Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 23. august:"

Transkript

1 : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare to tredeler av normalt. Tilsiget har nå vært betydelig lavere enn normalt de siste 14 ukene, og hittil i år har det vært ca. 2 prosent mindre enn normalt. Gjennom uke 33 sank fyllingsgraden i norske vannmagasiner med,4 prosentpoeng til 59, prosent. Normal fyllingsgrad for uken er 84,2 prosent. Fyllingsgraden er nå 1,8 prosentpoeng høyere enn i samme uke i tørråret 1996, som representerer minimumsverdien for perioden I Sør-Norge er fyllingsgraden 55,5 prosent, mens den i Midt- og Nord-Norge er 66,5 prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen fortsatte å stige i uke 33, og i Sør-Norge ble gjennomsnittsprisen 51,4 øre/kwh. Fortsatt lav kjernekraftproduksjon i Sverige bidro til at Norge også i uke 33 eksporterte kraft til Sverige på dagtid. Gjennom uke 33 har de tyske kraftprisene generelt vært lavere enn de nordiske, og dette har ført til at Norden i alt importerte om lag,5 TWh. Norge og Sverige hadde en samlet import på 36 i uke 33.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Fortsatt nedgang i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden i norske magasiner 59, prosent. Gjennom uken sank fyllingsgraden med,4 prosentpoeng. Uken før var det en nedgang på,7 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå bare 1,8 prosentpoeng over minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 23,2 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 55,5 prosent, en nedgang på,5 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 66,5 prosent. Det er en nedgang på,2 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 62,5 prosent, en nedgang på,8 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 33 var 1,6 TWh, eller 65 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 64 TWh eller 18 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 1,6 TWh for inneværende uke, eller omtrent 7 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 33 I uke 33 kom det mest nedbør på Sør- og Østlandet med ca 4 mm. Ellers i landet kom det stort sett mellom 1 mm og 4 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,4 TWh, som er i omtrent 11 prosent av normalen. Sum nedbørenergi hittil i år er 52 TWh, eller 19 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes det 1-5 mm nedbør i store deler av landet. Minst nedbør vil det komme nord i Trøndelag og i Nord-Norge. Totalt ventes 2,4 TWh, eller omkring 11 prosent av normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 33 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 33 var temperaturen omkring 3 grader over normalen i hele landet. For inneværende uke ventes temperaturer på 4 til 6 grader over normalen i hele landet. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Fremdeles høy nordisk nettoimport Det nordiske kraftforbruket var 6191 i uke 33, og dette er en oppgang på 2,3 prosent fra uke 32. Kraftforbruket økte i alle nordiske land, og endringen var igjen størst i Sverige. Den nordiske kraftproduksjonen var 572 i uke 33. Kraftproduksjonen økte i alle nordiske land utenom Danmark. Nedgangen i Danmark kan blant annet ha sammenheng med at Avedøreværket (54 MW) var ute av drift noen dager. I Sverige er fremdeles fire kjernekraftreaktorer ute av drift som følge av tekniske problemer. Det er fremdeles uklart når disse får starte opp igjen. Til sammen utgjør disse reaktorene utgjør i underkant av 4 prosent av den svenske kjernekraftkapasiteten. Ringhals 4 (97 MW) er i tillegg ute for årlig vedlikehold, og planlagt oppstart er 27. august. Nordens nettoimport av kraft var 489 i uke 33. Det er 38 lavere enn i den foregående uken. Redusert importkapasitet til Finland fra Russland, som følge av feil i det russiske overføringsnettet, samt redusert nettoimport fra Tyskland forklarer dette. Kraftimporten til Sverige er fremdeles betydelig, og man importerte netto om lag en halv TWh også i uke 33. I løpet av de to siste ukene har nettoimporten til Sverige vært om lag en TWh. Norges nettoeksport økte fra 97 til 135 som følge av redusert import fra Danmark og økt eksport til Sverige. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 33 i 25 og i uke 32 og 33 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool! "! #! $%! &! ''! ( )! "! #! $%! &! ''! *) +#('! "! #! '#(' *Ikke temperaturkorrigerte tall

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Så langt i år har det vært produsert om lag 244,4 TWh kraft i Norden, og dette er om lag,9 TWh mer enn i samme periode i 25. I Finland og Danmark, der en større andel av kraftproduksjonen basert på konvensjonelle varmekraftverk, har det funnet sted en betydelig økning i kraftproduksjonen. I Norge, der nesten all produksjon kommer fra vannkraftverk, har det vært en nedgang i kraftproduksjonen på seks prosent, eller om lag 5,1 TWh. Hittil i år har norsk kraftproduksjon vært 8,2 TWh. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftproduksjon fordelt på teknologi i de siste årene viser interaksjonen mellom vannkraftproduksjon og øvrig varmekraft og utveksling. Typisk vil det i år som 23 og 24 være lav vannkraftproduksjon på grunn av begrensede hydrologiske ressurser kompensert gjennom økt varmekraftproduksjon og høyere import. Frem til høsten 22 og i 25, var ressursforholdene bedre, noe som medførte økt vannkraftproduksjonen, begrenset produksjonen fra øvrige varmekraftverk og større krafteksport. I de siste ukene har produksjonen fra svenske kjernekraftverk falt kraftig og på tilgangssiden blitt kompensert gjennom økt produksjon fra øvrig varmekraftverk, vannkraftproduksjon og økt import inn til Norden.

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Figur 6 Produksjonsutvikling fordelt på teknologi, 22-26,. Kilde: Nord Pool 6 5 Vannkraft Kjernekraft Øvrig varmekraft Nordisk import(+)/eksport(-) 4 3 /uke Kraftforbruket i Norden har hittil i år vært ca 25,7 TWh, og det innebærer en økning på 8,3 TWh fra i fjor. En kaldere vinter og fjorårets konflikter i den finske papirindustrien, har i størst grad medvirket til økningen i det nordiske kraftforbruket. I Norge har kraftforbruket vært 78,3 TWh hittil i år. Dette er omtrent uendret fra i fjor. Figur 7 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Kraftutveksling For Norden som helhet har det hittil i år vært en nettoimport av kraft på om lag 6,3 TWh, mens det i fjor på denne tiden hadde vært enn nettoeksport på 1,2 TWh. Det vil si at nettoimporten i de tre siste ukene dette året på har vært høyere enn det som akkumulert ble importert i løpet av de første 33 ukene i fjor. Frem til og med uke 33 har Norge eksportert netto 1,9 TWh, og sammenliknet med i fjor er det en nedgang på 5,3 TWh. I de siste ti ukene har nettoeksporten utgjort 1,3 TWh og variert mellom 5 og 2 /uke. Figur 8 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Fremdeles lav svensk kraftproduksjon medvirker også denne uken til kraftig svensk nettoimport fra de omkringliggende områdene. Sverige importerte netto 6 fra Finland, 19 fra Polen, 79 fra Tyskland, 16 fra Danmark, 176 fra Danmark og 176 fra Norge. Nettoeksporten fra NO2 til Sverige var likevel lavere enn i uke 32. Sør- Norges eksport til Sverige økte derimot fra forrige uke. Sør-Norge har også denne uken nettoimport fra Danmark. Finsk import fra Russland var noe lavere enn normalt grunnet feil i overføringsnettet i Russland. Figur 9 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 33 (uke 32) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (4) NO2 77 (16) 15 (3) () 9 (1) RU 5 (1) 32 (15) NO1 33 (39) 147 (83) 9 (1) SE 12 (32) 72 (47) FI 223 (237) 2 () 6 (61) DK1 162 (227) DK2 19 (13) 169 (194)5 (2) TY 2 () 81 (81) () PO * Tallene i figur 9 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Børsprisen på elektrisk kraft i Sør-Norge ble 514 kr/mwh i uke 33, og økte dermed med 31 kr/mwh, eller 6 prosent fra uke 32. Fortsatt lave tilsig og høyere priser i terminmarkedet kan ha bidratt til en justering av vannverdiene hos nordiske vannkraftprodusenter og bidratt til økningen. I tillegg har kraftforbruket i de siste ukene vært økende. I Tyskland økte prisene fra 318 kr/mwh til 344 kr/mwh. Dette til tross for at tirsdag i uke 33 var en katolsk helligdag som medvirket til redusert forbruk og tilhørende lavere priser gjennom døgnet. Fra mandag i uke 33 til mandag i uke 34, falt terminprisene på utvalgte kontrakter for kull, gass og olje, mens prisen på utslipstillatelser av CO2, økte. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Gjennom uke 33 var det vært relativt små prisforskjeller mellom Norge, Sverige og Finland. De tilhørende elspotprisene endte alle mellom kr/mwh, og timeprisene var ofte sammenfallende. De prisforskjellene som oppstod finner man hovedsakelig i høylasttimene på onsdag og torsdag, da prisene i Sør-Norge var lavere enn i resten av Norden. Det er også i disse timene at de nordiske prisene ligger lavere enn de tilsvarende tyske timeprisene. De tyske prisene har ellers stort sett vært lavere enn de nordiske gjennom uke 33, og dette bidro til høy nordisk nettoimport. Prisene i starten av uken ble trolig dempet noe av at tirsdag var en katolsk helligdag i Tyskland. Kraftprisene i Danmark var også i uke 33 lavere enn i de øvrige nordiske landene, og ukeprisene på Jylland og Sjælland ble henholdsvis 38 kr/mwh og 464 kr/mwh. Den høyeste døgnprisen i Norden denne uken kom på søndag med 528 kr/mwh.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 11 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 32, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 6 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Fra mandag i uke 33 til mandag i uke 34 steg prisene betydelig i det finansielle markedet. Kontrakten for 4. kvartal 26 steg med hele 138 kr/mwh, og endte mandag på 669 kr/mwh. Det er en økning på 26 prosent fra sist uke. I Tyskland har prisen på tilsvarende kontrakt steget med 24 kr/mwh i samme periode. Dermed er den nordiske forwardprisen for fjerde kvartal 129 kr/mwh høyere enn den tyske. Prisen på utslippstillatelser for CO 2 økte med 1 kr/tonn i løpet av uken, og endte mandag i uke 34 på 135 kr/tonn. Figur 12 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh 4 3 NP 4. kvartal 6 NP 1. kvartal 7 EEX 4. kvartal

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 13 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO2 25 CO Sluttbrukerprisene Mandag i uke 34 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 36, i snitt 62,6 øre/kwh. Dette er opp 3, øre/kwh fra pristilbudet i uke 33. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 59, øre/kwh for levering i uke 36, opp 4,6 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 35. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 3,6 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 36. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 33 gitt en pris til sluttbruker på 66,5 øre/kwh, noe som er opp 3,9 øre/kwh fra uke 32. Prisen i uke 33 var 12,7 øre/kwh høyere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 15,8 øre/kwh høyere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 6 5 øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går både de norske og de svenske prisene opp fra uke 33 til uke 34. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge var 66,4 øre/kwh mandag i uke 34, opp 4, øre/kwh fra forrige uke. I løpet av de to siste dagene har det imidlertid vært en ytterligere økning på 7,6 øre/kwh, slik at gjennomsnittspisen onsdag morgen 23. august var 74, øre/kwh. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Sverige 62,1 øre/kwh mandag i uke 34. Dette er en oppgang på 5,1 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fire landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt var 59,2 øre/kwh mandag 21. august, opp 3,7 øre/kwh fra forrige uke. Også på tre-års kontraktene har det imidlertid vært stigende pristilbud i de siste dagene. Figur 15 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for33 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I uke 32 var det temperaturkorrigerte kraftforbruket i Norge 1857, og så langt i år er det temperaturkorrigerte kraftforbruket 77,3 TWh. Det er en nedgang på om lag,6 TWh, eller om lag en prosent. I alminnelig forsyning (temperaturkorrigert) har imidlertid forbruket vært 53,4 TWh, noe som betyr en økning på om lag 2,7 prosent i forhold til i fjor. I kraftintensiv industri og hos kunder med elkjeler, har forbruket i 26 vært henholdsvis 2,1 TWh og 2,4 TWh. Dette innebærer en reduksjon på 5,8 prosent og 4,4 prosent. Samtidig har kraftforbruket som har gått til pumpekraft og nettap vært lavere så langt i år. Figur 16 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 32 Figur 17 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 32

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 18 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 32 Figur 19 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 32

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 2179 i uke 32. Hittil i år har det temperaturkorrigerte kraftforbruket vært 91,5 TWh. Det er en prosent høyere enn i samme periode i fjor. Figur 2 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 32

17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider Fire svenske kjernekraftverk er stoppet grunnet sikkerhetskontroller. Det er uklart når disse kan startes opp igjen. De fire reaktorene er Forsmark 1 (116 MW) og 2 (951 MW) samt Oskarshamn 1 (487 MW) og 2 (627 MW). Redusert overføringskapasitet mellom Jylland (DK1) og Tyskland grunnet vedlikehold av nettet. Fra 11. august til 31. august vil kapasiteten være 8 MW. Redusert overføringskapasitet på Konti Skan (Sverige og DK1) fram til 21. august grunnet arbeid med nye Konti Skan. På Sjælland var Avedøreværket (54 MW) var ute av drift 16. og 17. august. Feil i det russiske overføringsnettet førte til noe redusert overføringskapasitet mellom Finland og Russland august. Kapasiteten er normalt 13 MW. Som følge av vedlikehold var overføringskapasiteten mellom Verdal (NO2) og Tunnsjødal (SE) redusert fra 13 MW til 1 MW august. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 13, 2016

Kraftsituasjonen veke 13, 2016 , 2016 Noko høgare terminprisar I starten av veke 13 var det mildt vêr, påske og mykje vindkraft, noko som bidrog til låge kraftprisar. I Tyskland og dei danske prisområda vart det negative prisar. Mot

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 39, 2016

Kraftsituasjonen veke 39, 2016 , 2016 Haustvêr og produksjonsnedgang Det vart kaldare i heile Noreg i veke 39 og det kom over dobbelt så mykje nedbør som normalt for veka. Samstundes gjekk norsk kraftproduksjon ned. Dette skuldast mellom

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 24 Norges vassdrags- og energidirektorat 24 1 Rapport nr 17/24 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 3 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer