Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:"

Transkript

1 : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga auka. Ved utgangen av veke 43 var magasinfyllinga 85,7 prosent. Det er ein auke på 2,2 prosenteiningar gjennom veka. Mye nedbør i Sør-Noreg (NO1) bidrog til at fyllingsgraden i dette området auka med 3,5 prosenteiningar gjennom veke 43. I Midt- og Nord-Noreg (NO2 og NO3) var det ein svak nedgang i magasinfyllinga. Prisane ved den nordiske kraftbørsen gjekk ned frå veke 42 til 43. Prisnedgangen kan sjåast i samanheng med mye nedbør og tilsig, samt høg vindkraftproduksjon i Danmark. Nedgangen var størst i Sør-Noreg (NO1). I dette området gjekk vekeprisen ned med 5 øre til 41 øre/kwh frå veke 42 til 43.

2 2 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhald 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørtilhøve Produksjon, forbruk og utveksling Kraftprisar Kraftforbruk Tilstanden til kraftsystemet...19

3 3 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Stor auke i magasinfyllinga i Sør-Noreg Ved utgangen av veke 43 var fyllingsgraden i norske magasin 85,7 prosent. Gjennom veka auka fyllingsgraden med 2,2 prosenteiningar mot,6 prosenteiningar veka før. Magasinfyllinga er 1,4 prosenteiningar under medianverdien for veka og 5,6 prosenteiningar under fjoråret sitt nivå. Figur 1 Fyllingsgraden til vassmagasina i Noreg. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kjelde: NVE Median (199-27) Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent Veke nr. Svenske magasin hadde ein fyllingsgrad på 72,2 prosent, ein nedgang på,1 prosenteiningar frå veka før. Figur 2 Vassmagasinas fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kjelde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-24) Maks. (195-24) Min. (195-24) Veke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Noreg) var fyllingsgraden 87,9 prosent, ein auke på 3,5 prosenteiningar. Elspotområde NO2 (Midt-Noreg) hadde ei fylling på 81,3 prosent. Det er ein nedgang på,3 prosenteiningar frå veka før. I elspotområde NO3 (Nord-Noreg) minka fyllingsgraden med,5 prosenteiningar til 81, prosent.

4 4 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vassmagasina sin fyllingsgrad for elspotområda NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kjelde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Veke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Veke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Veke nr.

5 5 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørtilhøve Det nyttbare tilsiget for veke 43 var 4,4 TWh, eller litt over det dobbelte av normalt. Til no i 28 har tilsiget vore vel 118 TWh, eller nesten 11 TWh over normalt. Basert på dagens meteorologiske prognosar er det i veke 44 venta eit energitilsig på 2,5 TWh, som er ca 2 prosent meir enn normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Noreg i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden , GWh. Kjelde: Nord Pool Spot og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med veke 43 I veke 43 kom det mellom 25 og 3 mm nedbør på Vestlandet og opp mot 5 mm i deler av Nordland. Elles i landet kom det lite nedbør. Rekna om til nedbørenergi kom det 6,5 TWh, som er to og ein halv gang det normale. Til no i år har nedbørenergien vore ca 97 TWh, eller nesten 2 TWh meir enn normalt. For veke 44 er det venta mellom og 25 mm nedbør over heile landet. Totalt er det venta 1,4 TWh som omkring halvdelen av det normale. Figur 5 Nedbør i Noreg i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden , GWh. Kjelde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med veke 43 1 For fleire detaljar når det gjeld vassføring i Noreg sjå:

6 6 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I veke 43 var temperaturane i Noreg 3 til 5 grader over normalt. For veke 44 er det venta kaldare vêr i Sør- og Midt-Noreg med temperaturar,5-2 grader under normalt. I Nord-Noreg er det venta temperaturar 3-4 grader høgare enn normalt. Figur 6 Temperaturar i Noreg i 27 og 28, og normalar (ref: ). Kjelde: Meteorologisk institutt Oslo Bergen 25 2 Normal Normal Grader 1 5 Grader Uke Uke Værnes Tromsø Normal Normal Grader Grader Uke -15 Uke Snømagasinet ved utgangen av veke 43 er noko mindre enn normalt for årstida. For fleire detaljar om snø, smelting, nedbør og temperatur, sjå: Her fins blant anna kart med opplysningar om vær, vann og snø kvar einaste dag frå 196 til og med i morgon.

7 7 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Det norske forbruket av elektrisk kraft var 2353 GWh i veke 43. Jamført med veka før var det ein auke i kraftforbruket i alle dei norske elspotområda. Den prosentvise auken var størst i Nord-Noreg. Her gjekk forbruket opp med 3 prosent. I Sør- og Midt-Noreg auka forbruket med 2 prosent. Totalt var det norske kraftforbruket 46 GWh høgare enn i føregåande veke. Den norske kraftproduksjonen gjekk opp med 1 GWh frå veke 42 til 43. Litt over halvparten av auken var i Sør-Noreg. Den prosentvise auken var størst i Midt-Noreg. Der auka produksjonen med 3 GWh eller 11,4 prosent. Totalt utgjorde den norske kraftproduksjonen 2651 GWh i veke 43. Samanlikna med veke 43 i 27 var det noko høgare kraftproduksjon og betydeleg lågare kraftforbruk sist veke. Dette ga nesten tre gonger så høg nettoeksport i veke 43 i år samanlikna med tilsvarande veke i fjor. Den samla norske nettoeksporten var 298 GWh sist veke. Det er 54 GWh mindre enn i veka før. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i veke 42 og 43 i 28 og veke 43 i 27. Alle tall i GWh. Kjelde: Nord Pool Spot År Endring Veke Veke Produksjon NO NO NO Norsk totalproduksjon Forbruk NO NO NO Norsk totalforbruk Import NO NO NO Norsk Nettoimport *Ikkje temperaturkorrigerte tall Blant dei nordiske landa var det berre Sverige som hadde nedgang i kraftproduksjonen frå veke 42 til 43. Den svenske produksjonen gjekk ned med 83 GWh jamført med førre veke. Nedgangen kan hovudsakeleg forklarast med mindre svensk kjernekraftproduksjon. Produksjonsauken i dei andre nordiske landa førte til at den nordiske kraftproduksjonen gjekk opp med 158 GWh frå veke 42 til 744 GWh i veke 43. I Danmark auka kraftproduksjonen med 1 prosent. Høgare dansk vindkraftproduksjon har medverka til oppgangen. Det nordiske kraftforbruket var 739 GWh i veke 43. Det er ein auke på 123 GWh eller 2 prosent samanlikna med veka før. Det var forbruksauke i alle dei nordiske landa. Jamført med tilsvarande veke i fjor var det nordiske kraftforbruket 6 prosent lågare i veke 43 i år. Den nordiske nettoeksporten var 131 GWh i veke 43. Det er 35 GWh meir enn i veke 42. Produksjonsnedgangen i Sverige medverka til at den svenske nettoimporten auka frå 7 GWh i veke 42 til 13 GWh i veke 43. Det er omtrent same nivå som på den finske nettoimporten. Den danske nettoeksporten auka med omtrent 49 GWh til 94 GWh frå veke 42 til 43.

8 8 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i veke 42 og 43 i 28 og veke 43 i 27. Alle tall i GWh. Kjelde: Nord Pool Spot År Endring Uke Veke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikkje temperaturkorrigerte tall Utviklinga i kraftproduksjon og forbruk Det er produsert 317,2 TWh elektrisk kraft i Norden så langt i år. Det er omtrent det same som i tilsvarande periode i fjor. Den norske kraftproduksjonen utgjer 113, TWh. Produksjonen har hovudsakeleg vore høgare enn fjorårsnivået frå nyttår og frem til og med juli i år som følgje av mye tilsig og høg magasinfylling. Deretter har det vært ein periode med mindre tilsig og lågare produksjon jamført med fjorårsnivået. Totalt er det produsert 2,9 TWh meir hittil i år enn i same periode i fjor. Figur 7 Produksjonsutvikling i dei nordiske landa, 27 og 28, GWh. Kjelde: Nord Pool Spot 4 NOREG 4 SVERIGE 3 3 GWh 2 GWh FINLAND 12 DANMARK 2 GWh GWh

9 9 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruket er 315,2 TWh så langt i år. Det er 3,2 TWh mindre enn i same periode i fjor. Forbruket har minka i Sverige og Finland, medan det har vore omtrent uendra i Danmark. Det norske kraftforbruket er 11,7 TWh så langt i år. Det er ein auke på 1,5 TWh jamført med tilsvarande periode i fjor. Figur 8 Forbruksutvikling i dei nordiske landa, 27 og 28, GWh. Kjelde: Nord Pool Spot 4 NOREG 4 SVERIGE 3 3 GWh 2 GWh FINLAND 12 DANMARK GWh GWh Kraftutveksling Sia nyttår har det vore 2, TWh nordisk nettoeksport. Det har vore 1 TWh samla nordisk nettoimport frå Russland og Estland og 12 TWh samla nordisk nettoeksport til Tyskland, Polen og Nederland. I tilsvarande periode i fjor var det 1,2 TWh nordisk nettoimport. Den norske nettoeksporten utgjer 11,3 TWh så langt i år. Det er 1,3 TWh meir enn i same periode i fjor. Figur 9 Nettoutveksling pr. veke for Noreg og Norden, 27 og 28, GWh. Kjelde: Nord Pool Spot 75 5 Import NOREG Import NORDEN GWh Eksport GWh Eksport Nedgangen i den svenske kjernekraftproduksjonen har medverka til høgare svensk nettoimport frå dei andre nordiske landa i veke 43 jamført med veka før. Det var 132 GWh einsidig svensk nettoimport frå Finland i veke 43. Det er ein auke på 56 GWh frå veka før.

10 1 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Som følgje av den reduserte overføringskapasiteten mellom Sverige og Sør-Noreg var det berre 6 GWh svensk nettoimport frå Sør-Noreg i veke 42. I veke 43 auka nettoimporten til 27 GWh. Auken skuldast fyrst og fremst at det var meir overføringskapasitet tilgjengeleg frå Sør- Noreg til Sverige sist helg jamført med veka før. Det var framleis svensk nettoeksport til Midt-Noreg i veke 43, men den var 23 GWh lågare enn i førre veke. Utvekslinga mellom Sverige og Danmark var nesten i balanse i sist veke, medan det var 26 GWh svensk nettoeksport til Danmark veka før. Den svenske nettoeksporten til Polen og Tyskland auka med høvesvis 8 og 11 GWh frå veke 42 til 43. Det var derimot ein betydeleg nedgang i den danske nettoeksporten til Tyskland. Den danske nettoeksporten til Tyskland var 86 GWh i veke 43. Det er 112 GWh mindre enn i veke 42. Det har vore reduksjonar i overføringskapasiteten mellom Tyskland og Jylland på dagtid begge dei to siste vekene. Utvekslinga mellom Noreg og Nederland var omtrent uendra samanlikna med veka før. Figur 1 Import og eksport mellom dei nordiske landa og frå/til tilgrensande område i veke 43 i 28 (veke 42). Alle tall i GWh. Kjelde: Nord Pool Spot* Utveksling pr veke (GWh) NO3 4 (4) NO2 12(97)() 1 (13) 15 (6) 81(79) 9(4) 13 (1) 24 (35) () 6 (3) RU 1(1) NO1 139 (141) 2 (2) 29(8) SE (3) 132 (76) FI 47(41) 215 (22) 32 (54) NL 99(94) 5 (3) DK1 36 (28) DK2 3 (2) () EE 1 (14) DE 87 (212) 51 (4) 1 (1) 37 (29) PL * Tala i figur 1 er Ikkje avstemt mot tala i tabell 1 og 2, og det eksisterer avvik i forhold til netto handelstal i tabell 1 og 2. Kraftflyten mellom Sverige og dei norske elspotområda NO2 og NO3, og utveksling internt i Noreg er basert på planlagt elspotflyt. Tala vil avvike frå faktisk utveksling ved endringar i driftsforholda.

11 11 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Kraftprisar Engrosmarknaden Kraftprisen fall i alle dei nordiske prisområda på kraftbørsen Nord Pool frå veke 42 til 43. Meir nedbør og tilsig samt høgare dansk vindkraftproduksjon bidrog til å presse ned prisane. Dette på trass av lågare svensk kjernekraftproduksjon i veke 43 enn 42. Av dei nordiske elspotområda gjekk kraftprisen mest ned i Sør-Noreg (NO1). Magasinfyllinga auka i området og eksportkapasiteten mot Sverige er framleis redusert. Sør-Noreg hadde ein kraftpris på 41 øre/kwh i veke 43, ein nedgang på 5 øre frå veka før. Midt- og Nord-Noreg (NO2 og NO3) hadde prisar på høvesvis 48 og 47 øre/kwh i veke 43. Dette tilsvarar ein nedgang på 1 og 2 øre frå veka før. Vekeprisen i Sør- og Nord-Noreg var på sitt høgaste i veke 39 i år. Frå veke 39 til 43 har prisen falt med 13 og 1 øre/kwh i desse områda. I Midt-Noreg var vekeprisen på sitt høgaste i veke 38. Prisen har gått ned med 13 øre/kwh frå veke 38 til 43. På Jylland og Sjælland (DK1 og DK2) var den gjennomsnittlege vekeprisen 47 og 49 øre/kwh i veke 43, medan Sverige og Finland hadde prisar på 48 øre/kwh. Det var auke i vindkraftproduksjonen i begge dei danske prisområda frå veke 42 til 43. På den tyske kraftbørsen EEX var vekeprisen 71 øre/kwh, likt som i veke 42. Det var ei marginal auke i vindkraftproduksjon i Tyskland frå veka før. Figur 11 Vekegjennomsnitt for døgnmarknadspris (elspotprisen) for prisområde NO1, NO2, NO3 og European Electricity Exchange (EEX), 27 og 28, NOK/MWh. Kjelde: Nord Pool Spot og EEX Nord Pool NO1 28 EEX Tyskland 27 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 28 Nord Pool NO2 28 Nord Pool NO3 6 kr/mwh Veke nr.

12 12 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 12 Spotprisar i Norden og Tyskland i veke 43, NOK/MWh. Kjelde: Nord Pool Spot og EEX NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (EEX) 1 9 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Terminmarknaden Prisen på dei nordiske kontraktane for dei to kommande kvartala gjekk ned frå førre veke. Førstekvartalskontrakten for 29 gjekk ned med 17 kr, og var 464 kr/mwh måndag veke 44. Andrekvartalskontrakten for 29 gjekk ned med 29 kr til 43 kr/mwh. Terminprisen for dei to nærmaste kvartala gjekk også ned i Tyskland. Kontrakten for første kvartal 29 gjekk ned med 29 kr til 695 kr/mwh, medan andrekvartalskontrakten gjekk ned med 41 kr og enda på 526 kr/mwh måndag veke 44. Prisen på utslippskvoter for 28 og 29 gjekk ned med høvesvis 33 og 34 kr, og var 159 og 163 kr/mwh.

13 13 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 13 Daglege sluttprisar for enkelte typar kontraktar i den finansielle kraftmarknaden siste tolv månader, NOK/MWh. Kjelde: Nord Pool Spot og EEX 8 7 NP 1. kvartal 9 NP 2. kvartal 9 EEX 1. kvartal 9 EEX 2. kvartal kr/mwh Figur 14 Daglege sluttprisar for utslippskvotar på CO 2, kroner/tonn. Kjelde: Nord Pool Spot 25 2 kr/tonn CO2 des 8 CO2 des

14 14 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Sluttbrukarprisane Måndag i veke 44 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som vert tibydd for veke 46, 68,9 øre/kwh 3. øre lågare enn i førre veke. Utviklinga i standard variabel kraftpris er berekna på bakgrunn av eit volumvege snitt for dominerande kraftleverandørar i 22 nettområde. Til samanlikning vil gjennomsnittleg pris for dei 15 billigaste landsdekkjande kraftleverandørane som tilbyr standard variabel kontrakt, vere 65,9 øre/kwh for levering i veke 46. Denne prisen er ned 1,1 øre frå førre veke. Dette inneber at gjennomsnittsprisen hjå dei landsdekkjande leverandørane vil vere 3, øre billigare enn snittet blant dei dominerande for levering i veke 46. Ein marknadspriskontrakt med eit påslag på 1,9 øre/kwh ville i veke 43 gje ein pris til sluttbrukar i Sør-Noreg på 52,7 øre/kwh, dette er ned 6,1 øre frå veke 42. Tilsvarande kontraktar i Midt- og Nord-Noreg ville gje prisar på høvesvis 61,7 og 6,7 øre/kwh. Det er ein nedgang på 1,6 øre i Midt-Noreg og 2,2 øre i Nord-Noreg. Figur 15 Utviklinga i standard variabel kraftpris siste 52 vekene for dominerande leverandør (volumvege snitt), gjennomsnittet av landsdekkjande leverandørar og ein tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle prisar inkludert mva. Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerande leverandørar Standard variabel pris - 15 billigaste landsdekkjande leverandørar Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Noreg (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Noreg (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Noreg (NO3) 5 øre/kwh Veke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Noreg i veke 44 er 65,7 øre/kwh - ned 2,9 øre frå veke 43. I Sverige er prisen for 1-års fastpris 78,2 øre/kwh målt i norsk valuta ned 5,8 øre frå veka førre. Gjennomsnittsprisen for dei fire norske landsdekkjande leverandørane som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 65,8 øre/kwh i veke 44. Det er ein nedgang på 1, øre frå veka førre.

15 15 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 16 Utviklinga i 1-årige norske og svenske fastpriskontraktar med årleg forbruk på 2 kwh for siste 52 veker. Dei svenske prisane er oppgjeve inklusive kostnader til elsertifikat. Alle prisar inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 36 svenske og 15 norske leverandørar, norske øre/kwh. Kjelde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Veke nr.

16 16 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I veke 42 var det samla temperaturkorrigerte kraftforbruket i Noreg 2,4 TWh. Det er omtrent det same som i veka før. Det temperaturkorrigerte forbruket har vore 12,7 TWh til og med veke 42 i år. Av dette utgjer forbruk og tap i kraftstasjonar 3,2 TWh. Så langt i år er det temperaturkorrigerte forbruket 2,4 TWh høgare enn i same periode i fjor. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning var 1,6 TWh i veke 42. Til og med veke 42 i år har det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning vore 64,4 TWh. Det er 1,8 TWh meir enn i fjor. Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk i Noreg. GWh. Kjelde: Nord Pool Spot F Årsforbruk Forbruk til og med veke 42 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminneleg forsyning i Noreg. GWh. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk Forbruk til og med veke 42

17 17 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I veke 42 var forbruket i kraftintensiv industri 622 GWh. Til og med veke 42 har forbruket i kraftintensiv industri vore 27 TWh. Det er,7 TWh meir enn i same periode i fjor. Kraftforbruket i norske elektrokjelar var 7 GWh i veke 42. I årets 42 første veker har forbruket i elektrokjelane vore 3, TWh. Det er,2 TWh meir enn i fjor. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Noreg. GWh. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk 4 Forbruk til og med veke 42 Figur 2 Forbruk i elektrokjelar i Noreg, GWh. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk Forbruk til og med veke 42

18 18 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I veke 42 var det samla temperaturkorrigerte kraftforbruket i Sverige 2,7 TWh, omtrent det same som veka før. I løpet av årets 42 første veker har det temperaturkorrigerte kraftforbruket i Sverige vore 116,7 TWh. Det er,8 TWh mindre enn i same periode i fjor. Figur 21 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, GWh. Kjelde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med veke 42

19 19 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Tilstanden til kraftsystemet 2 Det er vedlikehaldsarbeid på linjenett og ved kraftstasjonar fleire stader i Norden. For meir informasjon om linjer og kraftverk viser vi til Nord Pool Spot sine heimesider. 24. oktober meldte Statnett at Midt- og Nord-Norge, elspotområde NO2 og NO3, igjen vil bli slått saman til eit elspotområde. Det vil gjelde frå og med måndag 17. november. NO2 og NO3 har eksistert som eigne marknadsområde sia november 26, dette for å sikre strømforsyninga inn til Midt-Norge gjennom betre utnytting av overføringskapasiteten. God magasinfylling i områda i tillegg til betre stabilitet i nettet gjennom eit to-årig investeringsprogram er årsaka til at Statnett vurderar samanslåinga som riktig. Som følgje av reparasjonar på kablane Rød-Hasle og Sylling-Tegneby vil det framleis vere redusert kapasitet mellom Sør-Noreg og Sverige (25 MW/2 MW). Den planlagde kapasiteten i retning Sverige er redusert til null frem til 25. oktober medan kapasiteten i retning Noreg er 9 MW. I veke 43 ble likevel 1 MW gjort tilgjengeleg elspotmarknaden i retning Sverige tysdag og onsdag. Den 25. oktober ble den nordligaste kabelen over Oslofjorden satt i drift igjen. Det førte til at den svenske kapasiteten i retning Sverige auka til 6 MW. I november vil kapasiteten være 13/13 MW. Det er planlagt full kapasitet frå tidlegast 15. januar 29. Overføringskapasiteten mellom Jylland (DK1) og Tyskland (15/95 MW) Var redusert til 85 MW begge veier på dagtid frå måndag til fredag sist veke som følgje av arbeid på tysk side. Overføringskapasiteten frå Russland til Finland (13 MW) har vore redusert til 9 MW frå 17. oktober til 23. oktober. Det norske vasskraftverket Jostedal 1 (29 MW), var ute av drift frå 2. til 22. oktober grunna arbeid med kontrollsystemet. Det norske vasskraftverket Nye Tyin 1 og 2 (38 MW) som har hatt redusert produksjonskapasitet til mellom og 185 MW sia 13. oktober, fikk tilbake full kapasitet 22. oktober. Det norske vasskraftverket Kvilldal 3 (31 MW), som har vore ute av drift sia 6. oktober grunna feil, er venta i produksjon igjen 31. oktober. Det svenske kjernekraftverket Forsmark 3 (117 MW) har vore ute av drift sia 21. oktober og vil tidlegast vere tilbake 1. november. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 3 (1152 MW) har vore ute av drift av sia 5. oktober grunna vedlikehald. Det er venta tilbake i drift tidlegast 3. desember. Oppstarten av det svenske kjernekraftverket Ringhals 1 (859 MW) er ikkje venta å bli før 2. november med full kapasitet 6. november. Tidlegare var den forventa oppstarten 26. oktober. 2 Kjelde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

20 2 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Kullkraftverket Stignæs 2 (26 MW) på Sjælland var ute av drift frå torsdag 23. oktober til tysdag 28. oktober sist veke grunna feil. Kullkraftverket Avedøre (25 MW) på Sjælland var ute av drift frå tysdag til torsdag sist veke grunna feil. Kullkraftværket Esbjerg 3 (412 MW) på Jylland var ute av drift frå 2. til 27. oktober grunna uttesting av nytt kontrollsystem.

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 15, 2016

Kraftsituasjonen veke 15, 2016 , 2016 Lågare forbruk og produksjon Det var små endringar i kraftmarknaden samanlikna med førre veke. Produksjon og forbruk gjekk noko ned, medan prisane hadde ei marginal auke. Det vert for tida gjennomført

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 18, 2016

Kraftsituasjonen veke 18, 2016 , 2016 Lågare forbruk Mildare vêr og langhelg gav ein nedgang i kraftforbruket, noko som medverka til lågare kraftprisar i veke 18. Snittprisane i Noreg vart rundt 20 øre/kwh. I tillegg gjekk produksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 42, 2016

Kraftsituasjonen veke 42, 2016 , 2016 Meir kapasitet i Sør-Noreg gav likare prisar Feilen på Oslofjordkablane i september gjer at handelskapasiteten i Sør-Noreg i større grad heng saman med kraftunderskotet på Austlandet. Lågare forbruk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 39, 2016

Kraftsituasjonen veke 39, 2016 , 2016 Haustvêr og produksjonsnedgang Det vart kaldare i heile Noreg i veke 39 og det kom over dobbelt så mykje nedbør som normalt for veka. Samstundes gjekk norsk kraftproduksjon ned. Dette skuldast mellom

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2016

Kraftsituasjonen veke 40, 2016 Kraftsituasjonen veke 4, 216 Kulda førte til stor oppgang i kraftforbruket Det vart kjøligare vêr i heile landet i førre veke, noko som medverka til ein auke i forbruket på over 2 GWh i Noreg. I Finland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 28, 2016

Kraftsituasjonen veke 28, 2016 , 16 Prisskilnader i Noreg Fyllingsgraden i Midt-Noreg er no 11,3 prosent under median, medan han er over normalen i andre delar av landet. Mangel på importkapasitet inn til Midt-Noreg gjorde at kraftprisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 25, 2016

Kraftsituasjonen veke 25, 2016 Kraftsituasjonen veke 25, 216 Nedgang i terminprisane på nordisk kraft Kontraktane for prissikring på nordisk straum falt 7-8 prosent frå veke 24. Høgt tilsig og varsel om dobbelt så høg nedbør som normalt

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer