Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import"

Transkript

1 : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også i Sverige er forbruket for tiden vesentlig lavere enn på samme tid i fjor. Mindre vann i magasinene enn normalt og problemer med enkelte svenske kjernekraftverk medvirker likevel til at det er en høy kraftimport til Norden og da i hovedsak Norge og Sverige. I uke 38 ble 12 prosent av det totale kraftforbruket i de to landene importert. Den norske kraftimporten økte fra 28 i uke 37 til 1 i uke 38. Tilsigene til de norske vannmagasinene var 2,2 TWh, eller 1 prosent mindre enn normalt i uke 38. Fyllingsgraden i magasinene økte med,6 prosentpoeng til 61,8 prosent ved utgangen av uke 38. Fyllingsgraden er nå 26,5 prosentpoeng under normalt. I Sverige er fyllingsgraden 63,5 prosent, etter en nedgang på,2 prosentpoeng gjennom uke 38.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand... 19

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Økt magasinfylling Ved utgangen av uke 38 var fyllingsgraden i norske magasiner 61,8 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med,6 prosentpoeng. Uken før var det ingen endring i fyllingsgraden. Magasinfyllingen er nå 3,7 prosentpoeng over minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 27, prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 58, prosent, en oppgang på,3 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 69,8 prosent. Det er en oppgang på 1,3 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Fyllingsgraden i de svenske vannmagasinene falt med,2 prosentpoeng gjennom uke 38 og var 63,5 prosent ved utgangen av uken. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 38 var 2,2 TWh, eller omtrent 9 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 76 TWh eller 18 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,2 TWh for inneværende uke, eller omtrent 8 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 38 I uke 38 kom det mest nedbør på Vestlandet (8-12 mm) og i nordlige deler av Nordland og Troms (6-9 mm). I resten av landet kom det svært lite nedbør, stort sett mindre enn 2 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,5 TWh eller om lag 11 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 64 TWh, eller 17 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes det 5-8 mm nedbør på Vestlandet, opp mot ca 4 mm i Nordland. 1-4 mm i resten av landet. Totalt ventes 3,6 TWh, eller omkring 15 prosent av normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 38 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 I sum for uke 38 var temperaturen 5 til 6 grader over normalen i hele landet unntatt helt nord i landet, hvor det var normalt. For inneværende uke ventes høye temperaturer i det meste av landet, i sum for uken forventes temperaturer som ligger 5 til 7 grader over normalen, unntatt helt i nord hvor det ventes nær normal temperatur. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Økt norsk og nordisk kraftimport Kraftforbruket i de nordiske landene var relativt lavt også i uke 38. Totalt ble det forbrukt 6379 og det er 329 lavere enn i tilsvarende uke i fjor. Mens forbruket i Danmark og Finland er likt med fjorårsnivået, er det forbruket i Norge og Sverige som er lavere. Kraftproduksjonen falt i Norge, Finland og Danmark med til sammen 136. I Danmark var produksjonen på Jylland omtrent som i uke 37, mens den falt med 47 på Sjælland, etter at Avedøre- (25 MW) og Asnæsværket (64 MW) var ute i deler av uke 38. I Sverige er produksjonen fortsatt lav som følge av redusert kjernekraftproduksjon. Ringhals 1 (846 MW) er imidlertid forventet tilbake i løpet av onsdag 27. september, mens Oskarshamn 2 (627 MW) har planlagt oppstart 29. september med halv kapasitet. Denne enheten forventes å ha full kapasitet tilgjengelig fra 5. oktober. Den andre Oskarshamn reaktoren (487 MW) skal etter planen kunne starte opp ved årsskiftet. De to Forsmark reaktorene med en samlet kapasitet på oppunder 2 MW er det fortsatt usikkert når kan starte opp. I forhold til samme uke i fjor var produksjonsvolumet i Sverige nesten,9 TWh lavere. Gjennom uke 38 har produksjonen fra de svenske kjernekraftverkene vært på om lag 55 prosent av total kapasitet. Kraftimporten til Norden og Norge økte fra uke 37 til uke 38. Inn til Norge var nettoimporten 1. Mesteparten av denne importen har kommet i løpet av helgen, mens det i ukedagene i større grad har vært balanse i kraftutvekslingen. Den nordiske kraftimporten økte med 169. Mesteparten av denne økningen skyldes høyere kraftimport fra Tyskland. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 38 i 25 og i uke 37 og 38 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Hittil i år har det blitt produsert 273,9 TWh elektrisk energi i de nordiske landene. Det er en reduksjon på 2,7 TWh. Totalproduksjonen er relativt jevnt fordelt mellom vann- og varmekraftproduksjon. I Norge har produksjonen så langt i år vært 89,5 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en reduksjon på 6,7 TWh. Totalt har vannkraftproduksjonen i Norden denne perioden falt med mellom 17 og 18 TWh i forhold til samme periode i fjor. Produksjonen fra nordiske kjernekraftverk har også falt sammenlignet med i fjor på grunn av hendelsene ved de svenske kjernekraftverkene i de siste ukene. Kraftproduksjonen fra de øvrige varmekraftverkene i Norden har imidlertid økt med oppunder 17 TWh i forhold til i de samme ukene i 25. Dette reflekteres i produksjonsutviklingen i Danmark og Finland, der innslaget av disse type kraftverk er høyt. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært 282,2 TWh. Sammenlignet med de samme ukene i fjor er det en økning på 6,7 TWh. Forbruket i de siste ukene har imidlertid vært lavere enn det som ble observert i tilsvarende uker i fjor. Dette skyldes i hovedsak mildt vær i Norge og Sverige. Det norske kraftforbruket har i de siste fire ukene vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i tilsvarende uker i fjor, da temperaturene var mer normale.

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Den ensidige norske nettoeksporten som har vært observert gjennom sommeren har i de to siste ukene snudd til nettoimport. Hittil i år har det vært en norsk nettoeksport på 2, TWh. Den nordiske nettoimporten har så langt i år utgjort 8,4 TWh, hvorav 3,5 TWh i de siste 9 ukene. Fra Russland er det for tiden tilnærmet full utnyttelse av den nordiske importkapasiteten, mens det også er import fra Polen. Importkapasiteten på denne forbindelsen har imidlertid vært sterkt redusert som følge av linjerevisjoner i det polske nettet. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Både i NO1 og NO2 var det nettoimport av kraft fra Sverige gjennom uke 38. Til sammen var den norske importen fra Sverige denne uken 5. Samtidig ble det for det meste av tiden importert kraft fra Jylland. På denne forbindelsen er fortsatt en av de tre kablene (pol 3) ikke tilgjengelig på grunn av feil i en transformator. Dette innebærer at utvekslingskapasiteten mellom Jylland og NO1 er halvert i begge retninger. Tilgjengelig kapasitet på pol 3 i uke 38 ville medført større norsk import. Etter at vedlikeholdsarbeidet ved en transformator i Stenkullen på den svenske vestkysten i forrige uke bidro til å redusere handelskapasitetene og overført volum, har ferdigstillelse av revisjonsarbeidet medført større handelskapasiteter mellom elspotområder. Dette har også bidratt til høyere priser i det østdanske elspotområde med det resultat at importen fra Tyskland og eksporten til Sverige fra Sjælland har økt.

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 38 (uke 37) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 3 (4) NO2 28 (32) 48 (32) 3 () () RU 3 (4) 19 (2) NO1 71 (58) 41 (7) 6 (8) SE () 167 (198) FI 235 (225) 2 (1) 54 (49) DK1 172 (131) DK2 38 (24) 141 (14) TY 13 (48) 3 (1) 67 (36) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene i det sørnorske elspotområdet NO1 har vært relativt stabile i de siste tre ukene. I uke 38 endte gjennomsnittsprisen i dette området på 543 kr/mwh. Sett i forhold til tilsvarende uke i fjor er dermed prisen økt med 323 kr/mwh, eller nærmere 15 prosent. Med unntak av prisen på Sjælland var det mindre bevegelser i elspotområdene i forhold til det som ble registrert i uke 37. I Sjælland økte gjennomsnittsprisen med 132 kr/mwh fra uke 37 til uke 38. Økt handelskapasitet på forbindelsen til Sverige førte til en økt etterspørsel inn i området. I lavlasttimene ble dermed prisene i større grad trukket opp mot det nordiske prisnivået. I uke 37 bidro den reduserte kapasiteten mellom disse elspotområdene til at prisene i lavlasttimene ofte falt ned på det tyske prisnivået og dermed også fikk en lavere gjennomsnittspris enn i de andre nordiske landene. Ved den tyske kraftbørsen EEX, falt gjennomsnittsprisen fra uke 37 til 38 med 13 kr/mwh til 372 kr/mwh. Differansen mellom gjennomsnittsprisen i Tyskland og den nordiske systemprisen var dermed 171 kr/mwh i uke 38. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Timeprisene for Midt- og Nord-Norge (NO2) og Sverige i døgnmarkedet har vært sammenfallende gjennom hele uke 38. Fra mandag til fredag var prisene i disse områdene også identiske med prisen i Sør-Norge (NO1). I helgen har det imidlertid vært flere timer med prisforskjeller mellom NO1 og Sverige/NO2, der prisen i Sør-Norge har vært høyest. Dette innebærer at all kapasitet som var stilt til rådighet for NO1 import i markedet ble utnyttet i disse timene. Prisene i disse timene kan også være et utrykk på hvordan vannkraftprodusentene verdsatte vannet denne helgen. På Sjælland steg snittprisen over uken betydelig og med unntak av enkelte lavlasttimer mandag og tirsdag har prisene i Øst-Danmark vært sammenfallende med prisene i Sverige. Større handelskapasitet til Sverige og utfall av produksjonskapasitet på Sjælland fra onsdag av har medvirket til at prisene i dette området

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 har økt til nivået i de andre nordiske landene utover uken. Problemer med kraftbalansen i Nord-Finland har ført til begrenset overføringskapasitet fra Finland til Sverige, noe som har bidratt til at det er observert prisforskjeller mellom Sverige og Finland i flere timer denne helgen. Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 38, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 og Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 5 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet ved Nord Pool endte sluttprisen på kontrakten for levering i perioden oktober-desember (kvartal 4 26) på 552 kr/mwh, mandag 25. september. Det er en nedgang på 61 kr/mwh fra sluttprisen på denne kontrakten foregående mandag. Kontrakten som dekker januar-mars (kvartal 1 27) endte på 577 kr/mwh og falt med 56 kr/mwh. Også ved den tyske kraftbørsen falt prisene på de finansielle kraftkontraktene. Fjerde kvartalskontrakten endte her på 477 kr/mwh. Nedgangen i Tyskland har imidlertid vært lavere enn i Norden og denne kontrakten falt med 21 kr/mwh fra mandag 18. september. Fallende priser på innsatsfaktorer til kraftproduksjon, slik som olje, gass og kull har sammen med lavere priser på CO 2 kvoter bidratt til nedgangen i det tyske markedet.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh 4 3 NP 4. kvartal 6 NP 1. kvartal 7 EEX 4. kvartal Ved å sammenstille et utvalg av de finansielle kontraktene ved henholdsvis Nord Pool og EEX kan en se for seg aktørenes forventninger om prisene i de respektive markedene denne vinteren og neste vår. Ved markedets slutt tirsdag 26. september var alle månedskontraktene (fra oktober til mars) og andre kvartalskontrakten i det nordiske markedet priset høyere en de tilsvarende kontraktene ved EEX. Figur 12 Sluttpris 26. september på utvalgte finansielle kontrakter ved Nord Pool og EEX, oktober 26 juni 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 7 6 Finansielle kontrakter Nord Pool Finansielle kontrakter EEX 5 NOK/MWh oktober november desember januar februar mars april mai juni

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 CO 2 kvoteprisen ved Nord Pool falt med 27 kr/tonn fra mandag 18. september og endte mandag 25. september på 18 kr/tonn. Figur 13 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Sluttbrukerprisene Onsdag i uke 39 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 41, i snitt 78, øre/kwh. Dette er ned,3 øre/kwh fra pristilbudet i uke 38. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 76,1 øre/kwh for levering i uke 41, ned,4 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 39. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,8 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 41. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 38 gitt en pris til sluttbruker på 7,1 øre/kwh, noe som er opp,2 øre/kwh fra uke 37. Prisen i uke 38 var 9,1 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 3,8 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 14 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene svakt opp fra uke 38 til uke 39. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 71,6 øre/kwh, opp,5 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1- års fastpriskontrakt 68,7 øre/kwh målt i norsk valuta. Det er ikke hentet inn nye prisdata i Sverige siden forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 61,3 øre/kwh i uke 39, uforandret fra forrige uke.

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 15 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 33 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet 8 75 Norsk 1-års fastpris 7 65 Svensk 1-års fastpris øre/kwh Uke nr.

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I de siste seks ukene har det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge vært nesten 11,6 TWh. I de samme ukene i fjor var det temperaturkorrigerte forbruket til sammenligning over 11,9 TWh. Det innebærer en forbruksreduksjon på om lag 3 prosent. Hittil i år har det totale forbruket etter korrigering av temperaturvirkning vært 87,1 TWh og dermed 1, TWh lavere enn i de første 37 ukene av 25. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning har så langt i år vært 59,7 TWh. Det er 1,4 TWh, eller 2 prosent høyere enn i fjor. Figur 16 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 37 Figur 17 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 37

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 I kraftintensiv industri har forbruket i år vært lavere enn det som ble observert i samme periode i fjor. Totalt har reduksjonen i denne kategorien vært identisk med økningen i alminnelig forsyning, det vil si 1,4 TWh. Kjelforbruket har falt svakt i forhold til i 25 og har så langt i år vært 2,6 TWh. Det er,2 TWh lavere enn forbruket mellom uke 1 og 37 i fjor. Varmt vær og fallende oljepriser kan være medvirkende årsaker til at forbruket i denne kategorien ikke har steget på samme måte som i de to foregående årene. Nettapene og pumpekraftforbruket har også falt sammenlignet med fjoråret. Figur 18 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 37 Figur 19 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 37

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Sverige hittil i år har vært 13,3 TWh. Det er en økning på,7 TWh, eller 1 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Figur 2 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 37

19 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (467 MW) er forventet å være ute av drift til 31. desember, mens Oskarshamn 2 har fått tillatelse til idriftsettelse og ventes tilbake i drift med halv kapasitet fra 29. september. Etter en testperiode på seks dager forventes enheten og ha full kapasitet tilgjengelig for markedet. Det er fremdeles uklart når Forsmark 1 (116 MW) og 2 (951 MW) idriftsettes igjen. I Sverige er kjernekraftverket Ringhals 1 (846 MW) forventet å være tilbake i drift i løpet 27. september På Jylland er kullkraftverket Fynsværket (22 MW) ute av drift som følge av vedlikehold. Planlagt oppstart er 3. oktober På Jylland ble kullkraftverket Nordjyllandsværket (28 MW) noe forsinket startet opp igjen 18. september, etter ha å vært ute for vedlikehold. I Norge var vannkraftverket Skjomen (3 MW) ute av drift i perioden 16. september til 19. september. I Norge er Aurland 1 (28 MW) ute for vedlikehold i perioden 15. september til 9. oktober. I Norge er Nye Tyin (38 MW) forventet tilbake i drift 3. september Grunnet vedlikeholdsarbeid i Polen kan overføringskapasiteten fra Polen til Sverige bli redusert fra 6 MW til 2 MW fram til 3. september. I Finland var kullkraftverket Kristiina (24 MW) ute av drift mellom 2. september og 21. september som følge av feil. På Sjælland har kullkraftverket Asnæsværket (64 MW) vært ute av drift som følge av vedlikehold fra 22. september. Enheten forventes å starte opp i løpet av 27. september. Kullkraftverket Avedøreværket (25 MW) på Sjælland har vært ute i perioden mellom 2. og 25 september på grunn av feil. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Leverandørskifter. Markedsandeler

Leverandørskifter. Markedsandeler Leverandørskifter Omtrent 600 flere husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det vil si 80 700 leverandørskifter, tilsvarende en oppgang på 0,7 prosent. I næringsmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter Færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 39, 2016

Kraftsituasjonen veke 39, 2016 , 2016 Haustvêr og produksjonsnedgang Det vart kaldare i heile Noreg i veke 39 og det kom over dobbelt så mykje nedbør som normalt for veka. Samstundes gjekk norsk kraftproduksjon ned. Dette skuldast mellom

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 2004

Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 2004 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 24 Norges vassdrags- og energidirektorat 24 2 Rapport nr 5/24 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004

Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004 Kvartalsrapport kraftsituasjonen 2. kvartal 24 Norges vassdrags- og 1 energidirektorat 24 Rapport nr 15-25 Redaktør: Forfatter: Tor Arnt Johnsen Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Nils Spjeldnæs og

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2016

Kraftsituasjonen veke 40, 2016 Kraftsituasjonen veke 4, 216 Kulda førte til stor oppgang i kraftforbruket Det vart kjøligare vêr i heile landet i førre veke, noko som medverka til ein auke i forbruket på over 2 GWh i Noreg. I Finland

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer