PÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie

Transkript

1 PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena

2 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider: Små endringer hos voksne - stor betydning for barn Voksnes syn på barn og læring preger hva barn lærer om seg selv og andre. Arbeid med voksnes holdninger og væremåte er spennende og tar lang tid

3 PRIORITERINGER OG METODEVALG Alle ansatte skulle få økt sin kompetanse Må akseptere at noen går fortere enn andre Hovedvekt på datainnsamling gjennom praksisfortellinger En dag i uka på tur i skogen med observasjoner Skriv alt, felles refleksjoner hjelper å se hva som kan være danning

4 FORSTÅELSE AV DANNING FØR PROSJEKTSTART: Ta hensyn, hjelpe hverandre, god oppførsel TIDLIG FASE: Danning er det du sitter igjen med når du har glemt allt du har lært. Ellen Key NÅ: Dannelse (Bildung) betyr en evne til å tilegne seg kunnskaper som forandrer både en selv og samfunnet rundt, en evne til å utvikle seg som autonom samfunnsborger, kort sagt en evne til myndig selvbestemmelse.

5 Gjennom prosjektperioden har vi sett at det er mange faktorer som er med på å fremme danning: Barn er aktive i sin egen danning Voksenrollen. Omgivelser / Ulike arenaer Mulighet til å være seg selv på flere måter Ulike metoder og materiell Likeverdig samspill Det er forskjell på danning og læring, påvirkning og overtaling Vi har blitt opptatt av å gi barn mulighet til å delta i ulike grupper, være på mange arenaer, Oppleve ulike voksne Være aktive bidragsytere i prosjektarbeid og samspill med andre.

6 Nye oppdagelser ifht gamle sannheter: Det vi før visste var viktig ser vi nå på i et danningsperspektiv: Lek Sosial kompetanse. Prosjektarbeid Voksenrollen Dialog Problemløsning

7 Bateson s læringsmodell som utgangspunkt for å forstå praksis: Læring i ulike nivåer Nivå I, lære ting utenat, fakta. Nivå II, lære om å lære, lære om deg selv, om deg selv ifht andre, om andre og om verden. Nivå III, består av de mønstrene og erkjennelsene du har satt sammen din verden ut i fra, på læring II- nivå.

8 Å gi barn mulighet til å være seg selv på flere måter: Hvilke konsekvenser har dette fått for vår videre praksis? Alle barn skal inkluderes i arbeidet Det krever bruk av mange forskjellige metoder Barna må få mange felles opplevelser. Konkrete erfaringer Mulighet til å forske og undersøke

9 Å gi barn mulighet til å være seg selv på flere måter: forts Oppleve det vi snakker om i praksis og gjennom konkreter. Få prøve ut det de lurer på Bearbeide inntrykk gjennom drama, lek og ulike formingsaktiviteter.

10 ALADDIN OG DEN MAGISKE LAMPEN Gruppa hadde12 skolestartere, 3 fireåringer og 3 treåringer. I hver av gruppene var det en eller flere minoritetsspråklige med lite eller ikke noe norsk språk. Hvordan inkludere alle barn på en slik måte at det å snakke høyt i gruppe ikke blir hindringen for om du er en aktiv deltager eller ikke?

11 Vi trengte flere metoder i prosjektarbeidet! Vi brukte flere arenaer og tok uterommet mer bevisst i bruk. Vi hadde dramaforløp der de voksne var aktive i starten og lot barna styre mer etterhvert Brukte konkreter, installasjoner og la ut spor i skogen. Vi lot barna løse felles oppgaver.

12 Vi trengte flere metoder i prosjektarbeidet forts. Et eventyr-rom ble skapt i samarbeide med barna. Utkledningstøy som styrket barnas mulighet for å prøve ut roller.

13 Vi opplever at eventyrrommet er i bruk hele tiden, og hele grupper av barn finner sammen i felles lek. Alle er inkludert, på tvers av alder og etablerte vennskap. Stor og liten, etnisk norske, minoritetsspråklige, gutter og jenter på kryss og tvers. Sterkt etablerte vennskap tåler at gruppa utvides eller løses opp.

14 Vi har i løpet av prosjektet opplevd mange av barna på nye måter, og at de har utviklet seg: Barn som ofte synes at alt er kjedelig, sto plutselig i fremste rekke og undret seg over alt det magiske. Minoritetsspråklige var først ute til å bli engasjert i sporene. Barn som jobber med å være først og best, og også klarer å bane sin egen vei, var ikke de som fant ting eller klarte alt først. Det krevdes en del samtaler rundt det. Barn som sjelden tar ordet eller er frempå kommer oftere med innspill uten å betenke seg. Barnet som jobber med å være tøff og kul, viste usikkerhet og fortalte åpent at han var så redd, redd for at den slemme trollmannen skulle dukke opp og ødelegge alt for oss.

15 Hvilken betydning har dette for barns danning? Praksisfortellingene bekrefter: Oppdagelsene fra forskningsdelen om viktigheten av det felles tredje. Betydningen av å få ulike erfaringer på ulike arenaer i ulike grupper. En ny oppdagelse er at når det vi gjør oppleves spennende og magisk, får barn lov til å glemme seg selv og bare være!

16 Glemme seg selv og bare være Våre praksisfortellinger er eksempler på hvordan vi bevisst har lagt forholdene til rette for danning. Prosjektarbeid som metode, knyttet sammen med barns medvirkning og det Hellesnes kaller en ekte dialog, kan være en danningsfremmende praksis. Den voksne som det Turid Thorsby Jansen benevner som den kompetente andre, den viktige støttespilleren for læring og danning i noe barn og voksne går sammen om. Viktig for oss å inkludere alle barn som aktive deltagere. Voksne kan, fordi vi har behov for å få bekreftet oss selv, la oss fange av barn som bidrar mye og overse barn som ikke er like frempå. For at alle barn skal få delta i gode danningsprosesser må voksne bevisst jobbe med varierte metoder for å få frem alle barna.

17 Glemme seg selv og bare være forts. I følge Turid Thorsby Jansen er en demokratifremmende praksis en praksis som anerkjenner forskjellighet, mangfold og etiske forpliktelser. Lars Petter Storm Torjussen: Dannelse (Bildung) betyr en evne til å tilegne seg kunnskaper som forandrer både en selv og samfunnet rundt, en evne til å utvikle seg som autonom samfunnsborger, kort sagt en evne til myndig selvbestemmelse (Torjussen, 2011, s.145). Vi ser det sammen med det den tyske filosofen Immanuel Kants sier om opplysning som menneskets utgang fra sin selvforskyldte umyndighet, der umyndighet er den manglende evnen til å bruke sin forstand uten andres ledelse. Vi tenker at opplysning, slik Kant henviser til, gir myndighet. En evne til å tenke selv uten påvirkning av herskende tanker. Mennesker kan, av ulike grunner, velge å la andre tenke for seg, det blir det Kant kaller selvforskyldt umyndighet. Sett på denne måten handler danning, i følge Kant, også om mot. (Torjussen, 2011, s.146).