Kraftsituasjonen pr. 20. februar:
|
|
- Inger-Lise Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge (NO1) enn i resten av Norden. Fyllingsgraden i vannmagasinene har lenge vært høyere enn normalt for årstiden, og det er mye snø i fjellet. Samtidig er det varslet mildere og våtere vær fremover. Totalt ble det nettoeksportert 383 fra Norge i uke 7. Det er 193 mer enn i uken før. Sør-Norge står for 85 prosent av den norske eksporten. Så langt i år utgjør den norske nettoeksporten 1 TWh, mens den norske kraftutvekslingen var tilnærmet i balanse i tilsvarende periode i fjor. Børsprisen for elektrisk kraft økte for de fleste nordiske elspotområdene fra uke 6 til 7, og prisen er nå lavest i de norske elspotområdene. I Sør-Norge (NO1) var prisen 31,6 øre/kwh. Det er omtrent uendret sammenlignet med foregående uke. I Midt- og Nord Norge (NO2 og NO3) var prisen 34,9 og 33, øre/kwh. Det innebærer en oppgang på,7 øre for Midt-Norge og en nedgang på 1,1 øre for Nord-Norge.
2 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...19
3 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Fortsatt nedgang i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 7 var fyllingsgraden i norske magasiner 59,7 prosent. Gjennom uken falt fyllingsgraden med 3, prosentpoeng mot 2,6 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 2,3 prosentpoeng under maksimalverdien fra 199 og 4,1 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-27) Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 51,4 prosent, en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-24) Maks. (195-24) Min. (195-24) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 57,4 prosent, en nedgang på 3,4 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 51,8 prosent. Det er en nedgang på 3,7 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 1,6 prosentpoeng til 69,2 prosent.
4 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.
5 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 7 var,8 TWh, eller 5 prosent mer enn normalt. Hittil i 28 har tilsiget vært 7,1 TWh, som er nesten 2 TWh mer enn normalt, men 1,3 TWh mindre enn for de syv første ukene i 27. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 1,5 TWh for uke 8, eller 25 prosent av normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 7 I uke 7 kom det 4-5 mm nedbør på Vestlandet, 2-4 mm i Trøndelag, 6-8 mm i Nordland og Troms og 1-2 mm i Finnmark. Ellers i landet kom det lite nedbør. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,3 TWh, eller 75 prosent av normalt. Hittil i år har nedbørenergien vært 23 TWh som er 1, TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 4,7 TWh nedbørenergi, eller nesten 7 prosent mer enn normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 7 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:
6 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Temperaturene i uke 7 var 1-2 grader over normalt i hele landet. For uke 8 ventes mildt vær i hele landet med temperaturer 6-8 grader over normalt. Det er fortsatt noe over normale snømengder tilgjengelig for vannkraftproduksjon. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og Maksimum og minimum fra perioden Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum Median Minimum / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:
7 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Norsk totalproduksjon var 3334 i uke 7. I alle de norske elspotområdene økte produksjonen sammenlignet med i uke 6. I den sammenheng er det verdt å fremheve Sør- Norge (NO1), der produksjonen økte med 196 fra forrige uke. Det norske kraftforbruket var 2951 i uke 7. Det er 85 mer enn i foregående uke, men 72 mindre enn i tilsvarende uke i fjor. Økningen i forbruket fra uke 6 kan primært forklares med lavere temperaturer for hele Norden i uke 7. Samlet sett var det norsk nettoeksport på 383 i uke 7, som er 193 mer enn i forrige uke og 249 mer enn i tilsvarende uke i fjor. For øvrig må vi tilbake til uke 4 i 27 for å finne en høyere norsk nettoeksport (448 ). Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 6 og 7 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke uke 7-6 Produksjon NO NO NO Norsk Totalproduksjon Forbruk NO NO NO Norsk Totalforbruk Import NO NO NO Norsk Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Nordisk totalproduksjon var 9162 i uke 7. Det er en økning på 251 fra foregående uke. Norge stod for mesteparten av denne økningen. I Sverige var kjernekraftverket Oskarhamn 3 ute av drift i siste halvdel av uken, samtidig som Forsmark 2 reduserte sin produksjon. Bortfallene ble kompensert med høyere vannkraftproduksjon. Likevel ble den svenske produksjonen redusert med 28 sammenlignet med sist uke. I Finland og Danmark var produksjonen omtrent uendret fra foregående uke. Nordisk totalforbruk var 898 i uke 7. Det er en økning på 2,5 prosent fra uken før, men en reduksjon på 4 prosent fra tilsvarende uke i fjor. Den nordiske nettoeksporten var 182 i uke 7. Det er en økning på 43 fra foregående uke.
8 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 5 og 6 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke 6-7 Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Nordisk kraftproduksjon er 62,7 TWh hittil i år. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er dette en svak økning på,1 TWh. Det har vært økning i vannkraft- og kjernekraftproduksjonen, mens det har vært nedgang den termiske produksjonen. Norsk kraftproduksjon er 21,3 TWh hittil i år. Det er en økning på 5,5 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /27 27/ /27 27/ FINLAND 12 DANMARK /27 27/ /27 27/
9 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 I de første sju ukene i 28 har det nordiske kraftforbruket vært 62,2 TWh. Det er 1,5 TWh lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Det norske kraftforbruket har vært 2,6 TWh hittil i år. Til sammenligning var forbruket 2,4 TWh i samme periode i fjor. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /27 27/ /27 27/ FINLAND 12 DANMARK /27 27/ /27 27/ Kraftutveksling Så langt i år har den nordiske nettoeksporten vært,5 TWh. Til sammenligning var det nordisk nettoimport på 1,1 TWh i tilsvarende periode i fjor. I uke 7 var det norsk nettoeksport på,4 TWh. Samlet sett har den norske nettoeksporten vært 1, TWh hittil i år, mens den norske kraftutvekslingen var omtrent i balanse i tilsvarende periode i fjor. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool Import NORGE 26/27 27/28-5 Eksport NORDEN Import 26/27 27/28-5 Eksport Høyere norsk vannkraftproduksjon, lavere svensk kjernekraftproduksjon og lavere dansk vindkraftproduksjon har bidratt til høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Eksporten fra Sør-Norge til Sverige var 24 denne uken, mens det var 131 nettoeksport foregående uke. Begrensninger i eksportkapasiteten har dempet den norske eksporten til Sverige i store deler av uken. I høylasttimene i ukedagene har eksportkapasiteten
10 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 mellom Sør-Norge og Sverige vært redusert med 1 til 45 MW. På lørdag var eksportkapasiteten redusert til 1 MW de fleste timene. Det er under halvparten av maksimal overføringskapasitet. Årsaken til kapasitetsbegrensningene er oppgitt å være kapasitetsproblemer nordvest for Oslo-området. Det ble eksportert 8 fra Sør-Norge til Danmark i uke 7. Eksporten var nær eller lik full tilgjengelig eksportkapasitet til Danmark hele uken. Det var 6 nettoeksport fra Midt-Norge til Sverige i uke 7, mens det i uke 6 var 46 nettoimport fra Sverige til Midt-Norge. Nettoeksporten fra Nord-Norge til Sverige økte med 28 fra uke 6 til 61 i uke 7. Det har vært gjennomgående høyere priser i Tyskland enn i Norden i uke 7, og med unntak av noen få timer sist søndag har det vært svensk og dansk eksport til Tyskland i alle ukens timer. Den samlede nordiske eksporten til Tyskland var 362. Sett opp mot uke 6 er det en økning på 69. Figur 1 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 7 i 28 (uke 6 28). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 () NO2 84(9) () 11 (9) 1 (1) 61(38) (5) 12 () 6 (46) () 1 (1) RU NO1 8 (69) (13) 24 (144) SE 126 (11) (2) FI 43(39) 196 (195) 192 (158) (4) DK1 1 (9) DK2 () EST () (6) TY 292 (241) 7 (62) (4) 51 (6) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.
11 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Børsprisen i de norske elspotområdene var i gjennomsnitt lavere enn i de øvrige elspotområdene i Norden i uke 7. Dette kan delvis forklares med den høye norske vannkraftproduksjonen denne uken. Fyllingsgraden i vannmagasinene er for tiden høyere enn normalt, og det er mye snø i fjellet. I tillegg skaper varsler om mildere og våtere vær forventinger om lavere priser og insitamentene til å lagre vann svekkes. Ukeprisen var 316 kr/mwh i Sør-Norge sist uke. Det er 1 kr høyere enn i uken før. Ukeprisen i Nord-Norge gikk ned med 11 kr og var 33 kr/mwh i uke 7. Av de norske prisområdene var prisen høyest i Midt-Norge med 349 kr/mwh. Det er en oppgang på 7 kr sammenlignet med uken før. I Sverige og Finland var børsprisen 35 kr/mwh. Det var størst prisoppgang i Danmark fra uke 6 til 7. Lav dansk vindkraftproduksjon og høy eksport til Tyskland har bidratt til dette. Prisen på Jylland og Sjælland var 436 og 425 kr/mwh. Det er en oppgang på henholdsvis 43 og 55 kr fra uken før. På den tyske kraftbørsen EEX var ukeprisen 52 kr/mwh i uke 7. Det er 36 kr høyere enn i uke 6. Figur 11 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26/27 og 27/28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX /27 Nord Pool NO1 26/27 EEX 27/28 Nord Pool NO1 27/28 EEX 8 7 kr/mwh Uke nr.
12 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 12 Spotpriser i Norden, Nederland og Tyskland i uke7 28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool, EEX og APX NOK/MWh NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland Sjælland Jylland Tyskland (EEX) Nederland (APX) Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Det var høy utveksling av kraft og store prisforskjeller mellom de nordiske elspotområdene i uke 7. I kun 11 prosent av ukens timer var det lik pris i alle områdene. Prisen i Sør-Norge var lavere enn i de øvrige prisområdene hele uken med unntak av enkelte timer om kvelden og natten da Sør-Norge hadde lik pris som Sverige og Finland. Den danske og tyske vindkraftproduksjonen var spesielt lav i begynnelsen av uken. Det bidro til høye danske og tyske priser i denne perioden. I time 19 på mandag var den tyske prisen 81 kr/mwh som er den høyeste prisen ved kraftbørsen EEX så langt i år. I Sverige varierte børsprisen mellom 3 og 37 kr/mwh i begynnelsen av uken mens prisen var over 6 kr/mwh i enkelte timer i slutten av uken. Dette kan i hovedsak forklares med lavere svensk kjernekraftproduksjon, da kjernekraftverket Oskarshamn 3 var ute av drift fra og med torsdag forrige uke. Det har vært en nedgang i de finansielle kraftmarkedene i Norden fra uke 6 til uke 7, mens det i Tyskland har vært svak oppgang i prisene som tilbys for andre kvartal 28. Den nordiske kvartalskontrakten for andre kvartal endte på 323 kr/mwh mandag i uke 7. Det er en nedgang på 21 kroner fra uken før. Prisen på tredjekvartalskontrakten falt med 5 kroner og var 359 kr/mwh på mandag. I Tyskland prises andrekvartalskontrakten til 448 kr/mwh, mens tredjekvartalskontrakten endte på 488 kr/mwh mandag. Begge kontrakter hadde en oppgang på 8 kroner fra uken før. Prisen på utslippskvoter for 28 endte på 165 kr/tonn mandag i uke 7, opp 3 kroner fra uken før. Kontraktprisen for 29 økte også med 3 kroner til 169 kr/tonn.
13 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 2. kvartal 8 NP 3. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8 EEX 3. kvartal 8 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 8 CO2 des
14 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 8 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 1, 47,4 øre/kwh. Det er ned 1,7 øre fra forrige uke. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 45,8 øre/kwh for levering i uke 1. Denne prisen er ned 1,2 øre i forhold til pristilbudet for forrige uke. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,6 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 1. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 7 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 41,4 øre/kwh, opp,2 øre fra uke 6. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt priser på henholdsvis på 45,5 og 43,1 øre/kwh. Prisen i Midt- Norge går opp med,9 øre, mens prisen i Nord-Norge, går ned med 1,4 øre/kwh fra uke 6. Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) 5 øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 8 er 51,7 øre/kwh, ned,4 fra uke 7. I Sverige er prisen i uke 8 for 1-års fastpris 6,2 øre/kwh målt i norsk valuta. Dette er en nedgang på,1 øre fra uke 7. Endringen skyldes justering i valutakursen mellom Norge og Sverige. Gjennomsnittsprisen for de fem norske, landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 55,3 øre/kwh i uke 8, opp,2 fra uke 7.
15 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 36 svenske og 16 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.
16 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det norske temperaturkorrigerte totalforbruket var 3231 i uke 6. Det er en oppgang på 9 fra uke 5. Det samlede temperaturkorrigerte forbruket for de seks første ukene i 28 er 19, TWh. Det er 6 prosent mer enn for tilsvarende periode i 27, og omtrent likt med samme periode i 26. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning var 2456 i uke 6. Det er en økning på 9 (4 prosent) fra forrige uke og 29 (13 prosent) mer enn i tilsvarende uke i 27. Det samlede forbruket i alminnelig forsyning (temp. kor.) var 14,3 TWh i løpet av årets første seks uker. Det er 1, TWh (7 prosent) og,5 TWh (3,5 prosent) mer enn i tilsvarende periode i henholdsvis 27 og 26. Figur 18 Temperaturkorrigert totalforbruk i Norge.. Kilde: Nord Pool F Årsforbruk Forbruk til og med uke 6
17 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 19 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning i Norge.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6 Forbruket i kraftintensiv industri endte på 638 i uke 6, kun 2 mer enn i uken før og omtrent likt med tilsvarende uke i fjor. Sammenlignet med fjorårets seks første uker har forbruket i denne kategorien økt med 61. Forbruket i norske elektrokjeler var 93 i uke 6, og med dette holdt det seg omtrent uendret fra uken før (94 ). Forbruket i denne kategorien er 542 for de seks første ukene i 28. Det er omtrent likt med tilsvarende periode i 27, mens det er 156 mindre enn for tilsvarende periode i 26. Figur 2 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 6
18 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 21 Forbruk i elektrokjeler i Norge,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6 Det svenske temperaturkorrigerte forbruket var 3682 i uke 6, som er en økning på 23 fra uken før. I løpet av årets seks første uker var det svenske temperaturkorrigerte totalforbruket 21,7 TWh. Til sammenligning var forbruket 21,5 TWh i tilsvarende periode i 27 og 22, TWh i 26. Figur 22 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 6
19 Kraftsituasjonen pr. 2. februar 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. NorNed kabelen (7 MW) ventes å være i kommersiell drift i april. Det meldes om at kabelen skal testes i mars. Kapasiteten på overføringen SwePol kabelen (6 MW) fra Polen til Sverige ble redusert til null fra 1. februar. Kapasiteten ventes tilbake 29. februar. Kapasiteten fra Sverige til Polen har ofte vært redusert med 1 til 3 MW på dagtid i samme periode. Det svenske kjernekraftverket Forsmark 2 (99 MW) gikk med redusert effekt (46 MW) fra 16. til 19 februar på problemer med ventil. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 3 (115 MW) har vært ute av drift siden 14. februar på grunn av skifte av brenselpatron som følge av lekkasje. Oppstart er planlagt 21. februar. Det danske kullkraftverket Fynsværket 7 (41 MW) var ute av drift fra 1. til 19. februar på grunn av vedlikehold. Det danske gasskraftverket Skærbek 3 (418 MW) har vært ute av drift siden 15. februar på grunn av feil i ventilasjonssystemet. Det er ventet å være tilbake i drift 23. februar. Det danske oljekraftverket Kyndby 21 (26 MW) var ute av drift fra 13. februar til 15. februar på grunn av vedlikehold. Det finske kullkraftverket Kristiina 2 (24 MW) var ute av drift fra 15. til 17 februar på grunn av feil. Ved Kårstø gasskraftverk (42 MW) var det ingen produksjon fra 13. til 15. februar som følge av reparasjonsarbeid. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).
Kraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerKraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerKraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
DetaljerKraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2009
, 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.
DetaljerKraftsituasjonen veke 24, 2016
, 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2017
, 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk
DetaljerKraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2010
, Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
DetaljerKraftsituasjonen veke 31, 2016
, 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2016
, 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
DetaljerKraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2010
Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2019
, 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2016
, 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. november:
: Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen veke 48, 2018
, 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2019
, 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017
, 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 6, 2017
, 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2016
Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2018
, 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2017
, 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
DetaljerKraftsituasjonen veke 16, 2010
, 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2018
, 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2019
, 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2016
Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka
DetaljerKraftsituasjonen veke 41, 2018
, 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018
, 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka
DetaljerKraftsituasjonen veke 12, 2016
, 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2016
, 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon
DetaljerKraftsituasjonen veke 10, 2016
, 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2016
, 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 40, 2018
, 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2016
Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes
KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 34, 2016
, 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2015
, 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser
Detaljer! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 15, 2016
, 2016 Lågare forbruk og produksjon Det var små endringar i kraftmarknaden samanlikna med førre veke. Produksjon og forbruk gjekk noko ned, medan prisane hadde ei marginal auke. Det vert for tida gjennomført
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen
DetaljerMøte med aktørene den
Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012 Sammendrag Leverandørskifter Omtrent 1500 færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport
Detaljer* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,
DetaljerKraftsituasjonen veke 43, 2016
Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.
DetaljerAnsvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
DetaljerKraftsituasjonen vinteren 2010/2011
Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat
Detaljer