Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 15. november:"

Transkript

1 : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent mer enn normalt. Samtidig falt den norske kraftproduksjonen med nesten fem prosent. Det førte til at fyllingsgraden i norske vannmagasiner økte med,8 prosentpoeng fra uke 44 til uke 45, og ved utgangen av uken var fyllingsgraden 65,1 prosent. Fyllingsgraden er likevel fremdeles under minimumsverdien fra Så langt i år har tilsiget vært 16 prosent lavere enn normalt. I Sverige falt fyllingsgraden med,4 prosentpoeng til 67,8 prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. Børsprisen på elektrisk kraft i Sør-Norge ble 42,2 øre/kwh, og det er en nedgang på seks prosent fra den foregående uken. Mildt vær og mye nedbør har bidratt til prisnedgangen. I det finansielle kraftmarkedet ble kontrakten for levering av kraft i første kvartal 27 omsatt for 44,7 øre/kwh ved inngangen til uke 46. Prisen på denne kontrakten er dermed falt med en tredjedel siden slutten av august.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...18

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Fortsatt økning i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 45 var fyllingsgraden i norske magasiner 65,1 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med,8 prosentpoeng. Uken før var det en økning på,3 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 1,4 prosentpoeng under minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 26,9 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 64,3 prosent, en økning på 1,6 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 66,9 prosent. Det er en nedgang på,7 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 67,8 prosent, en nedgang på,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 45 var 3, TWh, eller vel 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 92 TWh eller 17 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,1 TWh for inneværende uke, eller omtrent 16 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 45 I uke 45 kom det mest nedbør på Vestlandet og i Nordland med 1-18 mm mange steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 3,4 TWh eller ca 14 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 88 TWh, eller 11 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes det mest nedbør på Vestlandet med 1-14 mm. For øvrig ventes det 2-5 mm flere steder i Sør-Norge. Totalt ventes nær 5 TWh, eller nesten det dobbelte av normalen. Det understrekes imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til nedbørmengdene i prognosen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 45 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 45 var temperaturen ca en grad over normalen på Sør- og Østlandet, i Midt- Norge og Nord-Norge, mens den var ca to grader over normalen på Vestlandet. For inneværende uke ventes høye temperatur i stort sett hele landet. I sum for uken forventes temperaturen å bli 3 til 5 grader over normalen i hele landet. I uke 45 la det seg en god del snø i høyfjellet på Vestlandet og i Nordland, mens det har smeltet noe i lavereliggende vassdrag langs kysten av Trøndelag og Nordland. For inneværende uke vil temperaturen mange steder variere omkring null grader, og både tilsig og videre utvikling av snømagasinet vil være svært følsomt for temperaturendringer. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Redusert norsk produksjon og forbruk av kraft Det nordiske totalforbruket av kraft var 873 i uke 45, og dette er tre prosent lavere enn i uke 44. Kraftforbruket falt i alle de nordiske landene, og generelt høyere temperaturer kan ha bidratt til nedgangen. Det nordiske kraftproduksjonen var 7953 i uke 45, og det innebærer også en nedgang fra foregående uke. Reduksjonen var størst i Norge med 112 til tross for økt tilsig. I Sverige økte imidlertid kraftproduksjonen som følge av økt kjernekraftproduksjon. Gjennom uke 45 har de svenske kjernekraftreaktorene stort sett produsert for 93 % av full kapasitet. Det er kun Oskarshamn 1 (487 MW) som ikke er i full drift. Oskarshamn 1 er forventet å være tilgjengelig for markedet 19. januar 27. Natt til tirsdag i uke 46 brøt det ut brann ved Ringhals 3 (917 MW), og det er forventet at enheten er utilgjengelig for markedet i to uker Den nordiske nettoimporten av kraft var 12 i uke 45. Økte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at den nordiske importen fra Tyskland falt med 144. Danmark er fremdeles det eneste nordiske landet med nettoeksport gjennom uken. Økt kjernekraftproduksjon i Sverige har trolig også medvirket til den reduserte svenske nettimporten. Norge økte sin nettoimport fra 151 til 186. På denne tiden i fjor eksporterte Norge 289. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 45 i 25 og i uke 44 og 45 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Den nordiske kraftproduksjonen har så langt i år vært 323,2 TWh. Dette er om lag 5,2 TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen økt betydelig sammenliknet med i fjor, noe som har sammenheng med at termiske kraftverk har økt sin andel av den nordiske kraftproduksjonen. I Sverige og Norge er kraftproduksjonen falt fra i fjor som følge av hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt høye vannverdier.

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 I Norge er det hittil produsert 13,7 TWh elektrisk energi, og dette innebærer en reduksjon på 1,3 TWh fra 25. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske forbruket av kraft har så langt i år vært 333,6 TWh, mens tilsvarende forbruk for 25 var 327,6 TWh. Flere faktorer kan bidra til å forklare denne økningen. Blant annet var det relativt kaldt i årets første kvartal, kraftprisene er økt fra i fjor samtidig som det generelt er høy økonomisk aktivitet i samfunnet. I tillegg var det finske forbruket i 25 påvirket av streik i papirindustrien. Man ser også at forbruket i Sverige og Norge de siste ukene stort sett har ligget under fjorårets nivå. I Norge har kraftbruket så langt i år vært 13,1 TWh. Sammenliknet med i fjor er dette en nedgang på 1,4 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Kraftutveksling Hittil i år har Nordens nettoimport av kraft vært 1,4 TWh. I fjor på denne tiden var det en samlet nettoeksport fra Norden på,9 TWh. Det er i første rekke kraftutvekslingen med Tyskland som er endret. Norge har så langt i 26 eksportert netto,7 TWh. I løpet av de siste åtte ukene har Norge importert netto om lag 1,4 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 1,8 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Norge økte sin samlede nettoimport av kraft fra Sverige fra uke 44 til uke 45. Totalt importerte de to norske elspotområdene om lag 16 fra Sverige i uke 45. En av årsakene til økningen kan være økte kjernekraftproduksjon i Sverige. Også i uke 45 har det vært begrenset overføringskapasitet fra Sverige til Sør-Norge i timer med lavlast. Disse begrensningene har medvirket til prisforskjellene man ofte observerer mellom Sør-Norge og Sverige i disse timene, og dempet den norske importen. Endret prisforhold mellom Sør-Norge og Jylland har medvirket til en mer balansert utvekling mellom Sør-Norge og Jylland. I ukedagene har den norske importen i lavlast vært omtrent lik den norske eksporten i høylast. I helgen har nettoimporten til Sør-Norge imidlertid vært om lag 19. Økte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at Norden igjen var netteksportør av kraft til Tyskland.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 45 (uke 44) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (3) NO2 6 (9) 88 (65) 5 (6) () RU 6 () 3 (48) NO1 18 (12) 29 (74) 19 (14) SE 3 (8) 8 (66) FI 232 (227) 2 (17) 4 (56) DK1 132 (176) DK2 26 (31) 3 (56) TY 131 (8) 45 (11) 32 (44) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene ved den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. Kraftprisen for Sør-Norge ble 422 kr/mwh, og den er nå nesten 2 kroner under nivået i uke 34. En årsak til fallet i kraftprisene kan være det relativt milde været i kombinasjon med en del nedbør. I Tyskland økte kraftprisene betydelig fra uke 44 til uke 45. Deler av forklaringen kan være kraftprisen i time 19 på tirsdag ble over 2 kr/mwh, noe som naturligvis bidrar til å trekke det ukentlige gjennomsnittet betydelig opp. Den tyske kraftprisen for uke 45 ble 539 kr/mwh, og det er en økning på 165 kr/mwh fra den foregående uken. Katolsk helligdag i deler av Tyskland i uke 44, kan også ha medvirket til en prisoppgang i forhold til uke 44. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Gjennomsnittlig kraftpris for NO2 ble 5 kroner høyere enn i NO1 i uke 45. Prisforskjellene har i hovedsak oppstått i lavlast da kraftprisene i NO1 falt mer enn i NO2. Det har skjedd når også de svenske kraftprisene faller betydelig i lavlast, slik som natt til tirsdag, onsdag og torsdag. Fallet i de svenske kraftprisene i lavlast er tydeligst ved relativt milde netter og tilhørende lavt kraftforbruk. Tilsiget i Norge var også størst i begynnelsen av uken, noe som kan ha medført relativt høy kraftproduksjon fra vannkraftprodusenter uten reguleringsevne. Begrensinger i overføringskapasiteten inn til Sør-Norge fra Sverige og Danmark medvirker trolig til å dempe prisfallet i Norge i lavlasttimene. Man registrerer også at det på onsdag og fredag var relativt lite vind på Jylland slik at prisene i høylast var høyere enn ellers i uken. Norge var som følge av dette nettoeksportør til Danmark disse to dagene. I helgen økte vindkraftproduksjonen igjen, og man fikk enkelte timer med null-priser på søndagen.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 45, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 5 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Kraftprisene i det finansielle markedet har falt gjennom uke 45. På kontrakten som omfatter månedene januar til og med mars endte sluttprisen mandag 13. november på 447 kr/mwh og det er den laveste prisen på denne kontrakten siden slutten av juni 26. Også kvartalskontrakten som dekker månedene april til juni har falt gjennom foregående uke og endte denne mandagen på 35 kr/mwh. Nedgangen i det finansielle markedet skyldes i hovedsak fortsatt våte og milde værvarsler, samtidig som kvoteprisen på CO2 kvoter har falt med 17 kr/tonn i samme periode. Ved den tyske kraftbørsen EEX var prisen på første kvartalskontrakten mandag 13. november 565 kr/mwh, etter på ha notert den høyeste sluttprisen på denne kontrakten onsdag i uke 45 på 591 kr/mwh. Prisforskjellen mellom første kvartalskontrakten i det nordiske og tyske markedet var dermed 118 kr/mwh.

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Sluttbrukerprisene Mandag i uke 46 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 48, i snitt 69,6 øre/kwh. Dette er ned 2,2 øre/kwh fra pristilbudet i uke 45. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 rimeligste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 68,8 øre/kwh for levering i uke 48, ned 1,4 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 47. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være,8 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 48. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 45 gitt en pris til sluttbruker på 54,9 øre/kwh, noe som er ned 3,7 øre/kwh fra uke 44. Prisen i uke 45 var 19, øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 18,1 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene ned fra uke 45 til uke 46. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 62,7 øre/kwh, ned 2,1 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1-års fastpriskontrakt 63,7 øre/kwh målt i norsk valuta. Det er ikke innhentet nye svenske priser siden forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 57, øre/kwh i uke 46, ned 1,8 øre/kwh fra forrige uke.

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for32 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge var 256 i uke 44. Det er omtrent seks prosent lavere enn i samme uke i 25, men omtrent identisk med kraftforbruket i 24. Det akkumulerte totalforbruket etter korrigering for temperaturer er nå 12,8 TWh. Det er en nedgang på ca 2, TWh, eller 1,9 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Sett opp mot samme periode i 24 har det temperaturkorrigert forbruket av kraft økt med 2, TWh. I løpet av de siste 12 ukene er det temperaturkorrigerte totalforbruket redusert med 1,3 TWh fra i fjor. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 44 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 44

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, I alminnelig forsyning har det temperaturkorrigerte forbruket så langt i år vært 7,7 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på,9 TWh, eller 1,3 prosent. Forbruket i den kraftintensive industrien har vært 27,4 TWh og det er 1,4 TWh mindre enn i samme periode i fjor. Også kjelforbruket har falt og var,4 TWh lavere enn i fjor ved utgangen av uke 44. Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 44 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 44

17 Norges vassdrags- og energidirektorat, I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 284 i uke 44. Hittil i år har det vært et samlet svensk forbruk på 122,5 TWh. Det er,3 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 44

18 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Vedlikeholdsarbeide i Polen innebærer redusert utvekslingskapasitet over Swe-Pol kabelen mellom Polen og Sverige. Dette kan innebære reduksjoner ned mot -2 MW på den svenske importkapasiteten. Redusert overføringskapasitet på mellom Finland og Sverige som følge av vedlikehold i nettet framt til 3. november. Kapasiteten kan bli redusert fra 165 MW til 115 MW fra Finland til Sverige og fra 25 MW til 14 MW fra Sverige til Finland. Overføringskabelen Skagerrak pol 3 (5 MW) mellom Norge og Jylland forventes å være tilbake i drift medio desember. Som følge av at Kyndbyværket er ute av drift er overføringskapasiteten fra Sverige til Sjælland redusert fra 13 MW til 11 MW frem til 1. februar 27. Oppstart av Estlink (mellom Finland og Estland) er utsatt på ubestemt tid. Den var planlagt idriftsatt 29. november 26. Den har en kapasitet på 35 MW. Det svenske vannkraftverket Porjus 235 (MW) er ute av drift mellom 31. oktober og 1. desember 26. Vannkraftverket Svartisen (35 MW) er ute av drift til 17. mars 27 som følge av feil. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er forventet å være ute av drift til slutten av desember 26. Fra 2. november blir det tre elspotområdet i Norge. Det sørligste markedsområdet, NO1, beholdes slik det er i dag og dekker Sør-Norge sør for Dovre. Dagens NO2, som nå dekker Norge nord for Dovre, blir delt i to, med ny grense ved Tunnsjødal i Nord- Trøndelag. Det nye NO2 vil da i hovedsak dekke Midt-Norge, mens NO3 i hovedsak vil dekke de tre nordligste fylkene. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 109 000 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 13, 2016

Kraftsituasjonen veke 13, 2016 , 2016 Noko høgare terminprisar I starten av veke 13 var det mildt vêr, påske og mykje vindkraft, noko som bidrog til låge kraftprisar. I Tyskland og dei danske prisområda vart det negative prisar. Mot

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 11, 2016

Kraftsituasjonen veke 11, 2016 , 2016 Lågare prisar i heile Norden* Etterspurnaden etter kraft gjekk ned i heile Norden frå veke 10 til veke 11. Nedgangen var størst i Noreg, noko som har samanheng med høgare temperaturar i store delar

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 Oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk energi og innenlands salg av fyringsoljer. Foreløpige tall Tabell 1 Produksjon og forbruk av elektrisk energi, GWh Jan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal / året 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 24 Norges vassdrags- og energidirektorat 24 1 Rapport nr 17/24 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Notat. Vinterens kraftsituasjon Sammendrag NVE for å redusere muligheten for at prisene skal kunne bli så høye i fremtiden.

Notat. Vinterens kraftsituasjon Sammendrag NVE for å redusere muligheten for at prisene skal kunne bli så høye i fremtiden. vassdrags- og encrg d rcktorat Notat Kopi: Oli e- oe energidepartementet 4.6.21 NVE 21344 6 Drammensveien 211 Postboks 591 Majorstua 31 oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 9 E-post: nve@nve.no lntemett:

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 71 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse

Kraftmarkedsanalyse Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Strømprisen avhengig av hvor man bor

Strømprisen avhengig av hvor man bor Strømprisen avhengig av hvor man bor 5 800 kroner mer for strømmen i Nord- Trøndelag enn i Finnmark Prisen på elektrisitet til husholdninger varierer med hvor i Norge man bor. Den totale prisen settes

Detaljer