Ulset vest Mulighetsstudie ny barneskole. Presentasjon til møtet 29.juni 2017

Transkript

1 Ulset vest Mulighetsstudie ny barneskole Presentasjon til møtet 29.juni

2 Oppgave Mulighetsstudie for ny barneskole på Ulset vest, som grunnlag for detaljregulering av felt U1 utvikle alternative løsninger for skole på tomten, med spesielt fokus på: kvaliteter på uteområde universell tilgjengelighet atkomst/ varelevering I utgangspunktet skal det bygges en barneskole for 400 elever, men det skal også vurderes om en større skole kan innpasses på tomten. 2-3 alternative løsninger Planområde 2

3 Bakgrunnsmateriell Reguleringsplan, plankart og bestemmelse K +122 K +115 K

4 Bakgrunnsmateriell Ulike lokalklimavurderinger Utdrag fra rapport fra Asplan Viak, 2004: Inversjon: Kald luft renner fra høydene og samler seg i lavereliggende områder. Inversjon forekommer sterkest i et sjikt mellom 90 og 110 moh mellom bunnsoner og høydene omkring. Utdrag fra rapport fra Meteorologisk institutt, 2007: området med den flate gressmarken (koter mellom 92 til 100 m) er lite egnet som skoletomt med tanke på lokalklima/luftkvalitet. I området som ligger nord for gressmarken og under kollen, samt øverste del av den sørvendte skråningen opp mot gården vil det kunne oppnås tilfredsstillende kvaliteter for utearealer i tilknytning til et skoleanlegg. Utdrag fra notat fra Bjerk og bjørge, 2007: Planområde kald luft beveger seg på samme måte som vann, ved at luften renner i nedoverbakke. viktig å beholde landskapsdrag eller kanaler som gir naturlig områdeventilasjon. bygninger eller andre strukturer bør ikke legges slik at de blokkerer eller demmer opp for slike drensløp. ulik soloppvarming av overflater vil også kunne bidra til at lokal luftveksling oppstår, og derved bedrer luftkvaliteten. lokal strømning omkring (høye) bygningsmessige strukturer vil også kunne føre til en viss omrøring av luften.

5 Tomtens kvaliteter Klimatiske forhold inversjon / kaldluftstrømmer Asplan Viak: områder som ikke bør utbygges (< kote +110m) Meteorologisk institutt: områder lite tilfredsstillende til bruk for skoletomt (<kote +100) Konklusjon: Vi tar utgangspunkt i Meteorologisk institutt sine vurderinger i videre arbeid med mulighetsstudie, da denne rapporten tar for seg skoletomten spesielt. Skolen og store deler av de bearbeidede uteområdene bør dermed ikke ligge lavere enn kote

6 Tomtens kvaliteter Klimatiske forhold sol/skygge Den høye åsen mot sør fører til skyggelagte områder i sør. Det er gode solforhold på nordvestre del av tomten. Konklusjon: Skolen bør ligge i direkte tilknytning til de solbelagte områdene i nord-vest, og med fordel hevet litt opp for å kunne nå opp til områdene høyere oppe med svært gode solforhold. 6

7 Tomtens kvaliteter Eksisterende og regulerte kommunikasjonslinjer Bilveier: I dag kjørbar vei mot nord til eldre gårdstun (til kote +116). Denne er ikke egnet brukt for tilkomst til en evt. ny skole. Regulert avkjørsel fra hovedveien i sør på kote +91. Gang-/sykkelveier: Eksisterende gang- og sykkelforbindelse langs kjørbar gangvei mellom eldre gårdstun og hovedvei. Etablerte stier/gårdsveier i det eksisterende kulturlandskapet Regulerte gangveier rundt eiendommen Konklusjon: Innkjørsel til ny skole blir fra ny avkjørsel i sør Parkering til skolen bør etableres i sørlige ende av tomt, for å unngå personbiltrafikk nærmere skole Vei for varelevering må etableres helt frem til skolebygget. Gangtilkomst til ny skole kan foregå via eksisterende og regulerte gangveier, og via lokale stier i kulturlandskapet 7

8 Tomtens kvaliteter Kulturlandskap og eksisterende bebyggelse Eksisterende gårdstun. Eksisterende gårdstun sett fra gangveg i øst. Skoletomt sett fra veg Kulturlandskapet i området er av høy kvalitet, med skogkledde åser, bratte skrenter og beitemarker i dalsidene og på flatene. Gårdstunet like over tomten er av kulturhistorisk verdi, med utsyn ned i dalbunnen og videre ut i det store landskapsrommet utenfor dette. Det er viktig at nybygg utformes med hensyn til eksisterende kulturlandskap og gårdstunet. Skoletomt 8

9 Tomtens kvaliteter Terrengformer Landskapet på tomten er kontrastfylt og karakteriseres av den åpne flaten som møter de bratte terrengpartiene rundt. Den markante ryggen danner et omsluttende landskapsrom som oppleves som trygt, lunt og skjermet for etablering av et skoleanlegg. Det flate terrengpartiet øverst på skoletomten i nord, har ved dets terrengform og -nivå en naturlig sammenheng med terrenget ved gårdstomten, FS4. Terrengryggen nord for gangvegen G2 er også med på å gjøre dette til en sammenhengende flate. Flaten lengst nord skiller seg dermed fra den tydelige skålformen, som utgjør skoletomtens hovedrom på det lavereliggende nivået. Flate parti er gode utgangspunkt for universell utforming, og for etablering av aktivitetsanlegg som krever store flate areal. Hellende og kupert terreng har naturlige kvaliteter i forhold til elevenes motoriske utfoldelse og balanselek, og komplimenterer de flate parti i forhold til aktivitetsmuligheter. 9

10 Tomtens kvaliteter Visuelle forbindelseslinjer A A fra gårdstun til flate B D C B fra gårdstun til dalbunn C fra gangvei G2 til dalbunn Prosjektområdet ligger lavere enn omkringliggende landskap og det er god mulighet til å bevare viktige visuelle forbindelseslinjer i kulturlandskapet. D fra vei mot skoletomt 10

11 Mulighetsstudie Vurdering av byggehøyder Regulert Anbefalt Illustrasjon med oversikt maks kotehøyder i reguleringsplan Illustrasjon anbefalte maks kotehøyder Illustrasjon utsyn fra gårdstun (øyehøyde +123) med maks kotehøyder i reguleringsplan, Konklusjon: Plassering av nybygg må ivareta hensyn til eksisterende kulturlandskap og bebyggelse, samt de karakteristiske landskapsformene i området. Nybygg bør ikke sperre for utsyn fra gårdstun mot terrengrygg som omslutter tomten eller utsyn ned i dalbunnen og videre ut i landskapsrommet utenfor. Vi vil derfor anbefale å justere de regulerte byggehøydene for å sikre at dette ivaretas Illustrasjon utsyn fra gårdstun (øyehøyde +123) med anbefalte maks byggehøyder 11

12 Mulighetsstudie Visuelle forbindelseslinjer anbefalte byggehøyder A A fra gårdstun til flate B D C B fra gårdstun til dalbunn C fra gangvei G2 til dalbunn D fra vei mot skoletomt 12

13 Mulighetsstudie Dimensjonerende areal Skolebygg Mulighetsstudie skal ta utgangspunkt i en barneskole for 400 elever. I hht Bergen kommunes Arealstandard og kravspesifikasjon for skoleanlegg er arealbehov for skolebygning: Barneskole med 400 elever (B400) uten gymnastikksal, ca 5000m² BTA (B/N-faktor 1,4) Det skal også vurderes om en større skole kan innpasses på tomten. Her ville det være naturlig å gjøre et arealstudie for en barneskole med 600 elever (tilsvarende tre paralleller), med et brutto arealbehov på ca 7200m² (uten gymsal), men maksimal størrelse på skolen er begrenset av to faktorer: Begrensning i reg.plan: maks 6352m² BRA (tomteareal 39,7da, BRA16%). Tilgang på tilstrekkelig brukbart uteområde Utearealer Iht Helsedirektoratets anbefalinger for minimum størrelse på utearealene: skole med 400 elever, ca 17500m² skole med 500 elever, ca 20000m² skole med 600 elever, ca 22500m² Parkering Iht Bergen kommunes parkeringsnorm 2007, ytre by (0,5xantall årsverk= ant p-plasser) skole med 400 elever (ca 40 lærere), 20 p-plasser, P-areal ca 500m² Skole med 500 elever (ca 45 lærere), 23 p-plasser, P-areal ca 560m² skole med 600 elever (ca 50 lærere), 25 p-plasser, P-areal ca 625m² 13

14 Mulighetsstudie Premiss for utforming av skoleanlegget Skolebygg Funksjonell pedagogisk drift o minst mulig avstander i bygget og færrest mulige plan o desentraliserte innganger (spesielt for de minste elevene /SFO) Gode dagslysforhold Mulighet for varierte romforløp med god kontakt mellom ute og inne Tar utgangspunkt i et bygg på to etasjer, med grunnflate 2500m² og form tilsvarende to parallelle undervisningsfløyer med mellomliggende trafikksone. Skolens uteområder Tilstrekkelig gode uteareal i forhold til dimensjonerende elevtall Sikre gode klimasoner og god utnyttelse av disse for utendørs opphold. Etablere et overordnet plangrep som sikrer logiske forbindelseslinjer. Etablere et plangrep som gir mulighet for gode universelt utformete forbindelseslinjer til skolen og internt i skolens utendørsanlegg. Etablere et overordnet plangrep som sikrer mest mulig trygge forbindelseslinjer mellom soner for opphold/aktivitet i forhold til skolens trafikale soner. 14

15 Mulighetsstudie Evalueringskriterier Kvalitet på uteområde o Klima o Tilkomst og intern kommunikasjon o Trafikal løsning Byggets kvaliteter o Funksjonell ift. drift/ pedagogikk o Dagslys o Tilgang til uteområde Påvirkning på omgivelsene o Visuell innvirkning på naboer o Kulturlandskapsverdi o Terrenginngrep 15

16 Mulighetsstudie Plassering vertikalt A Nede B Mellomnivå C Oppe Veitilkomst Kaldluftsjø kote +100 Hovedadkomst og -uteområde på ca kote+96(<100) + lite terrenginngrep - god massebalanse + enkel vegtilkomst til hovedinngang (5 m høydeforskjell) + bygninger tar ikke utsikt fra gårdstun/omgivelser - områdene rundt skolebygning er lite egnet til lek/ opphold - stor høydeforskjell (20m) til områdene på øvre del av tomten Hovedadkomst og -uteområde på ca kote+104 ( m) + områdene rundt skolebygning egnet til lek/ opphold + to-etasjes bygning tar ikke utsikt fra gårdstun/omgivelser + moderat høydeforskjell (12m) til områdene på øvre del av tomten + relativt enkel vegtilkomst til hovedinngang (13 m høydeforskjell) - behov for massetilførsel Hovedadkomst og -uteområde på ca kote+112(>+110) + områdene rundt skolebygning egnet til lek/ opphold + liten høydeforskjell (4m) til områdene på øvre del av tomten + bygninger kan ta utsikt fra gårdstun/ omgivelser - vanskelig vegtilkomst til hovedinngang (21 m høydeforskjell fra vei) - Svært dårlig massebalanse -stort behov for massetilførsel Konklusjon: plassering av skole anbefales på mellomnivå, på kote +100/

17 Mulighetsstudie Plassering horisontalt På langs ALT.1: På langs på flaten På tvers ALT.3: På tvers på flaten I vinkel ALT.5: I vinkel på flaten ALT.2: På langs i skråningen ALT.4: På tvers i skråningen ALT.6: I vinkel i skråningen Konklusjon: det anbefales å plassere bygning slik at en hindrer negativ oppdemming av kaldluft. På langs av dalbunnen eller inn i skråningen i dalsiden. 17

18 Alternativ 1 På langs på flaten Snitt Fra gangvei G2 (kote +119) til dalbunn Fugleperspektiv Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 Fra vei (kote +95) til skoletomt Evaluering: Kvalitet på uteområde o Klima: Dårligere klima pga at bygget opptar gode solforhold og har lav beliggenhet o Tilkomst og intern kommunikasjon: Middels god o Trafikal løsning: God løsning Byggets kvaliteter o Funksjonell ift. drift/ pedagogikk: God kompakt løsning o Dagslys: Gode lysmuligheter o Tilgang til uteområde: God tilkomst rundt hele bygget Fra gårdstun-bolighus (kote +121) til dalbunn Påvirkning på omgivelsene o Visuell innvirkning på naboer: God løsning pga lavt bygg/lite dominerende o Kulturlandskapsverdi: God løsning med avstand til gårdstun o Terrenginngrep: God; lite terrenginngrep Fra gårdstun-låve (kote +127) til dal 18

19 Alternativ 2 På langs i skråningen Snitt Fra gangvei G2 (kote +119) til dalbunn Fugleperspektiv Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 Fra vei (kote +95) til skoletomt Evaluering: Kvalitet på uteområde o Klima: Middels solforhold da snusirkel opptar veldig gode solforhold o Tilkomst og intern kommunikasjon: Dårligere da bygget ligger som en barriere o Trafikal løsning: God løsning på siden av tomten Byggets kvaliteter o Funksjonell ift. drift/ pedagogikk: God kompakt løsning o Dagslys: Dårlige lysforhold i 1.etasje o Tilgang til uteområde: Middels god pga inn i terreng, men når opp til øvre nivå Fra gårdstun-bolighus (kote +121) til dalbunn Påvirkning på omgivelsene o Visuell innvirkning på naboer: Middels god løsning o Kulturlandskapsverdi: Middels god løsning o Terrenginngrep: Middels god, krever en del massetilførsel Fra gårdstun-låve (kote +127) til dal 19

20 Alternativ 4 På tvers i skråningen Snitt Fra gangvei G2 (kote +119) til dalbunn Fugleperspektiv Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 Evaluering: Fra vei (kote +95) til skoletomt Kvalitet på uteområde o Klima: Gode solforhold, bygget skaper liten egenskygge og oppdemming av kaldluft o Tilkomst og intern kommunikasjon: God tilkomst fra omkringliggende områder, og rundt i hele anlegget o Trafikal løsning: God løsning langs terreng Byggets kvaliteter o Funksjonell ift. drift/ pedagogikk: God kompakt løsning, men har 3 etasjer o Dagslys: Middels lysforhold da deler av 1.etasje mot terreng o Tilgang til uteområde: Middels god pga inn i terreng og 3 etasjer, men når opp til øvre nivå Fra gårdstun-bolighus (kote +121) til dalbunn Påvirkning på omgivelsene o Visuell innvirkning på naboer: God løsning med kortsiden mot øvre nivå o Kulturlandskapsverdi: God løsning, bygget følger terreng o Terrenginngrep: Mindre god, krever en del massetilførsel Fra gårdstun-låve (kote +127) til dal 20

21 Alternativ 6 I vinkel i skråningen Snitt Fra gangvei G2 (kote +119) til dalbunn Fugleperspektiv Situasjonsplan vårjevndøgn kl 12 Evaluering: Fra vei (kote +95) til skoletomt Kvalitet på uteområde o Klima: Middels solforhold da snusirkel opptar veldig gode solforhold o Tilkomst og intern kommunikasjon: Dårligere tilkomst fra omkringliggende områder, og til øvre nivå o Trafikal løsning: God løsning langs terreng på siden av lekeområde Byggets kvaliteter o Funksjonell ift. drift/ pedagogikk: Dårligere pga. lang bygning med lange avstander og 3 etasjer o Dagslys: Dårlige lysforhold med store deler av bygg mot terreng o Tilgang til uteområde: Middels god pga inn i terreng og 3 etasjer, men når opp til øvre nivå Fra gårdstun-bolighus (kote +121) til dalbunn Påvirkning på omgivelsene o Visuell innvirkning på naboer: Dårligere løsning med to langsider mot øvre nivå o Kulturlandskapsverdi: Dårligere løsning, tett på gårdstun og gammelt kulturlandskap o Terrenginngrep: Dårligere løsning, da to langsider ligger inn i terreng Fra gårdstun-låve (kote +127) til dal 21

22 Alternativ fra reguleringsplan Kommentar til eksisterende illustrasjonsplan: Bygning Skolebygget har 2 av 4 etasjer trukket inn i terreng. Det er sannsynlighet for noe dårlige lysforhold i de lavere etasjene. Det er store avstander innad i bygget pga. byggets 5 etasjer, og langstrakte karakter. Areal i bygget tilsiser en større skole enn B400 Bygningsformen kan føre til gjennomgangstrafikk gjennom deler av undervisingsarealene. Bygningsvolumet vil oppleves som dominerende i landskapsrommet Uteområde Gult areal forstås som opparbeidet aktivitets- /oppholdsareal. Ca halvparten av det gule arealet ligger lavere enn kote +100, i sonen der det er angitt oppstuing av kaldluft. Grå veg angir kjøreareal. Det er lang forbindelse mellom trafikal sone for varelevering/avsetting og skolebygget. Området i nord er markert med grønt og angitt med «lek/opphold», og vi forstår det tenkt som lek og opphold i naturterreng. Byggets plassering, og angitt byggehøyde, vil kunne skape en kaldluftslomme bak bygget og medføre redusert kvalitet for utendørs opphold til uteområdet i nord. Illustrasjonsplan 22

23 Mulighetsstudie Oppsummering Alternativer ALT. 1 - Dårligere klima + Mulighet for god funksjonalitet i bygget + Gode daglysmuligheter + God tilkomst rundt hele bygget + Lite visuell innvirkning på naboer + God avstand til gårdstun + Lite terrenginngrep ALT. 2 - Mindre god tilgjengelighet til og i anlegget + Mulighet for god funksjonalitet i bygget - Dårlige dagslysforhold i 1.etasje ALT. 4 ALT. 6 + Godt klima/ solforhold + God tilkomst til og i anlegget + Mulighet for god funksjonalitet i bygget + Lite visuell innvirkning på naboer + God avstand til gårdstun - Krever en del massetilførsel - Dårligere tilkomst til og i anlegget - Dårligere mht funksjonalitet i bygget - Dårlige lysforhold i store deler av bygget - Stor visuell innvirkning på naboer - Tett på gårdstun og gammelt kulturlandskap - Store terrenginngrep pga byggets utstrekning Evalueringen av alternativ 1, 2, 4 og 6 viser at alternativ 1 og 4 kommer best ut. Om en vekter kvaliteten på uteområder høyt, iht. sol og temperatur, vil alternativ 4 komme noe bedre ut. 23

24 Mulighetsstudie Oppsummering Kommentarer til alternativer vist i mulighetsstudiet: Det har i arbeidsprosessen foregått en utsiling av alternativer, og vi er kommet til en anbefaling om at bygget, og største delen av skolens uteområde bør ligge på kote +100/+104. Skolen bør ligge i direkte tilknytning til de solbelagte områdene i nord-vest, og med fordel hevet litt opp for å kunne nå opp til områdene høyere oppe med svært gode solforhold. Det er viktig at nybygg tar hensyn til eksisterende kulturlandskap og bebyggelse i området Det er viktig å bevare viktige visuelle forbindelseslinjer i kulturlandskapet. Maksimal størrelse på skolen vil være begrenset av tilgang til tilstrekkelig areal brukbart uteområde Vi vil anbefale mindre justeringer av de regulerte byggehøydene, hvor visuelle hensyn til omgivelsene er høyt prioritert. Utstrekning av delområdene og skillelinjene mellom de ulike byggehøydene, kan bli justert og mere detaljert plassert i videre arbeide. Utsilingen har ført til at vi står igjen med 4 alternativer med ulik karakter og ulike kvaliteter. Disse er i tråd med den anbefalte justeringen av de regulerte byggehøydene og viser at det innenfor de regulerte rammene er rom for utforming av ulike skoleanlegg med gode kvaliteter. 24