NiN Landskapstyper. Foto: Lars Erikstad

Transkript

1 NiN Landskapstyper Foto: Lars Erikstad

2 Utfordringer ved landskapskartlegging Ulike fagtradisjoner - mange eier landskapsbegrepet naturvitenskapelig fagtradisjon kulturgeografisk fagtradisjon estetisk fagtradisjon Én enkelt metode kan ikke yte alle aspekter ved landskapsbegrepet full rettferdighet Valg av tilnærming får konsekvenser for nytteverdi og videre bruk What is a landscape? Fra Swanwick, C. (2002). "Landscape character assessment: guidance for England and Scotland. Making sense of place."

3 Landskapskartleggings- og analysemetoder The complex, varied and continuous landscape can be understood better when classified in types and spatial units A rich variety of methods are used in assessment and classification of landscapes at different scales No single correct classification method exists Left: Bunce, R. G. H., Barr, C. J., T., C. R., Howard, D. C., & Lane, A. M. J. (1996b). Land Classification for Strategic Ecological Survey. Journal of environmental management, 47, 23. Upper right: Van Eetvelde, V., & Antrop, M. (2009). A stepwise multi-scaled landscape typology and characterisation for trans-regional integration, applied on the federal state of Belgium. Landscape and Urban Planning. Lower right: Divíšek, J., Chytrý, M., Grulich, V., & Poláková, L. (2014). Landscape classification of the Czech Republic based on the distribution of natural habitats. Preslia, 86,

4 Pan-European Landscapes 1995 LANMAP 2010 Global Ecological Land Units 2014 Meeus, J. H. A. (1995). Pan-European landscapes. Landscape and Urban Planning, 31(1-3), Mücher, C. A., Klijn, J. A., Wascher, D. M., & Schaminée, J. H. J. (2010). A new European Landscape Classification (LANMAP): A transparent, flexible and user-oriented methodology to distinguish landscapes. Ecological Indicators, 10(1), Sayre, R., Dangermond, J., Frye, C., Vaughan, R., Aniello, P., Breyer, S.,Comer, P. (2014). A New Map of Global Ecological Land Units - An Ecophysiographic Stratification Approach. Washington DC: Association of American Geographers.

5 Norge Naturgeografisk regioninndeling av Norden Landskapregioner (NIJOS) Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap : beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner (Vol. 10/2005). Ås: NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

6 Begrepet landskapstype blir derfor i NiN versjon 2 praktisk behandlet som et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer Mål: Definere, beskrive og kartlegge landskapstyper Photo: Trond Simensen

7 Landskap betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. (NiN 2.0): slik folk flest oppfatter det vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper slik folk flest oppfatter det vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala naturlige og menneskelige faktorer geo-økologiske egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen

8 No ser eg atter slike fjell og dalar Furet værbitt over vannet Millom bakker og berg ut med havet Med de tusen hjem Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken

9 NiN Landskapstyper Typer Beskrivelsessystem

10 NiN Landskapstyper Et primærnivå i hierarkiet av naturmangfoldsnivåer I NiN Systematisering av tilstedeværelse, mengde og fordeling av landskapselementer. Fra: Meld. St. 14 ( ). Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold.

11 Målsetting Etablere et kunnskapsgrunnlag nøytralt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag og en referanse for mer spesifikke landskapsanalyser tilpasset mange ulike formål Bekskrive mest mulig landskapsvariasjon på en enklest mulig måte som grunnlag ved å utarbeide : et typesystem for systematiske beskrivelser av regional variasjon i landskapet som kan etterprøves, oppdateres og videreutvikles med ny kunnskap er utviklet for heldekkende kartlegging, og omfatter alle marine landskap, kystlandskap og innlandslandskap i Norge omfatter det materielle innholdet (observerbare egenskaper) i landskapet og inkluderer naturlige og menneskeskapte landskapselementer adresserer naturvariasjon på en romlig skala som er egnet for kartlegging i målestokk 1: der områdene som kartlegges har en utstrekning fra 4-20 km² har tre generaliseringsnivåer som beskriver landskapet med ulik detaljeringsgrad: hovedtyper, grunntyper og delområder et beskrivelsessystem som fanger opp landskapsvariasjon som ikke omfattes av typesystemet

12 Gradientbasert landskapstypeklassifikasjon Målet: Å beskrive så mye som mulig av landskapsvariasjon så enkelt som mulig 1. En regel-basert inndeling Geoøkologisk variasjon 2. Inkludere et bredest mulig sett av fysiske landskapsegenskaper 3. Multivariate numeriske analyser for å identifisere landskapsgradienter Uttrykt økologisk variasjon 4. Typologi basert på å kombinere intervaller langs flere gradienter Arealbruksvariasjon Alle foto: Trond Simensen)

13

14 Kartet og analysen bygger på eksisterende tilgjengelige data. I Norge er slike data lett tilgjengelige, noe som har gjort prosjektet mulig. Dette er grunnideen i arbeidet med økologiske grunnkart. Takk til: Statens kartverk, NGU, NIBIO, Riksantikvaren, NIVA, NHM

15 Ikke LKM, men KLG (Komplekse landskapsgradienter, Tilsvarende typifisering som for natursystem basert på gradientlengder: ikke økologisk avstand, men landskapsavstand Kartlegging: oversiktlig ned til målestokk

16 0.1 GIS- analyse og multivariat statistikk GNMDS 2 Dal (ID1018) Arbar_a AlpA BA = 1 (fjell) BA = 2 Skoggrensa) BA = 3 (skog) GNMDS 1 Dal (ID1018)

17 Ordination methods Axis 2 Multivariat analyse basert på 81 variabler 1 Origo 3 Axis 1: Observasjonsenheter med lik karakteristikk blir plassert nær hverandre 2 Akser med minkende betydning 1 og 2: svært like egenskaper 1 og 3: svært ulike egenskaper

18 Typeinndeling KL=1 (innland) KL=2 (med kystlinje) DCA 1 01 Total DCA 1 01 Total To hovedtypegrupper (Tre, men rent marine polygoner er ikke analysert)

19 Videre inndeling i hovedtyper og grunntyper DCA 1 01 Total KL=1 (innland) KL=2 (med kystlinje) 1.5 GNMDS 2 Kyst (K810) KA (kyst: ås/fjell) KF (kyst: fjord) KS (kyst: slette) Oyst_i TPI AlpA JI RR1 DNI IfIu DCA 1 01 Total GNMDS 1 Kyst (K810)

20 Hovedtyper Fjorder Kystsletter Kystlandskap Kystfjell Foto: Lars Erikstad Innlandslandskap Daler Ås og fjell Marinelandskap Sletter Fotoer: Trond Simensen

21 Hovedtype: Kystsletter Eksempel: Hovedtype KS KYSTSLETTE Kystsletta i hovedsak mellom +/- 50 moh, begrenset relieff med ganske mye terrenguro

22 Ordinasjon: landskapsvariasjon innen kystslettene Venstre side av akse 1: økende frekvens av: Bart fjell Små skjær og øyer Bølgeeksponering GNMDS 2 Kystslette (KS457) Ekspve_a Oyst_i Kbf_a R_net_a Arlov_a Arbla_a Arbar_a Lled_a Gab_a Land_a Cul_a_s Vei_b_a Sefr_a Abygg_a IfI Arfull_a JI Høyre side av akse 1: økende frekvens av: Elver og bekker Skogdekke Veier Bygninger Jordbruk Større øyer GNMDS 1 Kystslette (KS457) Ytre kyst Innland

23 Ordinasjon: landskapsvariasjon innen kystslettene Akse 2 Landform og terrengvariasjon GNMDS 2 Kystslette (KS457) Crug9_m Rug3_m RR1 Tpi1l_a Cr3_u_a Guro_t_a Cre_b_a Tpi1h_a Oyst_i IfI Arfull_a Flat_a Cre_f_a GNMDS 1 Kystslette (KS457) Bratt, ujevnt terreng, alpine landformer, etc. Flatt terreng, lite relativt relieff

24 Kystslette, gradient 1: Kyst - Innland Sandnessjøen Mosjøen Vega Lomsdal- Visten Fra ytterste skjær til indre fjorder Indikatorer: a) eksponering mot hav, b) øystørrelse, c) elv

25 Kystslette, gradient 2: Terrengformvariasjon og relieff Sandnessjøen Mosjøen Vega Lomsdal- Visten Geomorfologisk variasjon Indikatorer: a) Relativt relieff, b) TPI Topografisk Posisjonsindeks

26 Kystslette, gradient 3: Våtmark og innsjø Sandnessjøen Mosjøen Vega Lomsdal- Visten Hydrografisk variasjon knyttet til fordeling og frekvens innsjø og våtmark Indikator: nabolagsanalyse av forekomst våtmark (myr) og antall innsjøer

27 Kystslette, gradient 4: Arealbruksintensitet Sandnessjøen Mosjøen Vega Lomsdal- Visten Intensitet av menneskelig arealbruk Indikator: nabolagsanalyse av a) bygninger, b) infrastruktur, c) bebygd areal, og menneskeskapte landskapselementer

28 Kystslette, gradient 5: Jordbruksintensitet Sandnessjøen Mosjøen Vega Lomsdal- Visten Variasjon i jordbruksintensitet og fordeling Indikator: nabolagsanalyse av jordbruksareal

29 KLG Kompleks Landskaps gradient Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene < IYK Indre - ytre kyst IYK 1:Beskyttet indre kystslette IYK 2: Moderat bølge-eksponert kystslette IYK 3: Svært bølge-eksponert ytre kystslette IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert ytre kystslette RE Relieff på kystsletta KS-RE 1: Lavt relativt relieff KS-RE 2: Middels relativt relieff KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell) VP Våtmark og innsjø VP 1: Lav-medium andel våtmark og små vann VP 2: Stor andel våtmark og små vann AI-KS Arealbruksintensitet AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by J JP Arealbruksintensitetjordbruk JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet Resultat: LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg

30 NiN Landskapstyper - Systemoversikt Kartleggingsområde Norge Marine landskap 3 Hovedtypegrupper Kystlandskap Innlandslandskap 9 Hovedtyper Marint slettelandskap Marint dallandskap Marint åsog fjellandskap Kystslettelandskap Fjordlandskap Kystås- og fjellandskap Innlandsslettelandskap Innlandsdallandskap Innlands- ås og fjellandskap 284 Grunntyper 63 Grunntyper 26 Grunntyper 1 Grunntype 36 Grunntyper 104 Grunntyper 54 Grunntyper Landskapsområder Områder Områder 74 Områder Områder Områder Områder

31

32 Kartlegging: hovedtyper Marine landskap Innlandslandskap Kystlandskap Marint slettelandskap Marint ås- og fjellandskap Kystslettelandskap Kystås- og -fjellandskap Marint dallandskap Fjordlandskap Innlandsslettelandskap Innlands-ås og fjellandskap Dallandskap Foto kystås- og fjellandskap: Morten Wilumsen,, CC-BY SA 4.0. Øvrige foto/terrengmodeller:trond Simensen

33 Hvordan kartet er laget Utgangspunktet for beregning av hovedtyper og grunntypeavgrensingen er den digitale høydemodellen

34 Daler og fjorder danner ryggmargen i landskapstypekartet. Ås- og fjellandskap fylles inn mellom dalene og fjordene. Daler og fjorder er bestemt ved å beregne forsenkninger i terrenget innen et nabolag på 6km beregnet ved hjelp av TPI terrengposisjonsindeks, eller en nedbørfeltbasert analyse i SAGA GIS.

35 Først bestemme systemet av daler og fjorder, dernest kystslette, slette og resten blir Ås- og Fjellandskap + noen få Kystås- og kystfjellandskap

36 Inndeling av hovedtypene basert på hydrologisk modellering av bassenger I Ås- og Fjellandskapet er høydemodellen snudd for å kunne dele inn på tilsvarende måte

37 Bestemme grunntypetilhørighet 1. Vi har delt inn i hovedtyper og delområder basert på landformkriterier 2. Grunntypetilhørighet bestemmes for delområdene basert på plassering i trinn langs komplekse landskapsgradienter 3. Resultat: Heldekkende kart over grunntyper og egenskapsdelområder

38 KLG Kompleks Landskaps gradient Kystslette - trinnvis inndeling av KLG-ene < IYK Indre - ytre kyst IYK 1:Beskyttet indre kystslette IYK 2: Moderat bølge-eksponert kystslette IYK 3: Svært bølge-eksponert ytre kystslette IYK 4: Ekstremt bølge-eksponert ytre kystslette RE Relieff på kystsletta KS-RE 1: Lavt relativt relieff KS-RE 2: Middels relativt relieff KS-RE 3: Stort relativt relieff (inkl. rauk/restfjell) VP Våtmark og innsjø VP 1: Lav-medium andel våtmark og små vann VP 2: Stor andel våtmark og små vann AI-KS Arealbruksintensitet AI1-KS: Lav-medium arealbruksintensitet AI 2: Eksistens av tettbebyggelse/liten by AI3: Eksistens av by J JP Arealbruksintensitetjordbruk JP1: Lav-normal jordbruksintensitet JP2: Høy jordbruksintensitet LA-KS-28: Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg

39 LA-KS-28: «Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med høyt jordbrukspreg» 19 områder i landet, 7 i området mellom Stavanger og Haugesund

40 IA-54 Tindelandskap med isbre ID-44 Relativt åpent dallandskap med isbre KF-17 Nedskåret fjordlandskap Photo: Trond Simensen

41 IA-46 Kupert fjellandskap med bart fjell/blokkmark Photo: Trond Simensen IA-36 Middels kupert fjellandskap med vegetasjonsdekke

42 LA-ID-34 Relativt åpen dal under skoggrensen med bebyggelse Photo: Trond Simensen

43 Hovedtypegruppe: Innland, Kyst, Marint Hovedtyper: (som berører land): Dal-, Fjord-, Ås- og Fjell-, Kystslette-, Innlandsslette- og Kystfjelllandskap Inndeling av hovedtypene i mindre landskapsområder ved hjelp av hydrologisk bassenganalyse. Tilordning av type ved bruk av KLGene. Slå sammen til grunntyper

44 LA-IA-1 Dalformet åslandskap LA-IA-5 Dalformet åslandskap med tettsted LA-IA-16 Småkupert åslandskap med bebyggelse/infrastruktur LA-IA-18 Småkupert åslandskap med tettsted LA-IA-31 Middels kupert åslandskap med tettsted LA-ID-14 Åpent dallandskap i lavlandet med større innsjø og med bebyggelse/infrastruktur LA-IS-5 Innlandsslette i lavlandet med tettsted LA-IS-23 Kystnær innlandsslette i lavlandet med tettsted LA-IS-25 Kystnær innlandsslette i lavlandet med større by LA-KS-5 Beskyttet indre flat kystslette med større by LA-KS-13 Beskyttet indre småkupert kystslette med større by LA-KS-29 Moderat bølgeeksponert småkupert kystslette med tettsted

45 Grunntyper Landskapsområder Større detaljering innen grunntypepolygonene Med bredden i datatilgangen: på vei mot viktig informasjon om landskapskarakter

46 Fordeling av landskapstyper Vanligste landskapstypen i Norge: Middels kupert åslandskap 2876 landskapsområder Mindre vanlig landskapstype: Kupert fjellandskap med isbre 97 landskapsområder

47 Fordeling av grunntyper i ås- og fjelllandskapet 10% 5%

48 Ca landskapsområder fordelt på 284 grunntyper Hovetypegruppe Hovetyper Totalt antall grunntyper Antall områder Kyst Kystslette Kyst Fjordlandskap Kyst Ås- og fjellkyst 1 74 Innland Dallandskap Innland Ås- og fjellandskap Innland Innlandsslette Sum