NYTT. Våren spiller på grønne strenger. MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS. Ukjent. Nr /32.

Transkript

1 NYTT Nr /32. årgng Offentlig tjenestepensjon Det tr bre 9 sekund Hvorfor det d? Side 4 Side 8 Side år i Sktteetten Side 16 Våren spiller på grønne strenger Ukjent MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS

2 Hvorfor SkL? Fek Ftmir jobber ved Nrvik skttekontor Wenche Wng jobber ved Dokumentsenteret i Tromsø Vårt eget ros Fek Ftmir ble nstt som førstekonsulent ved Nrvik skttekontor Hn er utdnnet økonom med IT som spesilfg. Tidligere jobbet hn som tolk/oversetter for politiet, UDI, UNE (utlendingsnemnd), rettsker etc, og som fgrbeider på sylmottk. Hn hr bodd i Norge siden Fek Ftmir trives veldig godt med jobben fglig og hn fremhever gode kolleger og et godt rbeidsmiljø. Kontoret hr nettopp flyttet inn i nye lokler, og hele 13 nye medrbeidere er kommet til siden hn begynte. Hvorfor vlgte du SkL som fgforening? For meg er det viktig t SKL er et prtipolitis nøytrlt fgforbund i YS og så treffer jeg hyggelige medlemmer der sier hn. Redktørens eget hjørne Kristin Rbben Nå lukkes redksjonen for SkL - Nytt nr 02/09 og Grenlnd Trykkri AS, Repro og Posten vil gjøre det som trengs for t bldet skl komme dere i hende, forhåpentligvis ikke så mnge dgene uti mi. April er en hektisk periode for lle medrbeidere som skl yte service til skttytere i forbindelse med innlevering v selvngivelsen. Mi og juni blir ikke noe likere. I hvertfll ikke for medrbeidere i fstsettingsvdelingen. De er sikret å få både i pose og sekk når det gjelder pressperioder. I løpet v to korte måneder skl % v lle skttytere være behndlet slik t de kn mott et korrekt sktteoppgjør 20. juni. Wenche Wng ble nstt som konsulent på Dokumentsenterert i Tromsø Hun kommer fr Gjensidige forsikring hvor hun blnt nnet hr jobbet som sksbehndler på sktt. Hvorfor vlgte du SkL som fgforening? Jeg hr tidligere vært medlem v Finnsforbundet i YS. For meg er et det viktig å være orgnisert i et forbund som er prtipolitisk uvhengig. Vlgfrihet når det gjelder forsikring og gode betingelser gjennom YS medlemsfordeler spesielt Gjendidige Bnk teller også. Å høste som du sår - er et kjent ordtk. Det gjelder lle skttytere som sår mnge vedlegg til selvngivelsen eller fyldige kommentrer i selvngivelsens post 5.0. Sjnsen for t de blir høstet og får sktteoppgjøret til høsten er stor. Våren hr gjort sitt inntok og lt som spirer og gror er tidlig ute. 17. mi kommiteene i trøndelg trenger illefll ikke bekymre seg for tilgng på utsprunget bjørkeløv til å pynte tlerstolene med 17.mi. Jeg ønsker lle SkL-Nytts lesere en herlig vår. Kristin Rbben Reorgniseringen v Sktteetten hr lngt igjen før forventningene til omorgniseringen er innfridd. Som en konsekvens v rbeidsgivers orgnisering hr også Sktteettens Lndsforbund gjennomført sin egen en omorgnisering. I likhet med Sktteettens gjennomføring v ROS, mngler det heller ikke utfordringer i tilknytning til vår egen omstilling. (ros = ReOrgnisering v SkL) Alle de tidligere fylkesvdelingene og vdelingen i Skd hr blitt til 6 vdelinger, inklusive ny vdeling i Skd/SITS (SITS i Grimstd) SkL hr i prinsippet bevisst vlgt å ikke orgnisere seg etter geogrfi i smsvrer med rbeidsgivers nye struktur. Dette hr medført t geogrfiske områder og vstnder hr blitt betydelige i de nye vdelingene. Dette opplever mnge v våre medlemmer som negtivt. Denne følelsen v vstnd kn vi ikke t fr de medlemmene som opplever det slik. Den eneste måten å møte utfordringen på er å finne løsninger og tiltk som kn møte de forventningene medlemmene hr til SkL. Det er de nye vdelingene som må og kn møte denne utfordrende situsjonen, men må støttes v SkL sentrlt på ulike måter. SkL vil h nær kontkt med vdelingene i denne sken. En problemstilling som ser ut til å kunne bli et tem er medlemmer i de lndsdekkende funksjonene i SITS og Sktteopplysningen med sentrlbordet, er hvordn ivret disse medlemmenes interesser best mulig. Inntil videre er våre medlemmer på disse kontorstedene tilknyttet de geogrfiske vdelingene. Utfordringen er å ivret disse medlemmenes lønns- og rbeidsvilkår som skjer i vdelingen i Skd/SITS og på sentrlt nivå. Her må de medlemmene som dette gjelder, gi uttrykk for og komme med innspill til hvordn ivret deres interesser på en god og hensiktsmessig måte. I likhet med gjennomføringen v ROS hr vår egen omorgnisering også vært krevende. Det er mnge som er i nye roller i SkL og dermed ukjente med rbeidsoppgvene. Det er smtidig større vstnder i flere betydninger v ordet. Den innrbeidede og velfungerende plsstillitsvlgte er erstttet v region- og vdelingstillitsvlgte som ofte er svært lngt unn og, for de fleste, ukjente mennesker. Det kn ikke forventes t lt er på plss umiddelbrt. Også SkL trenger en tid på omstilling. SkL skl rbeide hrdt for t orgnissjonen igjen får kjennetegn på nærhet og kort vei til toppen. Jeg håper medlemmene hr like stor tolmodighet med denne omstillingen som de hr htt til ettens omstilling. Sommeren nærmer seg. Kveldene blir lyse og milde. Det er mnge muligheter til å pleie kropp og sinn. Både for å få ut frustrsjon over det som hr vært og for å smle krefter til nye dyster. Med vårlig og lysegrønn hilsen Rgnr Rgnr Grin Innhold: Leder - Vårt eget ROS...s.3 Offentlig tjenestepensjon...s.4 Brudd i lønnsforhndlingene...s.5 Periodens tiillitsvlgt...s.6 Ettens belønningssystem...s.6 SkL krus...s.6 Fr Grnåsen til Oslo...s.7 Det tr bre 9 sekund...s.8 Aud Rosså...s.9 Hvorfor det d?...s.10 Fr årskonfernsen i SkL øst...s.12 Nye styrer...s.13 Vi grtulerer...s.14 Verv og reis...s år i Sktteetten...s.16 SkL butikken...s.18 Viktige verv i SkL...s

3 Offentlig tjenestepensjon Brudd i lønnsforhndlingene med stten Hele pensjonsreformen hviler på t fremtidens kvinner og menn skl h lenger yrkeskrrierer. Lønnsoppgjøret i offentlig sektor denne våren vil i hovedsk dreie seg om offentlige tjenestepensjoner. Tore Eugen Kvlheim Hele pensjonsreformen hviler på t fremtidens kvinner og menn skl h lenger yrkeskrrierer. Lønnsoppgjøret i offentlig sektor denne våren vil i hovedsk dreie seg om offentlige tjenestepensjoner.. Forhndlingene blir komplisert og utfordrende. Det er liten tvil om t beregninger og kostnder vil være usikre. Det er en stor utfordring å skulle se inn i fremtidens offentlige sektor for å dimensjonere nye ordninger korrekt. Likefullt er det noen grunnleggende prinsipielle spørsmål som bør være enkle å forholde seg til. Her vil det være snkk om verdivlg- uvhengig v modeller og teknikliteter. Dgens brutto-ordning hr eksistert siden 1917 d Sttens pensjonsksse ble opprettet. Ordningen hr overlevd to verdenskriger og innføringen v folketrygden. I bunn ligger erkjennelsen v t verken sttlig eller kommunl sektor på noen måte er lønnsledene i Norge, og t mn derfor må konkurrere om kompetent rbeidskrft på helt ndre premisser. Slik hr pensjon blitt et viktig personlmessig virkemiddel. Situsjonen vil neppe endre seg i tiden fremover. Offentlig sektor trenger kompetente hoder og hender som ønsker å jobbe der. Både stt, kommune og helseforetk vil h økt behov for rbeidskrft. Å få de kommende genersjoner til å velge utdnninger som gir krriere innenfor offentlig sektor er llerede krevende, derfor ser vi for eksempel i disse dger mssive reklmekmpnjer for å få ungdom til å søke lærerutdnningen. Behovet for å tilpsse tjenestepensjonene i offentlig sektor kommer som en følge v pensjonsreformen og den nye folketrygden. Pensjonsreformen gjør t lle tjenestepensjonsordninger i Norge må gjennomgås, og nye prinsipper må bkes inn i de ordningene som finnes i norsk rbeidsliv. Like fullt sier Stortinget i Pensjonsforliket t det er en tilpsning v tjenestepensjonen som skl skje i offentlig sektor. De forutsetter en videreføring v dgens system, gitt de nødvendige tilpsninger. For YS er det viktig å minne motprten og regjeringen om dette. Det er ingen ny tjenestepensjonsordning for offentlig sektor prtene i årets oppgjør skl forhndle. Her skl vi finne smidige tilpsninger som forener Offentlig tjenestepensjon med den nye folketrygden Brutto-ordningen kjennetegnes v forutsigbrhet. Alle rbeidstkere vet t de ikke mister mer enn 1/3 v inntekten den dgen de ikke skl jobbe lenger. Forutsetningen er t en hr rbeidet 30 år innenfor offentlig sektor. Det er nettopp denne forutsigbrheten Stortinget hr vedttt t skl videreføres. Det betyr ikke t offentlig nstte blir skjermet for pensjonsreformen. Hovedprinsipper; slik som hvordn pensjoner reguleres, betydningen v økt levelder og ikke minst t det skl lønne seg pensjonsmessig å jobbe lenger, blir ivrettt i en tilpsset bruttoordning. Den nye beholdningstenkningen i folketrygden, hvor en tjener opp en pott med penger lle år en er i rbeid, gir en ny dimensjon til hvordn en tenker pensjon. Beholdningen til den enkelte blir som en sprekonto, som kommer til utbetling etter 62 år. Hvor mye pensjon mn skl h, og til hvilken tid, blir den enkeltes vurdering. Ideologien som ligger i tjenestepensjonens brutto-ordningen er noe nnerledes. Den er som en forsikring som sikrer deg mot tp v inntekt den dgen du ikke skl jobbe mer. Denne kollektive ordningen vil omfordele slik t lle som fyller vilkåret til opptjening får sin bruttogrnti. Dette er viktig å forsvre. Å sikre pensjon til de som kn jobbe full stilling i førti år eller mer, blir ikke det som er mest utfordrende. Folketrygden lene sørger for å belønne disse. Tjenestepensjonen skl sørge for t de som velger en krriere innenfor offentlig sektor vet t deres lderdom er sikret på et minimum v 2/3 sluttlønn den dgen de går v. Hele pensjonsreformen hviler på t fremtidens kvinner og menn skl h lenger yrkeskrrierer. Dette vil sikre økonomisk bærekrft i pensjonssystemet og gi Norge den rbeidskrft som trengs i årene frmover. Skl morgendgens rbeidstkere yte mer, forventer vi t deres forsikringsordning for lderdommen også videreføres. Av YS-leder Tore Eugen Kvlheim - Vi beklger t vi ikke ser noen nnen løsning enn å bryte forhndlingene. Hovedsken i årets oppgjør er tjenestepensjon. Der hr forhndlingene gått tregt og det hr vært svært liten fremdrift. Vi hr derfor ikke sett noen nnen løsning enn å bryte forhndlingene, sier leder i YS Stt, Pål N. Arnesen. De fire hovedsmmenslutningene hr tidligere i prosessen levert felles krv om tilpsset tjenestepensjon i offentlig sektor. Hovedkrvet er å tilpsse ordningen slik t ytelsene videreføres. Økonomien i oppgjøret er også uvklrt, slik t hele oppgjøret nå går til mekling. D er det opp til Riksmeklingsmnnen å finne en løsning. Meklingen blir ledet v Nils Dlseide og foregår i Riksmeklingsmnnens lokler. Frist for å komme til enighet er 26. mi kl Dersom prtene ikke skulle komme til enighet vil vi være i konflikt og en streik et fktum. Forberedelsene til en slik situsjon er llerede godt i gng. Elektronisk urvstemning Normlt vil et mellomoppgjør som i år ikke bli sendt ut til urvstemning blnt medlemmene. Spørsmålet om pensjon er imidlertid en så viktig sk t YS Stt hr besluttet å gjøre dette i år. For lle forbundene i YS Stt legges det i år opp til en ordning med elektronisk innsending v den enkeltes stemme. SkL synes dette er svært positivt. Det er en ordning som vil være enkel å gjennomføre, smt spre både tid og penger. Vi håper det også vil gi stor deltkelse fr medlemmene. Det vil bli gitt mer informsjon om dette når tiden nærmer seg. Jens Chr. Btt 4 5 Jens Chr. Btt Hv skjer i SkL? Sentrlstyremøter: mi juni ugust september oktober november desember Lndsstyremøte oktober Lndsmøte oktober Opplæringsprogrm: Trinn 2: uke 25, juni Trinn 3: uke 38, september Kommuniksjonskurs: uke 47: november

4 Hvem bør bli periodens tillitsvlgt? Hr du en menig om hvem som fortjener en slik hedersbevisning? SkL hr mnge flinke tillitsvlgte, og knskje du vet om en som hr gjort en ekstr innsts for medlemmene i SkL. Sktteettens belønningssystem Utviklingssmtlene skl være en sentrl ren for å klrgjøre mål og forventninger til den enkelte rbeidstker. Her skl også lokle kriterier konkretiseres for den enkelte. Sktteukene 2009: Fr Grnåsen til Oslo S Det er flere veier som fører til riktig sktt. Forebyggende veiledning er en v dem. I løpet v pril skl de nå flest mulig sktteytere med målrettet informsjon slik t skttyterne blir i stnd til å levere en korrekt selvngivelse, helst elektronisk innenfor fristen 30.pril. Sentrlstyret i SkL hr vedttt t det på lndsmøtet skl deles ut en pris til Periodens Tillitsvlgt. Dette skl være en hedersbevisning for godt utført rbeid i perioden som ligger bk oss, ut fr følgende sttutter: Nye SkL-krus Pris kr. 25,- Bestilling: Ring Dnic tlf: eller e-post: post@skl.no SkLs sentrlstyre ønsker å synliggjøre viktigheten v å h gode tillitsvlgte. Som et synlig bevis på dette skl prisen Periodens tillitsvlgt deles ut på SkLs ordinære lndsmøter. Prisen deles ut til en tillitsvlgt som gjennom sitt rbeid i siste lndsmøteperiode hr: synliggjort SkL som en viktig..orgnis-...sjon for tilstte i Sktteetten stt medlemmenes interesser i fokus...og hndlet deretter. Sentrlstyret ønsker en demokrtisk vgjørelse på dette. Derfor sendes denne utfordringen ut til lle SkLs medlemmer, slik t lle kn sende inn forslg på kndidter. Tillitsvlgte som hr motttt denne hedersbevisningen tidligere er: Terje Vold Knut Bolnd Brit Arentzen og Kri Schiøtz Det er viktig t du som enkeltmedlem nå synliggjør t du setter pris på det noen gjør for SkL. Din stemme er et signl om dette. Forslg sendes til Ivr Bernhrdsen og Elin Dvidsen Mjelle som vil jobbe videre med forslgene. Frist for forslg er 1. september Ivr Bernhrdsen Elin Dvidsen Mjelle ANNONSE Etter å h delttt på en del årskonfernser i SkL i mrs hr det blnt nnet kommet frm t det er en mngelfull kjennskp til ettens belønningssystem. Dette kn være et problem i forbindelse med bruk v belønning. Belønning kn i noen tilfeller være kontroversielt, særlig dersom det oppleves tilfeldig eller t kriteriene ikke er kjent. Det kn derfor være grunn til å minne om de sentrle føringene for utrbeiding og bruk v ll belønning. Vi belønner resultter og innsts Belønning gis for kvlitet på prosessen Kriteriene synliggjøres for lle Belønning skl stimulere til kompetnse opplevelse Belønning gis der prestsjon kn vurderes presis Belønning er innenfor gjeldende lov og vtleverk Lokl gjennomføring Det er viktig t lokle kriterier drøftes med de lokle tillitsvlgte og t lederne vklrer hvordn prktisk gjennomføring skl skje. Det er verdt å merke seg t utviklingssmtlene skl være en sentrl ren for å tilrettelegge premisser for mål og forventninger til den enkelte. Her skl også lokle kriterier konkretiseres for den enkelte. For å få ytterligere kjennskp til belønningssystemet viser vi til sk på Skttenett /PersonlOgledelse/Ledelse. Rgnr Hei Norge, husk PIN-koden, sjekk selvngivelsen og ingen endring - ingen levering. Informsjonssmfunnet er utfordrende. Sktteetten h flere budskp, ulike målgrupper og mnge informsjonsknler. Forebyggende veiledning tr i bruk en rekke virkemidler i pril for å nå ut til de ulike målgruppene. Målgruppen lle, nås best gjennom medi. Presseoppslg, nettmøter, nettreklme, rdioreklme og rdiointervju. Det kommer ikke v seg selv, men krever målrettet og systemtisk jobbing. I tillegg oppsøker forebyggende veiledning publikum. Oslo skttekontor sin stnd på Oslo S er blitt en trdisjon og er en sikker suksess. Med henvendelser dglig og god medieomtle i viser, rdio og TV når Sktteetten ut til mnge. Sktt Midt - Norge hr i løpet v mrs og pril htt hele femti ulike tiltk hvor de oppsøker publikum. Nytt tiltk i år vr stnd i Grnåsen i Trondheim under worldcup i skiflyving. Her ble det delt ut brosjyrer og svrt på spørsmål fr publikum. Å dele ut informsjon på Trønderbnen vr et nnet nytt tiltk som ble svært godt motttt. Tøft og hdde ikke ventet dette v Sktteetten - vr kommentrer fr psssjerene. Utenlndske rbeidstkere er et område hvor det settes i verk mnge målrette tiltk som besøk ute i bedrifter, møter i utenlndske venneforeninger, kurs med tolk og informsjonsmtriell på mnge språk. Forebyggende veiledning holder også en rekke foredrg i lg, foreninger og interesseorgnissjoner. Aller helst vil sktteetten h inn en korrekt selvngivelse uten t skttyter trenger å gjøre noen ting. Målsettingen er klr: Vi vil ikke h ppir. Vi vil h skttytere som eaktører. Vi vil t minst 70% v skttyterne skl levere elektronisk og t lle som hr korrekt selvngivelse forholder seg rolig. D er det to ting å gjøre. For det første: å prøve å nå så mnge som mulig med målrettet informsjon før de hr rukket å oppsøke Sktteetten. For det ndre: å brette opp rmene å være forberedt på å t i mot og gi god service til de skttyterne som oppsøker Sktteetten med spørsmål. Publikumsservice og Sktteopplysningen tr i mot lle som på eget inititiv henvender seg til Sktteetten på e-post, telefon eller ved besøk i skrnke. Forebyggende veiledning skl nå ut til resten. Kristin Rbben Oslo S: Torunn Hugen på stnd. Spørsmålene begynte å komme llerede før stnd vr rigget. Foto: Jens Chr. Btt Worldcup i skiflyving i Grnåsen: FV i Sktt- Midt Norge deler ut informsjon. Foto: Chr. Lngvtn 6 7

5 Det tr bre 9 sekund Aud Rosså Hvordn få en rævv dg til å bli br på 9 sekunder? Krl Petter Kudsen røpet hemmeligheten på Røros under SkL Midt-Norge sin årskonfernse. Vi må lykkes med å skpe en god kultur slik t medlemmene føler nærhet til SkL vest, sier nyvlgt leder Aud Rosså i SkL vest. Krl-Petter Knudsen BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olvs Hospitl i Trondheim Arbeider med ergonomi, motivsjon og trivsel i rbeidsmiljøet Rett deg opp i ryggen, skyt frm brystkssen og t et skikkelig mgedrg med frisk luft. Følg på med et inderlig hmmm og du føler deg llerede mye bedre. Det ligger n til å bli en super dg. Følelser Alt i livet dreier seg om følelser. Det vi får med oss i møte med ndre mennesker er tolkning v kroppspråk. Kjemi eller mgefølelse er gjenkjennelse v pittesmå ting som ktiviserer enten en god eller en dårlig følelse hos oss. Så i møte med kroppsspråk som utløser en dårlig følelse hos oss må vi trene på å bytte den dårlige følelsen med en god følelse. Men de fleste v oss opplever det som vnskelig å endre dferd. Når vi endrer dferd, så gjør vi det enten fordi vi blir skikkelig skremt eller fordi t endringen gir oss en god følelse. Endring er å bryte mønster og å bryte et mønster krever en god følelse. Vi kn ikke tenke oss bedre sier Krl Petter, vi må endre kroppspråket vårt og det krever en godfølelse. Hvordn få en god følelse? Sitter du i sofen som en tomsekk, er det vnskelig å komme seg opp. Går du rundt med lutende skuldrer og nedslått blikk får du ikke mye positiv respons. Du er inne i et depresivt mønster som fjerner lt overskudd og som gir deg lite påfyll. Skl du bryte et negtivt mønster, må du trene på et positivt kroppsspråk. Et positivt kroppsspråk gir positiv forsterkning.så du må oppføre deg som om du hr det br, du må smile og gjøre småting som motiverer deg. Bre begynn, du vil fort oppdge t det hjelper. Og så kn du spe på med litt endorfiner. Hvordn frigjøre endorfiner? Det er enkelt. Bre rett opp kroppen, strm brystkssen, pust 2 gnger i sekundet og si HMMM det frigjør endorfiner. Og klrer du å frgjøre endorfiner er du godt i gng. Hvordn bryte mønster? Hvner du i en stol med ben i kryss når du kommer hjem fr jobb om ettermiddgen? D kn det være lurt å bytte stol eller krysse benin ndre veien. Selv pittesmå endringer i dg hr en fntstisk effekt i frmtid. Mnglende fysisk ktivitet er frlig Det er ikke mye som skl til. En gåtur to gnger 40 minutter i uk flott. D er du llerede godt i gng. Og er du i gng kn du like gjerne slå til med intervlltrening. Intervlltrening er best, og kn enkelt gjennomføres slik: gå fort 10 min øk i 4 min ( Du skl gå så fort t det er ekkelt å prte ) reduser i 3 min ( Det skl være mulig å snkke ) gjent to gnger vslutt med å gå fort i 5 minutter. Det tr bre 9 sekund: Rett deg opp i ryggen, pust dypt og bytt stol. Du hr llered gjennomført en liten endring som kn få en fntstisk effekt i frmtid. Kristin Rbben 12. mrs 2009 hdde SkL vest konstituerende møte. 225 medlemmer fr tidligere fylkesvdelinger i Sogn og Fjordne, Hordlnd og Roglnd med ulike trdisjoner skl nå lykkes med å skpe en god kultur i SkL vest. Det blir både spennende og utfordrende å være leder for denne vdelingen sier nyvlgt leder i SkL vest, Aud Rosså. Vi hr nettopp stt opp en pln for ktivitetene for inneværende år, med blnt nnet lunsj til lunsj kurs for våre tillitsvlgte og temdger for lle medlemmene til høsten. Og så hr vi en glimrende og engsjert regiontillitsvlgt i Terje Vold. Hn vil besøke en del v skttekontorene i løpet v året. Dette blir br, sier Aud. Hvilke utfordringer hr dere i Sktt vest? Nå kjenner jeg best Fstsetting, men jeg mener likevel t et stikkord må bli bedre smrbeid mellom de ulike temene / funksjonene. Bemnningssitusjonen vr vnskelig i Jeg hr fått mnge signl om det og hr erfrt det selv også. Det rbeidsgiver i lle fll må gjøre når ressursene er for knppe, er å være tydelig på hvilke oppgver vi skl nedprioritere. Og så er det br med rutiner, vi hr fått MANGE v dem, og vi er vhengige v felles rutiner med den utstrkte rbeidsdelingen vi hr på tvers v tidligere kommune og kontorgrenser. Hv vil du fremheve som br? Jeg opplever t mnge v de som er på veiledning hr fått et kjempeløft når det gjelder kompetnseheving. Som veileder hr jeg også fått god og rsk hjelp hos de som hr fgstøtte på ulike områder. Spesielt hr spørsmål om rv vært et nytt område for meg, og jeg trenger ofte hjelp til veiledning i folkeregistersker. Jeg mener også t ROS vil medføre t vi får mer lik behndling i Sktt vest enn det vi hdde i de ulike fylkene før. Men igjen, her må også rbeidsgiver sikre t det ikke utvikler seg ulik prksis i de ulike regionene. Jeg hr et lngt liv bk meg i sktteetten, og grunnen til det er kort og godt t jeg liker rbeidet, sier Aud. Derfor hr jeg heller ikke plner om å slutte, selv om lderen tilsier t jeg knskje burde begynne å tenke i de bner. Jeg trives med skttefglige utfordringer og liker godt den personlige kontkten jeg får med skttyterne vi veiledningsrbeidet. Jeg er overbevist om t skttyterne setter pris på og hr nytte v å kunne treffe en sksbehndler på hjemstedet. Spesielt er det mnge utlendinger som oppsøker kontoret. Og jeg setter også pris på å få møte en del v kundene våre. Jeg håper virkelig ikke t frmtiden vil bli stengt kontor og rbeid i ensomhet flere dger i uk. Jeg rbeider ved skttekontorene på Hjelmelnd 4 dger og på Jørpelnd en dg i uk. Jeg er innplssert i Fstsetting person, og jobber mest med næringsdrivende. Men siden det bre er jeg som betjener hjelmelndskontoret, så blir det spesielt på denne tiden v året mye veiledning også. Siden jeg begynte som ligningsfullmektig i Hjelmelnd i 1972 hr jeg htt ulike stilliger og rbeidsoppgver. I en 10 års periode fr rbeidet jeg på regnskpskontor. Etter t jeg kom tilbke til etten i 1987 hr jeg vært ligningssjef, leder for næringsvdelingen ved Ryfylke likningskontor og er nå rådgiver. Jeg meldte med inn i SkL kort tid etter t jeg kom tilbke til etten i Jeg vr nokså pssivt medlem i den perioden jeg hdde lederstillinger, men jeg mener det er ryddig og en god forsikring å være medlem v en fgforening, og hr opp gjennom årene stt stor pris på den gode informsjonen jeg hr fått fr SkL, både fr sentrlt og loklt hold. I 2007 ble jeg vlgt til leder i fylkesvdelingen i Roglnd. Jeg hr lært mye gjennom seminrer og kurs som SkL hr rrngert, så jeg føler meg heldigvis sikrere i dg enn jeg gjorde som nyvlgt leder i Aud Rosså/Kristin Rbben 8 9

6 Utfordring: Vi hr tre diloger: - Styringsdilogen - Fgdilogen - Tjenestedilogen Hvorfor det d? Jn Mthisen Ikke slutt med å stille spørsmål ved ting, oppfordrer regiondirektør i Sktt sør Jn Mthisen på SkLs vdelingstillitsvlgtkonfernse. Vi skl være i en kontinuerlig lærings og utviklingsløype. D er det er viktig å spørre og diskutere hv vi legger i ting. Utfordring: Sker skl gå vi regionstyring. Vi kn ikke fortsette og gå bkveier- vi må bruke de løpebner som er bestemt. Øyvind Strømme Utfordring: Vi prøver å vklre hvilke sker de ulike diloger skl h. Det er en krevende øvelse å pre dilogene på riktig tidspunkt. Jn Mthisen SkL kller det erfringsutveksling. Men vdelingstillitsvlgt(atv) konfernsen i SkL er en del v SkLs styringsdilog med vdelingene og er i tillegg en viktig læringsren. Erfringsutvekslingen som vi hr mellom tillitsvlgte på lle nivå i SkL er viktig. SkL hr trdisjon for å invitere topplederne i etten til dilog når vi hr konfernser. På vdelingskonfernsen på Sundvolden fr 31.mrs til 2.pril hdde vi gleden v å h med direktør i regionstyringsvdelingen Øivind Strømme og regiondirektør i Sktt sør Jn Mthisen. Øivind Strømme tok på seg oppgven med å fortelle hv Skttedirektortet (SKD) hdde tenkt, mens Jn Mthisen tok oppgven med å fortelle hvordn det vr. Sktteetten hr tre diloger. Fgdilogen, skl sikre lik og riktig rettsnvendelse. Den skl gå innd i funksjonen, på tvers v funksjonen og mellom regionene og SKD. I styringsdilogen setter vi mål, stiller krv og følger opp resultter. Regionstyringsvdelingen i SKD hr nsvret for styringsdilogen mot regionene og Sktteopplysningen. Virksomhetsstben i SKD hr nsvret for å bistå skttedirektøren i styringsdilogen mot vdelinger og stber i SKD. Gjennom tjenestedilogen skl etten tilrettelegge for en hensiktsmessig utvikling og en effektiv produksjon både i regionene og i SITS. Tjenestedilogen er komplisert med mnge prosesser og mnge ulike roller. Det er et stykke igjen til vi hr det helt klrt med hensyn til rollene til tjenesteeier, tjenestekoordintor, tjenesteutvikler, serviceleder og bestiller/levrndørmodellen. Vi prøver å vklre hv de ulike dilogen skl t. Det er nye roller for mnge medrbeidere og vi hr slitt litt med å komme i gng. Det er en krevende øvelse å pre dilogene på riktig tidspunkt - sier Jn Mthisen. Hvilke utfordringer hr vi, og hvor skl SkL h fokus? SkL tillitsvlgte er klre i sine tilbkemeldinger. Ressurssitusjonen er vnskelig. Skttedirektortet vil h ntll og finns vil h proveny. Vi vil vite hvilke prioriteringer vi skl gjøre. Utlån v ressurser mellom vdelingen skper støy og negtiv retorikk. Det ggner ingen. Vi må få vite hv vi hr å forholde oss til. Avdelingstillitsvlgte, regiontillitsvlgte og sentrlstyret i SkL smlet på Sunnvollen 31.mrs til 2.pril. Det er komplisert å dele og finne informsjon på Skttenett. Strukturen der må bli bedre. SkL hr trdisjonelt htt stort fokus på det som skjer i regionene og i Sktteopplysningen. SkL må få større fokus på det som skjer i Skttedirektortet og SITS, oppfordrer hovedtillitsvlgt i SKD/SITS Inger Helen Jenssen. Med nye lndsdekkende funksjoner på lønn og IT vil det komme frm tildels store lønnsforskjeller. Dette blir utfordringer som SkL må håndtere. Tekst/foto: Kristin Rbben 10 11

7 1 2 Nye styrer: Fr årskonfernsen i SkL øst Vi hdde is i mgen d vi fnt ut hvor mnge påmeldte det ble til slutt. 168 stk. Flere enn det NTL hdde på sin årskonfernse uk før. Det er egentlig plss til bre 150 i uditoriet i skttekvrtlet. Men, der det er hjerterom er det husrom (og trngt), så vi bestilte ekstr stoler og stset på t det gikk fint. Og det gjorde det. Vi hdde bred representsjon fr lle vdelinger i regionen, og den geogrfiske spredningen vr også god. Det vr vel bre noen få kontorer som ikke vr representert. Fordi det vr mnge som hdde vært oppe tidlig og reist lngt, og fordi vi ikke skulle spise lunch før kl 13, hdde vi (eller kntinen d) bkt boller til oss, slik t lle fikk seg litt å bite i før vi strtet. Det store trekkplsteret på årskonfernsen vr foredrg med ex-fotbllspiller Dgfinn Enerly. Derfor ble det litt hektisk når hn ble syk og meldte vbud dgen før. Britt Arntzen gjorde en kjempejobb og fikk tk i Per Anders Nordengen i stedet. Hn tok utfordringen på strk rm, og holdt oss i ånde i c 1,5 timer. Hovedbudskpet hns vr vlget mellom to ringer, nemlig begeist(ring) og sut(ring), og hvor kort veien kn være mellom disse. Til tross for noen spredte åhhhhhh d det ble klrt t Enerly ikke kom, tror jeg nok de fleste syntes t ersttningen vr god. SkLs sentrlstyre vr godt representert hos oss, det er jo flere v dem som tilhører SkL øst også. Vi snkket om hvordn SkLs tillitsvlgte hr opplevd det første året i ROS. Det er vel ikke til å stikke under en stor t dette året hr vært utfordrende for lle prter, og ikke lt hr vel fungert optimlt. Men, det går fremover der også. Medlemspleie er viktig for oss. Vi er kjent for t nærheten til medlemmene skl være god, og vstnden liten. Vi hr nok slitt litt med dette nå når vi er blitt en stor region. Medlemmene ble utfordret på å komme med forslg på hvordn vi skl få dette til, slik t styret kn t de riktige vlgene. Personlet i kntinen i Skttekvrtlet påstod på forhånd t det ikke skulle være noe problem å gjennomføre lunchbuffet for over 150 stk på en time. Undertegnede vr litt i tvil om hvordn dette skulle gå, men det viste seg t jeg tok feil. Tror nok t lle ble mette. Årsmøtet ble ledet v Kri Schiøtz og Levi Slåen. De er begge gmle trvere i SkL smmenheng, og klrte brsene fint. Vi hr nok litt kulturforskjeller når det gjelder gjennomføring v årsmøte, så det er noe styret skl se på. Det mest spennende punktet på årsmøte er vel vlg, men det kom ingen benkeforslg denne gngen. Undertegnede fikk fornyet tillitt som leder. Roy Strømstd ble vlgt til ny regiontillitsvlgt, og Cecilie Svnberg overtok som vr- RTV. Litt utskifting i styret ble det også. Kndidtene til ATV/vr ble presentert. I skrivende stund er det fortstt vlg på disse. Torunn Hugen 1 SkL øst Fr venstre: Torunn Hugen, Oslo, (leder), Mon Kristoffersen, Jessheim, Trine Nicolisen, Srpsborg, Roy Strømstd, Oslo, Britt G. Arntzen, Fredrikstd, Hilde Cecilie Svnberg, Ski, Heidi Amodt, Hmr. 2 SkL nord Forfr: Mj Nordhl Jørgensen, Tromsø(ikke i styret),elin D Mjelle, Bodø, Vigdis Hnsen, Brdufoss, (leder), Bengt Jensen, Nrvik, Asbjørn Elissen, Brønnøysund. Ikke tilstede: Knut Bolnd, Alt og Svein Fosså, Hrstd. 3 SkL sør Fr venstre: My Britt Fredriksen, Porsgrunn, Mrinne Spngberg,Øvre Eiker, Jn Ove Nilsene, Skien, Per Jrle Nørholmen, Grimstd, Lise Kristin 3 Chrisensen, Øvre Eiker, Turid Kås, Kristinsnd, Liv Kirsti Korom, Tønsberg, Line Knippen Sveistrup, Skien. SkL vest Aud Rosså, Hjelmelnd(leder), Kri Nevøy, Stvnger, Bernt Bergtun Stvnger Einr Vorlnd, Leirvik, Axel Seglem, Egersund. SkL Midt-Norge Heidi Bolgnes, Trondheim, (leder), Sturl Skrstd, Nmsos,Jn Olv Rødl, Molde, Mrinne Øren Reitn, Stjørdl, Oddlug Flønæs, Trondheim. SkL SKD Kren M. Schnell (leder), Inger Helen Jensen (Hovedtillitsvlgt), Tom Tellefsen (Kontktperson Grimstd). Det er lltid en spennende jobb å få kblen til å gå opp når du skl sette smmen et nytt styre. Det hr nok lle som sitter vlgkomiteene opplevd. Flere v vlgkomiteene hr måttet gått noen runder for å få på plss leder og regiontillitsvlgt kblen. Disse er tunge tillitsverv som vil kreve innsts ut over ordinær rbeidstid. Derfor er det viktig t rbeidsgiver ser verdien v å h dyktige tillitsvlgte på lle nivå og legger tilrette slik t de får utført vervene sine best mulig. Ny orgnisering hr ført til store geogrfiske vstnder i de nye vdelingene. Vlgkomiteene hr nok htt både geogrfi og rbeidsområder i bkhodet når de hr stt smmen styrene. Men det viktigste kriteriet er engsjement og vilje til å gjøre en innsts for medlemmene. SkL - Nytt ønsker lederne og de nye styrene lykke til med rbeidet. Kristin Rbben 12 13

8 k Vi grtulerer kskl hr trdisjon for å hedre sine jubilnter på årskonfernsene. I år vr det imponerende tre 40 årsjubilnter og hele tjueen 25 års jubilnter. Ikke lle hdde nledning til å være tilstede på årskonfernsen for å mott SkLs jubileumsgve, men det byr seg nok en nnen pssende nledning. Vi grtulerer. 14 k 40 år korr vrt dokk tå? Eli Lium fr Støren skttekontor i Sktt Midt - Norge er 40 års jubilnt i år og hun vr tilstede på Røros d SkL Midt - Norge hdde sin årskonfernsen mrs. D regiontillitsvlgt Jn Olv Rødl og vtroppende leder Siv Godø overrkte gver til jubilntene kvitterte Eli med dikt og tle som vi hr fått lov til å dele med SkL- Nytts lesere. E begynnn på Melhus likningskontor 8.juli Første dg iført sommerkjole sykl først 4 km, og så stbl inn i ei folkevogn med 3-4 vksne mnnfolk. Årslønn vr kr , og netto utbetlt vr kr 800. Det vr 8 herlige store hundrelpper, og d vr e stolt! Det v mykje peng for meg! Arbeidsoppver: Utskrift til regnskpsførere Jord-og skogbrukssttistikk Utsending v skjem for tksering v UB-hytter Frikort(ikke nnet,det v for vnskeleg) Trygdekssemeldinger (huff) Arbeidsredskp: Blynt og viskelær. Men for å få en ny blynt, måtte vi gå til sjefen å vise frm stumpen v den gmle. Og for å få nytt blåppir, måtte vi vise frm det gmle! Antrekk: Skjørt/kjole- men etter ett lite veddemål oss 3 dmer imellom, bestemte vi oss for å stillle i lngbukse lle 3 en dg, og det gikk uten kommentrer fr de 6 herrer på kontoret! Så den bøygen gikk glttr enn forventet! Sjefer: Hr på de 40 år htt 6 sjefer, mennk 5 Tre v 25 års jubilntene i SkL - Midt Norge med SkLs blå vse. Fr venstre: Inger Anne Rønning, Ålesund, vtroppende leder Siv Godø, Ålesund og Hnne Svegård, Trondheim. og en kvinne. Store vrisjoner i lder og styremåte! Permisjoner: Permisjon i 1974 (1.brn) 12 uker Permisjon i 1977 (2.brn) 18 uker Så her hr det skjedd mye! Noen linjer te slutt Eli Lium Det e nok litt rrt og vemodig å tenkje på At 40 er gått nå - 2/3 v Livet og lle rbeidsdgr hr gått til etten! Men så mykje glede og positive opplevingr Og trivelege kolleger. Så mykje vrme dei seinre år Frå Røros, Oppdl og Støren eg får! Å tenkj e lær no` nytt kvr einste dg - Både i el-rk, SL og i mtnyttige fg. Og no med Krl-Petter i rygg Kjenne e optimismen blomstre og føle meg trygg! Eli S L 40 års jubilnter: Eli Lium, Støren Jostein Vln, Nmsos Lisbeth Huseby, Lrvik 25 års jubilnter: Turid Lnds, SKD Knut Rognstd, Lillehmmer Elisbeth Verpelstd, Vksdl Terje Torvestd, Huglnd Edel-Mrgreth Leithe, Kristinsnd Gerd Sjøgre Olsen, Drmmen Tom Inge Uleberg, Evje og Horn Liv Kirsti Korom, Tønsberg Elisbeth G Tønsberg, Notodden Mrinn Tørressen, Mndl Liv Arnhild Eskelnd, Kristinsnd Mry S Vere, Lyngdl Torhild Grønnesby Rygg, Steinkjer Svend Tore, Svendsen, Vold Hnne C. Svegård, Trondheim Richrd Storve, Trondheim Rit Myrvold, Trondheim Siv Lindis Godø, Ålesund Inger Anne Rønning, Ålesund Bjørg Sveinsen, Tromsø Wenche Jkobsen, Brdufoss k 15

9 Verv og reis! 47 år i Sktteetten Eivind Rendlen ved Sktteopplysning i Bodø kn se tilbke på et lngt yrkesiv. 47 år og 7 måneder i sktteetten, 46 år med rbeidssted Meløy ligningskontor og 43 år med folkeregister som rbeidsområde. I 2009 vil det bli forettt mnge nye tilsettinger i etten. Flest mulig v disse bør finne veien til SkL, og til det trenger vi din hjelp. Vi setter medlemsverving på dgsorden også i år, og for den som står på kn vi tilby flotte vervepremier. Mteriell om SkL skl finnes på lle kontor. Trenger du mer så t kontkt med sekretritet på post@skl.no De som blir vervet får en flott velkomstgve fr SkL bestående v bl.. dokumentmppe med opplysninger om medlemsfordeler og nnen relevnt informsjon. Hvert kvrtl trekkes det ut en v de som hr blitt vervet og som vil få et reisegvekort på kr 3.000,-. Til deg som verver: 1. Verveperioden er hele Bruk blnkettene på side to v flyeren den kn sendes ufrnkert til oss, eller bruk vår ordinære innmeldingsblnkett. 3. Den som verver er nsvrlig for å sende inn blnketten. Husk nvn på verver! 4. De som verver vil bli registret fortløpende hos oss.kryss v om du ønsker å få tilsendt vervepremie med en gng, eller om du vil vente til du hr vervet fler. Den som verver 4 nye medlemmer får et reisegvekort på kr Ved utgngen v 2009 vil den som hr vervet flest nye medlemmer få et reisegvekort på kr Dersom det er flere med likt ntll vervede medlemmer vil det ble forettt loddtrekning. 6. De som hr vervet 1 eller 2 i løpet v året uten å h oppnådd å verve 4 nye medlemmer, vil utomtisk få tilsendt sine vervepremier ved kommende årsskifte. Erfringene fr i fjor viser t vervekmpnjen vr populær både hos de som verver og de som ble vervet. Jeg håper t den blir like godt motttt og gir like gode resultter i år. Lykke til! Rgnr Det vnket kke, gver og mnge godord d Eivind Rendlen ble tkket v etter 47 år i sktteetten. Her er Eivind flnkert v leder Therese Blomsø til venstre og kolleg Elin D Mjelle til høyre. Mndg 04. september i 1961, 19 år gmmel, pent kledd med skjorte og slips strtet hn sin første rbeidsdg som ekstrhjelp. Lønn vr netto 500 kr pr måned og rbeidsoppgvene vr sortering og rkivering v selvngivelser og ndre dokumenter. Fredg 20. mrs hdde førstekonsulent Eivind Rendlen, Sktteopplysning i Bodø. sin siste rbeidsdg. Første mi i år ble hn offisiell pensjonist. D vr det nøyktig 47 år og 7 måneder siden hn hdde sin første rbeidsdg på Meløy likningskontor. I løpet v disse årene hr hn vært innom lle stillingskodene fr ssistent, vi fullmektig, sekretær, konsulent til førstekonsulent. Fr likningskontoret ble sttlig i 1965 hr folkeregister vært hns rbeidsområde. Hn jobbet på Meløy frm til ugust D vr hn en snrtur innom Fuske skttekontor før hn begynte på Sktteopplysning i Bodø 01. jnur Hn hr opplevd 1 regiondirektør, 1 vdelingsdirektør, 4 fylkesskttesjefer, 6 skttedirektører og 9 likningssjefer/ ledere komme og gå i sitt yrkesliv. Sktteetten hr vært en trygg og stbil rbeidsgiver. Hyggelige kolleger og interessnte rbeidsoppgver hr bidrtt til gode rbeidsdger gjennom et lngt yrkesliv. Den største utfordringen vr definitivt innføringen v dt tidlig på nittitllet. Dtinnføringen lettet rbeidet, men rbeidsmengden hr likevel vært konstnt lle disse årene mener hn. Hn hr ikke rukket å kjenne etter hvordn det er å være pensjonist end, men hn ser frm til å få mer tid til venner til det å gå på byen å t en kffekopp og snkke kjenning og sist men ikke minst lære mer om treskjæring. SkL ønsker Eivind lykke til med pensjonist tilværelsen. Kristin Rbben 16 17

10 SkL Sentrlstyret Avdelingene butikken SkLs vnnkrffel, kr. 195,- SkLs bolle, kr. 325,- Leder: Rgnr Grin, Skttedirektortet Tlf / rgnr.grin@skl.no Nestleder: Monic M. Brtvold, Sktt øst, Oslo Mobil monic.brtvold@skl.no Ivr Bernhrdsen, Sktt øst, Oslo Tlf.: / ivr.bernhrdsen@sktteetten.no Inger Johnne Viken Sktt sør, Tønsberg Tlf: / inger.viken@sktteetten.no Sktt nord: Avdelingsleder: Vigdis Hnssen, Andselv Regiontillitsvlgt:: Vigdis Hnssen, Andselv ATV Veiledning: Bengt Jensen, Nrvik ATV Fstsetting: Ingeborg Jcobsen, Nrvik ATV Kontroll - og rettsnvendelse: Mrit Gup, Alt ATV Innkreving: Vigdis Hnssen, Andselv (setterepr.) ATV Skttekrim: Jn Helge Broks Dhl, Bodø ATV Administrsjon/stb: Wenche Wng, Tromsø Sktt Midt-Norge: Avdelingsleder: Heidi Bolgnes, Trondheim Regiontillitsvlgt: Jn Olv Rødl, Molde ATV Veiledning: My-Gunn Nordstrnd, Ålesund ATV Fstsetting: Rolf Lillerovde, Vold ATV Kontroll - og rettsnvendelse: Rit Myrvold, Trondheim ATV Innkreving: John Østhus, Trondheim ATV Skttekrim: Espen Mo, Trondheim Sktteopplysningen: Hovedtillitsvlgt: Ingemund, Sægrov, Nordfjordeid Sktt nord: Geir A. Heitmnn, Bodø Sktt Midt-Norge: Bjørn Kolstd, Steinkjer Sktt Vest: Ingemund Sægrov, Nordfjordeid Sktt øst: Kre Sidselrud, Oslo Sktt sør: Turid Ks, Kristinsnd SKD/SITS Leder: Kren M. Schnell, Hovedtillitsvlgt: Inger Helen Jensen, SITS, Helsfyr Kontktledd: Grimstd: Tom Tellefsen, SITS, Grimstd Sekretritet: Adresse: Lkkegt 3, 0187 Oslo Tlf: Fks: E-post: post@skl.no Vi hr også for slg: SkL bg kr. 275,- SkL te-lyslykt kr. 95,- I tillegg hr vi for fri utsending: SkL penner SkL mpper/skriveppir SkL nøkkelring SkL musemtter SkL glss SkLs ryggsekk, kr. 150,- SkLs vinopptrekker, kr. 25,- Send bestilling til: post@skl.no SkLs jubileumsvse, kr. 175,- SkLs termos, kr. 75,- SkLs dokumentmppe, kr. 150,- SkLs ft, kr. 350,- SkLs minnepenn, kr. 100,- Elin D. Mjelle, Sktteopplysningen, Bodø Tlf.: / elin.mjelle@sktteetten.no Sissel Eilefstjønn, Sktt sør, Vinje Tlf.: / sissel.eilefstjonn@sktteetten.no Jn Mobæk, Sktt øst, Hmr Tlf.: / jn.mobk@sktteetten.no Kristin Rbben, Sktt Midt-Norge, Trondheim Tlf.: / kristin.rbben@sktteetten.no Per Mgnr Stvlnd, Sktt øst, Sndvik Tlf.: / per.stvlnd@skl.no Vrmedlemmer: 1. Anne - Kthrine Selsvik, Sktt vest, Krmøy 2. Inger Sogn, SITS, Grimstd 3. Dgny Hmmer, Sktt øst, Hmr Styremedlem Anne Krin Brtsveen hr for tiden permisjon. Sktt vest: Leder: Aud Rosså, Hjelmelnd Regiontillitsvlgt: Terje Vold, Bryne ATV Veiledning: Svein Ove Myking, Bergen ATV Fstsetting: Elisbeth Verpelstd, Vksdl ATV Kontroll - og rettsnvendelse: Kjell Reidr Søilnd, Stvnger ATV Innkreving: Kri Nevøy, Stvnger ATV Skttekrim: Tom Helleren(kontktp.), Sndnes Sktt øst: Avdelingsleder: Torunn Hugen, Oslo Regiontillitsvlgt: Roy Strømstd, Oslo ATV Veiledning: Torunn Hugen, Oslo ATV Fstsetting: Geir Johnny Lrsen, Oslo ATV Kontroll - og rettsnvendelse: Trude Olsen, Moss ATV Innkreving: Ivr Bernhrdsen, Oslo ATV Skttekrim: Roy Strømstd, Oslo Administrsjon/stb: Krin Arkvisl, Srpsborg Sktt sør: Avdelingsleder: Jn Ove Nilsen, Skien Regiontillitsvlgt: Inger Johnne Viken, Tønsberg ATV Veiledning: Per Jrle Nørholmen, Grimstd ATV Fstsetting: Mrinne Spngberg, Øvre Eiker ATV Kontroll - og rettsnvendelse: Ane Enger, Porsgrunn ATV Innkreving: Mri Aslnd, Skien ATV Skttekrim: Bjrne, Schulund, Kristinsnd Administrsjon/stb: Liv Kirsti Korom, Tønsberg Rgnr Grin, tlf / Monic Brtvold, tlf Per Mgnr Stvlnd,tlf.: / Redksjonen: Kristin Rbben Sekretritet/ Trondheim skttekontor Tlf: / Mobil: E-post: kristin.rbben@gmil.com Ansvrlig redktør: Rgnr Grin, Tlf: Mobil: Utgiver: Sktteettens Lndsforbund Utforming: Heidrun Klevn Ansvrlig Trykk: Grenlnd Reklme A/S Kontorleder Dnic Milosevic Tlf: / dnic.milosevic@skl.no Rådgiver Jens Chr. Btt Tlf: / jens.chr.btt@skl.no Mnusfrist for SkL-nytt 3/09 er 10. juni

11 B-Postbonnement (Returdresse) SkL-Nytt Lkkegt Oslo Informsjons- og innmeldingsblnkett Etternvn: Fornvn/ mellomnvn: Privtdresse: Postnr.: Poststed: Region: Avdeling: Kontor: Tlf./mobil E-post jobb: Postdresse kontor: Jeg ønsker å få post tilsendt: Privt På kontoret J, jeg ønsker å få tilsendt ytterligere informsjon om : SkL YS Forsikring Bnk Andre økonomiske fordeler J, jeg vil bli medlem i Sktteettens Lndsforbund Fødselsnr. (11 siffer): Stillingskode (1): Ansiennitet (1): Stillingsndel (1): Lønnstrinn (1): J, jeg smtykker i t kontingenten (2) trekkes i lønnen For ivretkelse v mine medlemsbetingelser smtykker jeg i t SkL utleverer nødvenige opplysninger om min fgforeningstilknytning til YS' smrbeidsprter. Sted: Dto: Underskrift: 1) Se lønnsslipp for stillingskode, nsiennitet, stillingsndel og lønnstrinn 2) Kontingenten utgjør 1,1 prosent v regultivlønn. Prosenten dekker også distriktsvdelingens utgifter. Noen distrikstsvdelinger hr et minimlt tillegg som brukes loklt til felles beste. Blnketten sendes til: SkL, Lkkegt. 3, 0187 Oslo For mer informsjon sjekk: