Side1. Årstad, Gnr. 158 bnr. 45 mfl., Solheimsgaten Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Helalndhus as Datert/Revidert 16/3-2014

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART Side1 Plannavn Årstad, Gnr. 158 bnr. 45 mfl., Solheimsgaten Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Helalndhus as Datert/Revidert 16/ Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen, datert 21 januar 2013 Vegvelsenet vektlegger at løsningen med 3m sykkelveg og 2,5 meter fortau fram til kryssingen mot Michael Krohns gate. I området ved kryssing av Michael Krohnsgate ønsker vegvesenet sharet space for gående/ syklende. Vegvesenet ønsker videre at eiendommen gnr. 158 bnr. 44 tas inn i planen og videre at fasadene mot denne og mot Solheimsgaten trekkes noe inn. De ønsker at hele gaten fra krysset mot Solheimsgaten reguleres som torg med tillatt kjøring kun for varelevering. Merknaden er tatt til følge. Vi anser det som en god ide at eiendommen 158/44 tas inn i reguleringsplanen. Dette vil gi en mulighet til en god utforming av byrommet, og i tillegg tillate at eiendommen reguleres som riggområde i anleggstiden. I planforslaget er fasaden trukket noe inn i 1. etg. både mot Solheimsgaten og mot 158/44. Boligblokken hviler på søyler, slik at det dannes en arkade mot byrommet. Videreføringen av fortau/ sykkelsti er i tråd med forslagsstillers intensjoner. Vi har imidlertid hatt en dialog med Vegvesenet i etterkant angående tverrprofil på sykkelvegen. Eksisterende sykkeltrase har bredde 2,5 meter. Etter tabellen i håndbok 017 skulle den hatt 4 meter, men dette har ikke vært gjennomførbart pga. begrenset bredde i den delen av Solheimsgaten som ligger lengere sør. Profilen på hele gaten er smalere innenfor planområdet, så vi har ikke sett det som hensiktsmessig å ha en bredere profil på denne delen av sykkelvegen enn på sykkelvegen for øvrig. Forslagsstiller er positiv til redusert kjøring i området. Vi mener at også varetransport inn i gangsonen for en stor del kan unngås. Det forutsetter imidlertid en kort kjørevei fra krysset og inn mot varelevering og parkeringskjeller under nybygget.

2 BIR, datert 14 januar 2013 Bergen kommunebrannvesenet, datert 24 januar 2013 BIR forutsetter btuk av nedgravt avfallsløsning for avfallstypene restavfall og papir. Klassisk avfallsløsning med beholder/ kontainer kan vurderes som midlertidig orning. Brannvesenet legger vekt på at det tilrettelegges for god tilkomst og mulighet for oppstilling av brannvesenets stigemateriell, også vinterstid. De henviser også til at uttak for slukkevann må taes med i reguleringsfasen. Merknaden er tatt til følge Forslagsstiller er positiv til en nedgravd løsning, da dette vil gi et ryddigere byrom enn det ville vært mulig med en klassisk ordning. Nedgravde kontainere vil også ha kapasitet til å betjene nabobygg. En løsning som følger prinsippene for universell utforming vil være mulig. I det videre arbeidet med prosjektet forutsettes kontakt med BIR om hva denne løsningen kan innebære. Det er foreslått en offentlig løsning med nedgravde beholdere under 158/44. Merknaden er tatt til følge Da det prosjekteres med bruk av brannvesents stigemateriell som sekundær rømningsmulighet, er oppstilling og tilkomst for brannvesents materiell av vesentlig betydning for prosjektet. Kravene som framgår av informasjonsskrivet Brannredningsarealer fra Bergen Brannvesen vil bli fulgt. Uttak for slukkevann finnes allerede innenfor planområdet. Side2 BKK, datert 15 februar 2013 BKK opplyser om ledningsnettet i planområdet. Ved siden av lavspenningskabler og høyspenningskabler med 11kV går det også en høyspentkabel med 132kV gjennom planområdet. Sistnevnte er en del av hovedforsyningsnettet til Bergen sentrum. BKK gjør oppmerksom på eventuelle komplikasjoner i forhold til stenging eller sikring av disse kablene. BKK kommenterer ellers at det er ledig kapasitet på eksisterende nettstasjon for effektbehov opp til 400 kw. Merknaden er tatt til etterretning. Orienteringen om plassering av høyspentkabler tas til etterretning. Høyspentkabelen med 132kV ligger lengst vest i planområdet og behøver neppe å berøres av tiltakene. Foreløpig antar forslagsstiller at effektbehovet i planområdet ikke vil overstige 400kw ut over det som forbrukes i dag. Avsetting av plass til ny nettstasjon er derfor ikke aktuelt.

3 Bergen Kommune, trafikketaten Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Etaten viser til generelle krav til offentlige veier gitt i veinormalen (håndbok 017) og Vegnorm for Bergen. Det vises også til at parkering i sin helhet skal legges på privat grunn. Etaten varsler at de vil komme med ytterligere kommentarer når det foreligger plan for adkomst, vegareal, gang og sykkelveger og parkering. Samferdesetaten skal ha tilsendt detajerte tekniske planer inklusive veglys og skiltplan til godkjenning før søknad om igangsetting innsendes. Kommentaren gir oversikt over van og avløpsnett i området med opplysninger om vann, slukkevannsuttak, avløp op overvann. Det gjøres også oppmerksom på krav om VA rammeplan, som skal utarbeides paralellt med reguleringsplan. Etaten ber om å bli kontaktet når VA rammeplan skal utarbeides. Tilknytning for spillvann og overvann må avklares med VA-etaten. Overvann må håndteres slik at det ikke fører til skader og/eller ulemper for nedenforliggende områder. Det vises til rettningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Etaten gjør også oppmerksom på at det går kommunale ledninger med tilhørende anlegg i Solheimsgaten. Ansvarlig prosjekterende må ta hensyn til disse. Merknaden er tatt til etterretning. Det vil bli søkt nærmere dialog med etaten i det videre arbeidet med planforslaget. Trafikketaten var ellers til stede på underveismøtet og la der fram sine synspunkter. Det foreliggende planforslaget er et resultat av det som kom fram der. Merknaden er tatt til etterretning Det vil bli utarbeidet en VA rammeplan, og etaten vil bli kontaktet når dette arbeidet igangsettes. Når det gjelder overvannshåndtering går vi ut fra at dette ikke vil føre til større problemer, da hverken bebygd areal eller forseglet gateareal økes utover det som foreligger i dag. Side3

4 Bergen kommune, Byantikvaren datert 8 februar 2013 og mail datert 28 august 2013 Byantikvaren påpeker at man ikke vet alderen på byggene i Solheimsgaten 58, men at eiendommen ble etablert i Byantikvaren fraråder rivning, da Solheimsgaten 58 sammen med Solheimsgaten 25 er historiefortellende element som sier noe om hvordan Solheimsgaten kan ha sett ut før saneringen i Byantikvaren viser også til at den Stavangerske postveien har gått gjennom Solheimsgaten. Byantikvaren ber om at det utarbeides en rapport som beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø. Rapporten skal legges ved planen slik at den kan inngå i Byantikvarens database og arkiv over denne type dokumentasjon. Området må, i tillegg til skriftlig kildesøk, befares og rester etter kulturminner må kartfestes. Byantikvaren ber om å få tilsendt rapporten digitalt før høring, og at den følger plansaken fram til endelig vedtak. Merknaden tas delvis til følge Byantikvaren ber om en utførlig antikvarisk rapport. En slik er utarbeidet av Asplan Viak v/ Kjersti Vevatne. Rapporten følger vedlagt. Rapporten er forelagt Byantikvaren, som har uttalt at den er tilstrekkelig som dokumetasjon. Uttalelsen fra byantikvaren er vedlagt. Tiltaket som ligger til grunn for planforslaget forutsetter rivning av eksisterende bebyggelse. Det er ikke mulig eller aktuelt å gjennomføre et tiltak som ikke innbefatter riving. Tiltakshaver ser argumentet om Solheimsgaten 58 som historiefortellende element, men ser samtidig at byggets verdi i denne sammenhengen er sterkt begrenset. For det første tilhører Solheimsgaten 58 en gatestruktur son nå er borte, hvor bygget var et hjørnehus mot en ikke lengre eksisterende tverrforbindelse mellom Fjøsangerveien og Skrivergaten/ Løbergsveien (se antikvarisk rapport, figur 5). Solheimsgaten 58 ligger i dag igjen, helt tatt ut av sin opprinnelige sammenheng, omkranset av nyere blokkbebyggelse og forretningbygg (antikvarisk rapport, side 10) For det andre har huset gjennom årene gjennomgått så mange endringer og tilbygg at det bare er få deler av bygget som vitner om dets alder (antikvarisk rapport side 12ff, pkt. 3.1 om eiendommen) Heller ikke som enkteltobjekt løsrevet fra sin opprinnelige byplanmessige sammenheng kan huset derfor ha noe særlig verdi som historieforteller utover den dokumentasjonen av det eksisterende som nå foreligger. For det tredje er dagens situasjon rundt Solheimsgaten 58 lite tilfredsstillende som byrom betraktet. Situasjonen preges av trafikkmessig kaos og ulovlig parkering. Dette sammen med et sterkt renoveringsbehov og en kaotisk bygningsmessig situasjon i Solheimsgaten 58 fører til at historien som fortelles er en historie om forfall. Realiseres prosjektet med grøntareal 1 etasje over gateplan, gjerne i forbindelse med Vegkontorets ide om et torg med begrenset trafikk Side4

5 og prioritet for gang og sykkeltrafikk vil tiltaket kunne tilføre noe positivt til strøket. Side5

6 Fylkesmannen, mail datert 6.mars Hordaland Fylkeskommune v/ Fylkeskonservator en datert 21. februar Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget er i tråd med overordnet plan Fylkesmannen viser til sin temaside om planlegging: og særlig til delene om oppstart og detaljeringsnivå reguleringsplaner og ber om at disse signalene legges til grunn for det videre planarbeidet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at ROS- analysen må nytte akseptkriteria som er i tråd med TEK10. Analysen må videre, som presisert i plan og bygningsloven, se på risiko både innenfor og utenfor planområdet som kan påvirke tiltaket, og eventuell endret risiko som følge av tiltaket. Det vises spesielt til utfordringer knyttet til støy og luftforurensning fra Fjøsangerveien for å sikre tilfredsstillende bokvaliteter. Det er ikke automatisk fredete kulturminner i strøket, og ikke potensial for funn av slike kulturminner. Likevel mener Fylkeskonservatoren at det bør tas forbehold i planbestemmelsene om eventuelle funn av slike kulturminner på et senere tidspunkt. Planområdet grenser til byområdet Danmarkesplass, som er listeført som bystrøk av nasjonal interesse. Solheimsgaten 58 gir, sammen med Danmarksplass, tidsdybde (tidsdjupn) til strøket. Fylkeskonservatoren ber om at det gjøres rede for hvilke konsekvenser planforslaget vil ha for de nevnte kulturminneverdier. Merknaden er tatt til etterretning Fylkesmannen viser til en lenke som ikke lengre finnes og som fører tilbake til hjemmesiden for fylkesmannen. Av det vi likevel klarer å finne ut om dette tolker vi Fylkesmannens bemerkning her som en generell henvisning, og ikke som en antydning om eventuelle mangler i oppstartmeldingen. Henvisningen tas dermed til etterretning, og signalene som er gitt her (som er i samsvar med loven og miljøverndepartementets veileder) vil selvsagt bli fulgt i det videre planarbeidet. ROS- analysen har akseptriteria som er i tråd med TEK10. ROS-analyse for henholdsvis luftforurensning og støy er utført av henholdsvis Norconsult og Sweco. Analysene er vedlagt. Begge konkluderer med at akseptkriteria i samsvar med TEK 10 for boliger oppfylles for så vel luftforurensning som støyforhold. Merknaden tas delvis til følge Forslagsstiller tar til etterretning at det ikke er eller blir forventet å finne automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Forbehold av eventuelle funn av slike kulturminner vil bli tatt inn i planbestemmelsene. Vi har med visse forbehold, slik de framkommer i kommentaren til byantikvarens innspill ovenfor, forståelse for tanken om at Solheimsgaten 58 er med på å gi tidsdybde til strøket. Vi mener imidlertid at begrepet tidsdybde, som er interessant, også må ha andre dimensjoner. Strøket preges i dag av Danmarksplass med Ole Landmarks karrebebyggelse fra 1930 tallet på den ene siden, blokkene fra 1963 (som dessverre har mistet mye av sitt særpreg pga. nylig modernisering og innglassing av terrasser) og saneringsområdet fra Vest og nordøst for bygget er kontorbebyggelse fra 90-årene. Ved å etablere et nytt bygg i Solheimsgaten 58 med arkitektur fra i dag vil dette være med på å vise og framheve en utvikling i moderne byggeri fra 30-årene og Side6

7 fram til i dag. På denne måten kan Solheimsgaten 58 bidra til å gi begrepet tidsdybde et nytt og framtidsrettet innhold. Fylkeskonservatoren legger også vekt på betydningen av den stavangerske postveien. Postveien fulgte i grove trekk traseen til dagens hovedinnfartsåre for sykkeltrafikk fra sør. Denne sykkelstien har i dag et brudd i området mellom Solheimsgaten 58 og Michael Krohns gate. Planen forutsetter en videreføring av sykkelstien slik Veikontoret har foreslått. Traseen for postveien vil ved dette tiltaket bli ytterligere tydeliggjot. Ut over dette vises til det som er sagt i kommentarene til byantikvarens innspill ovenfor. Det vises også til antikvarisk dokumentasjon fra Asplan Viak (vedlagt) Side7