M o d u l 8 B e v e g e l s e s h e m m e d e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "M o d u l 8 B e v e g e l s e s h e m m e d e"

Transkript

1 M o d u l 8 B e v e g e l s e s h e m m e d e MÅL Gi deltakerne kunnskap og innsikt i: - idrettsorganisasjoner - sykdommer og diagnoser som gir seg utslag i bevegelseshemminger - hensyn å ta i forbindelse med fysisk aktivitet/idrett - håndtering av rullestol som hjelpemiddel, samt andre aktivitetshjelpemidler - praktisk tilpasning av aktivitet for mennesker med bevegelseshemning MÅLGRUPPE Alle som er involvert i tilrettelegging av idrett og fysisk aktivitet for bevegelseshemmede. INNLEDNING Å være trener for bevegelseshemmede krever at man har kunnskap om ulike bevegelseshemninger og hvordan utøvere med nedsatt bevegelighet best mulig kan drive idrett. Vi ønsker i størst mulig grad å gi alle muligheten for å delta i idrett tilpasset sitt individuelle nivå. Dette gjøres gjennom nødvendige tilpasninger, samtidig som særegenheten i hver idrett beholdes. Vi håper denne modulen vil være med på å sette deg som trener bedre i stand til å tilrettelegge idrett og fysisk aktivitet, basert på de bevegelsesmuligheter hver enkelt utøver har Dette heftet er basert på materiell laget av Norges Handikapidrettsforbund i forbindelse med B-kurs i handikapidrett, samt statens anbefalinger om fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Revidert 2005/Justert 2008 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité INNHOLD - Idrettsorganisasjoner og konkurranser - Klassifisering - Sykdomslære med anbefaling i forhold til aktivitet Medfødte og ervervede deformiteter i muskel- og skjellett Muskelsykdommer Sykdommer og skader i perifere nerver Ryggmargsskader - Rullestol som hjelpemiddel - Aktivitetshjelpemidler - Praktisk tilpasning av aktiviteter - Litteratur

2 IDRETTSORGANISASJONER OG KONKURRANSER Norsk idrett har de siste 10 årene gjennomført en stor organisatorisk prosess (integreringsprosessen). Fra at idrett for funksjonshemmede i stor grad ble organisert i egne forbund, har nå alle særforbund i norsk idrett tatt ansvar for å organisere idrett for funksjonshemmede gjennom sine lag. Dette er en organisering som er nokså unik i verden. I praksis betyr dette at alle som spiller fotball gjør dette gjennom Norges Fotballforbund, at alle som spiller el-innebandy gjør dette gjennom Norges Bandyforbund osv. Konkurransemulighetene lokalt er litt ulikt fra idrett til idrett, og også avhengig av antall utøvere, men de fleste konkurranser vil være åpne også for utøvere med bevegelseshemninger. Ta kontakt med det aktuelle særforbund for å undersøke idretts- og konkurransetilbudet. Internasjonalt finnes det flere organisasjoner innen idrett for funksjonshemmede som norsk idrett er tilknyttet. Den største er International Paralympic Commitee, som også er den organisasjonen som arrangerer Paralympiske leker. I tillegg finnes CP-ISRA som arbeider med idrett for mennesker med Cerebral Parese. International Wheelchair and Amputee Sport Federation (IWAS) ivaretar konkurranser for rullestolbrukere og amputerte. Det største internasjonale konkurransearrangement for bevegelseshemmede er paralympiske leker som arrangeres hvert annet år, henholdsvis sommer- og vinterleker. CP-ISRA arrangerer konkurranser for mennesker med Cerebral Parese, og IWAS for utøvere i rullestol eller med amputasjoner. Det arrangeres i tillegg EM og VM i enkeltidretter. KLASSIFISERING Klassifisering er en måte å sette i system og å gjøre konkurranser for utøvere med funksjonshemning rettferdige på. Som i idrettene bryting, boksing og vektløfting, hvor utøvere kategoriseres basert på vekt, blir utøvere med funksjonshemning delt i klasser på bakgrunn av grad av funksjonshemning i forhold til den enkelte idrett. Å vurdere hvilken klasse den enkelte skal delta i er en prosess som er ulik fra idrett til idrett og kan inkludere fysiske og tekniske tester, samt observasjon i konkurranse og trening. Hver idrett har forskjellig klassifiseringsreglement og ulike krav til minste funksjonshemning, noe som gjør at man kan tilfredsstille krav til klasse i en idrett men ikke i en annen. En utøver kan endre klasse i løpet av idrettskarrieren, og dette kan skyldes at utøverens skade/sykdom endrer seg eller at klassifiseringsreglene endres. Klassifisering foretas av godkjente klassifisører, noe som gjelder alle idretter. SYKDOMSLÆRE OG ANBEFALINGER FOR FYSISK AKTIVITET Å være bevegelseshemmet defineres her som problemer med bevegelse og kraftutvikling. Årsakene kan være mange, og det kan være medfødte eller ervervede skade eller sykdom. Det kan også være sykdommer eller skader som er knyttet til det å bli eldre. Følgende grupper vil bli omtalt: Medfødte eller ervervede deformiteter i muskel- og skjellettsystemet Muskelsykdommer Sykdom og skade i perifere nerver Ryggmargsskader Medfødte og ervervede deformiteter i muskel- og skjelettsystemet Dysmeli

3 Dette er en medfødt tilstand som gir seg utslag i at armer og/eller ben er for lite utviklet. Enten er armene eller bena kortere, eller så kan man mangle deler av ekstremiteten.

4 Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Det er lite forskning som sier noe om viktigheten av fysisk aktivitet for mennesker med dysmeli, men man antar at det er viktig å komme tidlig i gang med vurdering av proteser og tilpasning av disse. Det er også viktig å lære barna å bruke protesene sine riktig slik at man unngår inaktivitet. Mennesker med dysmeli vil ha behov for praktisk tilrettelegging for å kunne delta i lek og idrett. Mulighetene for å være aktiv i idrett være avhengig av type dysmeli og hvor mange lemmer som er berørt. For noen vil dysmelien være så liten at det ikke gir utslag i noen bevegelseshemning, for andre vil det innebære store belastningsendringer i muskler og ledd under bevegelse. Dette vil muligens gjøre at man opplever økte energikrav ved bevegelse. Deltakelse i fysisk aktivitet og idrett er viktig for selvbilde og livskvalitet hos barn med dysmeli. Det er nødvendig med godt tilpassede proteser om man har større defekter i beina. Man mener at personer med stor grad av dysmeli vil ha større sjanse for å få belastningslidelser pga feilbelastninger. For mennesker med dysmeli er det like viktig som for befolkningen for øvrig å trene styrke og utholdenhet, og som trener bør man tilrettelegge øvelsene ut fra den aktuelle utøvers muligheter. Styrketrening er bra, men husk å variere øvelsene siden faren for overbelastninger kan være større for denne gruppen. Amputasjoner I forhold til amputasjoner er benamputasjoner mest vanlig, og de fleste har gjort det som følge av dårlig blodsirkulasjon. Armamputasjoner forekommer også, men mye sjeldnere. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Mennesker med amputasjoner kan ha tilleggslidelser (f. eks diabetes, hjerte-/ kar sykdommer) som man må ta hensyn til når man skal tilrettelegge aktivitet. Ved diabetes kan man ofte oppleve at det oppstår problemer med å få sår til å gro, og dermed vil kanskje amputasjonsstumpen være utsatt for infeksjoner og sår. Oppstår det sår i amputasjonsstumpen bør denne delen avlastes og man bør unngå aktivitet som belaster stumpen. Kanskje bør man også kontrollere protesen og dens tilpasninger på nytt for å forhindre at såret kommer tilbake. Det kan være fare for belastningslidelser/-skader hos amputerete, siden belastningen på gjenværende ledd i mange tilfeller vil endres gjennom for eksempel bruk av proteser. Benamputerte har ofte større sjanse for å utvikle artrose i det benet som ikke er amputeret. Man vet ikke om dette forverres av fysisk aktivitet, men man bør være forsiktig med støtbelastning i ben, samt supplere med styrketrening. Amputasjonsnivå, muskeldekning og sirkulasjon i stumpen vil være viktig i forhold til hvor mye trykkbelastning en tåler. Amputasjoner som går gjennom ledd gir bedre toleranse for belastning og det at musklene er godt festet til amputasjonsstumpen er viktig for god kontroll av bevegelser. For å unngå feilbelastninger og sårdannelse i amputasjonsstumpen er det viktig at man har proteser som er godt tilpasset. Når det gjelder effekt av fysisk aktivitet for mennesker med amputasjoner i bena mener man at det er viktig å være i aktivitet med proteser for å hindre eksempelvis tilstivning av ledd, samt å redusere faren for beinskjørhet. I tillegg kan aktivitet med proteser være med på å redusere fantomsmerter (smerter man kjenner i den kroppsdelen som er borte). Man må imidlertid være bevisst på at det å bevege seg med benproteser krever mer energi enn hos personer som ikke har proteser.

5 Det er vanskelig å gi generelle anbefalinger om fysisk aktivitet på grunn av stort aldersspenn, varierende amputasjonsomfang og andre sykdommer som kan forekomme. Man anbefaler både bevegelighets-, kondisjons- og styrketrening, men type aktivitet, varighet og omfang må tilpasses individuelt. Ved høye amputasjoner (over kneledd) hos dobbeltamputerte er det ofte vanskelig med forflytning ved gange, og man bør velge alternative aktiviteter eller hjelpemidler (rullestol) for å drive idrett. Deformiteter i ledd og deformiteter i rygg og bekken Denne gruppen er sammensatt og omfatter medfødte og pådratte skader som man enten har fått som følge av ulykke eller sykdom i rygg, bekken, armer eller ben. Leddskader og betennelsessykdommer er som regel årsaker til at man får deformiteter i leddene. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Hovedproblemet for denne gruppen som oftest de deformiteter som gir store avvik i bevegelsesutføring, samt skader/sykdom med utvikling av tilstivelse i leddet. Idrett og fysisk aktivitet vil ikke gjøre skaden verre, men man mener at ensidig aktivitet kan øke sjansen for å utvikle tilstivning i leddet. Både styrketrening og kondisjonstrening er anbefalt. Styrketrening er også med på å redusere smerter i ledd ved tilstivede ledd. Ved mindre deformiteter trenger man ikke ta noen spesielle hensyn. Ved overvekt/fedme vil man i en akutt fase belaste et ledd ytterligere som følge av vekten. Dette kan i neste omgang føre til utvikling av tilstivede ledd. Variert trening anbefalers for mennesker med deformiteter i ledd. Man bør unngå å belaste det ødelagte leddet i en akutt fase da belastning kan forverre skaden, men samtidig frarådes inaktivitet. Aktivitet som ikke er vektbærende og belastende på leddet anbefales derfor i en akutt fase for å hindre at leddet stivner til. Muskelsykdommer Muskelsvakhet og muskesvinn er en ganske like sykdommer, hvor det gradvis utvikles muskelcelleskader og muskelcelledød. Dette fører igjen til kraftsvikt i muskulaturen. Disse sykdommene rammer sjelden enkeltmuskler, men flere eller alle kroppens muskler. Muskelsvakheter kan opptre i tillegg til annen sykdom som ved diabetes og stoffskiftesykdom. Konsekvenser for aktivitetsnivå, effekt av fysisk aktivitet og anbefalinger Redusert muskelfunksjon med krafttap er hovedsymptomet, forårsaket delvis av selve sykdommen men ofte forverret av fysisk inaktivitet. Det ser ikke ut som om fysisk aktivitet gjør sykdommen verre, men man har sett noen tilfeller av økt muskelsvakhet som følge av trening. All fysisk aktivitet, både styrke og utholdenhet bør gjennomføres i nøye samarbeid med lege. Det ser ut til at trening i moderate mengder tidlig i sykdomsforløpet og hos personer med langsomt forverrende sykdom er å anbefale. Det viser seg at styrketrening bedrer muskelkraft og fysisk funksjon hos personer med langsomt progredierende muskelsvinn, blant annet Beckers sykdom. Slike sykdommer kan gå ut over muskulatur som berører pust og det bør derfor gjennomføres en vurdering av lungefunksjon før man starter med trening. Man bør starte med trening så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Ved raskt progredierende muskelsvinn, som for eksempel ved Duchennes sykdom er man derimot ikke sikker på om trening vil være positivt. Trening kan i verste fall bidra til å forverre muskelfunksjon, selv om moderat trening tidlig i sykdomsfasen ser ut til å ha en positiv effekt.

6 Noen av sykdommene fører med seg smerte og økt tretthet ved muskelbruk. Symptomene forverres under fysisk aktivitet og man har stort sett gitt råd om å redusere muskelbruk. Noen rapporter viser til trenbarhet ved McArdles sykdom, men utvalget er for lite til å si noe generelt om denne gruppen og trening.

7 Sykdom og skade i perifere nerver Nerver kan skades både ved brudd av nervene (avrivning), stumpt skade (slag) eller ved at blodsirkulasjonen er dårlig. Noen av disse skadene vil kun gi forbigående funksjonsnedsettelse, mens andre vil få permanente konsekvenser for muskelbruk. Tiden det evt. tar før en avrevet nerve er vokst sammen igjen avhenger også av avstanden mellom de to avrevne nervetrådene. En perifer nerve gror gjennomsnittlig 1mm/dag. Man kan ha skader i en nerve med den funksjonssvikt det vil medføre i forhold til nedsatt funksjon i de deler denne nerven gir signaler til, eller man kan ha skade i flere nerver samtidig som rammer større områder. En nerveskade kan ramme nerver som tar imot beskjeder (sensoriske), nerver som fører til muskelbruk (motoriske) eller en blanding av dem. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Perifer nerveskade I akutt fase er det viktig å unngå hevelse i vevet, og fysisk aktivitet i denne fasen anbefales ikke. Ved enkelte nerveskader kan det være fare for utvikling av feilstilling på grunn av lammelse i muskulatur. Man bør da benytte seg av skinner og bandasjer slik at man hindrer muskelsammentrekninger i den motsatte muskels muskulatur. Det anbefales også å tøye og passivt bevege den muskulatur som er lammet. Så fort man begynner å få kontroll på muskulatur igjen bør man også drive med aktive øvelser. Når man skal trene opp etter en nerveskade anbefales det ikke øvelser som kan forårsake at nervene kommer i klem (eks. løp, hopp, hard styrketrening). Kjenner man at det klemmer på den skadede nerven bør man avbryte aktiviteten og erstatte den med aktivitet som ikke klemmer. Hvordan drive fysisk aktivitet ved muskel- og nervesykdommer? De fleste personer med nerve og muskelsykdommer har potensial for trening så lenge man tilpasser aktiviteten. De kan delta i de fleste aktiviteter og både frisk og svekket muskulatur kan som oftest trenes. Dynamisk trening anbefales, samt at man ikke presser seg til maksimal belastning. I tillegg bør man sørge for variasjon. Intervalltrening fungerer ofte bedre enn langkjøring, og kanskje kan man også rasjonalisere kreftene ved å bruke tekniske hjelpemidler. Rullestol er et utmerket aktivitetshjelpemiddel som kan muliggjøre aktiviteter som ellers kan være vanskelig. Bruk av rullestol kan også bidra til at man kan holde ut i en aktivitet så lenge at den gir effekt som utholdenhetstrening. Vannaktiviteter anbefales også. Man mener at inaktivitet ofte er en større trussel enn for mye aktivitet, men vær likevel oppmerksom på tegn på overtrening. Multippel sklerose Dette er en progredierende sykdom i sentralnervesystemet. En betennelsesaktig reaksjon angriper nervefibrenes fettlag (myelinskjede), og i enkelte tilfeller også nervefibren. Sykdommen går i faser hvor den er mer eller mindre aktiv. I faser hvor sykdomsaktiviteten er stor, kommer det gjerne en sterk forverring av symptomene. I rolige faser vil personen gjennom fornuftig trening kunne bedre funksjonen betydelig, nesten til samme nivå som før, men ikke helt. Slik vil sykdommen stadig skride frem, men den kan også stanse på et hvilket som helst stadium. Bena blir ofte angrepet før armene, og når sykdomsforløpet har vart en stund blir mange avhengige av rullestol. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Fysisk aktivitet er viktig, men en må være klar over at disse utøverne kan bli fort trette og de kan svært fort bli overbelastet. Treningen må tilpasses individuelt, og lege eller fysioterapeut bør vurdere

8 utøveren og treningen. Mange tåler ikke varme og bør derfor ikke i basseng hvor temperaturen er høyere enn det som er vanlig i offentlige bad. Cerebral Parese Cerebral Parese (CP) er en fellesbetegnelse for en rekke tilstander i sentralnervesystemet og dekker over en rekke fysiske og motoriske forstyrrelser. De fleste CP skadene er medfødt, mens noen oppstår (ca 20 %) først hos barnet etter fødsel. Selv om det ikke er noen kjent årsak til CP har forskning vist at hodetraumer og hjernesykdommer, samt at for tidlig fødsel, gulsott, hjerneblødning og oksygenmangel umiddelbart før, under eller etter fødselen kan ha betydning for utvikling av medfødt CP. Det finnes forskjellige former for CP og de kan påvirke ett, to eller alle lemmene. Tilstanden er ikke progredierende (fremskridende). Potensielle problemer forbundet med CP: Muskelkontrakturer svake muskler som skaper stor motstand mot utstrekking. Den svake muskulatur gir ikke knokler og ledd nok støtte og kan derfor medføre skoliose. Vedvarende, primitive reflekser vanlige hos barn med store funksjonshemninger. Gastroøsofageal refleks syre fra magen trenger opp i spiserøret. Tarm- og blæreproblemer. Adferds- og følelsesmessige problemer. Synsproblemer - omtrent halvparten barn med CP får også problemer med øynene. Intellektuell funksjonshemning. Epilepsi forekommer hos ca 1/3 av mennesker med CP. Døvhet forekommer hos ca 7 % av mennesker med CP. Persepsjonsforstyrrelser som kan medføre læringsvansker. Det kan være problemer med å tale, spise og med synkebevægelserne. Hydrocefalus (vannhode) forårsaket av høyt trykk i kraniet på grunn av økt cerebrospinalvæske. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger Personer med CP blir fortere trøtte under aktiviteter som krever hurtighet og systematikk. Dette kan igjen påvirke finmotorikken og oppfattelsesevnen. Mennesker med CP må derfor ikke presses ut over sine egne fysiske grenser, og de skal ha god tid til å hvile mellom øvelsene. Det kan være vanskelig å kommunisere om personen også har talebesvær, og dette krever at man viser tålmodighet og forståelse. Mange aktiviteter krever kontroll over kroppens sentrale del eller perifere kroppsdeler. Hvis hodet eller overkroppen er påvirket av sykdommen kan det være vanskelig eller umulig å utføre visse oppgaver. Men, man skal være bevisst på at selv om de store kroppsdelene kanskje er hardest rammet, - så kan de finmotoriske ferdighetene som for eksempel å gripe ha en stor effekt på den motoriske prestasjon. Øvelser som støtter motoriske utvikling og virker korrigerende kan innarbeides i treningen. Det er viktig at den enkelte får mulighet for å utvikle sitt funksjonsnivå og både koordinasjons- og balanseøvelser anbefales. Hvis det er funksjonsnedsettelser i hode eller kroppsstammen vil dette alltid påvirke personens sittestilling, oppreist stilling og bevegelsesmønstre. Generelt er det lettere for personer med CP å lykkes i øvelser som involverer det store muskelgruppene som for eksempel løp, kast og hopp. Finmotoriske øvelser fører ofte til frustrasjon og bør derfor læres individuelt før man introduserer dem som gruppeaktivitet.

9 Den enkelte bør oppmuntres til å bruke mest mulig korrekte teknikk, men man må også gi rom for å finne egne løsninger. De funksjonelle ferdigheter er mye viktigere enn stilen, og man må derfor finne frem til den mest mulig hensiktsmessige metode sammen med utøveren.

10 Ryggmargsbrokk (Spina Bifida) Ryggmargsbrokk er den mest vanlige medfødte defekten i ryggsøylen. Ved ryggmargsbrokk vil ryggmarg og/eller nerverøtter presses ut av virvelkanalen og danne en utposning på ryggen. Bare tynn hud vil dekke nervevevet, og vil derfor være svært utsatt for skader. Selve ryggmargen er heller ikke helt ferdig utviklet, noe som kan medføre funksjonsfeil i ryggmargen. Mange med ryggmargsbrokk har også vannhode (hydrocephalus). Dette er en opphopning av væske i hjernen og tilstanden behandles kirurgisk ved å operere inn et dren i hjernen. Drensystemet sikrer at det ikke oppstår for høyt trykk i hjernen ved å lede den ekstra hjernevæsken bort, og forebygger dermed ytterligere skader. Drensystemet kurerer imidlertid ikke vannhode eller allerede oppståtte skader på hjernevevet. Mange med ryggmargsbrokk har karakteristika som ikke umiddelbart er synlig, og som først viser seg etter en stund. Det kan være ved å ha vanskeligheter med å: Forstå instruksjon. Klare mer enn en ting om gangen. Utføre en oppgave innenfor et bestemt tidsrom. Organisere og planlegge. Motivere seg eller ta initiativ. Utøve selvkontroll, ta initiativ og foreta rettelser. Huske. Føre dyptgående samtaler. Erindre/ tenke tilbake (kanskje forteller de ting de allerede har fortalt tidligere). Konsentrere seg om en oppgave i lengre tid. Noen er kanskje veldig gode til å lære innen noen områder, men har problemer innen andre områder. Fysisk aktivitet konsekvenser og anbefalinger: Personer med ryggmargsbrokk skal oppmuntres til å være så fysisk aktive som mulig, så de kan holde seg i form, unngå overvekt og delta i et sosialt fellesskap. Man skal være helt klar over hvor drenet i hodet er operert inn slik at man ikke kommer borti det når man løfter eller flytter en person med vannhode. Ryggmargsskader Med ryggmargsskader mener man tilstander hvor ryggmargen er blitt skadet i en ulykke eller som følge av for eksempel svulster, blødninger etc, og blitt helt eller delvis ødelagt. Man snakker om komplette og inkomplette skader. Ved en komplett skade vil hele ryggmargen være ødelagt, noe som medfører tap av både sensoriske og motoriske funksjoner i den delen av kroppen som får sine nerveforsyninger fra under skadestedet. Ved inkomplette skader kan det fremdeles være deler igjen av både følelse (sensoriske) nerver og/eller motoriske nerver og man har delvis lammelse. Vi kan dele ryggmargskader inn i to ulike typer: paraplegi som gir lammelser i bena og quadriplegi som gir lammelser både i armer og ben. Komplikasjoner ved ryggmargsskader kan være; Kontrakturer utvikler seg ofte som et resultat av spastiske pareser og inaktivitet. Spesielt må en være på vakt for utvikling av spissfotstilling i ankelledd og fleksjonskontrakturer i hofter og knær. Trykksår har lett for å utvikle seg på knokkelframspring, f. eks på hælene, ankelknokene, hoftekammen og korsbenet, og har dårlig tilhelingstendens. Det samme gjelder skrubbsår, og slike bør en derfor prøve å unngå. Urinveisinfeksjoner og steindannelser i urinveiene.

11 Luftveisinfeksjoner som skyldes dårlig ventilasjon av visse lungeavsnitt. Avkalking av skjelettet (osteoporose) er en vanlig tilstand ved langvarig sengeleie/inaktivitet. Trening Etter en rehabiliteringsfase hvor personen hat fått tilpasset hjelpemidler og lært å bruke disse riktig, trenger han/hun vedlikeholdsterning resten av livet. Ved siden av trening på egen hånd, har de fleste stort utbytte og glede av å drive forskjellige former for idrett. Avhengi av hvor høyt oppe skaden sitter kan personer med ryggmargsskade delta i de fleste idretter dersom forholdene legges til rette for dette. Valg av aktivitet må derfor skje i henhold til utøverens motivasjonsnivå og alder. Ved siden av dette bør det legges vekt på utholdenhetstrening. Utholdenhetstrening kan for eksempel foregå som pigging i rullestol selv om utøveren ikke er avhengig av stolen i daglige gjøremål. Trening som gir styrke i armer og overkropp er spesielt viktig, men husk også at bevegeligheten må vedlikeholdes i større ledd. AKTIVITETSHJELPEMIDLER Det finnes mange typer aktivitetshjelpemidler som gjør at funksjonshemmede kan delta i idrett. Om vinteren kan mange dra stor nytte av sit-ski eller skicart i alpinbakken, og om sommeren kan man lettere delta i idrett med en sykkel, enten trehjuling, vanlig sykkel med hjelpemotor eller håndsykkel. Vi ikke her gå inn på ulike typer hjelpemidler, men henviser til websidene til Beitostølen Helsesportssenter, Aktivitetshjelpemidler/hjelpemidler til idrett og fysisk aktivitet er forholdmessig dyre i forhold til hva ikke-funksjonshemmede bruker på tilsvarende utstyr. Alle funksjonshemmede har krav på hjelpemidler som hjelper dem i deres daglige virke i forhold til fremkommelighet etc gjennom hjelpemiddelsentralen/ trygdeetaten. For personer under 26 år er mulighetene for å skaffe seg aktivitetshjelpemidler meget gode gjennom trygdeetaten. Alle personer under 26 år kan få gratis aktivitetshjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralene, men er personen over 26 år må han/hun selv dekke kostnadene. RULLESTOL SOM AKTIVITETSHJELPEMIDDEL I forhold til bruk av rullestol som aktivitetshjelpemiddel vil vi dele materiellet inn i to deler. Den ene delen handler om hvordan man som rullestolbruker selv kan bli bedre til å beherske stolen, samt kunnskap om treningslære og bevegelseslære. Den andre delen handler om hvordan man som hjelper eller trener kan hjelpe en rullestolbruker i situasjoner hvor det er behov for hjelp under trening. Håndtering av egen rullestol En person med bevegelseshemning som i utgangspunktet er stående kan dra nytte av å ha en rullestol til trening. Dette kan være viktig både for avlastning og for trene med høyere intensitet enn hva som ellers er mulig. Skal man trene med rullestol er det viktig å ha en gunstig arbeidsstilling/sittestilling, samt teknikk som sikrer at man får maksimalt utbytte av å bruke stolen. Sittestilling i stol og arbeidsstilling Statisk muskelarbeid får musklene til å arbeide konstant sammentrekt over lengre tid, og skaper økt spenning i muskulatur og hemmer blodsirkulasjon og funksjonsevne. En statisk arbeidende muskel blir fortere trett (melkesyre) og vil være ugunstig i forhold til å utvikle musklene. En person som bruker rullestol vil kunne yte mindre om sittestilling og teknikk i stolen fører til at vedkommende utøver mye statisk muskelarbeid. Som trener bør en se etter unødvendig høye skuldre i lange perioder, samt å gi varierte øvelser som gjør at utøveren bruker ulike bevegelsesbaner.

12 Mye av arbeidsstillingene i en rullestol er avhegnige av at rullestolen er ordentlig tilpasset. Mener du at noen av dine utøvere ikke sitter riktig i sin stol og dermed har feil arbeidsstilling, så be gjerne utøveren ta kontakt med fysio- eller ergoterapeut for å få tilpasset rullestolen. PRØV SELV: Sitt opprettet med en hånd strakt rett ut til siden i 2 3 minutter.. Teknikktrening i bruk av rullestol For en rullestolbruker er det viktig at man kan bruke stolen hensiktsmessig for å dra størst mulig nytte av treningen. Som trener bør man legge opp til trening som stimulerer til teknikktrening i bruk av stol, for eksempel ved ulike former for hinderløyper. I forhold til rullestoler og teknikk i trening er det viktig å være klar over at det finnes ulike stoler til ulikt bruk. En rullestol med store hjul vil rulle lettere enn en stol med små hjul. En stol med hjul som skrår utover mot bakken vil være lettere å snu/vende enn en rullestol der hjulene går rett ned. Det finnes dessuten spesialstoler til for eksempel langdistansekjøring, tennis, basketball m.m. Her er eksempler på noen enkle øvelser som kan brukes for trene teknikk: Hold balanse på bakre hjul (vippe opp stol og stå stille, vende, kjøre på de bakre hulene). Hurtighetsøvelser komme seg raskest fra A til B (trene på akselerasjon samt kondisjon). Start med et utgangspunkt og kjør rullestolen så fort du kan frem til en målstrek. Skal du øke akselerasjon og hurtighet kan avstanden fra start til mål gjerne være på meter. Hinderløyper / rullestol - slalåm med svinger og med kanter. Tegnforklaring: + + : Porter en kjører forlengs gjennom x x : Porter en kjører baklengs gjennom : Markører som skal passeres Rampe A : Kjøre forlengs oppå plattingen, snu 360 for de som klarer det, kjøre ned igjen. Rampe B: Vipp opp på platting, og kjører over. Tunnel D : Port med løse pinner over, kjør gjennom tunnelen. Håndtering og hjelp til forflytning av rullestolbruker

13 Som trener vil vi oppleve at rullestolbrukere trenger hjelp i form av løfting. Det kan for eksempel være ved forflytning fra gulvarbeid til rullestol eller fra rullestol til benk etc. I den forbindelse er det viktig at man løfter slik at man ikke utsetter seg for skade. Vi må ta hensyn til den kraft og den rekkevidde som kreves for at arbeidet skal utføres, og arbeidsstillingen skal være ledig og gi noenlunde jevn fordeling av belastningen på ledd og leddbånd (mellomstilling). Unngå uhensiktsmessige og vridde arbeidsstillinger. Arbeidsteknikken bør være slik at man oppnår størst mulig effekt ved minst mulig bruk av energi og uten å skade kroppen. For å unngå unødvendig belastning på ryggen når man løfter er følgende punkter viktige: 1) Ha en stor understøttelsesflate (bredstående). Dette gir bedre balanse og større stabilitet. 2) Gå så nær inntil det som skal løftes som mulig. 3) Stå med front mot det som skal løftes (unngå vridning av kroppen) 4) Bøy knærne og hoftene og hold ryggen rett, og løft ved å strekke i knær og hofter. 5) Unngå løft og vridning samtidig. 6) Løft aldri for tungt. Gå da heller flere sammen om løftet. 7) Løft ikke der det går an å dra eller skyve. 8) Forsøk å slappe av i de muskler som ikke trenger å være med for at arbeidet skal utføres. 9) Unngå å arbeide i ytterstilligner. Hvis mulig, plasser deg selv i riktig høyde i forhold til det som skal løftes. Et konkret eksempel på dette: Er du alene om løftet, er det tungt å løfte en person fra bassenget og opp på kanten, da bassengkanten som regel er over din midjehøyde. Har du derimot en liten rampe eller en kasse å stå på blir løftet mye lettere på grunn av at det ikke blir så høyt. Løfte en person opp fra gulvet Grepet på figuren kan brukes under forutsetning av at vedkommende som skal løftes er sterk i armene. Hvis kraften derimot er svært redusert, må hendene legges om hverandre for at løfterens hender skal kommer mer midt på den som skal løftes. Dessuten låses utøverens armer i skulderledd/albuer. Løfte fra stol til benk/stående Fra stol til benk.

14 Fra stol til stående - utøveren bruker den armkraft han selv måtte ha for å hjelpe til. PRAKTISKE ØVELSER TILPASNINGER I FYSISK AKTIVITET Målet for tilpasning av en aktivitet er at alle skal få mulighet for å delta ut fra egne forutsetninger, og det bør være god balanse mellom det å gi deltakerne optimale muligheter for deltakelse samtidig som den enkelte idrett beholder sin egenart. For at idretten skal fremstår som interessant og utfordrende for alle, bør så få tilpassninger som mulig foretas. Formålet med aktiviteten må ikke forsvinne i tilpasningene. Vi vil her se på fem områder hvor en kan foreta tilpassninger: (1) undervisningsmåte; (2) regler og organisering; (3) rammer for aktiviteten; (4) redskaper og utstyr, (5) ideer til aktiviteter (se heftet Aktivitetsforslag). Undervisningsmåter Instruksjon er den mest brukte undervisningsmetoden innen idrett, og dreier seg i stor grad om å at treneren har fasit på hvordan en oppgave eller teknikk skal utføres. Treneren viser hele øvelsesbanen, eller deler av øvelsesbanen for så å sette sammen til en hel øvelse. Ved en problemløsende metode får utøverne oppgaver innen gitte rammer som de selv skal løse ut fra egne erfaringer, og utøverne må selv komme frem til den riktige teknikken. Som trener kan det være en ide å kjenne ulike undervisningsmetoder og tenke gjennom hvilken metode du ønsker å bruke til enhver tid. Variasjon i undervisningsmåte vil føre til variasjon i treningen og kan bidra til utøvernes utvikling. Regler og organisering Når vi tilrettelegger idrett for funksjonshemmede er det ofte en utfordring å best mulig ivareta idrettens egenart og reglementet, og minst mulig kontra nok tilrettelegging er ofte en fin balansegang. Det finnes konkurranseregler for de fleste idretter tilrettelagt for bevegelseshemmede og reglene kan man få ved å henvende seg til det aktuelle særforbund. Internasjonale regelverk finnes på IPCs hjemmesider Når man organiserer aktivitet kan man velge ulike måter å gjøre dette på. Noen ganger passer det best at man har fellesaktivitet hvor alle deltar i samme aktivitet, og andre ganger passer det best å dele i smågrupper f. eks ut fra ferdighetsnivå/funksjonsnivå. Aktiviteten kan likevel foregå parallelt. Vi kan også avvikle treningen med mye individuelt arbeid hvor hver enkelt har sine arbeidsoppgaver, og dette kan f. eks organiseres som stasjonstrening? Hvilke organiseringsformer man velger er avhengig av målet med aktiviteten, og hvor homogen gruppen er. Man kan også velge ulike organiseringsformer innad i en treningstime alt avhengig av hva som er målet med treningen. Rammer for aktiviteten Det er viktig med trygge rammer for aktiviteten, og viktige faktorer å ta hensyn til kan være: Treningsarena - sørge for at hallen og garderobeforholdene er tilrettelagte slik at utøvere med bevegelseshemninger kan komme seg inn på selve treningsarenaen. Tidspunkt for treningen personer med bevegelseshemming bruker gjerne lengre tid på forflytning, og trening rett etter jobb kan være vanskelig, fordi enkelte ikke rekker å

15 transportere seg til/fra trening og jobb. Noen er avhengige av kommunale tjenester som f. eks hjemmesykepleie for kveldsstell, og de kommunale tjenestene er kanskje slik at kveldsstellet foregår tidlig på kvelden. Treningen kan derfor heller ikke legges for sent. Tid i hallen ting tar tid i forhold til treningen, og en times treningstid kan ofte bli for lite. Utstyr For å variere treningen kan det være nyttig å ha en del utstyr. En gymsal/idrettshall inneholder viktige elementer som kan brukes så som ribbevegg, matter, nedsenkbar bom etc, men vi savner ofte en del småutstyr. Det finnes mye å få kjøpt, men dette er ofte kostbart. Ved kreativitet og enkle hjelpemidler kan en lage en del selv som f. eks ved bruk av pappesker, papir, papirstrimler, teppefliser, ballonger og aviser. Det er gøy for både barn å voksne å få leke med utstyr som de selv har vært med å lage. Eksempler på rimelig utstyr man kan lage eller skaffe selv: Rullebrett Teppefliser Aviskøller/avisballer Strikk Ballonger Kartonger Lydballer Tape Stokker Erteposer Badmingtonracketer Kritt Fallskjerm Rokkeringer Krepp-papirstrimler Farget ark Servietter Kjegler Ideer til aktiviteter Mange har god kjennskap til egen kropp og hvordan den virker i/under trening. Og det er derfor naturlig at man tar utgangspunkt i hva utøveren selv vet om øvelsesutvalg og hva som fungerer bra/mindre bra i forhold til ulike øvelser. I tillegg til å tenke på hensikten med øvelser i forhold til idrettens krav til styrke, utholdenhet og bevegelighet må vi også tilrettelegge øvelser som gir følelse av mestring og glede. Når vi tilrettelegger bør vi også gå gjennom øvelsene å vurdere muligheter for overbelastninger og feilstillinger. Dette kan gjerne gjøres sammen med utøveren. En del utøvere (både stående og sittende) mener at de sitter best i feilstillinger, noe som kan resultere i at man gjør øvelser i det en tror er den beste stillingen og ikke merker at øvelsen og/eller stillingen fører til overbelastning. Når vi ser utøvere med uttalte feilstillinger må vi forsøke finne årsaken til dette og korrigere på beste måte, og til dette kan man ha behov for hjelp av fysioterapeut og/eller lege. Gi riktige arbeidsoppgaver Der er ikke alltid lett å gi riktige arbeidsoppgaver når avvikene i en øvelse er store fra normalen. Da må treneren prøve øvelsen, og f. eks selv sette seg i stolen og spille bordtennis ut fra den samme motorikk som er mulig å få til for utøveren. Arbeidsoppgavene gis lettere og med et bedre resultat etter hvert som trenerens erfaringer øker. Ideer til aktiviteter Det finnes mange steder på internett hvor man kan hente ideer fra. Her nevnes noen nettsteder: heftet Leker for alle heftet Aktivitetsforslag har også flere linker til idébanker I tillegg vil vi anbefale trenere å ta kontakt med sitt særforbund for å høre om de har idéhefter til aktiviteter og tilrettelegging i den enkelte idrett. I den praktiske økten i sal vil følgende elementer inngå Aktiviteter for stående utøvere: Oppvarming (til musikk, gå/ løpsøvelser/ sistenvarianter med mer) Balløvelser (pararbeid med ball, ballspill, bruk av småredskaper og ball)

16 Koordinasjonsøvelser (øye hånd, øye fot, generell koordinasjon) Utholdenhetsøvelser (langkjøring, intervalltrening, med/ uten utstyr) Styrkeøvelser (armer, rygg, bryst, mage, sete/ lår) Aktiviteter for sittende utøvere: Oppvarming (til musikk, gå/ løpsøvelser/ sistenvarianter med mer) Balløvelser (par arbeid med ball, ballspill, bruk av småredskaper og ball) Koordinasjonsøvelser (øye hånd, øye fot, generell koordinasjon) Utholdenhetsøvelser (langkjøring, intervalltrening, med/ uten utstyr) Styrkeøvelser (armer, rygg, bryst, mage, sete/ lår) LITTERATUR Sosial- og Helsedirektoratet (2004); Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser Anbefalinger, Oslo Norges Handikapidrettsforbund (1991): B-kurs i handikapidrett, Oslo Beitostølen Helsesportssenter; Sykdomslære kompendium, Beitostølen Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (2005); Øvelsesutvalg, Oslo Handikapidrætens Vidensenter (2002); Spill mig Inklusion af børn og unge med handicap i idrett i skole og fritid, Roskilde Nettsider:

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Treningstips. For deg som er benamputert

Treningstips. For deg som er benamputert Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert TRENINGSTIPS For deg som er benamputert 3. opplag 2012 det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket TRENINGSTIPS For deg som er benamputert Innhold Innledning... 3 Basis balanseøvelser med protese...

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? SKYTING for funksjonshemmede Informasjon til klubber, utøvere, foreldre og helsepersonell TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? Norges Skytterforbund Tlf: 21 02 98 50 E-post: nsf@skyting.no www.skyting.no

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 2. og 3. trinn 2015/16 Mål for opplæringen er at elevene skal kunne -Utføre bevegelser som å krype, gå, springe,hinke, satse, lande, vende og rulle

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER Suveren Rørmøbelfabrikk AS UTENDØRS TRENINGSAPPARATER 10/11 SERIE Suveren Rørmøbelfabrikk AS Søren Bulls vei 29, N-1051 OSLO Tel: +47 23 17 53 00 Fax: +47 23 17 53 01 suveren@suveren.no www.suveren.no

Detaljer

Energiøkonomisering HELSE BERGEN

Energiøkonomisering HELSE BERGEN HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang! Sommertrening! Sommeren er her! En fantastisk tid til å få jobbet godt med det du ønsker å bli bedre på. Hva trenger du? Kjenn etter! Er kropp og sjel sliten etter en tøff vår sesong, så unn deg et par

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Spesielle utfordringer Organisering av svømmeopplæring og instruktørrollen

Spesielle utfordringer Organisering av svømmeopplæring og instruktørrollen FRA LEK I VANN TIL SVØMMING Gjennomføring av modul 1 ORGANISASJONSMODULEN 2 timer minutter Læringsmål: Deltakeren skal etter endt modul ha kjennskap til historikken om svømmeopplæring for personer med

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening

Detaljer

Egentreningsprogram for VK 2

Egentreningsprogram for VK 2 Egentreningsprogram for VK 2 Webmaster ( 30.09.04 09:34 ) Et egentrenignsprogram men for allmenn klasse, VK 2. Jeg anbefaler at det tegnes små enkle figurer i tabellene, slik at det er enklere å se hvordan

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer