Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 12. september:"

Transkript

1 Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen, slik at fyllingsgraden økte med,1 prosentpoeng til 93,4 prosent ved utgangen av uken. Det er i hovedsak i Midt-Norge at fyllingen har økt, mens fyllingen i Sør-Norge har falt. Fyllingsgraden for landet som helhet er nå 7,8 prosentpoeng høyere enn normalt. I Sverige er magasinfyllingen 82,3 prosent, etter en økning på,1 prosentpoeng gjennom uke 36. Denne sommeren har det vært veldig høy kraftproduksjon i Norge. I løpet av de siste seks ukene har kraftproduksjonen vært 15,2 TWh. Det er 35 prosent høyere enn i de samme ukene i fjor. Det er også mer enn i 2, da kraftproduksjonen var høy. Lavere fyllingsgrad og økt forbruk i Sør-Norge har medvirket til at børsprisene på elektrisitet i dette området fortsetter å øke. Gjennomsnittsprisen økte fra 9,2 øre/kwh i uke 35 til 14,1 øre/kwh i uke 36. Prisen i Midt- og Nord-Norge var 23,5 øre/kwh. Fortsatt er prisen lavere i Norge enn i de andre nordiske landene.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...18

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Litt mer vann i magasinene Ved utgangen av uke 36 var fyllingsgraden i norske magasiner 93,4 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med,1 prosentpoeng mot en nedgang på,5 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er 3,8 prosentpoeng under maksimalverdien og 7,8 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 82,3 prosent, en økning på,1 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 94,5 prosent, en nedgang på,4 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 94, prosent. Det er en økning på 3,7 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) økte fyllingsgraden med,3 prosentpoeng til 9, prosent.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 36 var 2,7 TWh, eller ca 12 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 112 TWh eller 21 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,9 TWh for inneværende uke, eller vel 12 prosent av normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 26 og 27, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 36 I uke 36 falt det mest nedbør fra kysten av Hordaland til Trøndelag med over 1 mm enkelte steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,6 TWh eller 12 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 85 TWh, eller 6 TWh over normalt. For inneværende uke ventes mest nedbør på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland med 3 til 8 mm. Totalt ventes 3,5 TWh nedbørenergi, eller omkring 16 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 26 og 27, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 36 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Temperaturene i uke 36 var omkring det normale i hele landet. I inneværende uke ventes temperaturer 1 til 2 grader under normalt i mesteparten av landet, bortsett fra Østlandet hvor temperaturen ventes å bli ca 1 grad over normalt.

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Kraftforbruket økte i Norge og Sverige, falt i Finland og var omtrent uendret i Danmark fra uke 35 til 36. Revisjoner ved finske papirmøller bidro til nedgangen i det finske kraftforbruket. Samlet nordisk kraftforbruk var 686 i uke 36, opp 44 fra uken før. Det norske kraftforbruket var 298. Det er 1 prosent høyere enn i uken før, og hele 15 prosent mer enn i tilsvarende uke i fjor. Lavere produksjon i de svenske kjernekraftverkene bidro til at den svenske kraftproduksjonen falt med 69 fra uke 35 til 36. I Finland var kjernekraftverket Olkiluoto 2 (86 MW) ute av drift deler av tirsdag og onsdag. Produksjonsnedgangen ble imidlertid mer enn kompensert av høyere produksjon fra vann- og kraftvarmeverk, og den samlede finske produksjon økte med 49 sammenlignet med uken før. Høyere vindkraftproduksjon bidro til økningen i den danske kraftproduksjonen. I Norge var kraftproduksjonen 2626 i uke 36, omtrent uendret fra uken før. Den norske kraftproduksjonen var hele 4 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Svensk forbruksøkning og produksjonsnedgang ga en økning i den svenske importen av elektrisk kraft fra uke 35 til 36. Sveriges nettoimport var 416 i uke 36, og det tilsvarer omtrent 2 prosent av det svenske kraftforbruket for uken. Danmark var netto eksportør av kraft i uke 36 for første gang siden uke 1. Det meste av den eksporterte kraften gikk til Tyskland. Det er fortatt høy norsk nettoeksport. I uke 36 var den norske nettoeksporten til våre naboland 528. Norsk forbruksøkning bidro til at nettoeksporten falt med 24 fra uken før. Omtrent 2 prosent ukens norske kraftproduksjonen eksportert. Samlet nordisk nettoimport var 116 i uke 36, opp 11 fra uken før. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 36 i 26 og i uke 35 og 36 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Det har blitt produsert 266,4 TWh elektrisk kraft i Norden så langt i år. I tilsvarende periode i fjor ble det produsert 261,9 TWh, det vil si 4,5 TWh mindre. Vannkraften dominerer, og står for omtrent 55 prosent av den nordiske kraftproduksjonen i år. Sammenlignet med fjoråret har det vært en økning i den norske og svenske kraftproduksjonen på henholdsvis 6 og 5 prosent. Den finske produksjonen har falt med 3 prosent, mens kraftproduksjonen i Danmark er 17 prosent lavere hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Den norske kraftproduksjonen utgjør 91,4 TWh så langt i år. Figur 6 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Samlet nordisk kraftforbruk er 266,9 TWh hittil i år. I samme periode i fjor var forbruket 1 prosent lavere. Det norske kraftforbruket utgjør 84, TWh siden nyttår. Kraftforbruket i Norge, Danmark og Finland er omtrent uendret sammenlignet med fjoråret, mens det svenske kraftforbruket er 3 prosent lavere. Figur 7 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Kraftutveksling Det har vært,5 TWh nordisk nettoimport av elektrisk kraft i sum så langt i år. I tilsvarende periode i fjor var den nordiske nettoimporten 7,6 TWh. Høy nordisk vannkraftproduksjon er den viktigste forklaringen for at det har blitt importert mindre til Norden i år. Samlet norsk nettoeksport av elektrisk kraft er 7,4 TWh siden nyttår. Det er 5,3 TWh mer enn i samme periode i fjor. Om lag 8 prosent av årets norske kraftproduksjon har blitt eksportert til våre naboland. I sum siden nyttår har det vært 2,8 TWh svensk nettoeksport, mens samlet nettoimport til Danmark og Finland er henholdsvis,5 og 1,3 TWh. Figur 8 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Overføringskapasiteten mellom Norge og Danmark er halvert som følge av at Skagerrak 3 er ute av drift. I tillegg var kapasiteten ytterligere begrenset mandag og tirsdag i uke 36. Utvekslingskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige har stort sett vært lik den nominelle kapasiteten (25 MW) etter at Skagerrak 3 falt ut. I uke 36 ble overføringskapasiteten som gitt til markedet fullt utnyttet for eksport ut av Sør-Norge i 139 av ukens 168 timer. I sum for uken var det 51 norsk nettoeksport til Danmark, ned 39 fra uken før. Eksporten fra Sør-Norge til Sverige økte fra 329 i uke 35 til 335 i uke 36. Figur 9 Utvekslingskapasitet fra NO1 til Sverige og Jylland og utveksling, uke , MW. Kilde: Nord Pool* 25 Eksport MW 5-5 Import -1 Utveklsingskapasitet Sør-Norge/Jylland Utvekslingskapasitet Sør-Norge/Sverige Utveksling mellom Sør-Norge og Sverige Utveksling mellom Sør-Norge og Danmark Uke 33 Uke 34 Uke 35 Uke 36 *Tallene for kapasitet og utveksling er basert på planlagt flyt og kapasitet i elspotmarkedet. Det var ensidig eksport fra Midt- og Nord-Norge til Sverige også i uke 36. Samlet svensk import fra de to områdene var 151.

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Den finske importen fra Russland økte fra 187 i uke 35 til 24 i uke 36. Økningen skyldes høyere kapasitet på overføringen mellom de to landene. Utvekslingen mellom Finland og Estland var omtrent uendret, mens lavere produksjonsunderskudd kombinert med høyere import fra Russland bidro til at den finske nettoimporten fra Sverige falt sammenlignet med uken før. Som i uken før var utvekslingen mellom Sverige og Tyskland og Sverige og Danmark omtrent i balanse. Det var ingen kapasitet tilgjengelig for overføring mellom Sverige og Polen i store deler av uke 36. Den svenske krafteksporten til Polen var 18, omtrent en halvering fra uken før. Høy vindkraftproduksjon på Jylland bidro til at den danske nettoeksporten til Tyskland økte med 28 fra uke 35 til 86 i uke 36. Samlet nordisk nettoeksport til Tyskland var 83 i uke 36. Figur 1 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 36 i 27 (uke 35). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 () NO2 4(6) (7) 4 () 14(13) (7) 47 (43) () () 2 (6) RU 11 (13) NO1 () 335 (329) 55 (8) SE 41 (97) 22 () FI 39(37) 24 (187) 47 (42) 4 (1) DK1 44 (4) DK2 () EST () 29 (23) 115 (81) TY 27 (29) 25 (28) 18 (35) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Prisen på elektrisk kraft fortsetter å øke i Sør-Norge (NO1). I uke 36 var gjennomsnittsprisen i dette elspotområdet 141 kr/mwh. Det er 49 kroner høyere enn i uke 35. Prisen i Sør-Norge har likevel vært lavere enn i resten av Norden. Det skyldes mer tilsig enn normalt i uke 36 og at fyllingsgraden i magasinene fortsatt er høy. I Midt (NO2)- og Nord-Norge (NO3) var det sammenfallende priser med 235 kr/mwh i uke 36. Det er en økning på 18 kroner i NO2 og 21 kroner i NO3. I Sverige og Finland økte prisen med 7 kroner til 25 kr/mwh i uke 36. På Jylland har prisen vært omtrent som i den foregående uken og endte på 242 kr/mwh. Sjælland hadde den høyeste prisen av de nordiske elspotområdene i uke 36 med 255 kr/mwh. Ved den tyske kraftbørsen EEX endte gjennomsnittsprisen på 251 kr/mwh. Det er en økning på 17 kroner fra uke 35. Figur 11 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26 og 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 26 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 26 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Børsprisen i Sør-Norge var sammenfallende eller høyere enn i Jylland i 24 timer denne uken. I åtte timer var prisen lik som i Sverige. I de resterende timene har prisen vært lavere i Sør- Norge og eksportkapasiteten ut av Sør-Norge i disse timene har blitt fullt utnyttet. Også i uke 36 har prisene i Sør-Norge steget utover i uken. På mandag var prisen 114 kr/mwh (11,4 øre/kwh), mens den i helgen var om lag 16 kr/mwh. På onsdag var kjernekraftverkene Olkiluoto 2 (86 MW) og Forsmark 2 (1 MW) begge ute av drift på grunn av tekniske feil. I tillegg var det flere av de andre svenske kjernekraftverkene som var ute for årlig vedlikehold. I tillegg var vindkraftproduksjonen i de to danske elspotområdene lav. Dette førte til høye og sammenfallende priser i de andre nordiske landene denne dagen. Døgnprisen i Sverige, Finland og Danmark på onsdag var 33 kr/mwh og det var 48 kroner høyere enn i NO2/NO3 og 169 kroner høyere enn i NO1. I Sverige og Sjælland har det vært sammenfallende priser i 95 prosent av tiden denne uken, til tross for at en feil på kabelen mellom Sverige og Sjælland. Prisforskjellene oppsto under høylasttimene på lørdag da revisjoner på forbindelsen førte til at det ikke kunne stilles kapasitet til markedet. På lørdag var vindkraftproduksjonen på Jylland nesten like høy som forbruket i dette elspotområdet. Også på søndag var det mye vind som medvirket til lave priser på Jylland. Uke nr.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 36, 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 5 4 NO1 NO2 og NO3 Sverige og Finland Sjælland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 3 NOK/MWh 2 1 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det vært en viss prisnedgang på Nord Pool, mens prisene har vært relativt stabile på EEX siste uke. Kontraktene for 4. kvartal 7 på Nord Pool gikk ned 23 kr/mwh fra mandag i uke 36 til mandag i uke 37 og endte på 272 kroner. Kontrakten for 1. kvartal 8 falt fra 379 kr/mwh mandag i uke 36, til 364 kr/mwh mandag i uke 37. Kontraktene for 4. kvartal 7 på den tyske kraftbørsen EEX endte mandag i uke 37 på 333 kr/mwh, ned 1 kr/mwh fra uke, mens kontrakten for 1. kvartal 8 endte på 47 kr/mwh, ned 4 kr/mwh fra forrige uke. Prisen på utslippskvoter for CO 2 for leveranse i 28 har vært rimelig stabil og endte på 161 kr/tonn mandag i uke 37, opp 6 kr/mwh. Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 4. kvartal 7 NP 1. kvartal 8 EEX 4. kvartal 7 EEX 1. kvartal

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 7 CO2 des Sluttbrukerprisene Mandag i uke 37 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 39, 23,7 øre/kwh. Det er,1 øre/kwh høyere pris enn fra uke 36. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 21,5 øre/kwh for levering i uke 39, uendret i forhold til pristilbudet for uke 38. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 2,2 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 39. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 36 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 19,6 øre/kwh, opp 6,2 øre/kwh fra uke 35. Samme kontrakt i Midt- og Nord- Norge ville gitt en pris på 31,3 øre/kwh. Dette innebærer en prisøkning på 2,4 øre/kwh i Midt-Norge og 2,6 øre/kwh i Nord-Norge fra uke 35.

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 37 er 45,5 øre/kwh, opp,3 øre/kwh fra uke 36. I Sverige er prisen i uke 37 for 1-års fastpris 5,7 øre/kwh målt i norsk valuta, opp,4 øre/kwh fra uke 36. Gjennomsnittsprisen for de seks landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 48,9 øre/kwh i uke 37, opp,3 øre/kwh fra uke 36. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Norsk temperaturkorrigert totalforbruk var 1961 i uke 35, ned 63 fra uken før. Akkumulert totalforbruk korrigert for temperaturer er 84,5 TWh så langt i år. Til sammenlignning var forbruket 83,1 TWh i tilsvarende periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig høyere pumpekraftforbruk. Det temperaturkorrigerte kraftforbruket i alminnelig forsyning har vært 57,3 TWh hittil i år. Det er en økning på,3 TWh sammenlignet med fjoråret. Temperaturkorrigeringen utgjør 2,6 TWh i år, mot 1,1 TWh i fjor. Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 35 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 35

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Kraftforbruket i norsk kraftintensiv industri har vært 22, TWh siden nyttår. Forbruket i denne kategorien var,1 TWh lavere i tilsvarende periode i fjor. Akkumulert forbruk i norske elektrokjeler er 2,3 TWh så langt i år. Til sammenligning var forbruket,2 TWh høyere i samme periode i fjor. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 35 Figur 2 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 35

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Svensk temperaturkorrigert totalforbruk var 2321 i uke 35, ned 174 fra uken før. Det akkumulerte svenske totalforbruket korrigert for temperaturer er 99,3 TWh så langt i år. Det er,7 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 21 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 35

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Ved det svenske kjernekraftverket Ringhals 3 (14 MW) har det vært redusert produksjonskapasitet i uke 36, etter at begge generatorene har blitt tatt ut for inspeksjon. Den ene reaktoren var tilbake i drift fra 7. september, mens den andre ventes tilbake i drift 15. oktober. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (623 MW) ble tatt ut til årlig vedlikehold lørdag 21. juli. Dette kjernekraftverket ventes tilbake i drift 26. september. Ved det svenske kjernekraftverket Forsmark 2 (1 MW), har det vært redusert produksjon 4. og 5. september på grunn av jordingsfeil. Tekniske feil ved det finske kjernekraftverket Olkiluoto 2 (86 MW) førte til driftsstans 4. og 5. september. I det svenske kraftvarmeverket Fyris (12 MW) som drives med kull er det varslet at det årlige vedlikeholdet først vil bli ferdig i slutten av september. Overføringskapasiteten på den største av de tre kablene (5 MW) mellom Norge og Jylland har ikke vært tilgjengelig på grunn av en transformatorfeil i Tjele fra 28. august. Kapasiteten ventes ikke tilgjengelig før i januar 28. På Swe-Pol kabelen (6 MW) mellom Sverige og Polen har den polske TSOen varslet at det vil være revisjoner og driftsforhold som vil innvirke på overføringskapasiteten også i september. Den finske TSO`en Fingrid har meldt at full overføringskapasitet (13 MW) fra Russland til Finland vil være tilgjengelig fra 22. november. Feil på kabelen mellom Sverige og Sjælland har ført til en reduksjon i handelskapasiteten mellom de to områdene til 95 MW fra Sverige til Sjælland og 8 MW fra Sjælland til Sverige fra 31. august. Det er oppgitt at det vil være full kapasitet (17 MW retning Sverige og 13 MW retning Sjælland)) tilgjengelig fra 18. september. På lørdag førte revisjoner på forbindelsen til at det ikke ble gitt handelskapasitet på forbindelsen. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 109 000 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer