* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet
|
|
- Kristin Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder, svakere euro og brenselspriser * Brå prisbevegelse i elsertifikatmarkedet på økt kjøpsinteresse før sommerferien Utarbeidet 12. juli av handelsavdelingen ved : Spørsmål rettes til Roar Hoset Ansnes rha@neas.mr.no 1
2 Innhold Magasin Norge. 3 Magasin områder i Norge... 4 Snø... 5 Hydrologisk balanse Spotpriser..7 Prisområder...8 Terminpriser...9 Valuta...10 Brenselspriser...11 Nordisk kjernekraft.. 12 Månedsvarsel 13 Elsertifikater.14 Utsikter.15 Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 2
3 Magasin - vann Økning i vannmagasinene. Ved utgangen av uke 27 var fyllingsgraden på 74,4%. Vi befinner oss dermed 3% over median på 71,4% for tilsvarende tidspunkt for årene Med temperaturer under normalen for årstiden har snøsmeltingen hatt et rolig forløp. Fortsatt er det en del snø igjen i fjellet enkelte steder og det ventes høyt tilsig også den kommende perioden. Detaljerte verdier finnes i grafen under, og splitting i prisområder på neste side. Tidsintervall for maks-min historikk er Norge (fyllingsgrad i %): Kilde: SKM og NVE Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 3
4 Magasin fortsatt NO1 (Øst-Norge): NO2 (Sør-Norge): NO3 (Midt-Norge): NO4 (Nord-Norge): NO5 (Vest-Norge): De røde grafene representerer fyllingsgraden for de 5 nåværende prisområdene i Norge f.o.m God fyllingsgrad i samtlige vannmagasiner. NO 1 og NO 3 nærmer seg tidligere målte maks nivå. Samtlige områder er godt over tidligere målte minimumsnivå. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 4
5 Snø Rød graf: status snømengde. Grå skygge: Normal. Blå graf : prognose. Grønn graf: avvik fra normalen. Kilde: Syspower, SKM Snø geografisk fordeling Selv om vi nå er kommet til juli måned og det i følge kalenderen er sommer, så er det fortsatt godt med snø igjen vest for vannskillet. Særlig i Sogn og Fjordane er det rikelig med snø i fjellet, og flere steder kan denne vinteren og våren rangeres som en av de mest snørike siden SnøKart kilde: NVE Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 5
6 Hydrologisk balanse Prognosen for hydrobalansen har holdt seg relativt stabil, og viser fortsatt et overskudd på 10,0 TWh. 15 dagers værvarsel Normalt nivå, både for nedbør og temperatur, vises i blått felt. De ulike grafene representerer ulike værvarsler som har kommet det siste døgnet. Værvarslene er samstemte om at det blir kjøligere enn normalt de kommende 15 dagene. Varslene er også samstemte om at de første dagene av perioden inneholder mye nedbør. Det er kun to-tre dager som ser ut til å inneholde nedbør like under normalen. I sum kjøligere og våtere enn normalt neste 15 dager. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 6
7 Spotpriser Vårens snøsmelting har hatt en moderat forløpshastighet. Det har ført til at vi i stor grad har unngått overløp og tap av vann. Vannkraftprodusentene har dermed hatt rimelig god kontroll på vannet. Kjøligere temperatur enn normalt er hovedårsak til det relativt rolige smelteforløpet. Til tross for høy produksjon har produsentene unngått en kollaps i spotprisen. Likevel ser det ut til at produsentene er villige til å produsere på stadig lavere priser. Mange merker kjørepresset. Det er høy vannføring i en del elvesystemer og høyt tilsig inn i vannreservoarene. Uten mulighet til å magasinere har man ikke annet valg enn å produsere. Med fortsatt vått vær og lavt sommerforbruk kan det være fare for en knekk i spotprisen. SPOT: Systemprisen er spotprisen for hele børsområdet NO1: Spotpris for prisområde 1i Norge(Øst) NO2: Spotpris for prisområde 2i Norge(Sør) NO3:Spotpris for prisområde 3 i Norge(Midt-Norge) NO4:Spotpris for prisområde 4 (Nord-Norge) NO5: Spotpris for prisområde 5 (Vestlandet) Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 7
8 Prisområder Områdepriser juni Alle priser i øre/kwh Midt-Norge 19,74 Nord-Norge 19,43 Vest-Norge 17,3 Sørøst-Norge 17,66 Sørvest-Norge 17,7 Norge er inndelt i fem prisområder Nord- (NO4), Midt- (NO3), Sørøst-(NO1), Sørvest- (NO2) og Vest (NO5) slik det fremgår av kartet. Vest- Norge kommer ut som det laveste prisområdet, med en pris på 17,3 øre/kwh. Like over følger Sørøst- og Sørvest Norge. Midt-Norge kommer ut med høyest pris på 19,74 øre/kwh. Det er uansett et lavt prisnivå, og vi må tilbake til 2007 for å finne tilsvarende juni priser. Kilde: Statnett/ Nord Pool Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 8
9 Terminpriser Stadig lavere kraftpriser og den fallende pristrenden fortsetter. Det var et kortvarig prisløft i slutten av juni. Kortvarig optimisme rundt nyheter fra Eurosonen bidro til løft på verdens finansmarkeder. Optimismen vendte raskt tilbake til bekymring om de gjeldstyngde landenes økonomiske fremtid. En solid hydrobalanse støtter lavere kraftpriser og vi går høsten i møte med god fylling i vannmagasinene. Svakere kull, Co2 og oljepris gir også støtte til prisnedgang i kraftmarkedet. År 2013 er i skrivende stund priset under 37 /Mwh. År 2015 er priset like over 38 /MWh. Utvikling i de nærmeste årskontraktene ved Nord Pool: Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 9
10 Valuta EUR/NOK Euroen er fortsatt under press. Styringsrenten ble satt ned 5.juli til historisk lave 0,75%. Euro sonen har fortsatt en krevende og vanskelig tid foran seg. USD/NOK Den amerikanske sentralbanken har besluttet å holde styringsrenten uendret. Fortsatt tynger bekymring for gjeldskrisen i Europa og svakere sysselsetting i USA. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 10
11 Brenselspriser Kull: Kullprisene følger lavere gasspriser og faller ytterligere. Tilbudssiden er sterkere enn etterspørselssiden. Q omsettes nå på 90,40 $/tonn og År 2013 på 95,50 $/tonn. Olje: Svak oljepris. Brent olje omsettes nå på 98,95 $/fat. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 11
12 Nordisk kjernekraft Samlet er svensk og finsk kjernekraftproduksjon på ca 71% av installert kapasitet. Det er 4 svenske anlegg som er ute av drift, 3 av disse grunnet planlagt årlig revisjon. Svensk kjernekraftproduksjon ligger på ca. 63% av installert kapasitet. Oskarshamn 2 (638 MW) er ute for årlig revisjon og ventes i drift igjen Forsmark 3 (1170MW) ble tatt ut av drift og vil komme i drift igjen Oskarshamn 1 ( 473MW) er fortsatt ute av drift og oppstartsdato er ikke fastsatt. Det har tidligere vært signalisert at oppstart kan bli mellom august og oktober. Samtidig spekuleres det i om reaktoren vil komme i drift igjen. Ringhals 2 (865MW) har blitt stoppet grunnet oljelekkasje i hovedtransformatoren, denne må byttes. Oppstartsdato er estimert til Finsk kjernekraftproduksjon er på ca 98 % av installert kapasitet. Sommerens planlagte revisjoner: Forsmark 1 (989 MW) planlegges ute fra til Ringhals 4 (934MW) planlegges ute fra til Ringhals 2 (865 MW) planlegges ute fra til Under ser vi den planlagte effektsutnyttelsen kommende periode. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 12
13 Månedsvarsel fra SMHI (9. juli - 6.august) Fargekodene angir differanse mot normalen for årstiden. Uke1 Uke 2 Uke3 Uke 4 Et lavtrykk dominerer første uken av varselet. Det ventes nedbør godt over normalen, samtidig som det ser ut til å fortsette å være kjøligere enn normalen. De kjølige temperaturene følger oss inn i andre uken også, deretter ser det ut til å bli både nedbør og temperatur omtrent på normalen. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 13
14 Elsertifikater Etter en lang periode med stabile priser og liten aktivitet i elsertifikatmarkedet, fikk vi et kraftig prishopp i uke 26, med en prisoppgang på ca 20 SEK på samtlige kontrakter. I motsetning til tidligere uker var det også høy omsetning. Prisbevegelsen ble startet av at en rekke kraftleverandører hadde ønske om å sikre seg en andel av års behovet for elsertifikater før sommerferien, med få selgere på markedet bidro det til prisstigning. Det har vært størst fokus på Mars 13 kontrakten. Utover i uke 27 roet handelsaktiviteten og det har siden vært liten prisbevegelse. I uke 26 ble det omsatt sertifikater, mens det i uke 27 ble omsatt kun sertifikater. Det ventes at sommerferie vil sette sitt preg på elsertifikatmarkedet også. Spot omsatt på 165 SEK, M13 på 173 SEK, M14 på 177 SEK og M 15 på 185 SEK. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 14
15 Utsikter (forwardkurven) Nord Pools terminpriser oppsummerer på en måte det samlede markedssynet til enhver tid. Likevel er det en del forstyrrende elementer i dette bildet, og analysebyråer har ofte avvikende formening om hvordan fremtiden kommer til å se ut. Ser vi på fundamentalanalyse, vil prognosene fremover se slik ut: prognose fra SKM i blått og Nord Pools sluttkurs i svart. Årstall øverst og inndeling i uker nederst. Priser i EUR/MWh. Den solide hydrobalansen og fundamentale forhold har vært styrende for prisbildet. Overskuddet på hydrobalansen ventes å kunne følge oss godt utover høsten. En tørrere og kjøligere høst enn normalt vil kunne løfte prisutsiktene fremover. En våt og mild høst vil ha motsatt effekt. Lavere priser støttes også av en fortsatt utfordrende makroøkonomisk situasjon i Eurosonen. I tillegg har et svakt arbeidsmarked i USA og lavere etterspørsel fra Kina bidratt til svakere brenselspriser. En god hydrologisk situasjon, vått vær den nærmeste periode og svake brenselspriser gjør at vi foreløpig tror nedsiden veier tyngst. Vi ser av grafen over at deler av både år 2013 og år 2014 er underpriset ifht forecast, mens første kvartal av 2014 ser ut til å være svakt overpriset i forhold til forecast. Prisnivået ligger under 42 /MWh for samtlige kvartal fremover. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 15
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,
Detaljer* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro
* Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring
Detaljer* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland
* April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og
Detaljer* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen
* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift
DetaljerUtarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :
Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet
DetaljerUtarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
Detaljer! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
Detaljer! " # $ %& '() # +, " -
! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for
Detaljer! " # $ % & !$ ) * +,
! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling
Detaljer!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.
!"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerKraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerKraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING
Swedish Enegy Days, 4..1 ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING Marius Holm Rennesund, Seniorkonsulent, AGENDA Kraftpristrender og drivere Prisutviklingen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2019
, 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes
KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 24, 2016
, 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerMøte med aktørene den
Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/
DetaljerKraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.
Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen
DetaljerKraftsituasjonen veke 48, 2018
, 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som
DetaljerKraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2019
, 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både
DetaljerKraftsituasjonen veke 41, 2018
, 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane
DetaljerKraftsituasjonen veke 31, 2016
, 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2016
, 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng
DetaljerNore og Uvdal kommune 28.03.2011
Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Innledning Ustekveikja Energi AS er en ren kraftomsetter og er avhengig av et mangfold i kraftmarkedet. Ustekveikja Energi AS ønsker å bidra til dette, der vi kan. Kem
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2017
, 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
DetaljerKvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017
Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2019
, 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2018
, 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerStatnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerAnsvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
DetaljerLOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris
LOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris Overlat strøminnkjøpet til oss og bruk heller energien på det du kan best å drive virksomheten din fremover. Mer enn 100 års erfaring I over 100
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerAgenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer
Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2012 Sammendrag Leverandørskifter Omtrent 1500 færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det
DetaljerKraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017
, 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerMarkedsrapport ALLSKOG oktober 2018.
Markedsrapport ALLSKOG oktober 2018. Er toppen nådd? Massevirke: Etter en kraftig prisøkning på massevirke ved inngangen til sommeren har markedene nå roet seg litt. Det er fortsatt lite fiber i omløp,
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2018
, 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også
Detaljer