Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 11. januar:"

Transkript

1 : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken var produksjon og eksport nær det maksimale på dagtid. Høy produksjon kombinert med lave tilsig, ga en nedgang i den norske magasinfyllingen på 3,4 prosentpoeng i løpet av uke 1. I Sverige var magasinnedgangen 3,6 prosentpoeng. Den norske magasinfyllingen er nå 4,1 prosentpoeng høyere enn normalt, mens de svenske magasinene ligger,9 prosentpoeng lavere enn normalt. Nord Pools kraftpris for Sør-Norge var 29,7 øre/kwh i uke 1. Det er 1,7 øre/kwh høyere enn på samme tid i fjor, til tross for høyere magasinfylling. I år er det imidlertid mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor. Ved den tyske kraftbørsen var prisen 42,9 øre/kwh i uke 1. Prisen var dermed over 2 øre/kwh høyere enn i samme uke i fjor. Høyere brenselpriser for varmekraftbasert produksjon og pris på CO 2, samt kaldere vær i år bidrar til å forklare endringene.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...15

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Sterk nedtapping av kraftmagasinene Ved utgangen av uke 1 var fyllingsgraden i norske magasiner 73,9 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 3,4 prosentpoeng mot 3, prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 3,9 prosentpoeng høyere enn til samme tid i fjor og 4,1 prosentpoeng over medianverdien. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 73,7 prosent, en nedgang på 3,7 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 74,4 prosent. Det er en nedgang på 2,9 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-23) Maks. (199-23) Min. (199-23) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 64, prosent, en nedgang på 3,6 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 1 var,6 TWh, eller 7 prosent av normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på,8 TWh for inneværende uke, eller omtrent som normalt. 1 I uke 1 var det svært lite nedbør i hele landet. Omregnet i nedbørenergi kom det,2 TWh, eller snaut 1 prosent av normalt. Vi må tilbake til uke 16 i 25 for å finne en uke med mindre nedbør. I uke 2 er det imidlertid ventet fra 5 til godt over 1 mm på Vestlandet, men også ellers i landet er det ventet noe nedbør. I sum ventes 3,7 TWh nedbørenergi, eller 12 prosent av det normale for uken. Temperaturen i uke 1 var 3 til 6 grader under normalt i Midt- og Sør-Norge, mens den var omkring 2 grader over normalt i Nord-Norge. For uke 2 er det ventet betydelig mildere vær i hele landet, med temperaturer i sum for uken på 2 til 6 grader over normalt. Nok en uke med lite nedbør medfører at snømagasinet fortsatt er betydelig under normalt i store deler av landet. Det er spesielt lite snø på indre strøk av Sørlandet og Østlandet, mens det er noe mer snø enn normalt på Nord-Vestlandet og i deler av Trøndelag. For flere detaljer om snø, nedbør og temperatur henvises det til Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 24, 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt i perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Min Gj.snitt /uke Uke nr. 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Høyere produksjon og forbruk i Norden Totalt økte den nordiske kraftproduksjonen med 684 fra uke 52 i 25 til uke 1 i 26. Størst økning var det i Norge, der vannkraftproduksjonen økte med om lag 3. I Sverige og Finland økte produksjonen med henholdsvis 153 og 187. Det største svenske kjernekraftverket Oskarshamn 3 (12 MW), har kommet inn igjen etter å ha vært ute i store deler av romjulen, og det har bidratt til økt svensk produksjon. Økningen i Sverige og Finland var likevel mindre enn forbruksøkningen i disse landene. Som en følge av dette økte den finske og svenske kraftimporten. Produksjonsøkningen i Norge var betydelig høyere enn økningen i forbruket, som ble begrenset på grunn av mildere vær. Den norske krafteksporten økte fra 116 i uke 52 til 293 i uke 1. I Danmark økte produksjonen til tross for at vindkraftproduksjonen ble halvert fra foregående uke. Den nordiske kraftimporten falt med 46 fra uke 52 til uke 1, etter at eksporten til Tyskland økte i forhold til det som ble observert i romjulen. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 1 og 52 i 25 og i uke 1 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool! " #!$! %&! '! " ((! ) " * " " "! " #!$! " " "" %&! " '! ((! +* ",$)( "" "! #!$! "" " ($)( " *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Kraftproduksjonen i Sverige, Finland og Danmark var i årets første uke på samme nivå som det som ble registrert ved inngangen til 25, mens produksjonen i Norge har økt med mellom 7 og 8. I fjor var gjennomsnittlig økning i kraftproduksjon pr. uke, sett opp mot foregående år, på over 5.

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 6 Figur 4 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 24/25 og 25/26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /26 24/ /26 24/ FINLAND 1 2 DANMARK /26 24/ /26 24/ I uke 1 var det totale nordiske forbruket Det norske kraftforbruket var over 31, og forbruket har ikke vært høyere siden vinteren 21. I Sverige var forbruket over 5 høyere enn det som ble observert i første uke av 25. Figur 5 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 24/25 og 25/26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE /26 24/ /26 24/ FINLAND 12 DANMARK /26 24/ /26 24/ Kraftutveksling Den norske krafteksporten økte igjen i uke 1, etter at det i romjulen var mindre eksport. I løpet av det siste halve året har det vært en samlet norsk nettoeksport på 6,6 TWh. I den samme perioden ett år tidligere var den norske nettoimporten 5,7 TWh. Vedvarende høy

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 import fra Russland og eksport mot Tyskland har ført til at den nordiske kraftutvekslingen stort sett har vært i balanse det siste halve året. Figur 6 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 24/25 og 25/26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE 25/26 24/25-5 Eksport NORDEN Import 25/26 24/25-5 Eksport I Norge har kraftproduksjonen økt mer enn det innenlandske forbruket fra uke 52 i 25 til uke 1 i 26. Dette har medført at kraftflyten mot Sverige og Danmark har økt. På Skagerrakkablene var det i uke 52 en nettoflyt fra Danmark til Norge, mens det i uke 1 overveiende har vært kraftflyt fra Norge til Danmark, slik vi så det før jul. Lav last i Norden og en del vindkraftproduksjon på Jylland medførte at kablene hovedsakelig ble benyttet til kraftoverføring fra Jylland til Norge på fredag. Netto kraftflyt fra Norge til Sverige økte fra 127 i uke 52 til 25 i uke 1. Også mot Tyskland har kraftflyten normalisert seg. Her økte den nordiske krafteksporten fra 141 i uke 52 til 239 i uke 1. Figur 7 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 1 (52 i 25) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 5 (5) NO2 15 (112) (11) (2) () 32 (31) RU 1 (5) NO1 72 (46) 31 (76) 131 (14) SE 92 (138) 9 (18) FI 236 (225) 65 (28) 29 (57) DK1 31 (68) DK2 72 (67) 1 (24) 224 (163) TY 29 (17) 4 (19) () PO * Tallene i figur 7 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Prisene i det nordiske kraftmarkedet økte fra romjulen og til uke 1 i 26. I NO1 økte gjennomsnittsprisen fra 273 til 297 kr/mwh. Sammenlignet med uke 1 i 25, har det dermed vært en økning på over 1 kr/mwh, til tross for at fyllingsgraden i magasinene er høyere enn det som ble observert på denne tiden i fjor. Samtidig var temperaturene i store deler av landet lavere enn normalt i år, mens det i uke 1 i fjor var meget høye temperaturer. I tillegg er det i år mindre snø i fjellet enn normalt, mens det på tilsvarende tid i fjor var vesentlig mer snø enn normalt. Også i NO2, Sverige og Finland lå gjennomsnittsprisen i underkant av 3 kr/mwh, mens prisen i de to danske elspotområdene var høyere. På Sjælland var gjennomsnittsprisen denne uken oppunder 4 kr/mwh. Ved den tyske kraftbørsen EEX var gjennomsnittsprisen 429 kr/mwh i uke 1. I samme uke i fjor var prisen 222 kr/mwh. Figur 8 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 24/25 og 25/26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX /26 Nord Pool NO1 24/25 Nord Pool NO1 25/26 EEX 24/25 EEX 5 kr/mwh Uke nr. Det var hyppige og til dels store prisforskjeller mellom de nordiske elspotområdene i starten av uke 1. Lav kraftproduksjon i Danmark, blant annet som følge av lite vind, medførte høyere priser enn i de andre nordiske områdene. Prisene i Midt- og Nord-Norge (NO2) fulgte de svenske og finske prisene opp til over 4 kr/mwh i ettermiddagstimene mandag. I uke 1 var prisen på Sjælland forskjellig fra prisen i Sverige i 3 timer med differanser i enkelttimer over 5 kr/mwh. Prisene i de nordiske landene lå stort sett under 3 kr/mwh fredag, samtidig var de tyske prisene lavere enn tidligere i uken. Lavere etterspørsel, som følge av at det fredag var helligdag i Sverige, Finland og deler av Tyskland, bidro til å presse prisene ned fra nivået på torsdag.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 9 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 1, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 7 6 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet på den nordiske kraftbørsen var det en nedgang i prisene for 2. og 3. kvartal i løpet av uke 1. Kontrakten for andre kvartal 26 endte mandag i uke 2 på 34 kr/mwh, etter en nedgang på 9 kr/mwh fra mandag i uke 1. Kontrakten for tredje kvartal sank i tilsvarende periode med 2 kr/mwh, slik at også denne endte på 34 kr/mwh. I Tyskland endte kontrakten for 2. kvartal på 427 kr/mwh. Dette er en økning på 9 kr/mwh fra sist mandag. Det var også en økning i prisene på utslippstillatelser på CO 2. Prisen for utslippstillatelser for desember 26 økte med 3 kr/tonn, og endte mandag i uke 2 på 185 kr/tonn. Figur 1 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh kvartal 6 3. kvartal 6 EEX 2. kvartal

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Sluttbrukerprisene Onsdag i uke 2 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 4, i snitt 4,7 øre/kwh. Dette er opp 1, øre/kwh fra uke 1. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 25 nettområder. 2 Til sammenligning er gjennomsnittlig standard variabel kraftpris blant de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene 38,1 øre/kwh for levering i uke 4, noe som også er opp 1, øre/kwh fra uke 3. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de femten billigste landsdekkende leverandørene vil være 2,6 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 4. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh 3 ville i uke 1 gitt en pris til sluttbruker på 39,6 øre/kwh, noe som er opp 3, øre/kwh fra uke 52. Prisen i uke 1 er,1 øre/kwh høyere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og også 2,9 øre/kwh høyere enn gjennomsnittet for de 15 billigste landsdekkende leverandørene. Figur 12 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av 15 billigste landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av 15 rimeligste leverandører Markedskontrakt - Spotpris pluss påslag (2,5 øre/kwh) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går prisene klart opp fra uke 1 til uke 2 i Norge. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 41,8 øre/kwh, opp 1,5 øre/kwh fra uke 1. For Sverige er det ikke hentet inn nye priser siden 2. januar, og prisen er derfor uendret på 43, øre/kwh målt i NOK. Blant de 9 landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakter, er gjennomsnittsprisen 41,8 øre/kwh i uke 2 som er opp 1,6 øre/kwh fra uke 1. 2 To av nettområdene, Istad Kraft og Energi 1 Kraft, tilbyr ikke lenger standard variabel kontrakt. 3 Gjennomsnittet for landsdekkende leverandører i 24

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 12 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 28 svenske og 2 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris siste 52 uker Svensk 1-års fastpris siste 52 uker Uke nr.

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge i uke 1-52 i 25 var 128,2 TWh. Det faktiske kraftforbruket var 124,7 TWh. Mildere vær enn normalt har altså bidratt til at det temperaturkorrigerte totalforbruket har vært høyere enn det faktiske kraftforbruket i Norge i 25. I forhold til de første 52 ukene i fjor har det vært en økning i det temperaturkorrigerte forbruket på 4,8 TWh, eller 4 prosent. Figur 13 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk frem til uke 52 Dekomponering av veksten viser at det har vært forbruksøkning i alle underkategorier. I alminnelig forsyning (temperaturkorrigert) har det vært en økning på 2,5 TWh, mens forbruket i kraftintensiv industri har vært,4 TWh høyere enn i de første 52 ukene av 24. I starten av 25 var forbruket i industrien betydelig høyere enn i starten av 24, ettersom nytt forbruk ved aluminiumsverket ved Sunndalsøra ble faset inn utover i 24. Kjelforbruket i 25 var,6 TWh høyere enn i tilsvarende periode ett år tidligere. I tillegg har pumpekraftforbruket og nettap bidratt til en økning på henholdsvis,4 TWh og,9 TWh. Det temperaturkorrigerte totalforbruket i uke 52 var Av dette utgjorde det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning 2179 og den kraftintensive industrien 64. Kjelforbruket var 124.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24 og 25.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk frem til uke 52 Figur 15 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk frem til uke 52

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 16 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk frem til uke 52 I Sverige var det temperaturkorrigerte forbruket 3365 i uke 52. Det samlede forbruket i 25 ble 149, TWh. Det er en økning på 1,8 TWh, eller 1 prosent i forhold til samme periode i 24. Figur 17 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24 og 25,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk frem til uke 52

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 4 I Finland var kullkraftverket Vaskiluoto med installert effekt på 223 MW, ute fra 6. til 9. januar på grunn av feil. Kabelen Kontek mellom Sverige og Tyskland var ute fra 31. desember til 5. januar på grunn av feil. Det svenske kjernekraftverket Ringhals 1 (846 MW) fikk halvert effekten, etter at det ble oppdaget feil ved en turbin. Full kapasitet ble tilgjengelig i løpet av morgentimene 4. januar. 4 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes

Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes Hvem skal ta risikoen for forsyningssvikt? SET konferansen 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1 I det norske vannkraftbaserte elkraftsystemet har forsyningssikkerheten alltid vært en utfordring

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...3 2 FORUTSETNINGER...5 2.1 Kraftsystem...5 2.2 Ny fornybar kraft...5 2.3 Utslippskoeffisienter...5 3 SIMULERINGSRESULTATER...8 3.1 Årsbalanser for elektrisk kraft

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de Foto: NordPool ASA Kraftmarkedet 7 Hvordan kraftmarkedet fungerer Utenlandsforbindelsene Omsetning av kraft Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet Bakgrunnen for krafthandelen mellom de nordiske landene

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

w T T 01 P e e w o l l 0 s e e w 3 t f f.e a o O b o k n 2 - s k s c l 2 o s 2 o. 4 4 1 no 5 1 1 5 S 1 69 0 69 0 e n 0 t 1 r u m 2008 E-CO ENERGI Q3

w T T 01 P e e w o l l 0 s e e w 3 t f f.e a o O b o k n 2 - s k s c l 2 o s 2 o. 4 4 1 no 5 1 1 5 S 1 69 0 69 0 e n 0 t 1 r u m 2008 E-CO ENERGI Q3 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q3 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-30. SEPTEMBER 2008 (Tall for 2007 i parentes) E-CO oppnådde

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

77: Kraftmarkede : t

77: Kraftmarkede : t 7: Kraftmarkedet 90 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven legger blant annet til grunn prinsippet om en markedsbasert kraftomsetning.

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner. Evalueringsrapporten oversendes

Detaljer

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2010-30. SEPTEMBER 2010 (Tall for 2009 i parentes)

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl.

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl. ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk energi i 2012 Foreløpige tall GWh % endring 2011/2012 Vannkraftproduksjon 142898 17,6 + Varmekraftproduksjon 3391 + Vindkraftproduksjon 1556 = Total produksjon

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Sak: Norsk effektbalanse, maksimallast vinter 2011-2012. Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE

Sak: Norsk effektbalanse, maksimallast vinter 2011-2012. Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE Notat Sak: Dokumentet sendes til: Nettdrift ENTSO-E Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE Sign.... Ansvarlig / Adm. enhet: Erik Skjelbred / SE Sign.... Til orientering: Strategi og Samfunnskontakt

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46.

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46. 2007/46 Notater Katharina Henriksen Notater Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for økonomiske indikatorer

Detaljer

St.meld. nr. 18 (2003 2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv.

St.meld. nr. 18 (2003 2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. St.meld. nr. 18 (2003 2004) 2 St.meld. nr.? 2002-2003 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Innledning og sammendrag... 7 3.5.6 Håndtering av flaskehalser i det 1.1 Innledning... 7 nordiske overføringsnettet...45

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

LOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris

LOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris LOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris Overlat strøminnkjøpet til oss og bruk heller energien på det du kan best å drive virksomheten din fremover. Mer enn 100 års erfaring I over 100

Detaljer

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge Skagerrak 4 Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge 1 Hvem er Statnett? Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 10 000 km med høyspentlinjer og

Detaljer

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z100099.10 ISBN 978-82-8232-189-1

Detaljer

KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 1. HALVÅR

KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 1. HALVÅR Q2 KVARTALSRAPPORT HALVÅRSRAPPORT E-CO ENERGI 2011 1. HALVÅR E-CO Energi Holding AS Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR

Detaljer

Kraftbalansen i Norge mot 2020

Kraftbalansen i Norge mot 2020 Kraftbalansen i Norge mot 2020 Oppdaterte anslag per juni 2005 Knut Hofstad Torodd Jensen Cato Larsen Seming Skau 19 2005 R A P P O R T Kraftbalansen i Norge mot 2020 Oppdaterte anslag per juni 2005 Knut

Detaljer