Læringsmål for dagen. Forskriftene. Begrepsavklaring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Transkript

1 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering For Læring - ungdomstrinn Stokmarknes oktober 2010 Læringsmål for dagen Kjenne til bakgrunnen for ny forskrift hva sier forskningen? Kunne gjøre rede for prinsippene som ligger til grunn for vurdering Kjenne til hvordan elevmedvirkning og bevissthet om læringsmål og vurderingskriterier har betydning for læring Kunne gjøre rede for hvordan legge til rette for Vurdering For Læring? Kjenne til sammenhenger mellom vurdering og motivasjon Kjenne til innholdet i med særlig vekt på fastsetting av standpunktkarakter..ny forskrift for elevvurdering gjennomgang av kapittel 3 Forskriftene 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. 3 Begrepsavklaring Vurdering for læring Skal bidra til å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter Vurdering av læring Skjer bl.a. når vi retter prøver underveis i skoleåret og avsluttende eksamener ved skoleårets slutt Vurdering som læring Når skolen har utviklet en vurderingskultur som fremmer læring Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 1. Hva viser forskning? Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. Elevmedvirkning innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. 6 1

2 OECD- rapport fra 2005 (Equity in education) [2] OECD uttrykker sin bekymring for utviklingen til norske elever og at de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Slik OECD ser det, har Norge en uforholdsmessig stor andel underytere i elevgruppen. En av årsakene til dette kan være at skolen er preget av en kultur som ikke gir elevene store nok faglige utfordringer. [2] endelig.pdf Dale & Wærness, 2003, 2006 Det er en svak vurderingskultur i norsk grunnutdanning Mye tyder på at norske lærere i for liten grad klarer å skille mellom kompetansemål i læreplaner og kjennetegn for vurdering Den målrettede vurderingen (med karakter) knyttes ikke klart nok til elevens læring Den individrelaterte vurderingen (uten karakterer i fag) rettes ikke mot oppnådd kompetanse Vurdering av motivasjon (Dale og Wærness (2006), kap. 11) Dale og Wærness er opptatt av ettergivenhet, som de mener oppstår når misforholdet mellom intensjon (lærerens planer) og realitet ikke blir bearbeidet. En undervisningsstrategi preget av ettergivenhet utvikler en forståelse av at mange elever ikke greier å holde motivasjonen oppe. Hva sier evalueringen av L97? L97 vektla også prosjektarbeid som arbeidsform Evalueringen av L97 viste at lærerne kviet seg for å stille klare eksplisitte faglige krav til elevene (Klette 2003): Bruk av læringsaktiviteter tilfeldige Oppsummeringer manglet Korrigerende tilbakemeldinger sjeldne Det vi kan lære av dette er at vi ikke kan sette opp mål som er minstekrav i en skole for alle Det utvikles en uformell vurdering uten bruk av karakter, der det som skal vurderes blir sett ut fra elevenes forutsetninger Lærerne vegrer seg for å stille faglige krav Hvis denne vurderingstradisjonen videreføres vil en ikke kunne realisere kunnskapsløftet INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER Norge kommer dårlig ut Norge faller nedover på lista Politikeres frykt: Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet? KONSEKVENSER Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Forskriftsendringer til opplæringsloven

3 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser viser: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Vurdering for læring Vurdering i klasserommet integrert i undervisningen blir en viktig del av en undervisning som har fokus på læring og læringsutbytte Viktige diskusjoner i vurdering for læring-sammenheng Hva slags læring er det egentlig som skjer? Hvilken effekt har tydelige læringsmål? Hva skal vi med eksterne prøver? Hva slags respons (tilbakemeldinger og framovermeldinger) fremmer læring? Hvorfor vurdering? HVA skal vurderes? HVORDAN skal vurderingen skje? HVORFOR skal det vurderes? 15 Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av lite tilpasning til den enkelte elev: Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Profesjonshøgskolen Pedagogikken har vært preget av standardisering Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte samarbeidsmuligheter Standardiserte vurderingsmetoder Standardiserte perspektiver på hva læring er Profesjonshøgskolen 3

4 Vurdering av klasserommet som læringsarena (Knut Illeris) Kompetansemål i læreplanen Innhold Elevstyring a) Studier b) Prosjekt Problem c) Undervisning e) Oppgaver Hva er kompetanse? I OECD: the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions. Det påpekes videre at det er en sammenheng mellom begrepet og det samfunnet kompetansen skal fungere i. Kan man måle kompetanse? Hvordan gjør dere det? Lærerstyring 20 Noe av det mest bekymringsfulle ved forskningen som er gjort på King s College er den negative innflytelsen summative prøver har på elevene, spesielt underyterne og de som mangler tro på sine egne evner Black m.fl E l e v m e d v i r k n i n g Linda B. Bruce: Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn. Elevmedvirkning og forventninger Forventningene kan bli høyere, og de kan i alle fall bli mer presise. (ARG) Norske lærere har for lave forventninger til sine elever. (OECD)

5 Egenvurdering 3-12 Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig gutvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen 25 The Assessment Reform Groups anbefalinger for bedre læring: 1. Lærere må gi effektive tilbakemeldinger 2. Legge til rette for elevers aktive medvirkning i sitt eget læringsarbeid 3. Justere sin undervisning i pakt med resultatene av elevvurderingen 4. Erkjennelse av hvor stor innvirkning elevvurdering har på motivasjon, selvbilde og framtidig læring 5. Gi elevene muligheter til å vurdere seg selv og forstå hvordan de kan forbedre sine resultater 26 Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og hverandrevurdering Effektive framovermeldinger Metakognisjon Hvor skal jeg hen? Hvor er jeg? Er det lurt det jeg gjør? Bruker jeg tilgjengelige ressurser? Bør jeg søke hjelp/veiledning? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Egenvurdering Vurdering av egne produkter etter kjennetegn på måloppnåelse. Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler Diskusjon om kriterier. Vurdering av egne og andres gruppeprodukter. 29 Verktøy Gode framovermeldinger Elevsamtalen som læringssamtale Walt og Wilf Arbeid med spørsmål Egenvurdering Hverandrevurdering Mappevurdering Læringslogger Kjennetegn på måloppnåelse Deskriptorer (på karakterskalaen) 30 5

6 Film Halbrend skule Filmen viser eksempler på hvordan lærer og elever jobber med tydelige mål og kriterier. Vi ser også hvordan elevene vurderer egen læring og hvordan læreren organiserer opplæringen etter elevenes behov. Elevene i filmen reflekterer rundt egen læring. Hvordan legger du til rette for at elevene skal utvikle et bevisst forhold til egen læring? Situasjonen i Norge: En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt? En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, nye forskrifter, stimuleringsmidler til høgskoler/universitet, forslag om videre arbeid med kjennetegn i 235 kommuner Vurdering for læring er En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring Vygotsky og Dewey både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus med størst vekt på det sosiale. Vurdering for læring Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. 36 6

7 Læreplanprosess 1 Mål og målpresisering 2 Utarbeide vurderingskriterier Atferdsmål 5 Vurdering 4 Organisering innhold og læringserfaringer 3 Valg av innhold (Ytre observerbar) atferd Angi betingelser Angi krav/kriterier for måloppnåelse/prestasjon fortolkende Målnedbryting Overordnet Delmål Arbeidsmål Aktivitet Revisjon Tilbakekobling Kontroll 38 Mål er overordnet Kompetansemålene beskriver et målnivå. Så må vi finne faglige standarder som kjennetegner måloppnåelse på ulike nivåer. Lage en analyse av hvor eleven plasserer seg. Jobben blir åfinne ut hva som er høy-middels og lav måloppnåelse Blooms kognitive taksonomi 7

8 Læringsmål Utvikles, operasjonaliseres, meddeles. Drøftes åpent og i grupper Det lages arbeidsoppgaver ut fra læringsmålene Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier Veiledninger til læreplaner finner du her: ates/pages/startpage.aspx?id=58423&epslang uage=no 2. Fokus på læring Bevissthet om mål og elevrollen. Stimulering av metakognisjon. Læringsstil og læringsstrategier. Dialog om læring (hvordan lærte du dette?) Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen Metaperspektiv på eget læringsarbeid 45 Tenksom læring = læring med forståelse Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en muskel : det gjør litt vondt å bli god! Alt er vanskelig før det blir enkelt! Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse! Konklusjon: God læring krever innsats! Menneskets kognitive arkitektur U N D E R V I S N I N G Sensorisk minne Organisere Korttidsminnet Velge Arbeidsminnet ut Oppbevare Integrere Langtidsminnet 8

9 DEFINING LEARNING A significant change in capability or understanding This excludes: the acquisition of further information when it does not contribute to such changes. Michael Eraut Deep Learning Approach Surface Learning Approach An intention to develop personal understanding Active interaction with content, particularly relating new ideas to previous knowledge and experience Linking ideas together using integrating principles An intention to be able to reproduce content as required Passive acceptance of ideas and information Lack of recognition of guiding principles and patterns TILBAKEMELDINGER Skal gi nok informasjon til eleven slik at han evner å fylle gapet mellom ønsket læringsmål og der han befinner seg akkurat nå Dette er meste effektivt når: Det er tydelig rettet mot det eleven skal lære; Eleven forstår kjennetegnene/kriteriene; Det fokuseres mer på kjennetegn knyttet til oppgaven Relating evidence to conclusions Focusing learning on assessment requirements Wynne Harlen & Mary James Reproduksjon Har en intensjon å bli god på å gjengi innhold slik det kreves Her er det noen ganger vanskelig å finne en god strategi Hva skal vurderes? Tilbakemelding til eleven Eleven vil forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tydelig tilbakemelding på arbeidet de gjør og hva de kan gjøre for å forbedre det Bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå Få opplæringsstrategier for å utvikle fagkompetanse av lærerne Eksempel engelsk Oppgaven din er preget av gjentakelser og sviktende sjangerforståelse. Du har sviktende kunnskaper og en noe uklar og upresis formidling av innholdet Engelsk 2 Språket ditt kommer i veien for det som skal formidles Kan en forvente at eleven utvikler selvforståelse Kan en forvente at eleven utvikler selvforståelse og at eleven utvikler et ønske om å forbedre seg? Dale/Wærness 9

10 3. Interaksjon i klasserommet Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid 55 Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende: Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring Faglig veiledning framovermeldinger Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen Nøkkelfaktor: Egenvurdering Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring Å forstå hvor elevene befinner seg Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider 5. Hjelp til å komme videre Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Hva slags ressurser kan utnyttes? Elevene kan gi hverandre framovermeldinger Vurdering for læring Skal motivere til læring og gi økt kompetanse i motsetning til: En nettside for deg som vil lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring. Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning 59 10

11 Et mål med VFL er også Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva. Vurderingskriterier eller kjennetegn Hvis eleven får være med på å utvikle kriteriene det skal arbeides mot, vil de lettere utvikle et kritisk perspektiv på hva som skal læres. Behovet for å følge egne interesser blir større, de må ta faglige valg Hva skal til for at produktet ditt skal bli bra? er et spørsmål som kan brukes på mange trinn 61 Egenvurdering Vurdering av egne produkter etter kriterier for måloppnåelse. Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler Diskusjon om kriterier. Vurdering av egne og andres gruppeprodukter. Eksempel på vurderingsskjema Kompetansemål fra læreplanen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap ungdomstrinnet Mål for opplæringen er at elevene skal kunne diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forbygge rasisme Hvordan kan verbet diskutere brytes ned? Vurderingskriterier Jeg hører etter hva de andre sier. Jeg avbryter ikke. Jeg roper ikke eller snakker veldig høyt. Jeg holder meg til temaet. Jeg har respekt for andres meninger. Jeg prøver å ikke såre noen. Elevens kommentar Hvordan klarer du dette? Hva må du forbedre? Lærerens kommentar Når jeg er ordstyrer, passer jeg på at alle får snakke. Egenvurdering Læreren kan samle inn elevenes vurderinger, sammenlikne dem med sine egne, og diskutere forskjellene med elevene under elevsamtalen. Hverandrevurdering Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse. Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) 11

12 Tips til hjemmet Vurder arbeidet sammen med eleven Tenk tilbake på hva eleven kunne gjøre før han/hun startet på arbeidet, sammenlikn med det han/hun kan nå Snakk med eleven om hans/hennes egen vurdering av arbeidene Legg merke til hvordan kommentarene på elevens arbeider kan si noe om hvor mye arbeid de har lagt ned skolearbeidet Bruk skjemaene til å bli enige om hva dere kan hjelpe eleven med Ved overgangen til videregående opplever Mona at det blir stilt større krav til henne, noe som blant annet måles gjennom bruk av karakterer. Vi har hele tiden trodd at Mona var flink på skolen. Læreren hennes på ungdomsskolen har hele tiden fortalt oss hvor greit det går med henne. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingene til hjemmet. Helt til hun tok til på videregående. Nå er hun stadig motløs over dårlige karakterer, og vi skjønner ikke at Mona kan ha endret så mye. Bruk tre minutter til å skrive ned dine tanker rundt dette sitatet. Diskutér med sidemannen/kvinnen hva du har skrevet. Vurdering - definisjoner Lærerens vurderingskompetanse Vurdering er en gruppe prosesser som vi bruker når vi prøver å forstå og trekker slutninger om elevenes læringsprosesser, fremgang og læringsutbytte (Smith 2001) Evaluering Psykometrisk Ekstern Internasjonale tester Nasjonale tester Regionale tester Skole tester Klasse tester Vurdering Personlig Indre Prosjekt Mappe Individuell framovermelding Hvordan klarer lærer å komme fram til det optimale samspillet mellom vurdering og motivasjon? Assessment by teachers, wether formative or summative, is one of these developments that is considered to offer significant potential for improving pupils learning (Gardner, Harlen, Hayward og Stobart, 2008) Hvordan bygge opp interessen hos eleven? 1. Situasjonsinteressen - selve konteksten for læringen Eleven trenger å føle seg velkommen, akseptert og trygg - dette er grobunnen 2. Individuell interesse Her vil lærerens didaktiske kunnskap spille inn skape interesse for faghet 3. Indre motivasjon Eleven er motivert og har utviklet egen motivasjon for læring 4. Ytre motivasjon Å jobbe målbevisst for å oppnå resulteter er nøkkelen til belønning eks god utdanning Motivasjon som pliktfølelse Engasjementsmatrise (Mc Lean) Hiding Feeling hopeless Giving up Tuning out Giving and taking Sterk lærerstyring Not getting along Getting along Samspill mellom motivasjon og vurdering Wanting to contribute Wanting your own way Getting ahead Expressing and asserting self 12

13 Vurdering og motivasjon Lærerens utfordring: Å gjøre målet oppnåelig for så mange elever som mulig Dette kan bli gjort ved hjelp av god vurderingspraksis, ved å integrere elevene Diskusjon: Hvor på aksen kan vurdering virke sterkt destruktivt på eleven? Kommunikasjon mellom elev og lærer Tilbakemelding Informasjon som gis til eleven om læring som har funnet stedinntil nå Vurdering AV læring Denne gis i form av standarder, mål og/eller kriterier som er satt eksternt, kontekstuelt eller individuelt Oppmuntrende for flinke, skadelig for de svake Framovermelding Informasjon som eleven får om prosesser og fokus for framtidig læring ut fra analyse av dokumentasjon om tidligere læring Individuelle mål Fremovermelding en plan for framtidig arbeid Viktig at eleven forstår språket Samspillet vurdering og motivasjon Rettferdighet Tilbakemelding og framovermelding skaper til sammen en dissonans mellom elevens ståsted og planlagt mål En slags utilfredshet med dagens situasjon som driver eleven videre men denne må ikke bli for stor for eleven Dissonansen må av eleven oppleves som en positiv utilfredshet, en følelse av mestring Dissonansen må ikke bli for stor Her har lærer et stort ansvar! lytt til eleven! Alle elever(uavhengig av alder) har behov for: Følelsen av mestring Oppleve suksess Komme videre Bli satt krav til Bli trodd på! Men dette må være reelt ikke oppdiktet! Formål: redusere skillet mellom dagens forståelse/kunnskap og ønsket mål Skillet kan bli redusert av: Elever: Økt innsat, bedre strategier eller Gi opp, uklarhet, sette lavere mål Skillet kan bli redusert av: Lærere: Gi optimale utfordringer og klare mål Støtte eleven i arbeidet med oppnåelse ved effektive fremovermeldinger Effektiv fremovermelding: Hvor går jeg? Feed up Hvordan gjør jeg det? Feed back Hva er neste steg? Feed forward Oppgave Forståelse/ gjennomføring Prosess Riktig prosess Selregulering Egenstyring Tilbake- og framovermelding (Hattie og Timperley 2007) Selv (personlig) Eleven som person 13

14 Noen ulike typer tilbakemeldinger Tilbakemelding på om oppgaven er forstått Reell ros åpner det affektive filteret hos eleven slik at han kan lære av konstruktiv kritikk Tilbakemelding på læringsprosessen Elever får lite informasjon om de arbeider på en effektiv måte Tilbakemelding på selvregulering av læringsprosessen Klarer eleven å styre sin egen læring Tilbakemelding som fokuserer på eleven som person Flink jente, godt gjort, du må jobbe mer, du kan bedre enn dette, du lærer fort er kommentarer som går mest igjen Disse har liten innvirkning på eleven Elevmedvirkning som kommunikasjon/samspill mellom lærer og elev Undersøkelser viser at elever likte vurdering når: De visste hva de skulle gjøre De diskuterte med læreren hvordan vurderingen skulle være De fikk individuell framovermelding De fikk positiv tilbakemelding før kritikken De fikk medelevframovermelding Skal eleven være med på å utvikle fokuspunkt eller kriterier Kriteriene blir en del av undervisningen Eleven kommer på innsiden av stoffet Eleven kan bare nå et læringsmål når de har forståelse av målet og kan vurdere hva de kan gjøre for å nå det (Sadler 1989, Black og Williams 2006) Dette fører til bedre læringsutbytte hos elevene ved at elevene: har forståelse av læringsintensjonene Er utfordret i lys av kriterier for suksess Utvikler et bredt repertoar med læringsstrategier Er klare over når de ikke gjør framskritt Søker tilbakemelding og framovermelding Tar ansvar for sin egen og medelevers undervisning (Hattie 2007) Standpunktkarakter På hvilket grunnlag settes standpunktkarakterer? Hva legger lærere vekt på når de fastsetter standpunktkarakterer? Standpunktkarakter 3-18, men se også 3-17 Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt Skal baseres på et bredt grunnlag Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. Klarere kobling til vitnemålet Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf (6) if. Et eksempel fra skolehverdagen Til avsluttende prøve i faget norsk i ungdomsskolen 10. klasse får en elev karakteren 5. Læreren setter standpunktkarakteren til 4 Foreldrene og eleven velger å klage og de får medhold hos Fylkesmannen, som viser til 4.6 i forskriften. I avgjørelsen pekes det på at en avsluttende prøve med fem som resultat gir meget god informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Skolen og læreren begrunner standpunktkarakteren med stort fravær fra timene i faget, ikke levert pålagte oppgaver, og at eleven har har deltatt og levert besvarelse i to av fire innleveringer. Men dette er ikke tatt til følge Bruk 3 minutter til å skrive ned dine tanker rundt denne historien. Så 3 minutter der to og to utveksler og diskuterer tankene 14

15 Standpunktkarakterers uttrykk og funksjon Samlet sett oppgir lærerne dette om hva standpunktkarakteren uttrykker: Oppnådd kompetanse til slutt i opplæringen Oppnådd kompetanse til slutt og underveis Oppnådd kompetanse, holdninger, innsats og andre sider av eleven Helhetlig kompetanse Funksjon: Å gi grunnlag for videre skole eller arbeid Å være motivasjonsfaktor Grunnlag for vekting av standpunktkarakter Rettferdig standpunktkaraktersetting Kjennskap til sentrale dokumenter Ny forskrift fra : Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter

16 Sentrale endringer Noen prinsipper Formålet med vurderingen er tydeliggjort Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår også i grunnskolen Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Rett til vurdering 3-1 Fastslår at elever, læringer og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis) Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt) For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles 93 Formålet med vurdering Er tydeliggjort i en egen formålsbestemmelse Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget 94 Forts. formålet Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal: Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel 95 Grunnlaget for vurdering i fag 3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget Hva skal vektlegges egges (og hva skal ikke vektlegges)? Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel innsats og aktivitet Og igjen. eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse ( 3-1 (4)) 96 16

17 Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel 3-5 Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn. Fritak gis ikke. Grunnlaget tfor vurderingen er skolens ordensreglement Forskjellen på orden og oppførsel Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre i og utenfor opplæringen Må holdes adskilt fra vurderingen i fag. 97 Forskriftsfestede element i underveisvurderingen Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten Egenvurdering Halvårsvurdering (Dialog om anna utvikling) (Foreldresamtaler i gso) 98 Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten 3-11 (3) Samtale med eleven fra 1. årstrinn Formulert som en rettighet Minst en gang hvert halvår (et minimumskrav) Gjelder også for lærlinger og lærekandidater Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret kan delegeres Skal drøfte elevens/lærlingen/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene Ingen formkrav Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen 99 Halvårsvurdering 3-13 Begrepet erstatter terminkarakter Med og uten karakter Innføres i hele grunnopplæringen Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig 100 Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter Mrk! 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3. Faglig og ikke faglig utvikling (skal holdes atskilt) Vurdere orden og atferd Vurdere faglig kompetanse Ha dialog om annen utvikling

18 Kontakten med hjemmet 3-9 Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året Halvårlige foreldresamtaler Planlagt og strukturert samtale om: hvordan eleven arbeider daglig elevens kompetanse i faget elevens utvikling i lys av oppl. 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta. 103 Dokumentering av underveisvurdering Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt Skriftlig? Form, innhold og omfang? Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer. Hvem har ansvaret? 104 Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng ( 3-2) Bidra til å forbedre opplæringen Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter Mekaniske gjennomsnitt? Prøver ved årets slutt? Periodisering og bolkorganisering? 105 Standpunktkarakter 3-18, men se også 3-17 Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt Skal baseres på et bredt grunnlag Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. Klarere kobling til vitnemålet Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf (6) if. 106 Elever med IOP Grunnlaget for vurdering? 3-3 er utgangspunktet. Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Fastsetting av standpunktkarakterer 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert. Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP en! Underveisvurdering 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering (6) if halvårsvurdering med karakter 107 Diskusjon to og to: Ved årets halvårsvurdering: Hvordan gjennomfører dere den?- og hva bør den inneholde? Hva bør dokumenteres, hvordan og hvor ofte?

19 Har vi nådd læringsmålene for dagen? Kjenne til bakgrunnen for ny forskrift hva sier forskningen? Kunne gjøre rede for prinsippene som ligger til grunn for vurdering Kjenne til hvordan elevmedvirkning og bevissthet om læringsmål og vurderingskriterier har betydning for læring Kunne gjøre rede for hvordan legge til rette for Vurdering For Læring? Kjenne til innholdet i Ny forskrift for elevvurdering gjennomgang av kapittel 3 19