Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
|
|
- Siri Rød
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret. En større andel av det norske kraftforbruket ble dermed dekket opp gjennom import fra Danmark og Sverige. I løpet av de siste seks ukene er nesten en tiendedel av det norske kraftforbruket blitt dekket opp gjennom import av kraft fra våre naboland. Kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet falt ytterligere fra uke 42 til uke 43. For husholdningene ville en markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh gitt en pris på 59,3 øre/kwh. Det er en nedgang på 2,3 øre/kwh fra uke 42. Det nyttbare tilsiget til det norske vannkraftsystemet var 2,1 TWh i uke 43. Det er omtrent på samme nivå som den norske kraftproduksjonen, slik at fyllingsgraden i norske vannmagasiner forble uendret fra uken før. Fyllingsgraden ved utgangen av uke 43 er 64, prosent, noe som er 23,1 prosentpoeng under normalen for uken. I Sverige økte fyllingsgraden med 1,2 prosentpoeng slik at fyllingsgraden nå er 68,9 prosent.
2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17
3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Uendret magasinfylling Ved utgangen av uke 43 var fyllingsgraden i norske magasiner 64, prosent. Det er samme fyllingsgrad som uken før. Magasinfyllingen er nå bare,6 prosentpoeng over minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 23,2 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 61,7 prosent, en økning på,6 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 69, prosent. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 68,9 prosent, en økning på 1,2 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.
4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 43 var 2,1 TWh, eller omtrent som normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 87 TWh eller 19 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,1 TWh for inneværende uke, eller omtrent som normalt. Noe mildere vær enn forutsatt i prognosene kan gi vesentlig høyere tilsig, mens kaldere vær vil gi noe mindre tilsig. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 43 I uke 43 kom det mest nedbør på Sørlandet og Vestlandet med 5-1 mm mange steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 3,7 TWh eller ca 15 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 79 TWh, eller 15 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes opp mot 15 2 mm nedbør på deler av Vestlandet, men også ellers i landet ventes det en del nedbør. Totalt ventes drøyt 6 TWh, eller omkring 25 prosent av normalen. Det understrekes imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til nedbørmengdene i prognosen Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 43 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:
5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 43 var temperaturen til 2 grader over normalen i Sør-Norge, mens den var 1 til 3 grader under normalen i Midt- og Nord-Norge. For inneværende uke ventes fallende temperatur i hele landet frem til torsdag, mens det fra fredag/lørdag ventes stigende temperatur igjen. I sum for uken forventes temperaturen å bli 1 til 2 grader over normalen i Sør- og Midt-Norge, og omkring 3 grader under normalen i Nord-Norge. Det la seg en god del snø i store deler av landet foregående uke. For inneværende uke vil temperaturen mange steder variere omkring null grader, og både tilsig og videre utvikling av snømagasinet vil være svært følsomt for temperaturendringer. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:
6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Høyere forbruk og produksjon av kraft i Norden Det nordiske kraftforbruket økte med 4,5 prosent fra uke 42 til uke 43 som følge av lavere temperaturer i Norden. Forbruksøkningen var størst i Norge der kraftforbruket økte med 128 fra uken før. Det norske forbruket i uke 43 var likevel 14 lavere enn i uke 43 i 25. Den nordiske totalproduksjonen av kraft var 7259 i uke 43. Det innebærer en økning på 324 fra uke 42. Produksjonsøkningen var størst i Sverige og i Danmark. I Sverige var blant annet kjernekraftverket Forsmark 2 (15 MWh) tilbake i drift. I Danmark var kullkraftverket Stigsnæsværket (28 MW) igjen tilgjengelig for markedet, og sammen med økt vind medvirket dette til økt dansk kraftproduksjon. Den norske kraftproduksjonen i uke 43 var over 2 prosent lavere enn i tilsvarende uke i 25. Nordens nettoimport av kraft var 249 i uke 43. De største endringene fant sted i Norge og i Danmark. I Danmark økte krafteksporten fra 68 i uke 42 til 172 i uke 43, mens norsk nettoimport av kraft økte fra 111 til 244. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 43 i 25 og i uke 42 og 43 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Den nordiske kraftproduksjonen har så langt i år vært 37,2 TWh. Dette er om lag 5,9 TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen økt betydelig sammenliknet med i fjor, noe som har medvirket til at termiske kraftverk har økt sin andel av den nordiske kraftproduksjonen. I Sverige og Norge er kraftproduksjonen falt fra i fjor som følge av hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt høye vannverdier. I Norge er det hittil produsert 98,9 TWh elektrisk energi, og dette innebærer en reduksjon på over ni prosent fra 25.
7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske forbruket av kraft har så langt i år vært 317,2 TWh, mens tilsvarende forbruk for 25 var 312,3 TWh. Flere faktorer kan bidra til å forklare denne økningen. Blant annet var det relativt kaldt i 1. kvartal 26, økte kraftpriser og generell høy økonomisk aktivitet. I tillegg var det finske forbruket i 25 påvirket av streik i papirindustrien. Man ser også at forbruket i Sverige og Norge de siste ukene har ligget under fjorårets nivå. I Norge har kraftbruket så langt i år vært 97,9 TWh. Sammenliknet med i fjor er dette en nedgang på 1,8 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Hittil i år har Nordens nettoimport av kraft vært om 1, TWh. I fjor på denne tiden var det en samlet nettoeksport fra Norden på,8 TWh. Det er i første rekke kraftutvekslingen med
8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Tyskland som er endret. Norge har så langt i 26 eksportert netto 1, TWh. I løpet av de siste seks ukene har Norge importert netto om lag 1,1 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 1,3 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Begge de to norske elspotområdene var betydelige nettoimportører av kraft i uke 43. NO1 importerte netto 38 fra Danmark og 125 fra Sverige, mens NO2 importerte netto 75 fra Sverige. Samlet norsk import fra Sverige ble dermed 2 i uke 43. Gjennom uke 43 har utvekslingskapasiteten mellom Norge og Danmark ofte vært fullt utnyttet. I lavlast har det typisk vært full norsk import fra Danmark, mens det mandag, tirsdag og onsdag var full norsk eksport i høylast. Økt produksjonsoverskudd i Danmark mot slutten av uken som følge av blant annet økt vind medvirket til økt dansk nettoeksport til Sverige og Norge. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 43 (uke 42) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 3 (4) NO2 12 (19) 87 (54) 5 (3) (1) RU 1 (1) 43 (48) NO1 163 (128) 38 (68) 12 (27) SE 6 (1) 93 (126) FI 228 (225) 21 (64) 5 (41) DK1 141 (14) DK2 18 (12) 75 (84) TY 89 (99) 24 (22) 4 (31) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.
9 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet fortsetter å falle fra uke 42 til uke 43. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge var 457 kr/mwh i uke 43 og det er en nedgang på 18 kr/mwh. Også i de andre nordiske elspotområdene har prisene falt. Økt kjernekraftproduksjon, fortsatt milde varsler og mye vindkraft i Danmark og Tyskland har medvirket til nedgangen. I Tyskland falt prisene enda mer enn i de nordiske elspotområdene. Ved den tyske kraftbørsen EEX var gjennomsnittsprisen 364 kr/mwh i uke 43, mens den var 422 kr/mwh i uke 42. Også i elspotområdet Kontek, falt prisen med over 5 kr/mwh. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Også i uke 43 har det i mange av ukens timer vært prisforskjeller mellom de norske elspotområdene og de andre nordiske elspotområdene. Dette innebærer at det i timer med prisforskjeller ikke har vært tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig for å utligne prisene mellom områdene. Prisene i Sør-Norge har vært høyere enn i Sverige i 55 prosent av timene i uke 43. I Midt- og Nord-Norge har prisene vært høyere enn i Sverige i 51 prosent av tiden. Kapasitetsbegrensninger fra Sverige til Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge har medvirket til hyppigheten og størrelsen på prisforskjellene. Fra onsdag kom Forsmark 2 (15 MW) tilbake i drift. Sammen med mye vind i Danmark og Tyskland bidro dette til å presse ned de nordiske kraftprisene.
10 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 43, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal Prisene i det finansielle markedet falt fra mandag i uke 43 til mandag i uke 44. Sluttprisen på kvartalskontrakten som dekker første kvartal (fra og med januar til og med mars) 27 endte på 532 kr/mwh mandag 3. oktober. Det er den laveste sluttprisen som er notert siden starten av august. Prisvariasjonene på denne kontrakten er trolig sterkt influert av værvarslene.
11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Nedbør og temperatur er viktige signaler i forhold til forventet tilsig i den kommende vinteren. I Tyskland endte kontrakten for første kvartal på 561 kr/mwh og var dermed 29 kr/mwh høyere enn den tilsvarende nordiske kontrakten. Ikke siden slutten av juli har det vært forventninger i markedet om at prisene i det tyske markedet skal være så mye høyere enn den nordiske prisen. Prisen på andre kvartalskontrakten i det nordiske markedet endte på 392 kr/mwh. Kvoteprisen for CO2 falt med 16 kr/tonn fra mandag i uke 43 til mandag i uke 44 og endte på 9 kr/tonn. Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26
12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Sluttbrukerprisene Mandag i uke 44 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 46, i snitt 73,4 øre/kwh. Dette er ned,6 øre/kwh fra pristilbudet i uke 43. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 rimeligste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 72,7 øre/kwh for levering i uke 46, ned,4 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 45. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene kun vil være,7 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 46. Dette er den laveste prisdifferansen mellom disse to utvalgene som er registrert etter at NVE startet å sammenligne i januar 24. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 43 gitt en pris til sluttbruker på 59,3 øre/kwh, noe som er ned 2,3 øre/kwh fra uke 42. Prisen i uke 43 var 16,7 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 15,1 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene svakt ned fra uke 43 til uke 44. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 66,4 øre/kwh, ned,2 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1-års fastpriskontrakt 66,3 øre/kwh målt i norsk valuta. Det er ikke hentet inn nye svenske priser og forrige ukes pris er derfor kun justert for endret valutakurs. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 59,8 øre/kwh i uke 44, ned,1 øre/kwh fra forrige uke.
13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 33 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.
14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge var 2295 i uke 42. Det er omtrent det samme som i denne uken i de to tidligere årene. Det akkumulerte totalforbruket etter korrigering for temperaturer er nå 97,9 TWh. Det er en nedgang på 1,6 TWh, eller to prosent fra tilsvarende periode i fjor. Sett opp mot samme periode i 24 har forbruket økt med 2,1 TWh. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 I alminnelig forsyning har det temperaturkorrigerte forbruket så langt i år vært 67,2 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på 1,2 TWh, eller 2 prosent. Forbruket i den kraftintensive industrien har vært 26,1 TWh og det er 1,5 TWh mindre enn i
15 Norges vassdrags- og energidirektorat, samme periode i fjor. Også kjelforbruket har falt og var,3 TWh lavere enn i fjor ved utgangen av uke 42. Kraftforbruk knyttet til nettap og pumpekraft har så langt i år vært om lag 1, TWh lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 42 I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 2763 i uke 42. Hittil i år har det vært et samlet svensk forbruk på 116,8 TWh. Det er,5 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor.
16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 42
17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Vedlikeholdsarbeide i Polen innebærer redusert utvekslingskapasitet over Swe-Pol kabelen mellom Polen og Sverige. Dette kan innebære reduksjoner ned mot -2 MW på den svenske importkapasiteten. Det danske kullkraftverket Studstrupværket (38 MW) var utilgjengelig for markedet 25. oktober Redusert overføringskapasitet på dagtid mellom Finland og Sverige som følge av vedlikehold i nettet mellom 2. oktober og 26. oktober. Kapasiteten kan bli redusert fra 165 MW til 87 MW fra Finland til Sverige og fra 25 MW til 135 MW fra Sverige til Finland. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (62 MW) er utilgjengelig for markedet i perioden 28. oktober til 3. november. Overføringskabelen Skagerrak pol 3 (5 MW) mellom Norge og Jylland forventes å være tilbake i drift medio desember. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).
Kraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
Kraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
Kraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
Kraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
Kraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
Kraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
Kraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
Kraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
Kraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
Kraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
Kraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
Kraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
Kraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
Kraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
Kraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
Kraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
Kraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
Kraftsituasjonen pr. 22. november:
: Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen
Kraftsituasjonen veke 4, 2009
, 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
Kraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
Kraftsituasjonen veke 8, 2010
, Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
Kraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
Kraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
Kraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
Kraftsituasjonen veke 3, 2016
, 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el
Kraftsituasjonen veke 20, 2010
Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både
Kraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
Kraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
Kraftsituasjonen veke 16, 2010
, 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
Markedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
Kraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
Kraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
Kraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
Kraftsituasjonen veke 10, 2016
, 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
Kraftsituasjonen veke 7, 2016
, 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)
Kraftsituasjonen veke 49, 2016
, 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
Kraftsituasjonen veke 49, 2015
, 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina
KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport
Kraftsituasjonen veke 2, 2016
Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen
Kraftsituasjonen veke 34, 2016
, 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004
Kvartalsrapport kraftsituasjonen 2. kvartal 24 Norges vassdrags- og 1 energidirektorat 24 Rapport nr 15-25 Redaktør: Forfatter: Tor Arnt Johnsen Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Nils Spjeldnæs og
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95
Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011
Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 2004
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 24 Norges vassdrags- og energidirektorat 24 2 Rapport nr 5/24 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen
Kraftsituasjonen veke 43, 2016
Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.
! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kraftsituasjonen veke 37, 2016
, 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport
Kraftsituasjonen veke 33, 2016
, 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen
Kraftsituasjonen veke 48, 2016
, 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren
Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :
Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet
Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006
Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder
Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013
Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal
Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kraftsituasjonen veke 32, 2016
, 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kraftsituasjonen veke 53, 2015
, 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt
Kraftsituasjonen veke 39, 2016
, 2016 Haustvêr og produksjonsnedgang Det vart kaldare i heile Noreg i veke 39 og det kom over dobbelt så mykje nedbør som normalt for veka. Samstundes gjekk norsk kraftproduksjon ned. Dette skuldast mellom
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.
Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,
Kraftsituasjonen veke 44, 2016
, 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.
Kraftsituasjonen veke 6, 2016
, 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning
Leverandørskifter. Markedsandeler
Leverandørskifter Omtrent 600 flere husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det vil si 80 700 leverandørskifter, tilsvarende en oppgang på 0,7 prosent. I næringsmarkedet
Møte med aktørene den
Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter Færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Leverandørskifteundersøkelsen
Kraftsituasjonen veke 40, 2016
Kraftsituasjonen veke 4, 216 Kulda førte til stor oppgang i kraftforbruket Det vart kjøligare vêr i heile landet i førre veke, noko som medverka til ein auke i forbruket på over 2 GWh i Noreg. I Finland
Kraftsituasjonen veke 1, 2016
, 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg
Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005
Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også
Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen
Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser