Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Transkript

1 : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret. En større andel av det norske kraftforbruket ble dermed dekket opp gjennom import fra Danmark og Sverige. I løpet av de siste seks ukene er nesten en tiendedel av det norske kraftforbruket blitt dekket opp gjennom import av kraft fra våre naboland. Kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet falt ytterligere fra uke 42 til uke 43. For husholdningene ville en markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh gitt en pris på 59,3 øre/kwh. Det er en nedgang på 2,3 øre/kwh fra uke 42. Det nyttbare tilsiget til det norske vannkraftsystemet var 2,1 TWh i uke 43. Det er omtrent på samme nivå som den norske kraftproduksjonen, slik at fyllingsgraden i norske vannmagasiner forble uendret fra uken før. Fyllingsgraden ved utgangen av uke 43 er 64, prosent, noe som er 23,1 prosentpoeng under normalen for uken. I Sverige økte fyllingsgraden med 1,2 prosentpoeng slik at fyllingsgraden nå er 68,9 prosent.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Uendret magasinfylling Ved utgangen av uke 43 var fyllingsgraden i norske magasiner 64, prosent. Det er samme fyllingsgrad som uken før. Magasinfyllingen er nå bare,6 prosentpoeng over minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 23,2 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 61,7 prosent, en økning på,6 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 69, prosent. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 68,9 prosent, en økning på 1,2 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 43 var 2,1 TWh, eller omtrent som normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 87 TWh eller 19 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,1 TWh for inneværende uke, eller omtrent som normalt. Noe mildere vær enn forutsatt i prognosene kan gi vesentlig høyere tilsig, mens kaldere vær vil gi noe mindre tilsig. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 43 I uke 43 kom det mest nedbør på Sørlandet og Vestlandet med 5-1 mm mange steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 3,7 TWh eller ca 15 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 79 TWh, eller 15 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes opp mot 15 2 mm nedbør på deler av Vestlandet, men også ellers i landet ventes det en del nedbør. Totalt ventes drøyt 6 TWh, eller omkring 25 prosent av normalen. Det understrekes imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til nedbørmengdene i prognosen Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 43 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 43 var temperaturen til 2 grader over normalen i Sør-Norge, mens den var 1 til 3 grader under normalen i Midt- og Nord-Norge. For inneværende uke ventes fallende temperatur i hele landet frem til torsdag, mens det fra fredag/lørdag ventes stigende temperatur igjen. I sum for uken forventes temperaturen å bli 1 til 2 grader over normalen i Sør- og Midt-Norge, og omkring 3 grader under normalen i Nord-Norge. Det la seg en god del snø i store deler av landet foregående uke. For inneværende uke vil temperaturen mange steder variere omkring null grader, og både tilsig og videre utvikling av snømagasinet vil være svært følsomt for temperaturendringer. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Høyere forbruk og produksjon av kraft i Norden Det nordiske kraftforbruket økte med 4,5 prosent fra uke 42 til uke 43 som følge av lavere temperaturer i Norden. Forbruksøkningen var størst i Norge der kraftforbruket økte med 128 fra uken før. Det norske forbruket i uke 43 var likevel 14 lavere enn i uke 43 i 25. Den nordiske totalproduksjonen av kraft var 7259 i uke 43. Det innebærer en økning på 324 fra uke 42. Produksjonsøkningen var størst i Sverige og i Danmark. I Sverige var blant annet kjernekraftverket Forsmark 2 (15 MWh) tilbake i drift. I Danmark var kullkraftverket Stigsnæsværket (28 MW) igjen tilgjengelig for markedet, og sammen med økt vind medvirket dette til økt dansk kraftproduksjon. Den norske kraftproduksjonen i uke 43 var over 2 prosent lavere enn i tilsvarende uke i 25. Nordens nettoimport av kraft var 249 i uke 43. De største endringene fant sted i Norge og i Danmark. I Danmark økte krafteksporten fra 68 i uke 42 til 172 i uke 43, mens norsk nettoimport av kraft økte fra 111 til 244. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 43 i 25 og i uke 42 og 43 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Den nordiske kraftproduksjonen har så langt i år vært 37,2 TWh. Dette er om lag 5,9 TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen økt betydelig sammenliknet med i fjor, noe som har medvirket til at termiske kraftverk har økt sin andel av den nordiske kraftproduksjonen. I Sverige og Norge er kraftproduksjonen falt fra i fjor som følge av hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt høye vannverdier. I Norge er det hittil produsert 98,9 TWh elektrisk energi, og dette innebærer en reduksjon på over ni prosent fra 25.

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske forbruket av kraft har så langt i år vært 317,2 TWh, mens tilsvarende forbruk for 25 var 312,3 TWh. Flere faktorer kan bidra til å forklare denne økningen. Blant annet var det relativt kaldt i 1. kvartal 26, økte kraftpriser og generell høy økonomisk aktivitet. I tillegg var det finske forbruket i 25 påvirket av streik i papirindustrien. Man ser også at forbruket i Sverige og Norge de siste ukene har ligget under fjorårets nivå. I Norge har kraftbruket så langt i år vært 97,9 TWh. Sammenliknet med i fjor er dette en nedgang på 1,8 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Hittil i år har Nordens nettoimport av kraft vært om 1, TWh. I fjor på denne tiden var det en samlet nettoeksport fra Norden på,8 TWh. Det er i første rekke kraftutvekslingen med

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Tyskland som er endret. Norge har så langt i 26 eksportert netto 1, TWh. I løpet av de siste seks ukene har Norge importert netto om lag 1,1 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 1,3 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Begge de to norske elspotområdene var betydelige nettoimportører av kraft i uke 43. NO1 importerte netto 38 fra Danmark og 125 fra Sverige, mens NO2 importerte netto 75 fra Sverige. Samlet norsk import fra Sverige ble dermed 2 i uke 43. Gjennom uke 43 har utvekslingskapasiteten mellom Norge og Danmark ofte vært fullt utnyttet. I lavlast har det typisk vært full norsk import fra Danmark, mens det mandag, tirsdag og onsdag var full norsk eksport i høylast. Økt produksjonsoverskudd i Danmark mot slutten av uken som følge av blant annet økt vind medvirket til økt dansk nettoeksport til Sverige og Norge. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 43 (uke 42) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 3 (4) NO2 12 (19) 87 (54) 5 (3) (1) RU 1 (1) 43 (48) NO1 163 (128) 38 (68) 12 (27) SE 6 (1) 93 (126) FI 228 (225) 21 (64) 5 (41) DK1 141 (14) DK2 18 (12) 75 (84) TY 89 (99) 24 (22) 4 (31) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet fortsetter å falle fra uke 42 til uke 43. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge var 457 kr/mwh i uke 43 og det er en nedgang på 18 kr/mwh. Også i de andre nordiske elspotområdene har prisene falt. Økt kjernekraftproduksjon, fortsatt milde varsler og mye vindkraft i Danmark og Tyskland har medvirket til nedgangen. I Tyskland falt prisene enda mer enn i de nordiske elspotområdene. Ved den tyske kraftbørsen EEX var gjennomsnittsprisen 364 kr/mwh i uke 43, mens den var 422 kr/mwh i uke 42. Også i elspotområdet Kontek, falt prisen med over 5 kr/mwh. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Også i uke 43 har det i mange av ukens timer vært prisforskjeller mellom de norske elspotområdene og de andre nordiske elspotområdene. Dette innebærer at det i timer med prisforskjeller ikke har vært tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig for å utligne prisene mellom områdene. Prisene i Sør-Norge har vært høyere enn i Sverige i 55 prosent av timene i uke 43. I Midt- og Nord-Norge har prisene vært høyere enn i Sverige i 51 prosent av tiden. Kapasitetsbegrensninger fra Sverige til Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge har medvirket til hyppigheten og størrelsen på prisforskjellene. Fra onsdag kom Forsmark 2 (15 MW) tilbake i drift. Sammen med mye vind i Danmark og Tyskland bidro dette til å presse ned de nordiske kraftprisene.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 43, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal Prisene i det finansielle markedet falt fra mandag i uke 43 til mandag i uke 44. Sluttprisen på kvartalskontrakten som dekker første kvartal (fra og med januar til og med mars) 27 endte på 532 kr/mwh mandag 3. oktober. Det er den laveste sluttprisen som er notert siden starten av august. Prisvariasjonene på denne kontrakten er trolig sterkt influert av værvarslene.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Nedbør og temperatur er viktige signaler i forhold til forventet tilsig i den kommende vinteren. I Tyskland endte kontrakten for første kvartal på 561 kr/mwh og var dermed 29 kr/mwh høyere enn den tilsvarende nordiske kontrakten. Ikke siden slutten av juli har det vært forventninger i markedet om at prisene i det tyske markedet skal være så mye høyere enn den nordiske prisen. Prisen på andre kvartalskontrakten i det nordiske markedet endte på 392 kr/mwh. Kvoteprisen for CO2 falt med 16 kr/tonn fra mandag i uke 43 til mandag i uke 44 og endte på 9 kr/tonn. Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Sluttbrukerprisene Mandag i uke 44 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 46, i snitt 73,4 øre/kwh. Dette er ned,6 øre/kwh fra pristilbudet i uke 43. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 rimeligste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 72,7 øre/kwh for levering i uke 46, ned,4 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 45. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene kun vil være,7 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 46. Dette er den laveste prisdifferansen mellom disse to utvalgene som er registrert etter at NVE startet å sammenligne i januar 24. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 43 gitt en pris til sluttbruker på 59,3 øre/kwh, noe som er ned 2,3 øre/kwh fra uke 42. Prisen i uke 43 var 16,7 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 15,1 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene svakt ned fra uke 43 til uke 44. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 66,4 øre/kwh, ned,2 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1-års fastpriskontrakt 66,3 øre/kwh målt i norsk valuta. Det er ikke hentet inn nye svenske priser og forrige ukes pris er derfor kun justert for endret valutakurs. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 59,8 øre/kwh i uke 44, ned,1 øre/kwh fra forrige uke.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 33 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge var 2295 i uke 42. Det er omtrent det samme som i denne uken i de to tidligere årene. Det akkumulerte totalforbruket etter korrigering for temperaturer er nå 97,9 TWh. Det er en nedgang på 1,6 TWh, eller to prosent fra tilsvarende periode i fjor. Sett opp mot samme periode i 24 har forbruket økt med 2,1 TWh. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 I alminnelig forsyning har det temperaturkorrigerte forbruket så langt i år vært 67,2 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på 1,2 TWh, eller 2 prosent. Forbruket i den kraftintensive industrien har vært 26,1 TWh og det er 1,5 TWh mindre enn i

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, samme periode i fjor. Også kjelforbruket har falt og var,3 TWh lavere enn i fjor ved utgangen av uke 42. Kraftforbruk knyttet til nettap og pumpekraft har så langt i år vært om lag 1, TWh lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 2763 i uke 42. Hittil i år har det vært et samlet svensk forbruk på 116,8 TWh. Det er,5 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor.

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 42

17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Vedlikeholdsarbeide i Polen innebærer redusert utvekslingskapasitet over Swe-Pol kabelen mellom Polen og Sverige. Dette kan innebære reduksjoner ned mot -2 MW på den svenske importkapasiteten. Det danske kullkraftverket Studstrupværket (38 MW) var utilgjengelig for markedet 25. oktober Redusert overføringskapasitet på dagtid mellom Finland og Sverige som følge av vedlikehold i nettet mellom 2. oktober og 26. oktober. Kapasiteten kan bli redusert fra 165 MW til 87 MW fra Finland til Sverige og fra 25 MW til 135 MW fra Sverige til Finland. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (62 MW) er utilgjengelig for markedet i perioden 28. oktober til 3. november. Overføringskabelen Skagerrak pol 3 (5 MW) mellom Norge og Jylland forventes å være tilbake i drift medio desember. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).