Vi må være ferdige med konsesjonsbehandlingen

Transkript

1 Krafthandel Ny plattform skapte meglertrøbbel s.4 Nettmeldingen OED vil øke konsesjonsfarten s.5 Energiutvalget Ser lyse utsikter for industrien s.6 Nr Nyhetsbrev Norge 7. mars Nasdaq OMX terminpris 26. januar 7. mars, EUR/MWh YR 13 Q2 12 Småkraftkøen skal bort innen 2017 Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE slår fast at konsesjonskøen på over 600 småkraftverk skal være borte innen jan 8. feb Markant prisfall 17. feb 28. feb Fremtidsprisene på kraft i april og andre kvartal har falt nærmere ti prosent i verdi den siste uken, hovedsakelig som følge av våte og milde værutsikter. April-kontrakten handles onsdag ettermiddag til 30,75 EUR/ MWh, hele 9,6 prosent under sluttkursen på 34 EUR/MWh for en uke siden. I samme tidsrom har Q2 12-kontrakten falt 8 prosent til 31,45 EUR/MWh, mens årskontrakten for 2013 er ned 2 prosent til 40,75 EUR/ MWh (Les mer på side 3). Vi må være ferdige med konsesjonsbehandlingen innen 2017, og vi må komme i gang så fort som mulig for å holde utbyggingstakten som er nødvendig for å komme i mål til 2020, sa Flatby på Energi Norges og NVEs konferanse på Gardermoen mandag. Flatby pekte på at det er rundt 620 småkraftverk som ligger i kø hos NVE i påvente av behandling. Det er en betydelig utfordring, men vi har ambisjoner om å få tatt de unna innen 2017, sa Flatby. Ifølge NVE-direktøren er det rundt 11 TWh med stor og liten vannkraft som kan være med i elsertifikatmarkedet, hvis man får unna konsesjonskøen, i tillegg til de 2,8 TWh vannkraft som har fått konsesjon, men som ikke er bygget. NVE har gitt konsesjon til 4,7 TWh småkraft siden midten av 2000-tallet, og direktoratet merker at konfliktnivået rundt nye prosjekter er økende fordi mange av de gode prosjektene allerede er tatt. Nettkapasitet Administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø, sa på samme konferanse at nettkapasiteten har avløst konsesjonsprosessen som den største flaskehalsen for småkraftbygging framover. Det har vært mye klaging på kapasiteten til Olje- og energidepartementet, men på småkraft er ikke departementet en viktig flaskehals lengre. De har fått opp farten. At NVE nå sier at køen skal tas unna til 2017, er ambisiøst og veldig bra. Jeg synes at NVE gjør en god jobb, men de har fortsatt for lite folk, sa Husebø. Han er bekymret for utviklingen i fordelingsnettet rundt om i Norge, men pekte samtidig på at det er stor forskjell mellom ulike nettselskap i hvor gode de er for å legge til rette for ny småkraft. Noen nettselskap er flinke, men andre klarer ikke å få grep om dette. Det er ikke størrelsen på nettselskapene som er problemet, og nettselskapene bør lære av de beste nettselskapene i Norge. Å drive et nettselskap i Norge i dag er å gjøre minst mulig, og de har hatt 20 års trening til det, sa Husebø og høstet latter fra salen. /Gert Ove Mollestad

2 Utsira-elektrifisering kan trekke 300 MW Elektrifisering av de fire feltene på Utsira-høyden, som inkluderer elefantfunnet Johan Sverdrup, vil kreve en kraftforsyning på til sammen MW, ifølge Statoil. Statoil har startet arbeidet med å utrede en mulig elektrifisering av oljefeltene på Utsira-høyden, slik olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har ønsket. Oljeselskapet vurderer å bygge en distribusjonsplattform inkludert en vekselstrømomformer 200 kilometer til havs som skal forsyne feltene Johan Sverdrup (tidligere Avaldsnes), Draupne, Luno og Dagny med kraft fra land. Distribusjonsplattformen er tenkt plassert i nærheten av Sverdrup-feltet, og det lengste strekket med vekselstrømkabel blir omtrent 60 kilometer videre ut til Dagny-feltet. Statoil utreder en løsning der kraften hentes fra Kårstø-området gjennom en likestrømskabel fra land til omformerplattformen, og så distribueres som vekselstrøm til de ulike plattformene. Totalt ser Statoil for seg at det samlede kraftforbruket kan komme opp i 250 til 300 MW, noe som kan gi et årlig forbruk på opp i mot 2,6 TWh. Det skal også gjøres klart for ytterligere tilkoblinger til omformerplattformen ved eventuelle fremtidige installasjoner. Koster nesten ni milliarder Kostnadene, som inkluderer alt av likerettere, offshore distribusjonsplattform, kabler og anlegg på land er beregnet til solide åtte til ni milliarder kroner. Utvinningen fra Sverdrup-feltet er tenkt å starte i 2017, mens Luno, Draupne og Dagny har noe tidligere planlagte oppstartstidspunkter. For at disse kan hente kraft fra distribusjonsplattformen tidsnok, håper Statoil at en eventuell investeringsbeslutning kan fattes i løpet av Da kan strøm leveres senest fra /Gert Ove Mollestad Må doble kabelkapasiteten Høyres Nicolai Astrup mener at kabelkapasiteten fra Norge minst må dobles fra dagens nivå. Vi må bli mer integrert med Europa og styrke utenlandsforbindelsene. I dag utgjør kapasiteten på utenlandsforbindelsene rundt seks prosent av den årlige produksjonen i Norge. Denne kapasiteten må helst økes betydelig og i alle fall dobles, sa Astrup på Energi Norge og NVEs konferanse på Gardermoen mandag. Vi må gjøre et valg om vi skal låse kraften inne i Norge, eller om vi skal forsyne Europa. Låser vi det kommende kraftoverskuddet inne, vil investeringene i ny produksjon stoppe opp. Da kan også deler av landet oppleve forsyningsproblemer og lokalt høye strømpriser, fortsatte Astrup. Han uttrykte skuffelse over at Statnett har skalert ned planlagt økning i utenlandskapasiteten og også skjøvet flere prosjekter ut i tid. Det sender et helt feil signal til beslutningstakere i Storbritannia og Tyskland, sa Astrup, som mener at Norge kan levere balansekraft til Nord-Europa, men at man da må sende signaler til Europa om at man ønsker å gjøre dette. Noen av utsettelsene skyldes at Statnett oppdaget at nettkapasiteten på Sørlandet var mindre enn man trodde, men jeg tror også at noe av dette er politisk motivert, siden [energiminister] Ola Borten Moe har vært en sterk kabelmotstander, i alle fall før han ble minister. Nå har han heldigvis moderert seg, sa Astrup. /Gert Ove Mollestad Foto: NVE Tviler på 13,2 TWh-målet Det er stor tvil blant aktørene i kraftbransjen om man vil nå målet om å bygge 13,2 TWh ny fornybar produksjon, ifølge en undersøkelse fra Thema Consulting. Generelt er det liten tro på at man skal få til 13,2 TWh ny fornybar kraft i Norge innen Dette er en generell oppfatning som respondentene kom uoppfordret med i svarene sine, og de gir uttrykk for en stor bekymring, sa Kristine Fiksen i Thema Consulting på Energi Norges og NVEs konferanse på Gardermoen mandag. Thema har foretatt en undersøkelse blant aktørene i bransjen som skal bygge ut vindkraft og småkraft i Norge, samt konsulentbransjen. En rekke aktører har i undersøkelsen gitt uttrykk for at om man ikke får på plass tilstrekkelig med prosjekter innen 2020, må fristen for å delta i elsertifikatmarkedet utvides. Men her er fristen i 2020 avtalt i en avtale med Sverige og i forpliktelsene overfor EU. Så fristen er hardere enn det mange i bransjen ser ut til å være klar over, sa Fiksen. Ifølge Thema er det planer om 110 milliarder kroner i nettinvesteringer, 40 milliarder kroner i reinvesteringer i eldre vannkraft, mens det er ventet at det kommer 20 milliarder kroner hver i både småkraft og vindkraft. Når det gjelder småkraftutbyggingen, som Thema har lagt til grunn vil komme på 4,5 TWh i Norge, er tilgangen til tekniske konsulenter den største utfordringen. For vindkraft er turbinkostnaden helt avgjørende. Thema tror at det vil komme 5,7 TWh med vindkraft i Norge frem til /Gert Ove Mollestad MONTEL Nyhetsbrev Norge 2

3 MARKED Nord Pool Spot systempris 8. februar - 8. mars EUR/MWh Nasdaq OMX terminpris 26. januar 7. mars, EUR/MWh YR 13 Q2 12 CO2-kvoter, Ice/ECX 26. januar 7. mars, Des 12, EUR/tonn feb 17. feb 24. feb 2. mar jan 8. feb 17. feb 28. feb jan 8. feb 17. feb 28. feb Markant prisfall Fremtidsprisene på kraft i april og andre kvartal har falt nærmere ti prosent i verdi den siste uken, hovedsakelig som følge av våte og milde værutsikter. Svensk kjernekraftsproduksjon Produksjonskapasitet (MW), hverdager April-kontrakten handles onsdag ettermiddag til 30,75 EUR/MWh, hele 9,6 prosent under sluttkursen på 34 EUR/ MWh for en uke siden. I samme tidsrom har Q2 12-kontrakten falt 8 prosent til 31,45 EUR/MWh, mens årskontrakten for 2013 er ned 2 prosent til 40,75 EUR/ MWh. Hovedårsaken til den sterke nedgangen er at fyllingsgraden i vannmagasinene er bedre enn normalt, at værvarslene fremover er både våtere og mildere enn normalt, og at forbruket har falt i kjølvannet av den økonomiske uroen i verden. Ifølge Nord Pool ligger fyllingsgraden i de nordiske vannkraftmagasinene nå på 51,6 prosent, mot en median for uken på 47,1 prosent. Værmeldingene tyder på økt påfyll i dagene som kommer. Ulike modeller varsler mellom 7 og 9 TWh med nedbør de neste ti dagene, mot normalt 4 TWh. Temperaturene ventes også å gå i pluss, med en snittforventning på mellom 0,5 og 1,4 grader, ifølge SMHI. Ifølge Swecos ukerapport er det nå et hydrologisk overskudd i Norden på 4 TWh, hvorav mesteparten ligger i vannmagasinene. Kan gå under 30 euro Q2-kontrakten møter et støttenivå i markedet på 31 EUR/MWh, men samtidig vil nok fort gjennomsnittlig spotpris komme under 30 euro i andre kvartal hvis det våte og milde været fortsetter, sier en finsk krafthandler. Flere aktører peker på at systemprisen de siste dagene bare så vidt har kommet over 30 euro, selv om vi er midt på vinteren, og at det åpner for en stor nedside når temperaturene øker utover våren og gir lavere forbruk og snøsmelting. Denne uken har systemprisen i snitt blitt levert til 33,57 EUR/MWh fra mandag til torsdag, ned fra 34,71 EUR/MWh forrige uke. Kontrakten for neste uke prises til 30 EUR/MWh. På kort sikt vil også tilbudssiden øke i mars hvis de to kjernekraftreaktorene Oskarshamn 1 (473 MW) og Ringhals 2 (865 MW) kommer tilbake i drift som planlagt. O1 er ventet i full drift neste uke, mens R2 er ventet tilbake 15. mars. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til oppstarten av R2, som har vært ute siden 2. april i fjor, etter at det oppstod en brann i anlegget i forbindelse med årlig vedlikehold. Lavt forbruk En annen prisdempende faktor er fallende kraftforbruk. Så langt i år er det brukt 1,5 prosent mindre kraft enn på samme tid i fjor i Norden, ifølge NVE, mest som følge av lavere aktivitetsnivå i industrien. Bare på Hønefoss forsvinner nesten 1 TWh i årlig forbruk når Norske Skog Follum legges ned i utgangen av mars. Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i feb apr jun aug okt Magasinfylling Norden prosent des 2012 median 2011 Norsk Hydro ga heller ingen signaler om en umiddelbar økning i forbruket ved selskapets anlegg i Sunndal og på Husnes, da han snakket med Montel etter en konferanse i Oslo forrige uke. Det er vår målsetning om at vi skal kunne starte opp igjen, men vi har ikke vært i stand til å foreta en slik beslutning nå, under de markedsforholdene vi har i dag, sa Brandtzæg. /Olav Vilnes MONTEL Nyhetsbrev Norge 3

4 Ny plattform ga meglertrøbbel Lanseringen av Nasdaq OMX Commodities nye handelsplattform Genium Inet har skapt store problemer for kraftmeglerne denne uken. Mandag kunne ikke meglerne i markedet melde inn handler til clearinghuset på grunn av tekniske problemer, og da dette problemet ble løst oppstod et nytt problem som førte til at aktørene som handler gjennom meglere i OTC-markedet kunne se hvem motparten er. Det har igjen ført til at mange aktører har lagt ned forbud mot å handle gjennom meglerne inntil problemet er løst. For oss er dette en skandale. Flere aktører kan ikke handle OTC, og det fører til at likviditet flyttes fra OTC-markedet til direktehandel på børs, sier kraftmegler Frank Lund i Icap, som er den største megleren av kraft i Norden. Onsdag formiddag hadde 65 prosent av alle handelen i markedet blitt gjennomført direkte på børs. Normalt ligger andelen på drøye 50 prosent. Michael Bergh i svenske SKM deler kritikken til Lund og utelukker ikke at meglerne vil slå seg sammen i et søksmål for tapt omsetning som følge av problemene med den nye handelsplattformen. Meglerne i Norden har nødt til å rapportere handler til clearinghuset innen 15 minutter. Ifølge Nasdaq OMX skal anonymitetsproblemet være løst innen handelsstart torsdag. Men samtidig har overgangen til en handelsplattform ført til at clearinghuset inntil videre må ha samme åpningstid som børsen, som for nordisk kraft er mellom og Tidligere har clearinghuset vært åpent fra til Flytter til Stockholm Fra og med denne uken har de tidligere handelsplattformene til Nasdaq OMX, Powerclick og Secur, blitt erstattet av Genium Inet, som er felles for samtlige børs- og clearingkunder. Plattformen skal gjøre det enklere for samtlige av børsens kunder å handle i alle produktene som tilbys. En annen konsekvens av den nye plattformen er at den har satt fart i planene om å flytte clearingvirksomheten til Nasdaq OMX Commodities til Stockholm. Det vil nå skje i juni, sier kommunikasjonssjef Sara Aadnesen til Montel. Hun sier flyttingen av clearingvirksomheten har ligget i kortene helt siden Nasdaq OMX tok over daværende Nord Pool ASA i Totalt er det i dag åtte ansatte på Nasdaq OMX clearing i Oslo, flere av disse arbeidsplassene vil nå bli flyttet til Stockholm. /Olav Vilnes Prissikring dempet Eco-fall Eco Energis driftsresultat falt med 21 prosent til 2,45 milliarder kroner i fjor, men fallet ble dempet av at selskapet oppnådde en salgspris som var 2,5 prosent høyere enn områdeprisen i Oslo. Vi er godt fornøyd med resultatet for Ecos ansatte og kraftanlegg besto prøven med svært store variasjoner i den hydrologiske situasjonen. Vellykket prissikring og høy tilgjengelighet på kraftverkene gjorde at resultatet ble godt til tross for betydelig lavere priser enn året før, sier administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid i en pressemelding. Konsernet produserte 9,8 TWh i fjor, opp 0,6 TWh fra Prisnivået var imidlertid mye lavere, med en gjennomsnittspris i Oslo (NO 1) på 36 øre/kwh, ned 7 øre/ kwh fra året før. Effekten av prisfallet ble imidlertid dempet av et Eco oppnådde en realisert salgspris på 37,00 øre/kwh i snitt på sin produksjon som følge av prissikring. Etter skatt fikk konsernet et resultat på 943 millioner kroner, ned fra 1,2 milliarder i Styret i Eco foreslår et utbytte til eieren Oslo kommune på 800 millioner kroner. /Olav Vilnes Elsertifikat, SKM Mars 12 - SEK/MWh 26. januar - 7. mars 30.jan 08.feb 17.feb 28.feb Flate sertifikatpriser Prisene på elsertifikater har nesten ikke flyttet seg de siste ukene. Onsdag handles spot-kontrakten til 141 SEK/MWh, som er én krone høyere enn for en uke siden. Mars 12- kontrakten handles uendret på 141 SEK/ MWh, mens mars 2013-kontrakten har steget en krone til 148 SEK/MWh. Det skjer veldig lite i markedet nå. Forholdsvis lavt forbruk legger en demper på etterspørselen etter sertifikater, og samtidig er det mindre salgsinteresse enn tidligere. Det kan henge sammen med at noen aktører velger å spare på sertifikater i påvente av høyere priser fremover i tid, sier Odd Rune Olsen i meglerselskapet Cleanworld. Analytikerne tror på høyere priser i fremtiden, og prisen må jo opp for at markedet skal virke etter hensikten og gi økt produksjon av fornybar energi, fortsetter han. Produksjonstallene for februar publiseres 15. mars, mens mars kontrakten går til levering den påfølgende dagen. /Olav Vilnes Tafjord-smell Tafjord-konsernet fikk et resultat før skatt på 258 millioner kroner i fjor, ned 34 prosent fra 394 millioner året før. Store nedbørsmengder har gitt fallende priser. Dette har vi ikke greid å kompensere for gjennom økt produksjon. Prisene på kraftproduksjonen har vært lavere enn forventet, noe som gir direkte utslag på resultatet vårt, sier konsernsjef Sverre Devold i en pressemelding. /Olav Vilnes MONTEL Nyhetsbrev Norge 4

5 Borten Moe vil øke konsesjonsfarten Regjeringen vil endre regelverket for å få en raskere konsesjonsbehandling av store nettprosjekter, men Energi Norge er usikker på om de foreslåtte tiltakene vil virke etter hensikten. I nettmeldingen som ble presenter fredag foreslår Olje- og energidepartementet (OED) at NVE nå bare skal avgi en innstilling til OED om nettutbygginger, mens den endelige avgjørelsen tas av regjeringen i statsråd, og ikke i departementet som i dag. På forhånd skal eksterne fagmiljøer ha kvalitetssikret prosjektet, og OED skal på et tidlig tidspunkt godkjenne om det er et reelt behov for kraftlinjen det søkes om. Målet er å få ned konsesjonstiden, sikre en bedre lokal forankring og demokratisere konsesjonsprosessen, sa energiminister Ola Borten Moe da han la frem nettmeldingen. Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge sier han er glad for at regjeringen vil gjøre noe med konsesjonsprosessen, men reagerer på at politikerne med det nye forslaget vil være inne i prosessen to ganger. Vi stiller spørsmålstegn ved at det blir to runder i regjeringen heller enn en som i dag. Bekymringen hittil er at klagerunden i OED har tatt for lang tid. Man gjør grep for å prøve å få ned tiden. Men her skal man gjennom to runder i regjeringen, og vi stiller spørsmål ved om det faktisk leverer kortere tid, sier Ulseth til Montel. Borten Moe er uenig. Jeg tror det er bedre for alle, også for regjeringen at man tidlig får en runde på behov og prinsippavklaringer. Etterpå, hvis man velger å gå videre på prosjektet, får man så en runde som utelukkende dreier seg om hvordan man skal få fram prosjektet på en best mulig måte og avveie ulike hensyn. Det mener jeg er en god, effektiv og logisk måte å gjøre det på, sier Borten Moe. Flere bransjeaktører uttrykker glede over at OED nå vil gjøre noe med konsesjonsbehandlingen. Dette er et viktig dokument, ikke minst fordi det gir tydelige signaler om Foto: OED hvorfor og hvordan vi skal bygge nett, slik at vi kanskje unngår energipolitisk omkamp i enkeltsaker. Klarhet om dette er viktig for både produsenter, netteiere og berørte parter. Spesielt setter vi pris på at nettutbygging ses i sammenheng med økt fornybar energiproduksjon, og at kablingspolicyen er tydeliggjort, sier Øistein Schmidt Galaaen i vindkraftforeningen Norwea. Galaaen er spent på hvordan endringene i konsesjonssystemet slår ut i praksis. Det er svært positivt at berørte parter skal involveres mer tidlig i prosessen. At NVE skal levere innstillinger til OED snarere enn å fatte vedtak er en spennende mulighet som kanskje kan gjøre prosessen både mer demokratisk og mer effektiv, men dette avhenger naturlig nok veldig av hvordan det håndheves i praksis. Administrerende direktør Knut Lockert i Distriktenes energiforening (Defo) sier han er positiv til ønsket om å endre konsesjonsprosessene, men skeptisk til at et uavhengig ekspertutvalg skal vurdere de enkelte nettprosjektene. Vi tror et system med ytterligere en ekstern aktør vil forstyrre prosessen mer enn den vil forenkle. Det undergraver NVE og Statnetts roller i disse prosessene og bør være unødvendig, mener Lockert. Borten Moe avviser at en ekstern evaluering devaluerer NVE og Statnett. Nei. Dette er før NVE er inne i prosessen, og det er jo bare for ytterligere å fjerne enhver tvil om hvorvidt det skulle være behov for disse investeringene eller ikke, sa Borten Moe på fredagens pressekonferanse. /Gert Ove Mollestad Ville ikke brukt krefter på private kabelplaner Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) sier at private aktører ikke bør bruke mye tid og krefter på å planlegge utenlandskabler. I nettmeldingen slås det fast at utenlandskabler i utgangspunktet er en del av det norske sentralnettet. Utenlandskabler skal være Statnetts domene, men er det fortsatt rom for at private aktører kan få unntak og dermed få bygge utenlandskabler? Jeg ville, hvis jeg hadde vært private aktører med ambisjoner om kabler, ikke brukt så mye tid og energi på det, er det kontante svaret fra Borten Moe. Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth er ikke videre fornøyd med Borten Moes bombastiske holdning. Vi er opptatt at de bygges utenlandsforbindelser, ikke hvem som bygger, sier Ulseth til Montel. Blant annet har Agder Energi, Lyse og Eco planer om en kabel til Storbritannia sammen med Vattenfall og SSE. Det er vel et skudd for baugen for deres medlemmer at Borten Moe er så klar på dette? Han legger selv vekt på forsyningssikkerhet, og sier at det er et viktig hensyn. Det er vi enige i, og det bør bety at fart er mye viktigere enn hvem som bygger kablene. De to siste vintrene har vist at behovet for forsyningssikkerhet er viktig, og da må det være viktigere at det bygges enn hvem som bygger, sier Ulseth. I nettmeldingen skriver regjeringen at de vil dempe prisforskjellene i Norge, men at bruken av prisområder fortsatt vil være et viktig virkemiddel for å synliggjøre behovet for nettforsterkninger. Det står også at i vurderingen av nye utenlandsforbindelser, så vil bidraget til forsyningssikkerheten i Norge være et viktig hensyn. /Gert Ove Mollestad MONTEL Nyhetsbrev Norge 5

6 Ser lyse utsikter for norsk industri Krav om bygging av ny produksjon vil gi kraftoverskudd og lavere kraftpriser i Norge enn på kontinentet på års sikt, konkluderer det regjeringsutnevnte Energiutvalget. Utsiktene til et stort kraftoverskudd vil føre til at kraftprodusentene i større grad ønsker å sikre sine salg i fremtiden ved å inngå langsiktige kontrakter med industrien. Vi ser gode muligheter til at kraftoverskuddet gir gode vilkår for den kraftintensive industrien, sa utvalgsleder Olav Akselsen da han la frem utvalgets rapport mandag. Han sa overskuddet både kan håndteres ved økt overføringskapasitet mot Europa og ved økt forbruk i industrien og til nye områder som elektrifisering av offshoreinstallasjoner og datalagring. Ifølge utvalget vil en global pris på CO2 bidra til å bedre konkurranseforholdene for norsk industri. På lang sikt vil klimakostnader bli priset inn i kraftproduksjon også globalt. Det vil øke omstillingen til fornybar/ lavutslippsenergi, og vil styrke den relative konkurranseevnen for verdiskaping basert på norsk fornybar energi, tror utvalget. Men utvalget er samtidige klare på at norske myndigheter må fullt ut utnytte de muligheter EUs regelverk gir for kompensasjon for indirekte CO2-kostnader for å hindre karbonlekkasje i en overgangsfase mot globale klimakostnader. Utvalget mener også at myndighetene bør kartlegge muligheten for å utvide den norske magasinkapasiteten ved oppgraderinger eller bygging av nye magasiner for å kunne levere balansekraft. Mer uregulert produksjon øker verdien av magasinkapasitet, påpeker utvalget, som ikke hadde mandat til å vurdere om dagens verneregime er for strengt Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa seg enig i mange av forslagene til Energiutvalget, men gjentok sin tidligere skepsis til spådommene om et stort kraftoverskudd. Vi vet ennå ikke om det blir noe stort overskudd. Petroleuminsindustrien vil kunne øke forbruket mye og i tillegg kan økt industriaktivitet også bidra til å øke forbruket, sa han./olav Vilnes Vil ha tidsfrist for konsesjoner For å få opp farten i konsesjonsbehandling av kraftprosjekter bør det settes en frist for hvor lenge NVE og OED kan behandle en sak, samtidig som man bør unngå dobbeltarbeid, mener Energiutvalget. NVE og OED må prioritere konsesjonsbehandling slik at køene i konsesjonssaker avvikles innen rimelig tid og behandlingstiden går ned, sa utvalgsleder Olav Akselsen da han la frem utvalgets rapport. Konkret foreslår utvalget at det bør innføres tidsfrister eller kvantitative mål for ulike deler av NVEs saksbehandling, samt at OED må får en frist for hvor lenge de kan behandle en klagesak. Videre ønsker utvalget at det etableres et slags fast track for spesielt viktige nettprosjekter, slik at ikke disse blir liggende på vent mellom prosesstrinnene, samt at det etableres en egen klagenemnd uavhengig av OED for mindre saker. Utvalget er også klare på at en må unngå dobbelt saksbehandling, slik at en eventuell klage i større saker ikke utløser en ny faglig gjennomgang av alle forhold. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa han var enig om at tempoet i konsesjonsbehandlingen må opp, men var usikker på etableringen av en uavhengig ankeinstans er et godt tiltak. Det ligger politikk også i ankebehandling av kraftprosjekter, sa Borten Moe, men la til at han ikke ville avvise forslaget før departementet har sett nærmere på det. /Olav Vilnes Hafslund solgte GWh til sluttbrukere i februar, noe som var en liten økning fra GWh i februar Samtidig økte selskapets kraftproduksjon fra 113 GWh i februar 2011 til 193 GWh i februar i år, kommer det frem i en børsmelding. Akershus Energi fikk et resultat etter skatt på 376 millioner kroner i fjor, opp fra 42 millioner året før. Økningen skyldes i all hovedsak ikke realiserte verdiendringer på finansielle kraftkontrakter, kommer det frem i selskapets årsrapport. Korrigerer man for disse endringene, falt resultatet fra 203 millioner i 2010 til 143 millioner i fjor. Trønderenergi går inn på eiersiden i teknologiselskapet Hydroenergi med en andel på 47 prosent. Kjøpet blir gjennomført av Trønderenergis datterselskap Trønderenergi Invest, men selskapet vil ikke ut med hvor mye de betaler for aksjene. Hydroenergi er lokalisert på Gjøvik med ca. 30 ansatte. Selskapet leverer elektromekanisk utrustning og løsninger til små- og mellomstore kraftverk i Norge og utvalgte land i Europa, Amerika og Asia. Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg sier det slett ikke er sikkert at Hydro vil starte opp nedstengt produksjon eller investere i ny kapasitet i Norge, selv om det blir innført CO2-kompensasjon, på grunn av overkapasiteten i markedet. Aluminiumsmarkedet er i en situasjon hvor det blir produsert for mye aluminium i forhold til etterspørselen. Og det er det som gjør at våre konkurrenter har signalisert at de kommer til å legge ned kapasitet og foreta midlertidige og permanente nedstengninger, sier Brandtzæg til Montel. En kraftig produksjonsøkning bidro til at Sunnhordland Kraftlag fikk et driftsresultat på 517 millioner kroner i fjor, opp seks millioner fra året før. Økningen skyldes i hovedsak høyere dekningsbidrag fra kraftproduksjonen, som utgjorde hele 510 millioner kroner av driftsresultatet, kommer det frem i en pressemelding. Samlet produserte selskapet drøye 2 TWh i fjor, som er hele 24 prosent mer enn i et normalår. MONTEL Nyhetsbrev Norge 6

7 Ekstern granskning av Troms Kraft snart klar Den eksterne granskningen av Kraft & Kultur-skandalen skal være klar innen et par uker, og rapporten skal offentliggjøres, sier fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap). Vi avventer den eksterne granskningen som styret har igangsatt og som utføres av Ernst & Young. Den vil bli offentliggjort når den er klar, og vi venter at den foreligger om noen uker. Jeg er ganske sikker på at den kommer før påske, sier Svensgaard til Montel. Hun er fylkesrådsleder i Troms Fylkeskommune som eier 60 prosent av Troms Kraft. Med rapporten får vi en gjennomgang av hva som har skjedd, så får vi ta saken videre. Men det er viktig nå at Troms Kraft kommer over i en ny fase der selskapet kan se framover og bygge seg opp igjen, sier Svensgaard. Kraft & Kultur-skandalen ser ut til å Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Troms Arbeiderparti koste Troms Kraft 1,6 milliarder kroner som følge av at inntektene har vært blåst opp over flere år, og at selskapet har drevet med langt høyere kostnader enn det inntektene har gitt grunnlag for. Troms Fylkeskommune må ta opp et lån på 72 millioner kroner på grunn av manglende utbytte for 2011, og det er også stor usikkerhet om utbytteevnen i årene som kommer. Men Svensgaard legger til at kraftselskapets eier ikke ser veldig mørkt på situasjonen. Det er store verdier i selskapet fortsatt. Når det gjelder utbytte, så har styret ikke bestemt hva de vil foreslå som utbytte ennå. Men vi må være ansvarlige for vårt budsjett [i fylkeskommunen] og vi måtte derfor varsle fylkestinget om dette låneopptaket. Men Troms Kraft er fortsatt en pengemaskin, så vi regner med at de igjen vil begynne å overrisle oss med utbytte, sier Svensgaard. Hun sier fylkeskommunen fortsatt har tillit til ledelsen og styret i selskapet. Man har full tillitt til et styre helt fram til man eventuelt ikke har noen tillit. Men vi har fortsatt tillit til styret og ledelsen, og jeg vil ikke forskuttere noe om det. Her tar man ting i riktig rekkefølge. /Gert Ove Mollestad. Agder Energi stokker om Agder Energi gjør omfattende endringer i konsernstruktur og konsernledelse. Edvard Lauen rykker opp til jobben som konserndirektør for kraftforvaltning. Han har tidligere hatt jobben som divisjonsdirektør for energiforvaltning og handel i Agder Energi Produksjon. Endringene henger sammen med at Agder Energi omorganiseres til fire resultatområder, som er vannkraft, kraftforvaltning, nett og marked. I tillegg etableres tre enheter for stabs- og fellestjenester. Nye folk i konsernledelsen i tillegg til Lauen er Jan Tønnessen (vannkraft), Svein Are Folgerø (nett) og Frank Håland (organisasjon og fellestjenester). Ut av konsernledelsen ryker Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen, Finn Rune Johansen og Realf Ottesen. Alle disse fortsetter i selskapet. /Gert Ove Mollestad Olje- og energidepartementet har gitt SKS Produksjon konsesjon til vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i Rødøy og Lurøy kommuner, som årlig vil gi 200 GWh kraft. Dette er den største konsesjonen for vannkraft som er gitt i Norge på åtte år. Smibelg og Storåvatn ligger på hver sin side av fjorden Gjervalen sør for Melfjorden i Salten. Prosjektene er omsøkt og konsesjonsbehandlet under ett. NVE har gitt Finnmark Kraft grønt lys til bygging av Hamnefjell vindkraftverk i Båtsfjord kommune i Finnmark. Vindkraftverket er planlagt med en installert effekt på 120 MW og den årlige produksjonen er beregnet til 335 GWh, ifølge en melding fra NVE. Dagens regionalnett på Varangerhalvøya har begrenset kapasitet for innmating av ny produksjon. NVE har i konsesjonen satt som vilkår at ledig nettkapasitet skal dokumenteres før utbygging igangsettes. NVE anbefaler at Dalane Kraft får konsesjon til bygging og drift av Dvergfossen kraftverk i Kvinesdal kommune i Vest-Agder, som vil gi en årlig produksjon på 35 GWh. Planlagt utbygd strekning utgjør ca. 700 m og er lokalisert like oppstrøms Sarons dal. Miljøverndepartementet har gitt Statnett dispensasjon fra kulturminneloven til å bygge i opprinnelig konsesjonsgitt trasé over Dyraneseidet i Hardanger. Dermed slipper Statnett å gå en ny runde med konsesjonssøknad, som potensielt kunne ha utsatt byggingen av kraftlinjen Sima-Samnanger. Vi er glade for å ha fått denne endelige avklaringen i saken, slik at vi vet hvor mastene skal plasseres også i dette området, sier prosjektleder Steinar Bygdås i Statnett i en pressemelding. Borregaard vil fra neste år ta over driften av fjernvarmeanlegget i Sarpsborg fra Østfold Energi. Anlegget, som har en produksjonskapasitet på 185 GWh energi, har i snart ti år blitt drevet av Østfold Energi og levert varmeenergi til Borregaard Fabrikker. Fra nyttår vil imidlertid driften overføres til Borregaard, kommer det frem i en pressemelding. De ansatte vil beholde sine stillinger og betingelser. MONTEL Nyhetsbrev Norge 7

8 Uenig med Borten Moe om overskudd Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen går i rette med energiminister Ola Borten Moe (Sp) og avviser ministerens framstilling om at det ikke går mot et stort nordisk kraftoverskudd. På Civitas frokostmøte om energiloven 9. februar gikk Borten Moe langt i å avvise problemstillingen om et kommende nordisk kraftoverskudd. Svenskene har store utfordringer knyttet til et etter hvert gammelt og svært ustabilt kjernekraftsystem. Hvem vet hva som kommer til å skje der? Vi har en underliggende forbruksvekst på el i Norge fremdeles. Vi vet også at det er mange som ønsker å elektrifisere store deler av norsk sokkel. Det vil kreve enorme kraftmengder i så fall, sa Borten Moe den gang. Rynning-Tønnessen på sin side kommer med en helt annen fremstilling av situasjonen Jeg tror ikke forbruksutviklingen vil bli tilstrekkelig stor til å fjerne et kraftoverskudd. Det kommer inn 26 TWh ny fornybar produksjon med elsertifikatmarkedet. Så kommer det rundt 14 TWh i Finland med nytt kjernekraftverk, og 8-10 TWh på oppgraderinger av kjernekraften i Sverige. Det er tilbudssiden, sier Statkraft-sjefen til Montel. Når det gjelder forbrukssiden, så er det faktisk en merkbar effekt av noen hundretusen varmepumper og effektive bygg og så videre. Så den generelle forbruksutviklingen er så vidt over null, eller en halv prosent [i årlig vekst], men ikke mye, fortsetter han. Rynning-Tønnesen peker også på at selv om det blir utvidelser i norsk aluminiumsproduksjon, så blir det nok flere nedbygginger i treforedlingsindustrien. I sum så er det ikke mulig å tenke seg at man dobler industriproduksjonen Foto: Statkraft i Norge eller Sverige. Så forbruksutviklingen vil ikke løse problemet, fastslår Rynning-Tønnesen. Kjernekraften er joker Den eneste jokeren som kan ha stor betydning for det nordiske kraftoverskuddet er om det skulle bli utfasing av svensk kjernekraft. Da ville overskuddet bli mindre, men det skal mye til at det blir helt borte, tilføyer Rynning-Tønnesen. Samtidig understreker Statkraft-sjefen at det ikke er noe galt i å ha et kraftoverskudd. Vi har et kjempestort gassoverskudd i Norge, vi har et stort aluminiumsoverskudd og et fiskeoverskudd. Det gjør ingenting om vi har et kraftoverskudd, men vi må da ha kabelforbindelser til utlandet, som gjør at vi får solgt dette ut, spesielt når det er våte år. I tillegg vil flere kabelforbindelser bedre forsyningssikkerheten slik at man kan forhindre den typen kritiske situasjon Norge opplevde sist vinter med svært lite vann i magasinene. Større kabelforbindelser gjør det også mulig å levere balansekraft til kontinentet når det ikke blåser, understreker Rynning-Tønnesen. /Gert Ove Mollestad Tyskland har utsatt de planlagte kuttene på inntil 29 prosent i subsidiene til solenergiindustrien fra 9. mars til 1. april, mens subsidiene til solenergianlegg i åpne områder og på hustak vil ikke reduseres fra 1. juni. Dette kommer frem i det siste utkastet til en ny energilov. RWE Supply & Trading fikk et driftsresultat på minus 800 millioner i 2011, betydelig under resultatet på minus 21 millioner i Resultatet fra trading var langt dårligere enn vanlig, og i tillegg slet selskapet med en stor forskjell mellom gass kjøpt inn på langsiktige oljeindekserte kontrakter og den prisen de får for å videreselge gass i markedet, kommer det frem i det tyske selskapets årsrapport. EU må investere 104 milliarder euro i mellomlandsforbindelser de neste ti årene, ifølge den nye tiårsplanen til Entso-E, samarbeidsorganisasjonen for europeiske systemoperatører. Planen har identifisert mer enn 100 prosjekter som bør fullføres for å gi en tilstrekkelig forsyningssikkerhet i Europa, samt gi bedre kraftflyt. Tenketanken Concito er i gang med å undersøke mulighetene for at Danmark kan koble seg på det norsksvenske elsertifikatmarkedet, skriver Berlingske Tidende. Klima- og energiminister Martin Lidegaard sier han vil følge med interesse hva Concito kommer frem til i sin analyse, men han understreker at det per i dag ikke finnes noen planer for å innføre elsertifikatsystemet i Danmark. Systemoperatørene i Latvia og Estland har blitt enig om å bygge en ny kraftlinje med en kapasitet på inntil 600 MW mellom landene innen Kabelen vil bidra til økt integrasjon internt i Baltikum, samt mot det nordiske markedet, kommer det frem i en pressemelding. Nyhetsbrev Norge Utgitt av: Montel AS Redaktør: Olav Vilnes Redaksjon: Roger Fry og Gert Ove Mollestad Innholdet i Montel Nyhetsbrev Norge er opphavsrettslig beskyttet, og all kopiering eller videredistribusjon uten utgivers tillatelse er forbudt ved lov. Montel AS, Holbergs gate 1, 0166 Oslo, Norway tel: , e-post: montel@montel.no