Læringsmål for dagen. Forskriftene. Begrepsavklaring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Transkript

1 Vurdering For Læring - barnetrinn Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Stokmarknes oktober 2010 Læringsmål for dagen Kjenne til bakgrunnen for ny forskrift hva sier forskningen? Kunne gjøre rede for prinsippene som ligger til grunn for vurdering Kjenne til hvordan elevmedvirkning og bevissthet om læringsmål og vurderingskriterier har betydning for læring Kunne gjøre rede for hvordan legge til rette for Vurdering For Læring? Kjenne til innholdet i Ny forskrift for elevvurdering gjennomgang av kapittel 3 Forskriftene 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. 3 Begrepsavklaring Vurdering for læring Skal bidra til å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter Vurdering av læring Skjer bl.a. når vi retter prøver underveis i skoleåret og avsluttende eksamener ved skoleårets slutt Vurdering som læring Når skolen har utviklet en vurderingskultur som fremmer læring Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 1. Hva viser forskning? Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. Elevmedvirkning innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. 6 1

2 OECD- rapport fra 2005 (Equity in education) [2] OECD uttrykker sin bekymring for utviklingen til norske elever og at de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Slik OECD ser det, har Norge en uforholdsmessig stor andel underytere i elevgruppen. En av årsakene til dette kan være at skolen er preget av en kultur som ikke gir elevene store nok faglige utfordringer. [2] endelig.pdf Dale & Wærness, 2003, 2006 Det er en svak vurderingskultur i norsk grunnutdanning Mye tyder på at norske lærere i for liten grad klarer å skille mellom kompetansemål i læreplaner og kjennetegn for vurdering Den målrettede vurderingen (med karakter) knyttes ikke klart nok til elevens læring Den individrelaterte vurderingen (uten karakterer i fag) rettes ikke mot oppnådd kompetanse Vurdering av motivasjon (Dale og Wærness (2006), kap. 11) Dale og Wærness er opptatt av ettergivenhet, som de mener oppstår når misforholdet mellom intensjon (lærerens planer) og realitet ikke blir bearbeidet. En undervisningsstrategi preget av ettergivenhet utvikler en forståelse av at mange elever ikke greier å holde motivasjonen oppe. Hva sier evalueringen av L97? L97 vektla også prosjektarbeid som arbeidsform Evalueringen av L97 viste at lærerne kviet seg for å stille klare eksplisitte faglige krav til elevene (Klette 2003): Bruk av læringsaktiviteter tilfeldige Oppsummeringer manglet Korrigerende tilbakemeldinger sjeldne Det vi kan lære av dette er at vi ikke kan sette opp mål som er minstekrav i en skole for alle Det utvikles en uformell vurdering uten bruk av karakter, der det som skal vurderes blir sett ut fra elevenes forutsetninger Lærerne vegrer seg for å stille faglige krav Hvis denne vurderingstradisjonen videreføres vil en ikke kunne realisere kunnskapsløftet INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER Norge kommer dårlig ut Norge faller nedover på lista Politikeres frykt: Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet? KONSEKVENSER Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Forskriftsendringer til opplæringsloven

3 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser viser: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Vurdering for læring Vurdering i klasserommet integrert i undervisningen blir en viktig del av en undervisning som har fokus på læring og læringsutbytte Viktige diskusjoner i vurdering for læring-sammenheng Hva slags læring er det egentlig som skjer? Hvilken effekt har tydelige læringsmål? Hva skal vi med eksterne prøver? Hva slags respons (tilbakemeldinger og framovermeldinger) fremmer læring? Hvorfor vurdering? HVA skal vurderes? HVORDAN skal vurderingen skje? HVORFOR skal det vurderes? 15 Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av lite tilpasning til den enkelte elev: Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Profesjonshøgskolen Pedagogikken har vært preget av standardisering Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte samarbeidsmuligheter Standardiserte vurderingsmetoder Standardiserte perspektiver på hva læring er Profesjonshøgskolen 3

4 Vurdering av klasserommet som læringsarena (Knut Illeris) Innhold Elevstyring a) Studier b) Prosjekt Problem Noe av det mest bekymringsfulle ved forskningen som er gjort på King s College er den negative innflytelsen summative prøver har på elevene, spesielt underyterne og de som mangler tro på sine egne evner Black m.fl c) Undervisning e) Oppgaver Lærerstyring 20 Et eksempel fra norskfaget I arbeidet med kompetansemålet bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving, hadde elevene fått i oppgave å skrive et eventyr. I forkant hadde de arbeidet med temaet både i historisk og sjangerpreget perspektiv. Eventyret er skrevet av Hanne Beate på 8. trinn. Trollelgen Det var en gang tre søstre. De bodde i en hyte i skogen. En dag kom det en stor elg og tok den største søsteren med seg de andre ble veldigt redde. En uke gikk så kom elgen ijen. denne gangen tok han med seg den nest største søsteren. Nå var moren og faren kjemperedde. Når det hadde gåt en uke, jemte den minste søsteren seg i staburet. Elgen kom men da han ikke fant jenta ble han veldig sint og gikk hjem. Jenta snek seg etter ham gjenom busker og kratt. Pluttseligt komm elgen til et stort fjell, der sa han abrakkadabbra og en stor dør åpnet seg. Elgen gikk inn og jenta snek seg etter. Der inne var det gull og sølv så langt øye kunne se. Pluttseligt ble elgen forvandlet til en vaker prins. Prinsen begynte å gråte. Han hulket bare noen kunne bryte troldomen. Bare noen kunne finne trollets hjerte som ligger i brønen og steke det på bålet. Da vil jeg bli meg selv for altid. Jenta sprang ut i brønen der hun fikk en stor fisk til å svømme ned for å hente hjertet. Så stekte hun det. Et voldsomt brøl lød over hele skogen. Jenta sprang inn i fjellet ijen. Der satt prinsen og sang. så glad var han fordi troldomen var brutt. Ut av et rom kom søstrene til jenta. de tok med seg så mye gull og sølv de kunne bære og dro hjem. Jenta og prinsen giftet seg og levde lykelig i alle sine dager. Snipp, snapp, snute så var eventyret ute. Oppgave Individuelt: Les gjennom eventyret til Hanne Beate og marker hva du vil gi tilbakemelding på. To og to: Vurder arbeidet slik at Hanne Beate kan lære noe av tilbakemeldinga dere gir. E l e v m e d v i r k n i n g 24 4

5 Linda B. Bruce: Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn. Elevmedvirkning og forventninger Forventningene kan bli høyere, og de kan i alle fall bli mer presise. (ARG) Norske lærere har for lave forventninger til sine elever. (OECD) Egenvurdering 3-12 Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig gutvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og hverandrevurdering Effektive framovermeldinger Metakognisjon Hvor skal jeg hen? Hvor er jeg? Er det lurt det jeg gjør? Bruker jeg tilgjengelige ressurser? Bør jeg søke hjelp/veiledning? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Egenvurdering Vurdering av egne produkter etter kjennetegn på måloppnåelse. Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler Diskusjon om kriterier. Vurdering av egne og andres gruppeprodukter

6 Verktøy Situasjonen i Norge: Gode framovermeldinger Elevsamtalen som læringssamtale Walt og Wilf Arbeid med spørsmål Egenvurdering Hverandrevurdering Mappevurdering Læringslogger Kjennetegn på måloppnåelse Deskriptorer (på karakterskalaen) En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt? En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, nye forskrifter, stimuleringsmidler til høgskoler/universitet, forslag om videre arbeid med kjennetegn i 235 kommuner Vurdering for læring er En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring Vygotsky og Dewey både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus med størst vekt på det sosiale. Vurdering for læring Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. 36 6

7 Læreplanprosess 1 Mål og målpresisering 2 Utarbeide vurderingskriterier Atferdsmål 5 Vurdering 4 Organisering innhold og læringserfaringer 3 Valg av innhold (Ytre observerbar) atferd Angi betingelser Angi krav/kriterier for måloppnåelse/prestasjon fortolkende Målnedbryting Overordnet Delmål Arbeidsmål Aktivitet Revisjon Tilbakekobling Kontroll 38 Mål er overordnet Kompetansemålene beskriver et målnivå. Så må vi finne faglige standarder som kjennetegner måloppnåelse på ulike nivåer. Lage en analyse av hvor eleven plasserer seg. Jobben blir åfinne ut hva som er høy-middels og lav måloppnåelse Blooms kognitive taksonomi 7

8 Læringsmål Utvikles, operasjonaliseres, meddeles. Drøftes åpent og i grupper Det lages arbeidsoppgaver ut fra læringsmålene Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier Veiledninger til læreplaner finner du her: ates/pages/startpage.aspx?id=58423&epslang uage=no 2. Fokus på læring Bevissthet om mål og elevrollen. Stimulering av metakognisjon. Læringsstil og læringsstrategier. Dialog om læring (hvordan lærte du dette?) Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen Metaperspektiv på eget læringsarbeid 45 Tenksom læring = læring med forståelse Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en muskel : det gjør litt vondt å bli god! Alt er vanskelig før det blir enkelt! Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse! Konklusjon: God læring krever innsats! Menneskets kognitive arkitektur U N D E R V I S N I N G Sensorisk minne Organisere Korttidsminnet Velge Arbeidsminnet ut Oppbevare Integrere Langtidsminnet 8

9 DEFINING LEARNING A significant change in capability or understanding This excludes: the acquisition of further information when it does not contribute to such changes. Michael Eraut Deep Learning Approach Surface Learning Approach An intention to develop personal understanding An intention to be able to reproduce content as required Active interaction with content, particularly relating new ideas to previous knowledge and experience Linking ideas together using integrating principles Relating evidence to conclusions Passive acceptance of ideas and information Lack of recognition of guiding principles and patterns Focusing learning on assessment requirements Wynne Harlen & Mary James TILBAKEMELDINGER Skal gi nok informasjon til eleven slik at han evner å fylle gapet mellom ønsket læringsmål og der han befinner seg akkurat nå Dette er meste effektivt når: Det er tydelig rettet mot det eleven skal lære; Eleven forstår kjennetegnene/kriteriene; Det fokuseres mer på kjennetegn knyttet til oppgaven Reproduksjon Har en intensjon å bli god på å gjengi innhold slik det kreves Her er det noen ganger vanskelig å finne en god strategi Hva skal vurderes? Tilbakemelding til eleven Eksempel engelsk Eleven vil forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tydelig tilbakemelding på arbeidet de gjør og hva de kan gjøre for å forbedre det Bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå Få opplæringsstrategier for å utvikle fagkompetanse av lærerne Oppgaven din er preget av gjentakelser og sviktende sjangerforståelse. Du har sviktende kunnskaper og en noe uklar og upresis formidling av innholdet 9

10 Engelsk 2 Språket ditt kommer i veien for det som skal formidles Kan en forvente at eleven utvikler selvforståelse og at eleven utvikler et ønske om å forbedre seg? Dale/Wærness 3. Interaksjon i klasserommet Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid 56 Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende: Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring Faglig veiledning framovermeldinger Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen Nøkkelfaktor: Egenvurdering Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring Å forstå hvor elevene befinner seg Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider Hjelp til å komme videre Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Hva slags ressurser kan utnyttes? Elevene kan gi hverandre framovermeldinger Vurdering for læring Skal motivere til læring og gi økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning

11 En nettside for deg som vil lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring. Et mål med VFL er også Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva. 62 Definisjon på vurdering (ARG) Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. VFL-praksis (1) Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang. Film: Hasle skole Læreren på Hasle skole sier at undervisningen hennes er mer målrelatert etter at hun startet med systematisk bruk av vurderingskriterier. Hva forstår du og kollegene dine med målrelatert i denne sammenhengen? Hvordan du vurderer henger ofte sammen med hvordan du driver undervisningen din. Hvordan vil du beskrive denne sammenhengen for din egen del? VFL-praksis (2) Spørsmålsstilling Færre og forberedte spørsmål med ventetid og elevsamarbeid hensikten er ikke kontroll, men å avdekke hvor elevene befinner seg når det gjelder deres tenking om temaet og avdekke og løse opp i misforståelser Trafikklys kan brukes etter hvert spørsmål eller hvert tema VFL-praksis (3) Framovermeldinger hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene? Elevundersøkelsen?

12 VFL-praksis (4) VFL-praksis betyr Egenvurdering og hverandrevurdering Bevisstgjøring på hva de har lært Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Relatere til kjennetegn på måloppnåelse Gi hverandre (gjensidig) hjelp. 67 At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder 68 Ny forskrift fra : Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter 3-9. Sentrale endringer Formålet med vurderingen er tydeliggjort Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår også i grunnskolen Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen Noen prinsipper 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling 71 Rett til vurdering 3-1 Fastslår at elever, læringer og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis) Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt) For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles 72 12

13 Formålet med vurdering Er tydeliggjort i en egen formålsbestemmelse Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget 73 Forts. formålet Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal: Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel 74 Grunnlaget for vurdering i fag 3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget Hva skal vektlegges egges (og hva skal ikke vektlegges)? Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel innsats og aktivitet Og igjen. eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse ( 3-1 (4)) 75 Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel 3-5 Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn. Fritak gis ikke. Grunnlaget tfor vurderingen er skolens ordensreglement Forskjellen på orden og oppførsel Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre i og utenfor opplæringen Må holdes adskilt fra vurderingen i fag. 76 Forskriftsfestede element i underveisvurderingen Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten Egenvurdering Halvårsvurdering (Dialog om anna utvikling) (Foreldresamtaler i gso) 77 Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten 3-11 (3) Samtale med eleven fra 1. årstrinn Formulert som en rettighet Minst en gang hvert halvår (et minimumskrav) Gjelder også for lærlinger og lærekandidater Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret kan delegeres Skal drøfte elevens/lærlingen/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene Ingen formkrav Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen 78 13

14 Halvårsvurdering 3-13 Begrepet erstatter terminkarakter Med og uten karakter Innføres i hele grunnopplæringen Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig 79 Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter Mrk! 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3. 80 Kontakten med hjemmet 3-9 Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året Halvårlige foreldresamtaler Planlagt og strukturert samtale om: hvordan eleven arbeider daglig elevens kompetanse i faget elevens utvikling i lys av oppl. 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta. 81 Dokumentering av underveisvurdering Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt Skriftlig? Form, innhold og omfang? Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer. Hvem har ansvaret? 82 Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng ( 3-2) Bidra til å forbedre opplæringen Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter Mekaniske gjennomsnitt? Prøver ved årets slutt? Periodisering og bolkorganisering? 83 Standpunktkarakter 3-18, men se også 3-17 Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt Skal baseres på et bredt grunnlag Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. Klarere kobling til vitnemålet Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf (6) if

15 Elever med IOP Diskusjon to og to: Grunnlaget for vurdering? 3-3 er utgangspunktet. Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Fastsetting av standpunktkarakterer 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert. Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP en! Underveisvurdering 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering (6) if halvårsvurdering med karakter 85 Ved årets halvårsvurdering: Hvordan gjennomfører dere den?- og hva bør den inneholde? Hva bør dokumenteres, hvordan og hvor ofte? 86 15