Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 2. januar:"

Transkript

1 : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4 i 26. Den norske kraftproduksjonen var 2414 i uke 52. Det er hele 27 prosent lavere enn uken før. Nedgangen har sammenheng med lavere nordiske kraftpriser som følge av høy vindkraftproduksjon og lavt kraftforbruk i juleuken. Børsprisen på elektrisk kraft i Tyskland falt med nær 7 prosent fra uke 51 til 52. Prisene falt mindre i Norge, siden vannkraftprodusentene kan lagre vann for fremtidig bruk. I Sør-Norge falt prisen med 5 prosent fra uke 51 til uke 52. I Midt-Norge falt prisen med 2 prosent, mens det var et fall på 15 prosent i Nord-Norge. I uke 52 var prisene i Midt- og Nord-Norge om lag 5 øre/kwh lavere enn i Sør-Norge. Tilsiget til de norske vannmagasinene var 1,5 TWh i uke 52, og det er 4 prosent mer enn normalt. Fyllingsgraden var 77, prosent ved utgangen av uke 52. Det vil si at fyllingen falt med 1, prosentpoeng i løpet av uken. Fyllingen var 5,4 prosentpoeng høyere enn det normale ved årsskiftet.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...19

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Mindre nedtapping av magasinene Ved utgangen av uke 52 var fyllingsgraden i norske magasiner 77, prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 1, prosentpoeng mot 2,5 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 5,4 prosentpoeng over medianverdien for uken og 1,8 prosentpoeng under maksimalverdien fra 2. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 72,1 prosent, en nedgang på,6 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 75,3 prosent, en nedgang på 1, prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 75,7 prosent. Det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med,6 prosentpoeng til 82,2 prosent.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig var 1,2 TWh i uke 51, eller 12 prosent av normalt og 1,5 TWh i uke 52, eller 14 prosent av normalt. I 27 har tilsiget vært 141 TWh eller 21 TWh mer enn normalt og 31 TWh mer enn i 26. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på,9 TWh for uke 1 i 28, eller omtrent som normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 26 og 27, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 52 I uke 51 kom det lite nedbør i hele landet, men i uke 52 kom det mye nedbør på Vestlandet og i deler av Nord-Norge. Flere steder har fått 15 til 25 mm i løpet av disse to ukene. Omregnet i nedbørenergi kom det,9 og 5,3 TWh, eller 3 og 18 prosent av normalt. I 27 er beregnet nedbørenergi 128 TWh eller 8 TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 1,9 TWh nedbørenergi, eller 6 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 26 og 27, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 52 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Temperaturene i uke 51 var 2 til 5 grader under normalt i Sør-Norge, mens det i Midt-Norge var omkring 2 grader over normalt og i Nord-Norge opp mot 1 grader over normalt. I uke 52 var det mildt i hele landet med temperaturer på 3 til 6 grader over normalt. For uke 1 ventes kjøligere vær i hele landet. De største avvikene i forhold til normalt ventes på Øst- og Sørlandet og Vestlandet med henholdsvis 2 grader over og 2 grader under normalt. Ved inngangen til 28 var det litt mindre snø enn normalt tilgjengelig for vannkraftproduksjon. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og Maksimum og minimum fra perioden Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum Median Minimum / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Den samlede norske kraftproduksjonen var 2414 i uke 52. Det er en økning på 13,3 prosent sammenlignet med tilsvarende uke i fjor. Fra uke 51 til uke 52 falt produksjonen med 26 prosent i Midt- og Nord-Norge og 27 prosent i Sør-Norge. Det totale norske kraftforbruket var 2748 i uke 52. Kraftforbruket falt i samtlige av de norske elspotområdene sammenlignet med uken før. Nedgangen var størst i Sør-Norge med 17,1 prosent. Større nedgang i produksjonen enn forbruket førte til 334 norsk nettoimport i uke 52. Det var 81 norsk nettoeksport uken før. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 52 i 26 og i uke 51 og 52 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon NO NO NO Totalproduksjon Forbruk NO NO NO Totalforbruk Import NO NO NO Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Den nordiske kraftproduksjonen gikk ned med 1538 fra uke 51 til 7853 i siste uken av 27. Nedgangen var størst i Norge med 26,8 prosent, mens det var en nedgang på mellom 1 og 13 prosent i de øvrige nordiske landene. Det samlede nordiske kraftforbruket var 7853 i uke 52. Det var relativt mildt vær i juleuken, og det nordiske kraftforbruket var 399 eller 4,8 prosent lavere enn i tilsvarende uke i 26. Den samlede nordiske nettoimporten var 376 i uke 52. Det var nettoimport i samtlige nordiske land med unntak av Danmark. Den danske nettoeksporten var 16 i uke 52, mens det var 17 dansk nettoimport i uken før. Økt dansk vindkraftproduksjon i uke 52 har bidratt til denne utviklingen.

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 52 i 26 og i uke 51 og 52 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Foreløpige tall for den nordiske kraftproduksjonen i 27 viser en samlet produksjon på 392,9 TWh. Det er 13,9 TWh eller 3,7 prosent mer enn i 26. Den nordiske vannkraftproduksjonen har steget med omtrent 12 prosent, mens kjernekraftproduksjonen er omtrent uendret sammenlignet med fjoråret. I øvrige varmekraftverk har det vært en nedgang i produksjonen på omtrent 8 prosent. Den norske kraftproduksjonen var 136,1 TWh (foreløpige tall) i 27. Det er en økning på 13,1 prosent sammenlignet med 26. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det samlede nordiske kraftforbruket var 378,6 TWh i 27 (foreløpige tall). Det er 5,3 TWh mer enn i 26. Det norske kraftforbruket var om lag 126, TWh (foreløpige tall) i 27. Sett i forhold til året før er det en økning på 4,6 TWh eller 3,8 prosent. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Kraftutveksling I sum for 27 var det 2,9 TWh nordisk nettoimport. Til sammenligning var det 11,4 TWh nordisk nettoimport i 26. Nedgangen i den nordiske nettoimporten skyldes hovedsakelig høyere eksport til kontinentet. Det var en samlet norsk nettoeksport på 1 TWh i 27. I året før var den,8 TWh norsk nettoimport. Den høye norske vannkraftproduksjonen har bidratt til at det har vært 7,3 TWh norsk nettoeksport til Sverige i 27, mot,6 TWh året før. I 26 var det 1,2 TWh norsk nettoimport fra Danmark, men det i 27 var 2,8 TWh norsk nettoeksport til Danmark. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN I uke 51, da det var lav dansk vindkraftproduksjon, var det omtent balanse i utvekslingen mellom Norge og Danmark. I uke 52 var det betraktelig høyere dansk vindkraftproduksjon, og det var full eksport (47 MW) fra Danmark til Sør-Norge (NO1) i de fleste timene. I denne uken var det også ensidig import fra Sverige til NO1. Til Midt-Norge (NO2) var det tilnærmet ensidig import fra alle tilgrensende elspotområder i begge de to siste ukene av året, mens det har vært nettoeksport fra Nord-Norge (NO3) til Sverige. Det har vært stabil import av elektrisk kraft til Finland fra Russland og Estland i uke 51 og 52. Den totale finske importen fra de to landene var 255 i uke 52. I de to siste ukene av 27 var det ensidig eksport fra Finland til Sverige. På overføringen mellom Sverige og Polen var det ingen kapasitet tilgjengelig for markedet i de fleste av timene i løpet av uke 51 og 52. Det var svensk nettoimport fra Danmark i begge ukene. I uke 52 var det eksport fra Danmark til Sverige i alle timer bortsett fra i enkelte nattetimer torsdag og i helgen. Det var svensk nettoeksport til Tyskland i uke 51 mens det var 22 nettoimport i uke 52. Svært lave priser i Tyskland i uke 52 bidro til at det var dansk nettoimport fra Tyskland denne uken. Det er første gang siden uke 26 at den danske importen fra Tyskland var høyere enn eksporten.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 1 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 52 i 27 (uke 51). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 5 (5) NO2 () 92(11) 16 (28) 28(12) 9() () 58 (36) 4 () (4) RU NO1 1 (32) 4 () 25 (7) (34) SE () 189 (152) FI 58(58) 197 (195) 13 (33) 74 (3) DK1 74 (48) DK2 () EST (3) 52 (19) TY 26 (154) 5 (21) 27 (1) 2 (3) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet I uke 51 og 52 var den gjennomsnittlige prisen i Sør-Norge (NO1) 386 og 366 kr/mwh. I desember var gjennomsnittsprisen 368 kr/mwh, 94 kr/mwh høyere enn desember 26. Gjennomsnittsprisen for Midt- Norge (NO2) var i ukene 51 og og 32 kr/mwh. I Nord-Norge (NO3) var prisen 376 og 318 kr/mwh. Prisen var dermed høyest i Midt-Norge (NO2) i uke 51 og høyest i Sør-Norge (NO1) i uke 52. Svært lav vindkraftproduksjon på Jylland, Sjælland og i Tyskland bidro til at prisene i uke 51 var vesentlig høyere i disse områdene enn prisene i Norge, Sverige og Finland. I time 18 på onsdag 19. desember var prisen på den tyske kraftbørsen (EEX) 529 kr/mwh. Gjennomsnittsprisen på EEX i uke 51 var 673 kr/mwh. I uke 52 økte vindkraftproduksjonen, og den tyske kraftprisen var 212 kr/mwh, 154 kr/mwh lavere enn prisen i Sør-Norge (NO1). Høy vindkraftproduksjon, varmt vær og ferie ga økt krafttilbud og redusert kraftetterspørsel i uke 52. Prisene gikk ned, og i enkelte timer på natten på Jylland, Sjælland og i Tyskland var prisen lik null. Figur 11 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26 og 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 26 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 26 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. I uke 52 hadde Sør-Norge (NO1) høyere pris enn de andre nordiske elspotområdene. Prisen var ulik prisen i Midt-Norge (NO2), Nord-Norge (NO3) og Sverige i 92 prosent av timene. Mellom Sør-Norge og Jylland var prisen ulik i 91 prosent av timene. Redusert vannkraftproduksjon i Sør-Norge (NO1) kan forklare forskjellene.

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 51 og 52, 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NOK/MWh uke 51 uke 52 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn NO1 NO2 NO3 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det vært nedgang i prisene på Nord Pool og oppgang i prisene på EEX de siste to ukene. Kontraktene for 1. kvartal 28 på Nord Pool gikk ned 8 kr fra mandag i uke 51 til fredag i uke 52 og endte på 411 kroner. Kontrakten for 2. kvartal 28 gikk ned fra 39 kr/mwh mandag i uke 51, til 387 kr/mwh fredag i uke 52. Kontraktene for 1. kvartal 8 på den tyske kraftbørsen EEX endte fredag i uke 52 på 548 kr/mwh, opp 23 kr fra uke 51, mens kontrakten for 2. kvartal 28 endte på 445 kr/mwh, opp 15 kr fra mandag i forrige uke. Prisen på utslippskvoter for CO 2 for leveranse i 28 endte på 177 kr/tonn fredag i uke 52, ned 3 kr fra mandag i uke 51. Kvoteprisen for 29 gikk også ned med 3 kr og endte på 181 kr/tonn fredag i uke 52. Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 5 kr/mwh NP 1. kvartal 8 NP 2. kvartal 8 EEX 1. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 8 CO2 des Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 1 28 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 3, 55,8 øre/kwh. Det er samme pris som fra uke 52. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 51,6 øre/kwh for levering i uke 3. Denne prisen er også uendret i forhold til pristilbudet for uke 2. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 4,2 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 3. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 52 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 47,7 øre/kwh, ned 2,5 øre fra uke 51. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt priser på henholdsvis på 41,9 øre/kwh og 41,7 øre/kwh. Dette innebærer en nedgang i prisene på 9,5 øre i Midt-Norge og 7,2 øre i Nord-Norge fra uke 51.

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 1 er 56,1 øre/kwh, uendret fra uke 52. I Sverige er prisen i uke 1 for 1-års fastpris 61,2 øre/kwh målt i norsk valuta, ned,1 øre fra uke 52. Prisnedgangen kommer som resultat av endret valutakurs. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 56,4 øre/kwh i uke 1, også denne uendret fra uke 52. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det totale norske temperaturkorrigerte totalforbruket i uke 1 52 har vært 129,2 TWh. Det er 4, TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor. Høyere pumpekraftforbruk og beregnede tap utgjør 1,5 TWh av økningen. I tilegg har det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning økt med 1,9 TWh, mens forbruket i både kraftintensiv industri og elektrokjeler har økt med,3 TWh. Det ukorrigerte totale kraftforbruket er 126, TWh mot 121,2 TWh i fjor. Samlet temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning var 88,9 TWh i uke 1 til 52 i 27. Til sammenligning var forbruket 87, TWh i tilsvarende periode i 26 Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 52 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 52

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Elektrisitetsforbruket i den kraftkrevende industrien har vært 32,7 TWh i uke 1 52 mot 37,4 TWh i tilsvarende periode i fjor. Også forbruket i norske elektrokjeler har økt med,3 TWh sammenlignet med fjoråret. Totalt forbruk var 3,7 TWh i uke 1 52 i 27. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 52 Figur 2 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 52

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det svenske temperaturkorrigerte totalforbruket var 3412 i uke 51 og 3124 i uke 52. I sum for uke 1 52 har det temperaturkorrigerte forbruket i Sverige vært 15,1 TWh. Det er,2 TWh mer enn året før. Figur 22 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 52

19 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Kjernekraftverket Forsmark 1 (1 MW) hadde halvert kapasitet i perioden desember på grunn av vedlikehold. Det svenske vannkraftverket Ritsem (32 MW) har vært ute av drift siden 3. desember pga av vedlikehold. Verket ventes å være i normal drift fra 3. januar 28. Det svenske kraftvarmeverket Rya (26 MW) har vært ute av drift siden 27. desember på grunn av vedlikehold. Oppstart ventes 6. januar 28. Kullkraftverket Ensted 3 (67 MW) på Jylland var ute av drift 19. til 22. desember pga feil. Det finske kjernekraftverket Olkiluoto 2 (86 MW) var ute av drift 29. og deler av 3. desember på grunn av tekniske problemer. Det finske kullkraftverket Kristiina 2 (24 MW) var ute av drift i perioden desember på grunn av tekniske problemer. Det norske vannkraftverket Tonstad 3 (16 MW) har vært ute av drift siden 13. desember på grunn av nødvendig vedlikehold. Oppstart ventes 14. januar 28. Den polske systemoperatøren melder at kapasiteten på Swe-Pol kabelen (6 MW) mellom Sverige og Polen vil i perioder være begrenset i retning Sverige i januar. I de to siste ukene av 27 har det vært nullkapasitet de fleste timene. Overføringskapasiteten på Fennoskan var redusert fra 165 MW til 125 MW retning Sverige og fra 25 MW til 195 MW retning Finland i perioden desember. Dette skyldes en feil ved en transformator. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 109 000 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 13, 2016

Kraftsituasjonen veke 13, 2016 , 2016 Noko høgare terminprisar I starten av veke 13 var det mildt vêr, påske og mykje vindkraft, noko som bidrog til låge kraftprisar. I Tyskland og dei danske prisområda vart det negative prisar. Mot

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. KraFutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 24 Norges vassdrags- og energidirektorat 24 1 Rapport nr 17/24 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 Oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk energi og innenlands salg av fyringsoljer. Foreløpige tall Tabell 1 Produksjon og forbruk av elektrisk energi, GWh Jan

Detaljer