Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 23. januar:"

Transkript

1 Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene i Norge var 2 til 5 grader høyere enn normalt for uken. I Midt- og Nord-Norge var børsprisen på elektrisk kraft 35 øre/kwh i uke 3, og det er 3 øre lavere enn i uke 2. Nedgangen var noe mindre i Sør-Norge, og prisen endte på 36 øre/kwh i uke 3. Også i det finansielle markedet har det vært prisnedgang i Norden. Mandag ble kontrakten for andre kvartal 28 priset til 33,7 øre/kwh. Det er ned hele 4,6 øre på en uke. Nedgangen har sammenheng med lavere verdensmarkedspriser på olje, kull og gass, samt lavere priser på utslippstillatelser. Samtidig er det mye vann i magasinene, og det varsles om mildt og vått vær de neste dagene. Også i Tyskland falt terminprisene den siste uken. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene falt med 2, prosentpoeng i løpet av uke 2, til 69,7 prosent ved utgangen av uken. Magasinfyllingen er nå 4,6 prosentpoeng høyere enn medianverdien for uken, og 5,8 prosentpoeng høyere enn i tilsvarende uke i fjor.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...19

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Mindre vann i magasinene Ved utgangen av uke 3 var fyllingsgraden i norske magasiner 69,7 prosent. Gjennom uken falt fyllingsgraden med 2, prosentpoeng mot 2,7 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 4,6 prosentpoeng over medianverdien for uken, og 2, prosentpoeng under maksimalverdien fra 2. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1, 9, 8, 7, 6, Median (199-27) Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent 5, 4, 3, 2, 1,, Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 64,5 prosent, en nedgang på 2,6 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-24) Maks. (195-24) Min. (195-24) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 68,1 prosent, en nedgang på 1,8 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 64,8 prosent. Det er en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 2, prosentpoeng til 76,3 prosent.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 3 var 1,2 TWh, eller 4 prosent mer enn normalt. Hittil i år har tilsiget vært 2,9 TWh, som er nesten,5 TWh mer enn normalt, men fortsatt vel 2 TWh mindre enn for de tre første ukene i 27. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et tilsig på,9 TWh for uke 4, eller 13 prosent av normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 3 I uke 3 kom det en god del nedbør i Sør-Norge. Omregnet i nedbørenergi kom det 5,7 TWh, eller 175 prosent av normalt. I 28 har nedbørenergien vært nesten 11 TWh som er 1 TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 4,5 TWh nedbørenergi, eller 13 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 3 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Temperaturene i uke 3 var 2 til 5 grader over normalt i hele landet, med størst avvik i sørøst. Også for uke 4 ventes mildt vær i hele landet. I sørøst ventes opp mot 3 grader over normalt og ellers i landet 1 til 2 grader over normalt. Det er nå litt mer enn normale snømengder tilgjengelig for vannkraftproduksjon. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og Maksimum og minimum fra perioden Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum Median Minimum / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling I uke 3 gikk kraftproduksjonen ned i alle de norske elspotområdene. Totalt ble det produsert Dette er den laveste produksjonen siden årsskiftet, og 29 mindre enn i uken før. I tilsvarende uke i 27 ble det produsert Også kraftforbruket gikk ned i alle de norske elspotområdene fra uke 2 til uke 3. Forbruket var 2817, 128 lavere enn i uke 2. Norsk kraftproduksjon var noe høyere enn norsk kraftforbruk, så Norge endte som nettoeksportør av elektrisk kraft i uke 3. Forbruket var høyere enn produksjonen i Sør- og Midt-Norge (NO1 og NO2), mens Nord-Norge (NO3) hadde et overskudd på 145. Samlet ble det norsk nettoeksport på 7 i uke 3. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 og 3 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke uke 2-3 Produksjon NO NO NO Totalproduksjon Forbruk NO NO NO Totalforbruk Import NO NO NO Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Mildere vær i hele Norden ga nedgang i totalt kraftforbruk og -produksjon fra uke 2 til uke 3 i de nordiske landene. Nedgangen i forbruket av elektrisk kraft var størst i Norge. Alle de nordiske landene, utenom Sverige, produserte mindre i uke 3 enn i uken før, og produksjonen gikk mest ned i Norge. Moderat økning i dansk og tysk vindkraftproduksjon fra uke 2 til uke 3 ser ikke ut til å ha hatt positiv virkning på total dansk kraftproduksjon. Sverige var det eneste landet som økte kraftproduksjonen fra uke 2. Økningen på 28 skyldes i hovedsak økt vannkraftsproduksjon. Kraftproduksjonen i Finland og Danmark gikk ned med 73 og 15. I uke 3 endte Norge, Sverige og Danmark som nettoeksportører, mens Finland var nettoimportør. Totalt sett eksporterte Norden 51. I tilsvarende uke i 27 importerte Norden 129. Forskjellen kan forklares med at det har vært mer vannkraftproduksjon i uke 3 i 28 enn i tilsvarende uke i fjor.

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 og 3 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke 2-3 Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Totalproduksjonen i Norden i de tre første ukene av 28 har vært 26,6 TWh. Det er 1,4 TWh høyere enn i de tre første ukene i 27. I løpet av de tre første ukene i år ble det produsert 9 TWh i Norge. Dette er 1,3 TWh mer enn i løpet av samme periode i fjor. Den norske kraftproduksjonen har vært 18,2 TWh høyere i perioden uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28, enn i tilsvarende periode for 26/27. Årsaken er tilsig over normalt og høy magasinfylling. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /27 27/ /27 27/ FINLAND 12 DANMARK /27 27/ /27 27/

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært 26,6 TWh. Til sammenligning var forbruket 25,6 TWh i samme periode i fjor. Hittil i år har kraftforbruket i Norge vært 8,8 TWh. Dette er,6 TWh mer enn for tilsvarende periode i fjor. Tallene er ikke korrigert for temperaturer. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /27 27/ /27 27/ FINLAND 12 DANMARK /27 27/ /27 27/ Kraftutveksling I løpet av de første tre ukene i 28 har Norge hatt fallende nettoeksport. Total nettoeksport har vært,2 TWh. Sett opp mot tilsvarende uker i fjor, hadde Norge en nettoimport på,5 TWh. Fra uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28 har Norge hatt en nettoeksport på 8,1 TWh. I samme periode i 26/7 hadde Norge en nettoimport på 2,4 TWh. Så langt i år har Norden hatt en netteksport på 7. Fra uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28 har Norden hatt en nettoimport på 1,8 TWh. Til sammenligning hadde Norden i samme periode i 26/7 en nettoimport på 7,8 TWh. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool Import NORGE 26/27 27/28-5 Eksport NORDEN Import 26/27 27/28-5 Eksport Nedgangen i den norske vannkraftproduksjonen fra uke 2 til uke 3 førte til en nedgang i norsk nettoeksport av elektrisk kraft. I Nord-Norge (NO3) gikk nettoeksporten til Sverige ned med 28, mens i Midt-Norge (NO2) økte nettoimporten fra Sverige med 25. Sør-Norge

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 (NO1) gikk fra å ha en nettoeksport til Sverige i uke 2 på 15 til å ha en nettoimport på 16 i uke 3. Gjennom hele uken var det tilstrekkelig med overføringskapasitet mellom Sør-Norge og Sverige på dagtid. Fra uke 2 til uke 3 gikk dansk nettoeksport til Tyskland ned med 34. Norsk nettoeksport til Danmark gikk ned med 16. Kraftbalansen mellom Sverige og Tyskland var omtrent som i uke 2, mens Sverige økte krafteksporten til Polen med 13. Svensk nettoimport fra Danmark økte med 9, mens svenske nettoeksport til Finland gikk ned med 22. Også i uke 3 gikk svensk kjernekraft for fullt. Lavere etterspørsel i de nordiske landene grunnet høye temperaturer bidro til relativt lite press på overføringskapasitetene mellom de ulike elspotområdene i uke 3. Ukentlig utveksling () NO3 () NO2 94(9) () (2) 16 (6) 63(79) 13(1) 3 (1) 42 (15) () 2 (1) RU NO1 37 (46) 83 (83) 67 (98) SE 74 (97) 3 (4) FI 43(51) 2 (22) 116 (122) 29 (22) DK1 2 (17) DK2 () EST () 14 (7) TY 197 (224) 44 (42) 9 (6) 56 (43) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Det var mildt og vått vær i Norden i uke 3, sett i forhold til det normale for denne årstiden. Mildere vær ga lavere nordisk kraftforbruk, og dette har bidratt til nedgang i kraftprisene i de nordiske elspotområdene. Nedgangen var lavest i Sør-Norge (NO1), der prisen har vært relativt stabil den siste tiden. Gjennomsnittlig børspris i Sør-Norge var 362 kr/mwh i uke 3, ned 14 kroner fra uken før. I Midt- og Nord-Norge (NO2 og NO3) der prisene i større grad følger prisene i de andre nordiske elspotområdene, falt den gjennomsnittlige børsprisen med henholdsvis 28 og 29 kr/mwh fra uken før. Det er på nivå med nedgangen i Finland og Sverige. I gjennomsnitt for uken hadde de to nordligste norske elspotområdene lavere pris enn Sør-Norge. Det var kun en mindre nedgang i det danske kraftforbruket, høyere vindkraftproduksjon bidro allikevel til at børsprisene i de to danske elspotområdene falt mer enn prisene ellers i Norden. Også i Tyskland falt prisene fra uke 2 til 3. Gjennomsnittlig pris på den tyske kraftbørsen EEX var 451 kr/mwh i uke 3, ned 11 kroner fra uken før. Økt vindkraftproduksjon bidrar til å forklare prisnedgangen også i Tyskland. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26/27 og 27/28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX /27 Nord Pool NO1 26/27 EEX 27/28 Nord Pool NO1 27/28 EEX 8 7 kr/mwh Uke nr.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Lavere forbruk har bidratt til at prisene i Sverige, Finland og Midt- og Nord-Norge stort sett har fulgt prisen i Sør-Norge i høylasttimene. I uken før var det full eksport fra Sør-Norge, og høyere pris i de tilgrensende områdene i de fleste høylasttimene. Forbruksnedgangen har også bidratt til lavere priser på natten, i disse timene har all importkapasitet til Sør-Norge fra Sverige vært fullt utnyttet, og prisen vært høyere i Sør-Norge. Det har vært et noe mindre omfang av kapasitetsbegrensinger i det nordiske kraftsystemet denne uken, og dette har bidratt til at prisene i de nordiske elspotområdene i større grad har vært sammenfallende. Streik blant arbeidere i danske kullkraftverk bidro til å redusere den danske kraftproduksjonen torsdag. Dette ga utslag i høyere høylastpriser i de danske elspotområdene. Prisene på Jylland og Sjælland fulgte i større grad den tyske kraftprisen denne dagen. Lavt forbruk i helgen, kombinert med høy dansk vindkraftproduksjon ga svært lave priser i Danmark og Tyskland på nattestid. Dette trakk også ned prisene Sverige, Finland, NO2 og NO3. Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 3, 28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland Sjælland Jylland Tyskland (EEX) Nederland (APX) 5 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Det har vært en kraftig nedgang i de finansielle kraftmarkedene både i Norden og Tyskland fra uke 2 til 3. Den nordiske kvartalskontrakten for andre kvartal 28 endte på 337 kr/mwh mandag i uke 3. Det er en nedgang på 46 kroner fra uken før. Prisen på tredjekvartalskontrakten falt tilsvarende og var 348 kr/mwh mandag. I Tyskland prises andrekvartalskontrakten til 43 kr/mwh, mens tredjekvartalskontrakten endte på 46 kr/mwh mandag. Det er en nedgang på henholdsvis 22 og 2 kroner fra uken før. Lavere brensels- og kvotepriser bidrar til å forklare nedgangen. Samtidig er det utsikter for mildt og vått vær. Høy fyllingsgrad og milde værutsikter gjør at terminkontraktene i Norden nå handles for priser godt under marginalkostnaden for kullkraftproduksjon. Prisen på utslippskvoter for 28 endte på 165 kr/tonn mandag i uke 3, ned 18 kroner fra uken før. Kontrakten for 29 falt med 19 kroner til 169 kr/tonn. Prisene har ikke vært så lave siden oktober i fjor.

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 14 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 2. kvartal 8 NP 3. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8 EEX 3. kvartal 8 Figur 15 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 8 CO2 des

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 4 28 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 6, 54,1 øre/kwh. Det er ned 1,9 fra forrige uke. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 5,2 øre/kwh for levering i uke 6. Denne prisen er ned,6 i forhold til pristilbudet for forrige uke. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 3,9 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 6. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 3 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 47,1 øre/kwh, ned 1,8 øre fra uke 2. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt priser på henholdsvis på 46,3 og 46,1 øre/kwh. Prisen i Midt- Norge går ned med 3,4, mens mest ned går prisen i Nord-Norge, med 3,7 øre/kwh fra uke 2. Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 Standard variabel pris - dominerende leverandører 7 Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører 6 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) 5 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 4 er 54,2 øre/kwh, ned 1,5 fra uke 3. I Sverige er prisen i uke 4 for 1-års fastpris 62,5 øre/kwh målt i norsk valuta. Dette er en oppgang på 2 øre fra uke 3. Noe av denne oppgangen skyldes justeringen i valutakursen mellom norske og svenske kroner. Uke nr. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 54,9 øre/kwh i uke 4, ned 1,8 fra uke 3. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Norsk temperaturkorrigert totalforbruk var 3172 i uke 2, opp 162 fra uken før. Summert for de to første ukene er totalforbruket (korrigert for temperaturer) 6,3 TWh. Det er,3 TWh mer enn i tilsvarende uker i fjor. Noe av økningen skyldes at uke 1 inneholdt en mer fridag i fjor. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning var 2396 i uke 2. I tilsvarende uke i fjor var forbruket 22 lavere. Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 2 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 2

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Forbruket i norsk kraftintensiv industri har i de to første ukene i år ligget på nivå med forbruket i 26. Forbruket i denne kategorien var 644 i uke 2. Det er 18 mer enn i tilsvarende uke i fjor. Elektrokjelforbruket har også vært høyere enn i fjor i årets to første uker, men lavere enn i 26. Elektrokjelforbruket var 9 i uke 2. Det er 9 høyere enn i 27, og 19 lavere enn i tilsvarende uke i 26. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 2 Figur 2 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 2

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det svenske temperaturkorrigerte totalforbruket var 364 i uke 2. Det er på nivå med forbruket i tilsvarende uker i 26 og 27. Figur 21 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 2

19 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Svenska Kraftnätt melder om at Sydlänken skal bygges ut med fordoblet kapasitet og med en ny likestrømskabel til Norge, SydVästlänken. Framveksten av vindkraft krever høyere kapasitet og fleksibilitet i elnettet. Kombinasjonen av vekselstrøm og ny likestrømsteknikk skal benyttes. Forbindelsen til Norge planlegges i samarbeid med Statnett med samme likestrømsteknikk. For mer informasjon, se Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Kullkraftverket Studstrupværket B4 (38MW) i Danmark var ute på grunn av vedlikehold søndag 2. januar. Det oppgis at verket skulle være tilbake i drift 21. januar. Kjernekraftverket Ringhals B3 (985 MW) hadde redusert kapasitet fra 19. til 2. januar. Problemer med kjøleanlegget oppgis som årsak. Kullkraftverket Avedøreværket B1 (25 MW) i Danmark var ute av drift på grunn av vedlikehold 18. til 21. januar. Vannkraftverket Blåfallli Vik G1(23 MW) var ute av drift fra 9. til 15. januar. Årsak er ikke oppgitt. Det svenske vannkraftverket Porjus G12 (22 MW) i Sverige var ute av drift 13. og 14. januar, samt 17. og 18. januar. Årsak er ikke oppgitt. Kullkraftverket Nordjyllandværket B3 (412 MW) var ute av drift 13. og 14. januar. Årsak er ikke oppgitt. Det finske kullkraftverket Meri Pori B1 (565 MW) var ute av drift 12. til 14. januar på grunn av vedlikehold. Vannkraftverket Kvilldal G4 (31 MW) ble tatt ut av drift 8. januar på grunn av en jordfeil. Verket ventes tilbake i drift fra 21. januar. Det norske gasskraftverket Kårstø (42 MW) vil være ute av drift i perioden januar. Årsak oppgis å være vedlikehold. Feilen på NorNed kabelen er lokalisert 27 km fra den hollandske kysten. Kabelen ventes å være i kommersiell drift i begynnelsen av mars, men reparasjonsarbeidet er avhengig av værforhold. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 13, 2016

Kraftsituasjonen veke 13, 2016 , 2016 Noko høgare terminprisar I starten av veke 13 var det mildt vêr, påske og mykje vindkraft, noko som bidrog til låge kraftprisar. I Tyskland og dei danske prisområda vart det negative prisar. Mot

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal / året 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer