at Yassin har det blå flagget med stjerne på. De vet at Jørgen sitt flagg er svart og rødt og med måne i midten, De vet også at Jørgen har norgeflagget. 5 Denne kunnskapen om flagg og tilhørighet er med på å styrke barnas egen identitet, i tillegg til at de vil få kunnskap om verden og hverandre. Vi har kjøpt flerspråklige bøker som foreldrene kan låne med hjem eller som kan leses i barnehagen av voksne med samme morsmål som barna. 6 Vi merker at ved å gi tilgang til språk og bokstaver, skrift, kultur, flagg, klesdrakter, kostymer og gjenstander skaper vi en atmosfære som er flerkulturell. Flere kan kjenne seg igjen i banehagen, og derfor føle tilhørigheten sterkere. Det tror i hvert fall vi på. 5 Det er det ungene kaller det norske flagget. 6 Vi har ikke tospråklige assistenter, men flere på språk- og arbeidspraksis, med flerkulturell bakgrunn. 11

12 Invitere foreldrene inn i læring. Rammeplanen sier: Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (s 35) Hvorfor: Morsmålet er en del av barnas kulturelle ryggsekk. Det er det språket barnet hørte først, det er i morsmålet at følelsene og tankene får komme fram. Morsmålet er grunnlaget for 2. språkinnlæringen. 7 Jo mer solid et morsmål er, jo lettere vil det være å lære et 2. språk. Dette er foreldrenes viktigste oppgave. Vår jobb er å bevisstgjøre foreldrene om viktigheten av å lese for barnet, reflektere og undre seg sammen, og bruke morsmålet bevisst for å lære seg om verden rundt. Med et bra morsmål, legges et godt grunnlag for utbygging av 2. språket. Morsmålet er på en måte grunnmuren i språktilegnelsen. Uten muren vil ikke huset, eller norskspråket, være stødig. Der hvor foreldrene er best på å lære barna morsmålet, har personalet et ansvar for utviklingen av barnets norske språkferdigheter. Mye av språket kommer etter hvert som barnet deltar i lek og leken krever et språk,( )men ikke alle utvikler et tilfredsstillende språk av seg selv, og dette krever god kompetanse hos personalet.(nou 2010:7:102) Og her er det helt nødvendig å spille på lag med foreldrene. For at minoritetsspråklige barn skal utvikle både morsmål og norsk på et tilfredsstillende nivå kreves det at hjem og barnehage hjelpe aktivt til, og at barnehagene makter å trekke barnets erfaringsverden inn i språkinnsatsen.(st,meld 23: 23) Det tar ca 6-7 år å lære et språk bra. 8 Dette forteller at det er begrenset hva vi får gjort i barnehagen alene, og at våre viktigste samarbeidspartnere er foreldrene. Er morsmålet bra, vil i følge Engen og Kulbrandstad barnet knytte dette til all ny læring Vår kunnskap om omverden og de begrepene vi bruker for å forstå og kommunisere om denne kunnskapen, er ikke knyttet til et bestemt språk når begrepene først er lært språket er i dette tilfellet norsk. Det andre språket barnet lærer seg/sekundærspråket. 8 Engen og Kulbrandstad 2004:188( 4-6 år), Bakken 2007: 21 (5-7 år)st.meld.nr 23:23 12

13 Om et barn har utviklet sitt begrepsforråd på ett språk, så innebærer andrespråksinnlæringen i stor utstrekning å sette nye språklige etiketter på allerede kjente begreper (Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning s 188) Øzerk sier: Språket følger den kompetansen barna utvikler, slik at de etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer, kler dem i språk ( NOU 2010:7 s 102) Hvordan: Allerede på den første foreldresamtalen har vi språk som tema. For å få et helhetlig og bedre bilde av barnet språk, også hjemme, ber vi de minoritetsspråklige foreldrene fylle ut et kartleggingsskjema som er hentet fra Kristiansand kommune 9 og tilpasset vårt behov. (vedlegg 1) Foreldrene blir bedt om å kartlegge hvordan de oppfatter barnets språk, sammenlignet med barn på samme alder? Barn med samme morsmål? Sammenlignet med etnisk norske barn? Det spørres også om barnet kan gjøre seg forstått på morsmålet, og om det har venner som prater morsmål eller norsk. Denne kartleggen spør også foreldre om barnet blir lest for hjemme og hvor ofte dette er. Med denne innledningen benytter vi oss av å fortelle hvor viktig morsmålet er for barnets norskspråklige tilegnelse og å anerkjenne bruk av morsmålet i læringen av det norske språket i barnehagen. Det er foreldrenes og barnehagen personale som har felles ansvar for barns trivsel og utvikling. ( Rammeplan s 20) 9 13

14 I lek, samtaler, observasjoner og på språkgrupper ser vi hva barna trenger å trene mer på, og hva som er barnets interesse og styrke. Dette bringer vi med oss i hente/bringe situasjon og formidler til foreldrene hva vi har oppdaget. Her er det viktig å ta det som er positivt først, for deretter fortelle hva vi kunne tenkte oss å jobbe mer med. Vi pleier å tilby oss å lage en bok til barnet. Denne boka inneholder bilder og tekst og kanskje oppgaver eller fargeleggingsark som omhandler det tema barnet trenger litt mer fokus på. Dette kan være navn på verktøy, det kan være over og undergruppering, farger, mengde eller preposisjoner. Denne boka får foreldrene med hjem. Assisterende styrer eller pedagog forklarer foreldrene hvordan vi tenker at boka skal brukes, vi går igjennom innholdet, side for side, og hvorfor jobbing med dette er viktig. Dette skal ikke være en skolebok med riktig eller galt svar, men et redskap for samtale og læring. Denne samtalen følges opp. Hvordan har det gått? Har dere fått sett i boka? Hvordan gikk det? Hva tenker du vi må jobbe med videre? Hva kan vi gjøre? I andre tilfeller kommer foreldre selv og trenger råd om barnets språk. De ønsker å jobbe med språket men mangler redskapene. Da hjelper vi med dette. Alle bøker og fokusområder jobbes også med på avdelingene og på språkgruppe, så det blir et helhetlig fokus i barnehage og hjem. Dette samarbeidet er mulig fordi vi har en god dialog med foreldrene og involverer dem fra begynnelsen av. Vi tilbyr også bøker til hjemlån av barnebøker på barnets morsmål. Vi har kjøpt flerspråklige bøker til barnehagen til dette formålet. Bøkene kjøpes hos: eller Disse bøkene tilbyr vi foreldre eller søsken å låne med seg hjem slik at de kan lese for barnet på morsmålet. Vi låner også bøker fra det lokale biblioteket. 14

15 Litteraturliste: Bae Berit, Det interessante i det alminnelige, pedagogisk forum, 1996 Engen(red), Minoritetselever og språkopplæring, Oplandske Bokforlag,2003 Engen og Kulbrandstad, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning,gyldendal akademisk, 2004 Gjervan(red), Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdepartementet, 2006 Høigård, Mjør og Hoel, Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, 2009 Kaldheim m fl, NOU 2011:14 Bedre integrering mål, strategier, tiltak, Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning, 2011 Kibsgaard og Husby, Norsk som andrespråk i barnehage og småskole, Universitetsforlaget, 2002 Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011 Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding 23- språk bygger broer, språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne, Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding 41-Kvalitet i barnehagen, Østberg m fl, NOU 2010 Mangfold og mestring-flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet, 2010:7 df Vedlegg: Vår kartlegging av barnas morsmål- utdrag fra MINOKART (Kristianssand kommune) 15

16 DEN FØRSTE FORELDRESAMTALEN -KARTLEGGING AV BARNETS UTVIKLING OG SPRÅK Gjøvik barnehage Dato: Barnets navn: Barnets alder: Mors morsmål: Fars morsmål: Hvilket språk snakker familien til barnet? mor morsmål Norsk Annet far morsmål Norsk Annet søsken morsmål Norsk Annet Annen familie morsmål Norsk annet Hvilket språk bruker barnet i samtale med andre? Mor Morsmål Norsk annet Far Morsmål Norsk Annet Søsken Morsmål Norsk annet Annen familie Morsmål Norsk Annet Venner Morsmål Norsk annet Når hørte barnet norsk for første gang?. Når bruker barnet det norske språket? Hvilket språk opplever du at barnet bruker mest? 16

17 Hører barnet etter når andre snakker?(morsmål) Kan barnet si alle lydene i morsmålet? Kan barnet forstå hva andre barn sier(morsmål) Kan voksne forstå hva barnet sier (samme morsmål) Lite Nokså lite Nokså mye Mye Hva gjør barnet når det ikke forstår hva andre sier?(på morsmål) Spør om hjelp Uttrykker med kroppsspråk at det ikke forstår Trekker seg tilbake Blir sint Later som det forstår Annet 17

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2014 Fokusområdet dette året er «Etikk, religion og filosofi». Årsplanen bygger på «Rammeplan

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET FEBRUAR 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og små og store gleder seg til våren kommer. I februar har vi vært mer inne enn normalt, men det kommer av at det

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag MÅNEDSPLAN FOR SOLBLOM Mars 2013 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1. 10 Mandag 4. Tirsdag 5. opplegg Onsdag 6. hele uka Torsdag 7. Fredag 8. Frist for påmelding til påskeferien 11 Mandag 11. Teaterforestilling

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015.

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Personalet: Merita Ikeljic,barnehagelærer Heidi Veronica Kjellevik,eier/pedagogisk medarbeider. Isabell Sæbø, pedagogisk medarbeider Malin Fossdal,

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

SONEPLAN ENGLEBARNA. for VISJON BARNETS TID DITT OG MITT ANSVAR

SONEPLAN ENGLEBARNA. for VISJON BARNETS TID DITT OG MITT ANSVAR SONEPLAN for ENGLEBARNA VISJON BARNETS TID DITT OG MITT ANSVAR 2013 2014 VELKOMMEN TIL ENGLEBARNA Telefon nr. : mobil ENGLEBARNA 90 52 28 53 - Tur mobil 99 21 87 02 SONEPLAN Denne soneplanenen bygger på

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Målsetninger for prosjektet

Målsetninger for prosjektet LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Vinter/Vår 2014 Del 2. Barnas Hus, Tyrihans

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Vinter/Vår 2014 Del 2. Barnas Hus, Tyrihans Halvårsplan for avdeling Tyrihans Vinter/Vår 2014 Del 2 1 Evaluering av høst halvåret 2013. Ting vi var opptatt av i oppstarten: Trygghet og vennskap: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt,

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013 Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013 Barnehage året 2013 2014 er vi 12 barn på avdeling Glede. Personalet på avdelingen vil være fordelt slik: Personalet på Glede: Pedagogisk leder: Anette

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside:

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/eventyrheia Velkommen til Eventyrheia barnehage. Eventyrheia

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 Da er det nye barnehageåret kommet godt i gang og vi har hatt mange spennende aktiviteter på avdeling Lek. Mye av tiden i august har vi brukt på å snakke

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket Magedans på Smelteverket Bakgrunn Adresse: Prestenga barnehage, Prestenggt. 1. 1807 Askim Vi har 29 flerspråklige barn som representerer 13 språk og 10 flerspråklige ansatte som representerer 11 språk.

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN HØSTEN 2012 VÅR VISJON: Barnas hus skal være en god barnehage, preget av trygghet, trivsel, danning og læring for barn og voksne. Dere må se denne planen i sammenheng med Velkomstskrivet

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer