Kraftsituasjonen mai/juni Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Transkript

1 Kraftsituasjonen mai/juni Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge. Notatet beskriver hvordan situasjonen er i hhv Midt-Norge, Vestlandet, Sør-Norge og Norden. De lave snømagasinene tilsier at det er kun 5 % sannsynlighet for å få normalt tilsig i perioden frem til neste vinter. Alle områdene som er analysert får betydelig høyere import enn normalt ved normale nedbørsmengder, men det er ikke forventet full import i alle timer til noen av områdene. Alle områdene, og spesielt Midt-Norge, er sårbare for feil som reduserer importkapasiteten. Det er forventet at alle områder vil ha magasinfylling under normalt ved inngangen til neste vinter. Ved normal nedbør i sommer og høst og en normal vinter ventes ikke problemer med kraftsituasjonen, men sårbarheten både for tørrår og redusert importkapasitet er større enn normalt. I systemdriften er det gjort mange erfaringer denne vinteren med hensyn forsyningssikkerheten i ulike deler av landet. I noen områder ansees situasjonen mht effektbalanse og/eller energibalanse som uakseptabel. Det skisseres her en tiltakspakke for hva Statnett vil gjøre for neste vintersesong og fremover til de langsiktige løsningene med nettinvesteringer på plass. Denne inneholder vurderinger av og tiltak innen: Energiopsjoner i forbruk Tilknytning av nytt forbruk Reservekraftanlegg Ny regulerytelse Sikre import Sikre primærreserve Økt reparasjonsberedskap 2. Innledning Det nordiske kraftmarkedet har vinteren 2009/2010 vært preget av høyt forbruk, lavt tilsig og lav energiproduksjon i de svenske kjernekraftverkene. Dette har resultert i høyere uttak fra vannmagasinene enn normalt. Samtidig har det i flere sentrale vannkraftområder kommet mye mindre snø enn normalt. Til sammen har dette gitt et stadig større underskudd på den hydrologiske balansen for det nordiske området, og ved utgangen av uke 16 var dette underskuddet på nærmere 40 TWh. Størstedelen av dette ligger i Norge og da spesielt i Sør-Norge. Sentrale spørsmål om kraftsituasjonen kommende vinter er i hvilken grad vi vil dra med oss dette underskuddet inn i neste vinter ved normal nedbør og om det blir en tørr sommer, hvilke områder som er mest utsatt og hvordan Statnett skal håndtere dette.

2 3. Status i dag Ved utgangen av uke 15 var det 24,1 TWh i magasinene i Norden 1, mens det normale for samme uke er 37,6 TWh. Mengden energi i snømagasinene i samme område var samtidig 26 TWh mindre enn normalt. Dette gir et samlet underskudd på den hydrologiske balansen for Norden på 40 TWh 2. Norge har den største delen av dette underskuddet med 27 TWh, mens de svenske områdene har resten. I Finland er situasjonen omtrent som normalt. I Norge er det områdene med de største magasinene som nå avviker mest fra normalen. Tabell 1 viser magasinfyllingen i de ulike prisområdene i Norge, samt hvor mange prosentpoeng disse avviker fra normal magasinfylling for uken. Område Norge NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Fyllingsgrad [%] 22,8 11,4 26,0 12,1 32,2 18,5 Avvik [%-poeng] 11,9 4,7 13,5 4,9 13,4 10,8 Tabell 1 - Magasinfylling og avvik fra normal i norske prisområder ved utgangen av uke 16 1 Område NordPool fra SysPower 2 Hydrologisk balansene er definert som samlet energimengde lagret i vann- og snømagasin, samt markvann.

3 Når det gjelder snømagasinet er underskuddet størst i de vestlige fjellområdene i Sør-Norge, det vil si i tilknytning til de store magasinverkene, f. eks Ulla Førre. Ellers er det også et relativt stort underskudd i Midt-Norge, mens Nord-Norge har tilnærmet normale snømengder. Mindre magasin med lav reguleringsgrad tappes normalt mer eller mindre helt ned før snøsmeltingen starter. Det er dermed begrenset hvor mye disse kan avvike fra normalen. Dette er en av grunnene til at NO1 og NO3 er de områdene som har minst avvik fra normal magasinfylling, samtidig som disse områdene har lavest magasinfylling målt i prosent. Svensk kjernekraft er nå i tilnærmet normal drift (unntak er Forsmark 2). I tillegg er importkapasiteten til Norden og Norge normal. 4. Sentrale faktorer for videre utvikling Dagens hydrologiske underskuddet på 40 TWh er rekordstort, og det skal dermed mye til for å komme tilbake til normalen før neste vintersesong. I hvilken grad situasjonen vil normalisere seg fram mot vinteren er avhengig av tre hovedfaktorer, hhv tilsiget neste halvår, potensialet for import og økt termisk produksjon, og systemets vilje til å utnytte dette potensialet. I det følgende er uke 43 valgt som inngangen til vinteren, fordi det fra denne uken er stor sannsynlighet for at nedbøren vil falle som snø. Det presiseres at utfallsrommet er stort også etter uke 43, noe vinteren 2009/2010 er et eksempel på. Mye av tilsiget fram til utgangen av juli vil komme fra snøsmelting. Ut fra historiske nedbørsserier er sannsynligheten for et tilsig over normalt bare 5 % i perioden fra nå til uke 43. Det er ikke høy nok importkapasitet eller produksjonskapasitet i termiske verk til at økt import og økt termisk produksjon kan dekke inn det hydrologiske underskuddet i Norden før inngangen til neste vinter. Den teoretiske importkapasitet er også lite relevant, fordi prisene ved normale nedbørsmengder ikke vil bli så høye at det oppnås import i alle timer i perioden. Ved en utvikling med lite nedbør vil incentivene for sparing øke og importkapasiteten vil utnyttes mer. Magasinstørrelse, tilsigsmengde og reguleringsgrad varierer mye fra landsdel til landsdel i Norge. Områdene NO4 (Nord-Norge) og NO2 (Sør- og Sørvestlandet) har flere svært store magasiner med høy reguleringsgrad 3. Her vil det ta lang tid å fylle opp magasinene. I enkelte av magasinene vil selv full stans i produksjonen helt fram til vinteren ikke være nok til å fylle opp hele magasinet. I andre områder er magasinene mye mindre enn det man kan forvente i tilsig i løpet av et år. Her vil vårflommen alene være nok til å fylle opp magasinet, selv om man er helt tom før snøsmeltingen og produserer maksimalt hele tiden. En annen faktor er at mange kraftverk med liten magasinkapasitet må produsere for å unngå overløp på et senere tidspunkt. Kombinert med et lavt sommerforbruk, gir dette lavere utnyttelse av importkapasiteten. 5. Prognose for kraftsituasjonen fram mot vinteren 2010/2011 Hovedtrekk i prognosen Prognosen baserer seg på modellberegninger i Samlast. Det forutsettes høy tilgjenglighet på termisk produksjon og at importkapasiteten er normal. Det er alltid en risiko for langvarige feil og begrensninger i nett og produksjonsanlegg. Dette er ikke tatt hensyn til i prognosene og kan skape en strammere kraftsituasjon enn prognosene tilsier. Statnett vil spesielt følge i hvilken grad vi kan forvente normal produksjon fra kjernekraften. Prognosene viser at alle områdene fremdeles vil ha betydelig lavere magasinfylling enn normalt ved inngangen til vinteren ved normale nedbørsmengder i sommer og høst. Det forventes økt termisk produksjon både i og utenfor Norden. Den termiske produksjonen i Danmark og Finland blir i følge prognosen over 9 TWh større enn den ellers ville vært, og dette går direkte til eksport til Norge og Sverige. Importen fra landene utenfor Norden øker også, men potensialet for import utnyttes ikke fullt ut. 3 Høy reguleringsgrad vil si at magasinet er stort relativt til normal tilsigsmengde

4 Det er ikke forventet full import til noen av områdene i alle timer. Dette skyldes blant annet at det nå er ett år til neste vårknipe. Det er økonomisk gunstig for markedet å ta inn underskuddet gradvis gjennom hele året. Å ta inn hele underskuddet før neste vinter gjennom økt import ville krevd svært høye priser. Aktørene forventer altså å kunne ta inn igjen noe av det tapte i løpet av vinteren. Tørr sommer Det tørreste året i tilsigsstatistikken, målt fra uke 16 og frem til uke 43, gir en betydelig mer anstrengt situasjon enn prognosens gjennomsnitt. Likevel viser systemet evne til å hente seg inn over tid. Prognosen i de tørre årene viser at systemet ikke reagerer veldig sterkt på situasjonen før etter at vårflommen har kuliminert. Dette er naturlig fordi aktørene ikke vet at det går mot et tørt år før etter dette tidspunktet. Med et tørt år prognoseres det en videre nedtapping av de store magasinene i områdene NO2 og NO4, mens forløpet i de andre prisområdene ligger tettere opp mot det normale. En tørr sommer vil ikke nødvendigvis medføre mye lavere magasinfylling ved inngangen til neste vinter. Den manglende nedbøren kompenseres med høyere import, men frihetsgradene vil bli mindre og områdene vil bli mer sårbare for redusert importkapasitet eller en videre utvikling med lite tilsig/høyt forbruk. Sør-Norge (Elspotområdene NO1, NO2 og NO5) Sør-Norge mangler ved utgangen av uke 15 ca 6,1 TWh vann og 13,2 TWh snø, det vil si omkring halvparten av hva snømagasinet er i et normalt år. Til sammen blir da den hydrologiske balansen for Sør-Norge hele 19,3 TWh lavere enn normalt. Haslesnittet er normalt begrensende ved import fra Sverige til Øst-Norge, og det er begrensinger i det svenske sentralnettet som begrenser mest. Importkapasiteten til Norge blir lavere når det er import fra Kontinentet til Sverige, pga det såkalte Västküstsnittet. Det er av stor betydning for markedet at disse fremtidige begrensningene er kjent, selv om det er lite som kan gjøres med begrensningene på kort sikt. I prognosen er det lagt inn en forventet importkapasitet fra Sverige på MW. Dette tallet er usikkert, men tendensen er dessverre at importkapasiteten til Sør-Norge blir lavere jo større importen er fra Kontinentet til Sverige. Slik situasjonen er i Norden vil importen til Sverige øke, og handelskapasiteten til Norge vil bli redusert. Det er forutsatt at vesentlige nettanlegg som påvirker importkapasiteten ikke er ute for feil. I Sør-Norge forventes det at avviket fra normal magasinfylling vil bli på om lag 10 prosentpoeng når magasinene her når sitt bunnivå. Frem til uke 43 forventes dette å kunne reduseres til det halve, men med et forholdsvis stort utfallsrom. Prognosen anslår at det vil være 80 % sannsynlighet for at magasinfyllingen i Sør-Norge er i området % i uke 43, med en median på 78,5 %. Til sammenligning var det i uke ,6 % magasinfylling og i ,7 %. Vest-Norge (Elspotområdet NO5) Vest-Norge mangler 1 TWh vann og 3 TWh snø, det vil si at snømagasinene er omkring 45 % av normalt. Totalt blir det et hydrologisk underskudd for regionen på 4 TWh. Vest-Norge kjennetegnes av at kraftsituasjonen og utvekslingen varierer svært mye fra en sesong til neste. Det er med andre ord kort vei fra full import til full eksport. Dette skyldes at utvekslingskapasiteten er liten både på import og eksport. Utfallrommet er derfor stort. Prognosen for Vest-Norge tilsier en mer gradvis forbedring mot normal magasinfylling. Ved laveste magasinfylling i år forventes avviket fra normalen å være ca 12 prosentpoeng. Prognosen derfra og frem til magasinene når sin maksimale fyllingsgrad viser at avviket øker gradvis gjennom våren og sommeren grunnet det lave snømagasinene før avviket reduseres igjen. I uke 43 er forventet avvik fra normalen 10 %. Prognosen anslår at det vil være 80 % sannsynlighet for at magasinfyllingen i Vest- Norge er i området % i uke 43, med en median på 73 %. Til sammenligning var magasinfyllingen i uke ,1 % og i ,0 %. Midt-Norge (Elspotområdet NO3)

5 Midt-Norge har det minste avviket fra normalt av de områdene som omtales i denne rapporten, men det er også i kraft av at magasinene her normalt tappes langt ned før vårflommen starter. Området mangler ca 250 GWh vann og 1,9 TWh snø, det vil si at snømagasinene er ca 55 % av normalt. Totalt er det hydrologiske underskuddet ca 2,2 TWh. Av enkeltfaktorer er en eventuell oppstart av SU3 ved aluminiumsverket på Sunndalsøra av betydning i de tørreste scenariene, men ved normal nedbør har dette liten betydning fordi økt forbruk vil påvirke prisen og dermed importen til området. Midt-Norge er området med størst importbehov i en normalsituasjon. Det økte importbehovet grunnet de lave snømagasinene vil gjøre området mer sårbart for feil som reduserer importkapasiteten. Den nye linjen Nea-Järpen har økt importkapasiteten til området. Ved intakt nett er området bedre rustet enn om tilsvarende underskudd i hydrologisk balanse hadde oppstått de foregående år, men området er fremdeles sårbart for feil og andre forhold som reduserer importkapasiteten. Prognosen for Midt-Norge minner i stor grad om den for Vest-Norge. Avviket fra normalen øker først gradvis på grunn av de lave snømagasinene, for deretter å nærme seg normalen. Prognosen anslår at det vil være 80 % sannsynlighet for at magasinfyllingen i Midt-Norge er i området % i uke 43, med en median på 76 %. Til sammenligning var magasinfyllingen i uke ,8 % og i ,0 %. 6. Aktuelle tiltak før nye linjer er på plass Statnett har allerede en tiltaksportefølje med 12 tiltak for å håndtere energiknapphet, deriblant SAKStiltakene energiopsjoner og reservekraftanlegg. Her omtales tiltak utover denne porteføljen og forberedelser som må gjøres for at den eksisterende porteføljen skal gjøres mer kraftfull før neste vinter. Forberedelsene må startes allerede nå på bakgrunn av det hydrologiske underskuddet på nåværende tidspunkt. De områdene hvor forsyningssituasjonen er mest sårbar, og hvor spesielle tiltak iverksettes, er Stavanger-regionen (effekt), Bergensområdet (effekt og energi), Midt-Norge (hovedsakelig energi) og Nord-Norge nord for Ofoten (effekt og energi). Det understrekes at det i områdene er effektproblem og/eller energiproblem og at noen av tiltakene bare avhjelper ett av problemene. 1. Energiopsjoner i forbruk Energiopsjoner i forbruk er et SAKS-tiltak som allerede eksisterer. Det tas sikte på å gjøre et større innkjøp i de utsatte regionene allerede før sommeren for å håndtere neste vinter. Hvorvidt energiopsjonene blir innløst avhenger av den videre utviklingen i energisituasjonen. Grunnet lang varslingstid er ikke energiopsjoner et egnet virkemiddel til å løse effektsituasjonen i f. eks Bergen 2. Tilknytning av nytt forbruk Det er i utgangspunktet tilknytningsplikt for alt nytt forbruk på alle nettnivå. Det er innført en unntaksordning for tilknytning av nytt eller økt forbruk i ekstraordinære tilfeller der tilknytning vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt. I slike tilfeller vil departementet kunne gi unntak fra tilknytningsplikten. Statnett vil benytte uttaleretten i forbindelse med tilknytning av nytt forbruk i de utsatte regionene. Statnett vil være klar på at tilknytning av store forbruksenheter i f. eks petroleumssektoren er svært uheldig for forsyningssikkerheten før importkapasiteten har økt, og peke på konsekvensene av en forbruksøkning. Dette gjelder Vestlandet (Bergen og Stavanger), Troms og Finnmark og Midt-Norge. Dette knyttes direkte til de konsesjonsøknader og planer Statnett har. Videre vil Statnett ta kontakt med de regionale nettselskapene for å sikre at disse også har fokus på dette. 3. Reservekraftanlegg Statnett vil vurdere å tilknytte reservekraftanlegg for å bedre situasjonen i Bergensområdet, i Stavanger-området og i Troms/Finnmark. Kriteriene for produksjon i et slikt anlegg må knyttes mer til effekt enn tilfellet er for anleggene i Midt-Norge, fordi Bergen, Stavanger og Troms/Finnmark har et effektproblem. Hvis tiltaket skal bedre effektsituasjonen er oppstartstid for anleggene sentralt. Det må vurderes bygging av nytt anlegg og flytting av anlegg. Slike anlegg vil tidligst være på plass i 2011/2012. For kommende vintersesong vil Statnett søke om å kunne benytte reservekraftverkene ved driftsforstyrrelser og vanskelige driftssituasjoner (som i år). 4. Ny regulerytelser De omtalte områdene har en effektbalanse/importkapasitet som gjør forsyningen sårbar. I feilsituasjoner er regulerytelsene ikke alltid tilstrekkelig til å gjenopprette driften etter en feil. Energiverk

6 Mongstad har en ubenyttet produksjonskapasitet på 150 MW. Statnett er i dialog med Statoil angående muligheten til å bruke denne som effektreserve. En avtale forutsetter at Statoil får utslippstillatelse for anlegget. Det skal forespørres muligheter for også å kunne benytte forbruksutkobling på Kollsnes og andre større industrianlegg som reguleringsobjekt i områder der økt regulerytelse er ønskelig. 5. Sikre importkapasitet. Det er viktig å sikre mulighetene for maksimal import til Norge og til lokale/regionale områder som er spesielt sårbare. Dette kan påvirkes gjennom den norske og Nordiske revisjonskoordineringen. Spesielt viktig er det å sikre importmuligheter fra Sverige mot Østlandet. Statnett vil samarbeide med Svenska Kraftnet og informere om kraftsituasjonen for å sikre fokus fra eksterne parter på dette. 6. Tiltak for å sikre primærreserver sommeren 2010 Lav magasinfylling gir lavt produksjonsønske i norske kraftverk. Mengden innfaset produksjon bestemmer evnen til å regulere ubalanser i systemet. Statnett vil før sommeren sette i verk tiltak for å stimulere og sikre de nødvendige nivåre av primær reguleringsreserve i kraftsystemet. Dette bidra til å sikre stabiliteten i systemet gjennom sommermånedene. 7. Økt beredskap på feilretting i nettanlegg Tilsig og utnyttelse av importkapasitet kan ikke Statnett gjøre noe med. Statnett har derimot et ansvar for fortløpende å vurdere risiko og sårbarhet i forhold til forsyningssikkerhet og nettdrift. Som en konsekvens av de høye overføringene av kraft som ble registrert sist vinter, ble forsyningen til flere store belastningssentra drevet uten tilfredsstillende reserve (n-0). Dette er en situasjon som krever at Statnett i økende grad tilpasser og skreddersyr sitt beredskapsopplegg bl.a reparasjonsberedskapen, inntil en forsterkning av nettet er gjennomført. Endringen av beredskapsopplegges vil skje i et samarbeid med lokale og regionale selskaper med ansvar for forsyningen i områdene og i samråd med NVE.