Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 7. november:"

Transkript

1 : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen i de norske vannmagasinene igjen økte, etter å ha falt i de foregående fire ukene. Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i magasinene 92,4 prosent. I løpet av uke 44 økte dermed fyllingen med 1,1 prosentpoeng. Magasinfyllingen var høyest i Midt-Norge med 96, prosent. I Sverige falt fyllingsgraden med,1 prosentpoeng til 84, prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen gikk ned fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med mye nedbør og høye tilsig, samt lavere kraftpriser på kontinentet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge falt fra 33,8 øre/kwh i uke 43 til 33, øre/kwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i Midt- og Nord-Norge, som i uke 44 hadde snittpriser på 31,9 og 31,7 øre/kwh.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...18

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Økning i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i norske magasiner 92,4 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 1,1 prosentpoeng. Uken før var det en nedgang på,4 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 2,7 prosentpoeng under maksimalverdien fra 1995 og 4,2 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 84, prosent, en nedgang på,1 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 92, prosent, en økning på 1,5 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 96, prosent. Det er en økning på,7 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) var fyllingsgraden uendret, dvs. 92,4 prosent.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 44 var 3,4 TWh, eller 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 132 TWh eller 22 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 1,8 TWh for inneværende uke eller som normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 26 og 27, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 44 I uke 44 falt det mellom 1 og 25 mm nedbør på Vestlandet og 5 1 mm i Trøndelag og Nordland. I resten av landet kom det lite nedbør. Omregnet i nedbørenergi kom det 4,4 TWh, eller omkring 17 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 14 TWh, eller 6 TWh over normalt. For inneværende uke ventes noe mindre nedbør. Mest nedbør ventes på Vestlandet og i Trøndelag med 5 1 mm. Totalt ventes 3,7 TWh nedbørenergi, eller omkring 15 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 26 og 27, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 44 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Temperaturen i uke 44 var i hele landet 2 til 3 grader lavere enn uken før. Det ga temperaturer omkring normalt i Sør og Midt-Norge, mens det i Nord-Norge var opp mot 4 grader over normalt. Det ventes fallende temperaturer i inneværende uke. Det innebærer fortsatt omkring normale temperaturer i Sør- og Midt-Norge, mens temperaturen i Nord-Norge ventes å bli 2 til 3 grader over normalt. Det har lagt seg snø i høyereliggende strøk i Sør-Norge og i indre strøk av Nord-Norge. Det ventes snø mange steder i løpet av inneværende uke. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling I uke 44 ble det produsert 2547 i Norge. Dette er 67 mindre enn det som ble produsert i uke 43. Produksjonen falt i alle de norske elspotområdene, og Sør-Norge hadde størst nedgang på 44. Det norske totalforbruket i uke 44 var Det var en økning på 44 fra uke 43. Fallende temperaturer har medvirket til forbruksøkningen i Norge. I Sør-Norge og Nord- Norge økte forbruket med 2 og 26, mens det i Midt-Norge var en marginal nedgang fra foregående uke. Norge var omtrent i kraftbalanse i uke 44. I uke 43 hadde landet en nettoeksport på 115, mens i uke 44 var eksporten marginal. I Sør-Norge og Midt-Norge økte importen fra uke 43 til uke 44. Økningen var svak i Midt-Norge, mens den i Sør-Norge var 64. I Nord- Norge var det en nedgang i eksporten på 43 fra uke 43. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 26** 27 Uke Endring Uke Produksjon Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk totalproduksjon Forbruk Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk totalforbruk Import Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall **Inndelingen av Norge i tre anmeldingsområder ble først etablert i uke 47 i 26. Den nordiske totalproduksjonen var 7649 i uke 44. Dette er 23 lavere enn i uke 43. Norge var det eneste landet som hadde en nedgang i produksjonen fra uke 43. Den svenske kjernekraftproduksjonen har økt fra uke 43 til uke 44, mens produksjonen fra de svenske vannkraftverkene er redusert. I tilsvarende uke i 26 ble det produsert 391 mer i Norden, totalt 84. Sverige, Finland og Danmark hadde høyere produksjon, den svenske var høyest, mens Norge hadde lavere produksjon. I uke 44 var forbruket i de nordiske landene Økningen fra uke 43 var 22. I Norge og Finland økte forbruket med 44 og 66, mens det i Sverige og Danmark var en nedgang på 86 og 2. Det nordiske totalforbruket var 476 lavere i uke 44 enn tilsvarende uke i 26. Totalt sett var det nordisk nettoimport i uke 44. Importen var på 179, en økning på 47 fra uke 43. Norsk kraftutveksling var i tilnærmet balanse, mens Sverige og Finland importerte 177 og 17. Importen til Sverige har falt fra uke 43, mens importen til Finland har økt. Danmark eksporterte noe mer i uke 44 enn i uke 43. Sammenlignet med tilsvarende uke i 26 var den nordiske nettoimporten 85 lavere i uke 44.

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 44 i 26 og i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Uke Endring Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Samlet nordisk kraftproduksjon er 324,8 TWh så langt i år. Dette er en økning på 9,6 TWh, eller 3 prosent, fra tilsvarende periode i fjor. Den norsk produksjonen utgjør 112,6 TWh av den samlede nordiske produksjonen så langt i år. I forhold til tilsvarende periode i fjor har Norge produsert 11,3 TWh, eller 11 prosent mer. Figur 6 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Det nordisk forbruket er 326,2 TWh så langt i år. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er,7 TWh, som utgjør,2 prosent. Hittil i år er det norske kraftforbruket 12,7 TWh. Dette er 2,1 TWh høyere enn for tilsvarende periode i fjor. Figur 7 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Samlet nordisk nettoimport av elektrisk kraft er 1,4 TWh så langt i år. Til sammenligning var den nordiske nettoimporten 1,3 TWh for tilsvarende periode i fjor. Så langt i år er den nordisk nettoimporten fra Russland og Estland 98,7 TWh, mens nordisk nettoeksport til Polen og Tyskland har vært 8,5 TWh. Økt produksjon og økt forbruk har gitt norsk nettoeksport på 9,9 TWh så langt i år. Dette er,8 TWh mer enn tilsvarende periode i 26. Figur 8 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN De siste fire ukene har den finske importen fra Russland og Estland ligget stabilt på i overkant av 26 i uken. Kapasiteten på overføringsforbindelsen mellom Finland og Russland er fortsatt begrenset med 2 MW. Den høye eksporten fra Finland til Sverige fortsetter, og det var ensidig svensk import på denne overføringen også i uke 44. Det var også ensidig svensk

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 import fra Polen. På denne kabelen har det imidlertid ikke vært kapasitet tilgjenglig i flere av høylasttimene i løpet av uken. Også på forbindelsen mellom Sverige og Tyskland har det vært redusert kapasitet i retning Tyskland i høylasttimene. Dette har bidratt til at det var omtrent balanse i utvekslingen mellom Sverige og Tyskland i uke 44, ettersom kapasitetsbegrensningene stort sett har funnet sted i høylasttimene da en normalt ville hatt svensk eksport. Den danske utvekslingen med Tyskland viser 18 nettoeksport fra Danmark i uke 44. Eksporten var høyest i starten av uken og avtok i siste halvdel som følge av tysk fridag på torsdag og dermed lavere tysk etterspørsel i siste halvdel av uken. Den norske utvekslingen mot både Sverige og Danmark har vært omtrent i balanse i uke 44. På utvekslingsforbindelsene mellom Norge og Sverige har det vært ensidig eksport fra Nord- Norge (NO3) til Sverige, mens det har vært norsk nettoimport på forbindelsene mellom Sverige og Sør-Norge (NO1) og Sverige og Midt-Norge (NO2). NO3 har i uke 44 hatt en høy nettoeksport på til sammen 146. Mellom Sør-Norge og Jylland har det vært norsk import i lavlast og eksport i høylast som har bidratt til den balanserte utvekslingen denne uken. Siden uke 11 i år har det vært nettoeksport fra Sør-Norge (NO1) på denne strekningen. Figur 9 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 44 i 27 (uke 43). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 4 (1) NO2 88(81) () 21 (23) 56(85) () 2 (13) 1 (4) () 6 (8) RU NO1 32 (49) () 76 (61) 35 (56) SE () 15 (192) FI 58(55) 29 (29) 51 (53) 3 (22) DK1 45 (48) DK2 () EST 21 (18) 25 (3) TY 133 (153) 12 (19) 13 (7) (1) PO * Tallene i figur 9 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Det har vært nedgang i prisene på den nordiske kraftbørsen fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med lavere priser på kontinentet og dermed redusert tysk etterspørsel inn mot det nordiske systemet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge (NO1) falt fra 338 kr/mwh i uke 43 til 33 kr/mwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i de to andre norske elspotområdene. I Midt- og Nord-Norge (NO2 og NO3) var ukeprisen 319 og 317 kr/mwh i uke 44. De finske kraftprisene har stort sett vært sammenfallende med prisen i Sverige i løpet av uken. Ukegjennomsnittet var 319 kr/mwh i de to landene, det samme som i NO2. På den tyske kraftbørsen (EEX) falt ukeprisen fra 582 kr/mwh i uke 43 til 432 kr/mwh i uke 44. Fridag i Tyskland og dermed lavere forbruk har bidratt til prisnedgangen. Lavere tyske priser har bidratt nedgang også i prisene i Danmark. I uke 44 var gjennomsnittsprisen på Sjælland 444 kr/mwh, mens gjennomsnittlig pris på Jylland var 459 kr/mwh. Det innebærer en økning på henholdsvis 27 og 37 kr/mwh i forhold til uken før. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26 og 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 26 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 26 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh I løpet av uken har kraftprisene i Norge, Sverige og Finland vært relativt stabile med priser mellom 23 og 35 kr/mwh. Det har vært høyere pris i Sør-Norge enn i de to andre norske elspotområdene i enkelte høylasttimene i løpet av uken. Midt-Norge, Sverige og Finland har stort sett hatt sammenfallende priser. I enkelte høylasttimer i begynnelsen av uken var det lavere pris i Nord-Norge (NO3) og høy eksport til Midt-Norge og Sverige. Det var lav dansk og tysk vindkraftproduksjon også i uke 44. Fridag i Tyskland på torsdag, og inneklemt fridag på fredag, ga imidlertid lavere tysk forbruk og lavere priser. Dette bidro samtidig til lavere priser på Jylland og Sjælland, og mot slutten av uken var de danske prisene oftere sammenfallende med prisene ellers i Norden. Noe høyere dansk vindkraftproduksjon i siste halvdel av uke 44 har også bidratt til lavere priser. Uke nr.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 44, 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NOK/MWh NO1 NO2 og Sverige NO3 Finland Sjælland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det vært nedgang i prisene på Nord Pool og EEX siste uke. Kontraktene for 1. kvartal 8 på Nord Pool gikk ned 31 kr/mwh fra mandag i uke 44 til mandag i uke 45 og endte på 422 kroner. Kontrakten for 2. kvartal 8 gikk ned fra 41 kr/mwh mandag i uke 44, til 38 kr/mwh mandag i uke 45. Kontraktene for 1. kvartal 8 på den tyske kraftbørsen EEX endte mandag i uke 45 på 521 kr/mwh, ned 33 kr/mwh fra uke 44, mens kontrakten for 2. kvartal 8 endte på 422 kr/mwh, ned 11 kr/mwh fra forrige uke. Prisen på utslippskvoter for CO2 for leveranse i 28 endte på 167 kr/tonn mandag i uke 45, ned 1 kr/tonn fra mandag i uke 44. Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 5 kr/mwh NP 1. kvartal 8 NP 2. kvartal 8 EEX 1. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 7 CO2 des Sluttbrukerprisene Mandag i uke 45 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 47, 47,3 øre/kwh. Det er 4 øre/kwh høyere pris enn fra uke 44. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 4,6 øre/kwh for levering i uke 47, opp 3,1 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 45. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 6,7 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 47. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 44 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 43,1 øre/kwh, ned 1,1 øre/kwh fra uke 43. Samme kontrakt i Midt- og Nord- Norge ville gitt priser på henholdsvis 41,8 øre/kwh og 41,5 øre/kwh. Dette innebærer en prisnedgang på,2 øre/kwh i Midt-Norge og,1 øre/kwh i Nord-Norge fra uke 43.

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 45 er 55,1 øre/kwh, opp,5 øre/kwh fra uke 44. I Sverige er prisen i uke 45 for 1-års fastpris 58,8 øre/kwh målt i norsk valuta, opp 4,7 øre/kwh fra uke 44. Gjennomsnittsprisen for de seks landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 53,1 øre/kwh i uke 45, ned,2 øre/kwh fra uke 44. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I uke 43 var det norske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2562, noe som innebærer en økning på 124 fra uke 42. Så langt i år er det temperaturkorrigerte akkumulerte totalforbruket 12,8 TWh. Dette innebærer en økning på 2,5 TWh (2,5 prosent) i forhold til samme periode som i fjor. Av økningen utgjør nettap,4 TWh og pumpekraft 1,2 TWh. Det temperaturkorrigerte kraftforbruket i alminnelig forsyning har hittil i år vært 69,5 TWh, noe som innebærer en økning på,7 TWh (1 prosent) i forhold til samme periode i fjor. Figur 16 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 Figur 17 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Kraftforbruket i kraftintensiv industri er 27 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på,2 TWh, eller,8 prosent fra samme periode i fjor. Akkumulert forbruk i norske elektrokjeler er 2,9 TWh så langt i år, noe som innebærer en nedgang på,4 TWh fra samme periode i fjor. Figur 18 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 43 Figur 19 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 I uke 43 var det svenske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2883, noe som innebærer en økning på 147 fra uke 42. Det akkumulerte svenske totalforbruket, korrigert for temperaturer, er 12,7 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på 1 TWh i forhold til samme periode i fjor.

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 2 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 43

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er ute av drift for årlig vedlikehold. Oppstart er utsatt til 5. desember Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (598 MW) er ute av drift på grunn av feil. Oppstart er ventet 5. november Vannkraftverket Blåfalli Vik 1 (23 MW) i NO1 er ute for vedlikehold i perioden 16. oktober til 15. november. Vannkraftverket Tonstad 2 (16 MW) i NO1 er ute av drift i perioden 29. oktober til 6. november på grunn av årlig vedlikehold Ved gasskraftverket Kårstø (42 MW) vil det fortsatt være testproduksjon fram til 1. desember, da verket ventes å komme i kommersiell drift. Kullkraftverket Fyn 7 (41 MW) i det vestdanske elspotområdet, vil ha redusert kapasitet (175 MW) fram til 21. desember på grunn av feil. Kullkraftverket Ensted 3 (67 MW) på Jylland var ute av drift i perioden oktober på grunn av reparasjoner Vedlikeholdsarbeidet på overføringskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige er sluttført. Normale overføringskapasiteter (25/2 MW) er nå tilgjengelig mellom de to områdene. Det er oppdaget en feil på NordNed-kabelen (7 MW) mellom Norge og Nederland ca. 16 km ute fra den norske kysten. Kommersiell drift av forbindelsen er dermed utsatt til nyttår. På Swe-Pol kabelen (6 MW) mellom Sverige og Polen har den polske TSOen varslet varierende kapasiteter også i november. Svensk importkapasitet vil være variere mellom MW og 3 MW, mens svensk eksportkapasitet vil variere mellom 4 MW og 6 MW. Overføringskapasiteten mellom Russland og Finland er redusert fra 13 MW til 11 MW fram til 3. november. I løpet av uken har det vært flere timer med redusert eksportkapasitet ut av Sør- Sverige. Årsaken oppgis å være hensyn til svensk intern systemsikkerhet. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...3 2 FORUTSETNINGER...5 2.1 Kraftsystem...5 2.2 Ny fornybar kraft...5 2.3 Utslippskoeffisienter...5 3 SIMULERINGSRESULTATER...8 3.1 Årsbalanser for elektrisk kraft

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de Foto: NordPool ASA Kraftmarkedet 7 Hvordan kraftmarkedet fungerer Utenlandsforbindelsene Omsetning av kraft Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet Bakgrunnen for krafthandelen mellom de nordiske landene

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1 I det norske vannkraftbaserte elkraftsystemet har forsyningssikkerheten alltid vært en utfordring

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere.

Volumet er stabilt. Importen forsetter å øke stabilt og tilsvarende svekkes eksporten ytterligere. Volumet er stabilt Innen alle produktgrupper rapporteres det om svært stabile salgstall når vi ser på antall solgte produkter. Omsetningen er også forholdsvis stabil 3. kvartal. Det er gledelig å registrere

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

77: Kraftmarkede : t

77: Kraftmarkede : t 7: Kraftmarkedet 90 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven legger blant annet til grunn prinsippet om en markedsbasert kraftomsetning.

Detaljer

Modellering av usikkerhet i tilgjengelighet i produksjonskapasitet og utvekslingskapasitet

Modellering av usikkerhet i tilgjengelighet i produksjonskapasitet og utvekslingskapasitet Modellering av usikkerhet i tilgjengelighet i produksjonskapasitet og utvekslingskapasitet Ingrid Bjørshol Holm Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Gerard Doorman, ELKRAFT

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2010-30. SEPTEMBER 2010 (Tall for 2009 i parentes)

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Godkjennelse av "Avtale om pilot for midlertidig utveksling av FRR-A mellom Norge og Sverige over Hasle (Hasle piloten)"

Godkjennelse av Avtale om pilot for midlertidig utveksling av FRR-A mellom Norge og Sverige over Hasle (Hasle piloten) Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 03.09.2014 Vår ref.: 201403757-2 Arkiv: 632 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Stian Henriksen 22959208/sthe@nve.no Godkjennelse av "Avtale om

Detaljer

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot)

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot) NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Bernt Anders Hoff/23903102 Deres ref./deres dato: / Vår ref.: 14/01154-1 Vår dato: 30.06.2014 Søknad om pilot for

Detaljer

Kraftbalansen i Norge mot 2020

Kraftbalansen i Norge mot 2020 Kraftbalansen i Norge mot 2020 Oppdaterte anslag per juni 2005 Knut Hofstad Torodd Jensen Cato Larsen Seming Skau 19 2005 R A P P O R T Kraftbalansen i Norge mot 2020 Oppdaterte anslag per juni 2005 Knut

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner. Evalueringsrapporten oversendes

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46.

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46. 2007/46 Notater Katharina Henriksen Notater Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for økonomiske indikatorer

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge Skagerrak 4 Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge 1 Hvem er Statnett? Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 10 000 km med høyspentlinjer og

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - Jørgen Festervoll ADAPT Consulting AS 7. juni 2007 7/10/2007 Slide 2 Formål og utfordringer Formål: Hvilket land har det mest effektive

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

St.meld. nr. 18 (2003 2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv.

St.meld. nr. 18 (2003 2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. St.meld. nr. 18 (2003 2004) 2 St.meld. nr.? 2002-2003 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Innledning og sammendrag... 7 3.5.6 Håndtering av flaskehalser i det 1.1 Innledning... 7 nordiske overføringsnettet...45

Detaljer

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl.

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl. ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk energi i 2012 Foreløpige tall GWh % endring 2011/2012 Vannkraftproduksjon 142898 17,6 + Varmekraftproduksjon 3391 + Vindkraftproduksjon 1556 = Total produksjon

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer