Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
|
|
- Sara Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over nye barn under barnevernets omsorg, det var da til sammen over barn som hadde barnevernstiltak i løpet av det året 1. Hva må til for at et barn skal bli hentet av barnevernet, og hvilke regler må barnevernet forholde seg til? Dette skal vi nå se litt nærmere på. Lovgiver har som det grunnleggende utgangspunkt at det er best for barn å vokse opp hos sine egne foreldre. Svikten må være over grensene for det lovgiver mener må være akseptabelt 2. Dette står også forklart i Bvl 4-19, 1.ledd: Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre 3. Hvordan skal barnevernet forholde seg til denne loven og dette utgangspunktet? En kan argumentere for at et barn alltid skal bo hos foreldrene sine uansett hva. Som det står i loven, har foreldrene rett til å ha samvær med barnet sitt. Og hvorfor skal da samfunnet bryte inn og fortelle en annen, at hun eller han ikke kan ta vare på sitt eget barn? Hvem har gitt noen retten til å ta over en annens liv? Dette er så langt vi i Norge har kommet i dag, kanskje fordi vi bryr oss, og er medmenneskelige, men også fordi alle i Norge har rett til en god barndom, og rett til å vokse opp i et godt hjem. Vi er et land som generelt vil ta vare på både våre egne og andre. Men hva skal da til, før man kan ta bort noen andres barn? Som sagt så er det å vokse opp hos sine biologiske foreldre en grunnleggende verdi i seg selv, derfor er det strenge regler og krav for at samfunnet skal kunne flytte et barn fra hjemmet (Haugli, Trude Samværsrett i barnevernssaker, Universitetsforlaget AS 2000, 2.utg., side 28) 3 (Haudli, Trude Samværsrett i barnevernssaker, Universitetsforlaget AS 2000, 2utg., side 30)
2 sitt det er tross alt en drastisk avgjørelse og en drastisk forandring i en persons liv. Utfordringen til samfunnet og barnevernet, blir her å finne en riktigst mulig balansegang. Det er viktig at barn får rett hjelp til rett tid, men de skal heller ikke bli utsatt for unødvendige inngrep. Denne balansegangen vil være vanskelig å ta stilling til, som utenforstående i en sak. Barnevernet må forholde seg til bekymringsmeldinger og lignende, og følge opp disse, slik at de kan hjelpe barnet på best mulig måte, til rett tid. For at dette skal bli gjort, er barneverntjenesten pålagt å gjøre undersøkelser og sette i verk tiltak innen visse frister. Da det ble gjort en undersøkelse i Bergen, Trondheim og Tromsø, viste det seg at grad av oppfølging av en henvendelse ikke nødvendigvis samsvarte med alvoret i de opplysningene som kom fram i meldinger eller senere undersøkelser 4. Hvis dette er tilfelle har vi et 2 problem. Om barnevernet ikke tar henvendelser seriøst, vil jo dette gå utover et barn som eventuelt ikke får den hjelp det trenger. Hvis barnevernet ikke følger opp alvorlige meldinger, vil flere barn sitte uten å få hjelp noe som kan få alvorlige konsekvenser for dem. Men for at dette ikke skal være et problem lenger, må vi finne ut hvor roten i dette problemet ligger og den første tanken mange gjør seg, er nok om barnevernet har nok ressurser til å faktisk gjennomgå alle henvendelser de mottar. Dette ble også sett på i undersøkelsen, men det syntes å ikke ha sterk innvirkning på arbeidet deres. I utgangspunktet har barnevernet en stor utfordring når det kommer til spørsmålet; når skal vi gripe inn å gjøre noe?. Men på en annen side må de starte et sted, og det vil jo være med å sjekke alle henvendelser, og sjekke opp alvoret i disse, før de gjør noe som helst mer med en sak. I et oppslag i Aftenposten oktober 2006, opplyser politibetjent Finn Abrahamsen at barnevernet i Oslo har latt være å sjekke over 2000 bekymringsmeldinger 5. Dette er høye tall som viser grunn til bekymring barn som ikke blir sjekket opp i det hele tatt, er utrolig mange i én by. Den kommunale barneverntjenesten er pålagt å gjøre undersøkelser og sette i verk tiltak innen visse frister 7. Det er et stort problem om disse regler ikke blir fulgt. 4 (Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.2, side 70) 5 (Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.2, side 72) 6 (Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.3, side 110)
3 Barneverntjenestens oppgaver er å passe på at barnet har vern mot den risikoen som det var utsatt for, og de har ansvar for å hjelpe barnet til i størst mulig grad å opprettholde kontinuitet og stabilitet i livet 6. Dette tilsvarer da at barnevernet har sjekket bekymringsmeldinger og gjort undersøkelser om barnet er utsatt for omsorgssvikt. Deretter skal de altså verne barnet mot den risikoen det var utsatt for og så hjelpe barnet mot stabilitet i livet. Hvordan gjør barnevernet dette? I akutte tilfeller må barnevernet gripe raskt inn. I flere tilfeller vil de ikke ha en familie klar til dette barnet, og de må da plassere barnet på en institusjon. Tiden på oppholdet her varierer, og ny plassering kommer an på når barnevernet finner en passende familie til det enkelte barnet. Problemet her er at barn på institusjoner kommer sammen med andre barn/ungdommer, som også har en vanskelig bakgrunn. Her er det lett å lære av hverandre. Det å komme på en institusjon kan være ødeleggende for enkelte barn. Er det da 3 forsvarlig at barnevernet griper tidlig inn i en familie, uten at de har en annen plassering klar for barnet? Dette spørs nok helt på situasjonen og hvor akutt den egentlig er. I noen tilfeller vil det nok være mest forsvarlig å vente til de har et hjem med familie til barnet, mens i andre tilfeller vil dem ikke ha noe annet valg enn å gripe inn, men hva som er barnets beste må sees an og diskuteres. Dette er vanskelig å ta stilling til, men man må tenke at en foreløpig plassering på institusjon kan være skadelig for barnet. På en annen side er barneverntjenesten inne i over familier årlig 8. På grunnlag av disse tallene, kan vi se at barnevernet gjør en jobb, og de undersøker mange familier hvert eneste år. Det vanligste barnevernet gjør etter å ha mottatt en bekymringsmelding, er å sende et brev for å innkalle foreldrene til et møte eller varsle om hjemmebesøk 9. Problemet når en familie blir varslet på forhånd, er at de kan rydde huset og ordne seg, slik at de framstår som en normal, sunn familie. Barnevernet mener at om det er alvorlige nok problemer i en familie, vil dette vises over tid uansett. Her må det kompetente personer til, som kan se og lese mennesker og finne ut hva problemet er, og om det er grunnlag nok til å finne en fosterfamilie til barnet. 7 ( Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.2, side 35) 8 ( Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.4, side 74) 9 ( Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.4, side 91) 10 ( Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.11, side 286)
4 Et av de store problemene barnevernet møter på, er når omsorgsovertakelsen og flyttingen av barnet skjer med betydelig motstand fra de biologiske foreldrene 10. De kan føle sjalusi overfor den nye familien, da noen andre er bedre skikket enn dem selv, til å ta vare på deres eget barn. Denne følelsen vil også forsterkes kraftig om en annen i samme familie (tante, onkel, besteforeldre osv.) er de som overtar omsorgen for barnet. Det er da vanskelig for barnevernet å ta bort barnet, når de møter så sterk motstand. Da må lover og regler til, og barnevernet har en del å bevise for at de skal ha rett til å ta bort et barn fra familien sin. De fleste barna som kommer til en fosterfamilie i dag, vil også om mulig få ha samvær med sine biologiske foreldre innimellom. Dette er det både fordeler og ulemper med. Det å bli tatt bort fra familien sin vil være veldig tøft for et barn. Det vil da være godt for barnet å få se sine biologiske foreldre innimellom. Om det er bra for barnet kan jo diskuteres. De fleste barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, vil også ha en personlighet deretter. Noen vil ha mistet empati, eller de vil sitte på mye sinne som de kan få utløp for uten grunn, og andre vil være veldig innesluttet. Dette kan forsterkes enda mer om de får treffe den biologiske familien sin med jevne mellomrom. De vil få et tilbakefall til den han eller hun var før han ble flyttet til en ny familie. Det kan også hende at den biologiske familien vil fortelle ungen at han eller hun skal oppføre seg vanskelig mot den nye familien, for da kan de kanskje komme hjem igjen. Eller de kan fortelle dem at de skal rømme eller lignende. Dette vil da skape problemer for den nye familien, og det vil gjøre det enda vanskeligere for dem å skape stabilitet for barnets framtid. Barnet vil føle seg forvirret. Det er utrolig vanskelig for barnevernet å ta stilling til hva man skal gjøre her, men sånn det er i dag er det vanlig med samvær mellom barnet og biologisk familie, etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Hvem står ansvarlig for å sende en bekymringsmelding til barnevernet, og når skal man si ifra? Hvilke tegn på omsorgssvikt skal man se etter? Dette er noe flere lurer på, og noe som er vanskelig å ta stilling til. Det er som oftest skolen, naboer og annen nær familie som kan merke at et barn blir utsatt for omsorgssvikt. Tegn på omsorgssvikt kan være at barnet har for små klær, skitne klær, og at de er veldig tynn som en konsekvens på
5 lite og dårlig mat, at de får en drastisk forandring i oppførselen osv. Det trenger ikke være omsorgssvikt om noe av dette er tilstede, men muligheten er der. I 2005 ble en gutt med navn Christoffer Kihle Gjerstad, mishandlet og drept av sin stefar. Mishandlingen hadde foregått over lang tid, og Christoffer hadde tydelig merker på kroppen etter dette. Her var det ingen som sendte noen som helst bekymringsmelding, og vi kan i dag spørre oss selv hvorfor ingen gjorde dette. Han kom på skolen med blåmerker, og da lærerne spurte hva som hadde skjedd, svarte han bare: Jeg tenker nok du skjønner det sjøl. Til tross for dette, var det ingen som gjorde noe mer eller sa ifra til barnevernet. Dette viser at man må gi tegn til bekymring for at det i det hele tatt skal bli gjort noe. Man må tenke på hva som er det beste for barnet. I Barneloven 30 står det at: Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Det er viktig at barnet får lov til å være glad i både foreldrene og de nye omsorgspersonene. Barnet må hjelpes til å etablere en ny tilknytning til fosterfamilien uten at dette oppleves som lojalitetsbrudd noe det lett gjør, om barnet er tatt fra foreldrene ufrivillig. Det er da lett for barnet og komme midt imellom to parter. Det er viktig at dette blir mest mulig forebygget av både barnevernstjenesten, foreldre og fosterforeldre. Men da må det en dialog til, spesielt mellom de voksne, men det er viktig å passe på at alt dette er til barnets beste, og det er barnet som skal være hovedpersonen i hvorfor ting gjøres slik de gjør. Barnet har også rett til å snakke, og komme med sine meninger. Måten det legges vekt på dette kommer an på alder. Et barn som har hatt foreldre med rusproblemer, alkoholproblemer og lignende, vil mest sannsynlig ha en del problemer. Barnet har ikke fått den samme barndommen som andre, og flere av disse barna har ikke fått den maten de trenger. Dette kan gjøre at de har problemer med å tilpasse seg ny mat, de kan plutselig bli veldig sinte for ingenting og lignende. Det er viktig at slike barn får snakket ut og kanskje etter hvert reflektert over det de har opplevd. Dette er selvsagt vanskelig for et barn på år, men her burde barneverntjenesten være på banen og hjelpe til. Det finnes barnepsykologer som har avtaler med barnevernet, og det er viktig at slike tiltak blir brukt. Dette vil hjelpe barnet til å få et stabilt og bra liv senere.
6 Vi har sett at barnevernet har mange regler og lover å forholde seg til, og det blir også satt en del krav til barnevernet. Det er ikke en lett jobb å gjennomføre, men det finnes også mangler i barnevernet i hele Norge, som gjør at flere barn som virkelig trenger det ikke får den hjelpen de trenger. Barnevernet i dag har mye de kan gjøre bedre. Men folk må også bli flinke til å sende inn bekymringsmeldinger, om det er grunnlag for dette. Vi må også bli flinkere til å legge merke til om et barn kanskje blir utsatt for omsorgssvikt. Men da vil vi jo også vite at barnevernet tar meldingen på alvor, og faktisk leser gjennom den. Det viktigste av alt, er at vi må gjøre det som er for barnets beste, det er framtiden til et menneske som vi kan være med på å redde.
7 Litteraturliste Haugli, Trude Samværsrett i barnevernssaker, Universitetsforlaget AS 2000, 2.utg., side 28 Haugli, Trude Samværsrett i barnevernssaker, Universitetsforlaget AS 2000, 2utg., side 30 Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.2, side 70 Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.2, side 72 Oppedal,Mons, Gyldendal Norsk Forlag AS, Akutthjemlene i barnevernloven, 1.utg. 2008, kap.3, side 110 Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.2, side 35 Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.4, side 74 Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.4, side 91 1 Norsk Forlag AS 2008, 5 utg., kap.11, side 286
Barnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerRåd fra proffer: om ansettelser i barnevernet
Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 0-12 år
Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerFOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerSladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet
Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerIkke alle barn kan bo hjemme
Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan
DetaljerVeiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn
Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i
DetaljerVeiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven
Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerForslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær
Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerFosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk
DetaljerDet kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid
Barneverntjenesten Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Det statlige barnevernets oppgave (bufetat, bufdir): Bistandsplikt overfor kommunene ved behov for
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerUtilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010
Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerMeldeplikt til barnevernet
Meldeplikt til barnevernet Kurs i helserett og saksbehandling Drammen november 2014 Linda Endrestad Meldeplikten til barnevernet Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerDømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerMelding til barneverntjenesten
BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerInngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov
Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMartins pappa har fotlenke
Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerBARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER
BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerHvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?
MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerINFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT
Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette
DetaljerRapport fra rådgivningstjenesten 2015
Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerFOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe I K K E A LLE BA RN O G U N G E K A N B O H J EMM E. M A N G E AV D EM Ø NSK ER Å B O H OS N O EN D E K J EN N ER FR A FØ R. FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK Jeg har jo
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
Detaljer