Landskap i Vefsna-vassdraget Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder Regional Plan for Vefsna.

Transkript

1 Landskap i Vefsna-vassdraget Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder Regional Plan for Vefsna. Rapport 8b Kunnskapsgrunnlag Hanne Lykkja, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm Delrapport 08b -2012

2 Tittel: Landskap i Vefsna-vassdraget Kartlegging av landskapstyper og landskapsområder Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag Forfattere: Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm Rapportnr: Rapport 08b Dato: Referanse: Lykkja, Hanne, Morten Clemetsen og Christoffer Knagenhjelm2012. Landskap i Vefsna-vassdraget. Kartlegging av landskapstyper og verdsetting av landskapsområder, Regional Plan for Vefsna. Rapport 08b Kunnskapsgrunnlag Aurland Naturverkstad AS 108 sider Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Kontaktperson oppdragsgiver: Rådgiver Geir Davidsen, Referat: Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraftproduksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional Plan for Vefsna. Denne delrapporten gir en kort innføring i den nye metodikken for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden) slik den er brukt for kartlegging av landskapstyper i Nordland 2012 (Nordlandsprosjektet). Landskapsutredningen har identifisert 18 landskapstyper og 206 landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt. Delrapporten beskriver 12 landskapstyper og 53 landskapsområder som vil kunne bli påvirket av potensielle småkraftprosjekter. Denne kartleggingen danner grunnlag for en analyse av sårbarhet for endringer som følge av potensielle småkraftanlegg (Landskap i Vefsna vassdraget, Rapport 8a 2012, Aurland Naturverkstad). Gjennomgått av: Morten Clemetsen Dato: Forsideillustrasjon: T.v: Utsikt fra Kappfjellet mot Børgefjell T.h: Susendalen er frodig og kjent for gode utmarksbeiter. Her en av de mange gangbruene over Susna. Under: Simskarelva mot Kvigtinden, en populær innfallsport til Børgefjell Nasjonalpark Emneord: Landskapskartlegging Landskapstyper Landskapskartlegging etter NiN-metoden Landskap Naturtyper i Norge (2.0) Verdisetting av landskapsområder Faglig grunnlag for konsekvensvurdering Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Tlf , Fax: Aurland Naturverkstad AS post@naturverkstad.no Postboks 27 www@naturverkstad.no 5741 Aurland 2

3 Forord Denne delrapporten presenterer resultater fra landskapskartlegging av Vefsna-området. Dette arbeidet er del av den fylkesdekkende kartleggingen av landskap for Nordland fylke, utført av Aurland Naturverkstad AS i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning Kartleggingen er gjennomført i med detaljeringsgrad tilsvarende målestokk 1: og brukt som grunnlag for strategiske landskapsvurderinger knyttet til sårbarhet og sumvirkning for småkraftanlegg. Deltakere i kartleggingsarbeidet i Vefsna har vært Hanne Lykkja og Morten Clemetsen. Hanne Lykkja har vært ansvarlig for utarbeiding av landskapstypebeskrivelsene. Det har vært et bebydelig metodeutviklingsarbeid knyttet til dette, som vil bli benyttet videre i rapporteringa frå den samlede Nordlandskartleggingen i Lars Andre Uttakleiv (Asplan Viak AS) har i hovedsak utarbeidet metodenotatet som er gjengitt i delrapporten. Christoffer Knagenhjelm har bidratt med kvalitetssikring av typebeskrivelsene. Takk til prosjektledere for Regional Plan Vefsna, Ellen Schjølberg og Magnar Bakksjø, samt Lennart Larsen og Are Halse sommeren 2012 for velvillig hjelp under feltbefaringer. Vi takker for godt samarbeid, utlån av foto og hjelp til beskrivelser av områder utenfor allfarvei. Alle foto er ved Aurland Naturverkstad, der ikke annet er oppgitt. Kartgrunnlag Ortofoto er fra Google Maps. Aurland Morten Clemetsen Prosjektansvarlig 3

4 4

5 Sammendrag Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraftproduksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til verneformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i videre utredninger og konsekvensvurderinger knyttet til Regional Plan for Vefsna. Rapporten omfatter dokumentasjon av landskapsvariasjon knyttet til landskapstyper og landskapsområder i nedbørfeltet til Vefsna. Kartleggingen i Vefsna er en del av den samlede landskapskartleggingen for Nordland fylke, med Nordland Fylkeskommune som oppdragsgiver. Metodegrunnlaget bygger på utvikling av ny landskapsmetodikk knyttet til Naturtypeinndelingen i Norge (NiN). Denne metodikken er gjort rede for i rapporten, slik det nå foreligger. I nedbørfeltet til Vefsna er det identifisert i alt 18 landskapstyper og 206 landskapsområder. Det er gjort beskrivelser av alle 12 landskapstyper og 53 landskapsområde som det er aktuelt å foreta videre vurderinger av sårbarhet og sumvirkninger i forhold til potensielle småkraftanlegg (jfr Rapport 8a Hovedrapport). 5

6 Innhold 1 Innledning Regional plan for Vefsna Formålet med rapporten Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten Om planområdet Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser Metode Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging Eksempel på landskapsinformasjon i kodestrengen fra NIN-systemet Det teoretiske grunnlaget for en ny landskapstypeinndeling Metode for kartlegging av Vefsnaområdet Organisering og gjennomføring av feltarbeidet Metodikken i Nordlandsprosjektet Metode for verdisetting av landskapsområder Representativitet Sjeldenhet Metode for vurdering av sårbarhet og sumvirkninger Sårbarhet Sumvirkninger Landskapskartlegging av Vefsnaområdet Bruk av resultat fra Nordlandsprosjektet i Vefsnaområdet Landskap i Vefsnaområdet Inndeling i landskapstyper og områder Landskapstype DGT 01 Vefsna Store vatn og innsjøer Områder innen utredningsområdet som hører til LT Store vann og innsjøer ID Unkervatnet Landskapstype DGT 02 Vefsna Nedskåret elvedal Områder innen utredningsområdet som hører til LT Nedskåret elvedal ID Austervefsna ID Bjørnådalen ID Unkerelva ID Vefsnmoen Landskapstype DGT- 03 Vefsna Elvedal med jordbruk Landskapsområder i LT DGT 02 Elvedal med jordbruk ID Mikkeljorda ID 1-16 Svenningdalen ID 1-23 Trofors ID Vefsna nord ID Vefsna - Laksforsmoen Landskapstype Vefsna DGT 04 Nedskåret elvedal med juv ID Durmålshaugen-Eiteråga ID Stavvassdalen Landskapstype DGT 05 Vefsna Botndal i låglandet Områder innen utredningsområdet i LT 05 Botndaler i låglandet ID Holet og Almdalsvatnet Landskapstype DGT - 06 Vefsna Lågfjellsdal med jordbruk Landskapsområder i LT DGT 06 Lågfjellsdal med jordbruk ID 1-17 Båfjelldal ID Hattfjelldal

7 ID Nedre Fiplingvatnet ID Ørjedalen Landskapstype DGT 07 Vefsna Lågfjellsdal Landskapsområder i LT DGT 07 Lågfjellsdal ID 1-29 Fjellstad ID 1-12 Jordbruelva ID Pantdalen ID 1-17 Store Svenningsvatnet ID 1-22 Storfiplingdalen ID Tiplingdalen nedre Landskapstype DGT 08 Vefsna Botndal i lågfjellet Landskapsområder i LT DGT 07 Botndal i lågfjellet ID Skardvatnet ID Sommarvegskaret ID Storvegskardelva Landskapstype ÅGT 01 Vefsna Åslandskap Landskapsområder i LT ÅGT 01 Åslandskap ID Berglihøgda ID Mosåsen ID Ravatna Landskapstype ÅGT 02 Vefsna Ås- og myrlandskap Landskapsområder i LT ÅGT 02 Ås og myrlandskap ID Finnburlia ID Gryteselvåsen ID 1-21 Litle Fiplingdalen ID Øvreåsen-Sæteråsen Landskapstype ÅGT 03 Vefsna Småkupert fjellhei Landskapsområder i LT ÅGT 03 Småkupert fjellhei ID Bæråslia - Guevtele ID 305-2: Litlfjellet ID 320-2: Pilfjellet Landskapstype ÅGT 05 Vefsna Fjellmassiv Landskapsområder i LT ÅGT 05 Fjellmassiv ID Krokafjellet ID Laupskardfjellet ID Skinnfjellet Vedlegg 1: Tabell for fordeling av landskapstyper og landskapsområder

8 8

9 1 Innledning 1.1 Regional plan for Vefsna Vefsna-vassdraget ble sammen med tilhørende nedbørsfelt besluttet vernet mot kraftutbygging i St.prp. nr. 53 ( ). Det ble lagt vekt på at verdiene i Vefsna-vassdraget, med tilhørende nedbørsfelt, er komplekse og ujevnt fordelt, noe som betinger en differensiert forvaltning. Det ble også påpekt i St. prp. nr. 53 ( ) at forvaltningsplanen skal være et nasjonalt prøveprosjekt for vassdragsvern og må sees i lys av Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPRVV), vernevedtaket for Vefsna, Vefsna som nasjonalt laksevassdrag og forvaltningsplan for vannområdet (jf. vedtatt planprogram for Vefsna: 5). Som grunnlag for en helhetlig forvaltning av dette området, er det vedtatt å utarbeide en Regional plan for Vefsna (Nordland Fylkeskommune 2012). Planprogrammet ble fastsatt av Fylkesrådet i Nordland i En viktig målsetning med planarbeidet for Vefsna-vassdraget er at den skal ende i en regional plan med retningslinjer og eventuelle regionale planbestemmelser som legger føringer for fremtidig arealforvaltning i nedbørsfeltet. I det vedtatte planprogrammet og i St. Prop. nr. 53 ( ) kommer det tydelig frem at vernet av Vefsna er primært aktuelt i forhold til restriksjoner på kraftutbygging. Samtidig poengteres det i St. prp. 53 ( ) at «Ei samlet planlegging i vassdraget kan legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane». Det ble også presisert at potensialet for mindre kraftverk i Vefsna «må reknast som lite av di nedbørsfeltet til Vefsna inneheld store urørde område og verneverdiane knytte til dette». I den regionale planen skal en rekke tema belyses og konsekvensutredes, jfr. Plan og bygningsloven 8-5. Ett av temaene er landskap. Aurland Naturverkstad AS, i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning AS, har gjennom oppdrag for Nordland Fylkeskommune, påtatt seg å utarbeide en samlet oversikt over landskap i Nordland fylke. Dette arbeidet startet i 2011 og vil bli sluttført i Som en del av avtalen med Nordland Fylkeskommune, skal det utføres en landskapskartlegging med verdisetting av landskapet. Rapporten gir en innføring i den nye metodikken for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden) slik den er brukt for kartlegging av landskapstyper i Nordland 2012 (Nordlandsprosjektet). Selv om den samlede kartleggingen av landskap i Nordland ikke er avsluttet, har det likevel vært mulig å benytte metoden og feltdata fra Nordlandsprosjektet i landskapskartleggingen av Vefsnaområdet Formålet med rapporten Formålet med rapporten er å gjennomføre en landskapskartlegging og verdisetting av Vefsnas nedbørsfelt med inndeling i landskapsområder og klassifisering i landskapstyper Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten Det er foretatt landskapsbeskrivelser med tilhørende fotodokumentasjon av landskapsområdene i nedbørfeltet (i denne rapporten referert til som Vefsnaområdet). Dette bygger på ny metodikk som er utviklet i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Artsdatabanken og involverte konsulentbedrifter (NiN-metoden). Disse dataene foreligger i en felles database for landskapskartleggingen av Nordland fylke, og vil bli administrert av Nordland Fylkeskommune. 9

10 Hvert landskapsområde er tilknyttet en landskapstype, Landskapstypekartet for Vefsna er presentert i figur Om planområdet Regional plan for Vefsna omfatter hele nedbørfeltet til Vefsna-vassdraget med sideelver. Nedbørsfeltet er km 2, og berører i større og mindre grad 6 kommuner med et svært variert landskap. Dette er det største vassdraget i Nordland og strekker seg fra Sverige i øst til Mosjøen i nordvest. Nedbørsfeltet går fra alpine høyfjellsmassiver ned til kysten og består av flere delfelt, med stor variasjon. Vassdraget har også svært variert og kompleks berggrunn, som sammen med isavsmeltingen og klimatiske forskjeller mellom øst og vest, har bidratt til en geomorfologisk utvikling preget av lange daler som følger strømretningen, samt korte tverrgående sprekkedaler. Videre inneholder vassdraget flere karakteristiske kvartære avsetninger, som marine grenselokaliteter, terrasselandskap og dødisterreng (jf. planprogrammet for Vefsna: 17). Vefsna-området domineres av lange daler, primært i sør-nord gående retning, Landskapet er skogrikt, her er både fattig granskog og rike skogstyper som dekker betydelige arealer. Nedbørsfeltet har også store myrområder og en rekke større vann. Elveløpets utforming viser stor variasjon og er med å prege dalbunnen både i form av meandrering, deltaer og vifter og flere steder går elva i gjel. En av de lengste strekningene med ulike gjelformasjoner finner vi i Auster-Vefsna mellom Hattfjelldal og Trofors. Tabell 1 : Fordeling av Vefsnas nedbørsfelt innenfor kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Kommune Kommunens areal Andel av nedbørsfeltet i kommunen(e) Andel av kommunenes areal i nedbørsfeltet Andel av det totale nedbørsfeltet som ligger i kommunen(e) Hattfjelldal 2684 km km 2 45,4 % 34,2 % Grane 2017 km km 2 75,7 % 41,8 % Vefsn 1929 km km 2 21,2 % 11,5 % Alle tre kommunene 6630 km km 2 (totalt 3560 km 2 jf. planprg) 47 % 87,5 % 10

11 Figur 1. Bilder som viser spranget i gradienter og landskapstyper i hele Vefsnas nedbørfelt. Fra høgfjell med alpine fjellmassiv, til fjellheier med bær, spennende jettegryter og voldsomme kløver (gjel), ufser og stup, mektige lakseførende elver med fosser og stryk, helt ned til stilleflytende vide elvemunninger, der Vefsna til slutt møter Vefsnfjorden. Lokalisering av motiv, øverst fra venstre mot høyre: Jamtfjelldalen, Pilfjellet, Tiplingelva, Eiteråga, Korsdalskløven, Almdalskløven, Laksforsen og Mosjøen. Foto: A. Halse bilde 1, 2, 3, 5 og 6 11

12 1.1.4 Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser Figur 2. Nedbørfeltet til Vefsna er markert med svart strek. Denne grensen markerer også grensen for det samlede vurderingsområdet i denne utredningen. 12

13 2 Metode 2.1 Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging Denne rapporten danner et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional plan for Vefsna. Analysene er derfor på et overordna nivå. Vi har valgt å bruke den nye landskapstypeinndelingen for Nordland som utgangspunkt for dette arbeidet. Inndelingen og beskrivelsen av landskapstypene bygger på en systematisert metodikk etter Naturtyper i Norge (NiN)-metoden. Kartlegging av landskapstyper i Nordland er et pågående arbeid for Nordland fylke som utføres parallelt for samme oppdragsgiver (Nordland fylkeskommune). Sommeren 2012 ble hovedkartleggingen av Nordland fylke gjennomført i felt. Hele fylket er foreløpig inndelt i mer enn 2000 landskapsområder, fordelt på et antall landskapstyper som trolig vil ligge på ca 50. Vinteren 2013 vil bli brukt til å foreta endringer og justeringer av grenser og typeklassifisering for de ulike områdene som har blitt befart under feltarbeidet. Samtidig skal også beskrivelsene av det samlede antall landskapstyper for Nordland utformes. Det foreligger så langt kun interne dokumenter som beskriver definisjoner og metodikk for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden). I denne rapporten presenteres metoden for landskapskartleggingen etter NiN metoden, versjon 2.0, som er gjennomført i Vefsnaområdet. Om ny metode for landskapskartlegging og klassifisering av landskapstyper I dette prosjektet er det gjennomført en landskapstypekartlegging tilpasset Naturtyper i Norge (NiN). Dette er en ny metode som blir utviklet samtidig med kartleggingen av hele Nordland fylke, og arbeidet vil bli avsluttet året etter at vi leverer denne rapporten. Det vil si at vi høsten 2012 ikke har grunnlag for å lage en felles beskrivelse av landskapstypene i Vefsnas nedbørfelt med tilsvarende utforminger i andre deler av Nordland. Beskrivelsene av typene i denne rapporten gjelder derfor kun for Vefsna. Landskapstypebeskrivelsene for Nordland, kan bli noe endret og tilpasset resultatet for Nordland fylke i løpet av I dette kapitlet gir vi en kort og foreløpig beskrivelse av NiN-metoden, slik den er oppsummert av Lars Andre Uttakleiv (basert på notat NiN [2.0] Landskap Notat 18 og 20: Landskapstypeinndeling og praktisk kartleggingsmetodikk til bruk i Nordland sommeren 2012 forfattet av Rune Halvorsen og faggruppa for landskapskartlegging, NiN). Formålet med metodeutviklingsprosjektet er å utarbeide en nytt, landsdekkende, standardisert system for typeinndeling og beskrivelse av det norske landskap, basert så langt det er mulig på landskapsinformasjon hentet fra eksisterende digitale kart og databaser. Den ideelle målsettingen for arbeidet med dette systemet er å utarbeide et sett av regler som gjør utfigurering og beskrivelse av arealenheter (landskapsområder) på landskapsnivået mest mulig observatøruavhengig. NiN-systemet inneholder en grov landskapstypeinndeling tilrettelagt for kartlegging i M 1: I forbindelse med et landskapskartleggingsprosjekt av Nordland fylke er det etablert og utprøvd en metodikk for detaljert typeinndeling, tilrettelagt for kartlegging av landskap på M 1: En landskapskartlegging basert på en slik typeinndeling legger et godt grunnlag for videre landskapsanalyse, det vil si fastsettelse av landskapskarakter og verdi. NiNLandskap[2.0] 13

14 Utgangspunktet for identifisering av landskapstyper er den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Denne definisjonen har man operasjonalisert videre, og definert slik at man kan identifisere landskap slik folk oppfatter det gjennom analyse av digitale kart og register, og siden i felt. Hovedtyper I korte trekk går metoden ut på å finne fram til en grovinndeling av landskap etter noen hovedtyper: om det er innland, kyst eller marine områder (havbunnen). Videre om det er for eksempel Fjordlandskap, Dallandskap, Slettelandskap eller Ås-, Vidde og Fjellandskap. Så foretas en videre inndeling eller gradering etter hvor storforma landskapet er, hvor dypt dalene er nedskåret, hvor vide og flate slettene eller viddene er. Landskapsgradienter Det er identifisert 10 landskapsgradienter (måter å inndele landskapet på). Et av disse er skogpreg. Skogpreget som så kan deles inn i ulike trinn (om det for eksempel finnes ingen, lite eller mye, dvs. i hvor stor grad landskapet preges av denne egenskapen). I praksis gjøres vurdering av om området er under skoggrensa, på skoggrensa eller over skoggrensa (borealt/alpint landskap). Av de 10 landskapsgradientene, gjelder 7 av dem natur: Nedskjæring eller relieff (landskapets hovedform), skjærgårdspreg, tindelandskapspreg, brepreg, innsjøpreg, myrpreg og skogpreg. I tillegg er det 3 gradienter som gjelder arealbruk (menneskeskapt påvirkning på landskapet): det er bebyggelsesgrad (by- tettsted, spredtbygd grend, enkelthus), jordbrukspreg (åker, eng, beite) og hevdintensitet (aktiv bruk gjengroing). Kodestreng og landskapstyper For videre analyse legges disse 10 gradientene sammen til en kodestreng. Slik at de første bokstavene forteller om det er Innland eller Kyst, Dal eller Åslandskap, og tallene videre referer til om det er en dyp eller grunn dal, om det er skjærgård med fastland eller øyer, og hvorvidt det er tinder, breer, myrer, skog, bebyggelse, jordbruk og hvordan marka holdes i hevd. Ved å sammenstille informasjon fra en mengde digitale kart og register, kan vi komme frem til en inndeling av landskap som har en del felles kjennetegn (like kodestrenger), disse kan vi gruppere eller samle til landskapstyper. Landskapsområder Hver landskapstype vil bestå av et større eller mindre antall unike landskapsområder. I tillegg til informasjon generert gjennom landskapstypeinndelingen, vil det foreligge informasjon om det enkelte landskapsområde som er framkommet gjennom feltbefaring. Data fra disse observasjonene er lagt inn i kart- og databaseverktøyet GisPro som er tilrettelagt for feltbruk med Ipad. Her knyttes også foto for det enkelte landskapsområde opp mot den unike landskaps-id for hvert område. Oversikt over alle 18 landskapstypene og navn på 206 identifiserte landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt, foreligger i Vedlegg 1. Denne informasjonen hadde vi tilgjengelig før vi reiste ut i felt i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, der vi sjekket om terrenget stemte med den informasjonen som var satt sammen digitalt. Noen justeringer ble gjort, og erfaringene fra felt gjør også til at vi kan gruppere datagrunnlaget bedre, og treffe bedre neste gang. 14

15 2.1.1 Eksempel på landskapsinformasjon i kodestrengen fra NIN-systemet IÅ Landskapskarakter: Alpine høgfjell finnes kun sentralt i Børgefjell, der Golvertind-massivet har de høyeste tindene og de største breene. Stor nedbør på vinteren, bratte heng, aktive breer og store snøfonner fører periodevis til skred og stor avsmelting. Fjellvann som Kvigtindvatnet, ca moh, kan være islagt alle måneder i året. Varierte landformer nedenfor breer og snøfonner. Golvertind sett fra Susendalen. Eksempelområder Landskapstype ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv 3 landskapsområder: Golvertind, Simskarfjellet og Kvigtind. Beskrivelse, med forklaring til kodestrengen fra NiN-systemet Hovedtype-gruppe I Innland Beskrivelsetema Hovedtype Å Ås, viddeog fjelllandskap Geoøkologiske landskapsgradienter Trinn Struktur og hovedpreg Landskapselementer Beskrivelse Mektige og massive høgfjellslandskap med tinder og breer. Store deler av arealet er dekket av snø, is, bart fjell, blokkmark, stein og grus. Lite vegetasjon. Tinder i Vefsn-området mellom 1400 og 1682 m.o.h Grunntype-gruppe 3 Kupert Landformer Høgfjellsmassiv formet av bre og snø, med Skjærgård 1 Uten Tinde-landskap 2 Med tinder og tinderekker, store høydeforskjeller, bratte fjellvegger og blankskurte sva- og bergflater. Områder med permafrost forekommer. Avrunda og slette fjellrygger opp mot tindene. Høydelag: Områder mellom ca 1000 og 1682 m.o.h. Geologi: Overveiende harde bergarter (gneis, granitt). Bre 2 Med Vann Snøbreer. Snøsmelting gir store variasjoner i Innsjø 1 Uten vassføring. Områdene drenerer til alle kanter, men vannet samler seg ikke i større elver før det når dalene nedenfor. Myr 1 Uten Vegetasjon Alpin og høgalpin heivegetasjon, snøleier, lav og Boreal-Alpint 3 Alpint Arealbruksgradienter mose. Bebyggelse 1 Ingen Arealbruk Beite for tamrein. Tindene er kjente turmål, Jordbruk 1 Ingen særlig er skiturer på vårvinteren populære. Hevd - intensitet 0 Ingen 15

16 Kart og bilder: Topografisk kart med områdeinndeling Ortofoto med områdetinndeling Simskaret mot Måsskardfjellet og Kvigtind. Kvigtind med Austre Tiplingen i forgrunnen. Golvertind er på mange måter Børgefjells Snøhetta, et landemerke og populært turmål. Her sett fra Susendalen. 16

17 2.1.2 Det teoretiske grunnlaget for en ny landskapstypeinndeling Den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap (side 11) er presisert i tre punkter: slik folk oppfatter det tolkes i betydningen slik folk flest oppfatter det ; det vil si med fokus på generelle egenskaper ved landskapet; slik folk flest oppfatter det tolkes dithen at det skal legges vekt på egenskaper som observerbare på en landskapsrelevant skala; og naturlige og menneskelige faktorer tolkes slik at geoøkologiske egenskaper og arealbruksegenskaper sammen skal legges til grunn for landskapstypeinndeling og landskapsbeskrivelse i NiN. Landskapsdefinisjonen som ligger til grunn for arbeidet med 'Nordlandsprosjektet' og som vil bli videreført i NiN versjon 2.0 er: Landskap betyr et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer. Landskapselement Denne definisjonen baserer seg på definisjonen av landskapselement, 'naturlig eller menneskeskapt objekt eller enhet, inkludert naturtype-arealenheter på natursystem- og natursystemkompleksnivåene og som lar seg identifisere på en landskapsrelevant skala'. I tråd med det teoretiske grunnlaget for NiN, oppfattes variasjonen i landskapsegenskaper som overveiende kontinuerlig. Følgelig er det naturlig at typeinndelingen av landskap, liksom all annen typeinndeling i NiN, tar utgangspunkt i identifiserte gradienter i de observerbare egenskapene som er relevante på den aktuelle skalaen, landskapsgradientene. Geoøkologiske landskapsgradiener og arealbruksgradienter En landskapsgradient defineres som 'den parallelle, gradvise eller trinnvise variasjonen i forekomst og mengde av landskapselementer'. Det skilles mellom to hovedkategorier av landskapsgradienter, geoøkologiske landskapsgradienter som 'uttrykker samvariasjon mellom landskapets terrengform og innholdet av landformer, og miljøbetinget variasjon slik det kommer til uttrykk gjennom forekomst og mengde av landskapselementer knyttet til naturmark (natursystemtyper og natursystemkomplekstyper)' og arealbruksgradienter som 'uttrykker samvariasjon mellom forekomst og mengde av landskapselementer som er knyttet til menneskers bruk av landskapet, inkludert natursystemtyper som er knyttet til kulturmark og kunstmark (bebygde områder, anlegg, gruver osv)'. Landskapshovedtyper og landskapsgrunntyper Disse definisjonene ligger til grunn for definisjonene av de to viktigste generaliseringsnivåene i typehierarkiet for landskap i NiN 2.0: landskapshovedtype: 'ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform- og landformvariasjon' og landskapsgrunntype: 'ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform- og landformvariasjon og landskapets innhold av elementer slik det kommer til uttrykk gjennom plassering langs de viktigste landskapsgradientene'. Kjennskap til hvilke landskapsgradienter som er viktigst er derfor en grunnleggende forutsetning for å kunne avgrense landskapstyper; både hovedtyper og grunntyper. Analyser med siktemål å identifisere landskapsgradienter har, så vidt vi kjenner til, ikke tidligere blitt utført. 17

18 2.2 Metode for kartlegging av Vefsnaområdet Organisering og gjennomføring av feltarbeidet Inndeling i landskapstyper og landskapsområder for Vefsnavassdraget vil gi oversikt over viktige karaktertrekk og variasjoner i området. Det var avsatt 2 ukeverk til kartlegging av vel 3500 km2 storforma, kupert og ofte uveisomt terreng i Vefsna-området i Det betyr at mesteparten av synfaringen foregikk fra bil, og med liten mulighet til lange stopp eller turer til fots. En del områder er kartlagt på avstand med kikkert. Sideelver er dokumentert så langt det har vært praktisk mulig. De nedskårne elvene er ofte vanskelig tilgjengelige. De enkelte landskapsområdene er dokumentert med foto og utfylt feltskjema i GisPro. Bilder og data ble lagt direkte inn på Ipad. Utkast til landskapsområdeinndeling var på forhånd tilrettelagt på ortofoto (kartrette flybilder) og på digitalt topografisk kart. I tillegg ble det benyttet topografiske kart for oversikt og planlegging av reiserute, og kamera med GPS til dokumentasjon (i tillegg til kameraet på Ipad-en). Alle foto er dermed koordinatfesta og har informasjon om kompassretning. Feltarbeidet ble gjennomført en uke med god sikt i begynnelsen av august 2013 og en uke i slutten av september, med mer varierende sikt. De mest avsidesliggende områdene som heller ikke var aktuelle for utbygging av småkraft, ble ikke prioritert synfart i felt. I den grad det er mulig, vil disse bli dekket gjennom fotografering fra fly på høsten I fire av feltdagene hadde vi god hjelp og guiding av lokalkjente prosjektledere, som hjalp til med kjøring og bidro med lokalkunnskap om bruk av områdene før og nå. Det ble også guidet til masta på Kappfjellet av kjentmann og reinsdriftssame Lennart Larsen. Denne lokale hjelpen bidro til at feltarbeidet ble både grundigere og mer effektivt, de dagene det var best sikt. I tillegg fikk vi god hjelp til kartlegging av vanskelig tilgjenglige fjellområder fra Are Halse, skogkyndig kjentmann og ivrig turgåer med et stort bildearkiv. Are Halse har også bidratt med både informasjon og bilder senere i prosessen. Undervegs møtte vi imøtekommende og hjelpsomme innbyggere som gjorde til at vi fikk bedre innsikt i lokale forhold og god oversikt over Vefsnas nedbørsfelt. Feltbefaringen førte til justering av enkelte områdegrenser, og en god del endringer når det gjaldt inndeling og typeklassifisering. Disse er, så langt det er praktisk mulig, innarbeidet i kart og vedlegg Metodikken i Nordlandsprosjektet Metodeutviklingsarbeidet i 'Nordlandsprosjektet', som også ble brukt i kartleggingen av Vefsnaområdet, kan kort oppsummeres som følger: For å innhente data om variasjon i nordlandslandskapets innhold av landskapselementer, ble 258 observasjonsenheter ( prøveflater ) á inntil 5 5 km valgt ut etter en stratifisert tilfeldig metode, det vil si slik at variasjonen i opplagt viktige faktorer som fra kyst til innland, fra lavt til høyt over havet, relativt relieff, utbyggingsgrad, forekomst av breer etc. ble representert i materialet. De 240 prøveflatene som inneholdt landarealer ble gjort gjenstand for analyse. Et stort antall egenskaper ble registrert på en standardisert måte for de 240 prøveflatene gjennom feltbefaring, fjernanalyse (eksisterende temakartdata, ortofoto) og høsting fra digitale databaser (relativt relieff, terrengujevnhet). Egenskapene skulle uttrykke naturgitte og kulturskapte egenskaper ved landskapet, som: 1. er observerbare for en kartlegger uten nærmere kjennskap til stedet; 2. er av vesentlig betydning for landskap som forvaltningstema; og 18

19 3. antas å kunne gi uttrykk for den samlede variasjonsbredden i landskapsegenskaper i Nordland fylke. Egenskapsdataene ble brukt til å avlede 279 egenskapsvariabler, hvorav 173 etter grundig vurdering ble benyttet i en serie ordinasjonsanalyser (parallell bruk av metodene DCA og GNMDS). Aksene i ordinasjonsanalysen uttrykker hovedgradienter i samvariasjonsmønstre mellom egenskapsvariablene, og ble forsøkt tolket som landskapsgradienter. Til sammen 10 landskapsgradienter ble identifisert ved ordinasjonsanalysen, sju geo-økologiske landskapsgradienter og 3 arealbruksgradienter (Tabell 2, hentet fra Arbeidsdokument 20 for arbeidet i faggruppe for landskap). Tabell 2. Oversikt over landskapsgradienter som skal legges til grunn for inndeling i grunn-typegrupper (GTG; gjelder NE og RE) eller grunntyper. Or = fem grupper av landskapsgradienter som skal behandles sammen i utfigureringsprosessen for landskaps-grunntyper. Geoøkologiske landskapsgradienter som er markert med mørk grønn celle for trinnantall er delt i normaltrinn og spesialtrinn, slik at 1 er vanligst forekommende trinn. Arealbruksgradienter som er markert med mørk gul celle for trinnantall er, i likhet med gradientene som er delt i normaltrinn og spesialtrinn, også positivt karakterisert. Det vil si at trinn 1 er negativt karakterisert og trinn 2 (og eventuelle høyere trinn) forutsetter at det finnes et sammenhengende område av en gitt utstrekning der nøkkelvariabelverdien er over ei viss grense for alle rutene. Gradientgruppe Geoøkologiske landskapsgradienter Arealbruksgradienter Or Landskapsgradient Ant. trinn Kommentar GTG Nedskjæring (NE) 2 Brukes bare for fjord/dal GTG Relieff (RE) 3 Brukes bare for vidde/ås/fjell 1 Skjærgårdspreg (SP) 4 2 Tindelandskapspreg (TP) 2 2 Brepreg (BP) 2 3 Innsjøpreg (IP) 2 3 Myrpreg (MP) 2 4 Borealt/alpint landskap (BA) 3 3 Bebyggelsesgrad (BG) 4 3 Jordbrukpreg (JP) 3 5 Hevdintensitetspreg (HP) 2 Trinndelingen av landskapsgradientene ble gjort på grunnlag av vurdering av variasjonsbredden langs hver enkelt landskapsgradient. På grunnlag av store trekk i terrengform- og landformvariasjon ble seks landskaps-hovedtyper identifisert for landområdene i Nordland, fordelt på to hovedtypegrupper, se Tabell 3. 19

20 Tabell 3. Oversikt over landskaps-hovedtypegrupper og landskaps-hovedtyper. Koder er angitt i parentes. Hovedtypegruppe Hovedtype Innlandslandskap (I) Innlandslandskap (I) Innlandslandskap (I) Kystlandskap (K) Kystlandskap (K) Kystlandskap (K) Dallandskap (D) Innlandsslettelandskap (S) Ås-, vidde- og fjell-landskap (Å) Fjordlandskap (F) Kystslettelandskap (S) Ås- og fjellkyst (Å) Basert på analyse av sammenhengen i landskapsgradienter ble til sammen 3050 landskapsområder utfigurert for Nordland fylke. Landskapsområdene ble seinere befart av landskapskartleggere i felt, med sikte på å vurdere gyldigheten av grensene, om typedefinisjonene ga mening, samt å gi inn utfyllende beskrivelse særlig av menneskeskapte og romlig-estetiske egenskaper som ledd i landskapsanalyse (f.eks. Preg: kulturpåvirkning, beitepreg, grad av gjengroing, hvor mye jordbruket påvirker landskapskarakteren osv.) En foreløpig gjennomgang av kartleggingsresultatet viser at 310 kombinasjoner av landskapsgradienttrinn ble funnet for Nordland fylke. Så langt har arbeidet med 'Nordlandsprosjektet' kommet pr. desember En sluttanalyse av dette materialet gjenstår. Denne innebærer en grundig vurdering av hvorvidt den opprinnelige trinndelingen av landskapsgradientene skal opprettholdes ved inndelingen i landskapstyper eller om typer skal identifiseres på grunnlag av sammenslåtte trinn eller en omdefinert trinninndeling. Som grunnlag for disse vurderingene vil det bli gjennomført nye multivariate analyser basert på de etablerte utfigureringene av landskapsenheter. Disse analysene vil danne grunnlag for en grundig analyse av selve inndelingssystemet og kriteriegrunnlaget for definisjon av landskapstyper for å sikre at inndelingen er passe detaljert og relevant i forhold til brukernes behov. Variasjon i landskapsegenskaper som ikke kommer til uttrykk i grunntypeinndelingen, vil bli inkorporert i et beskrivelsessystem. 2.3 Metode for verdisetting av landskapsområder Kunnskap om landskapet på det nivået som er gjennomført i Nordland (kartmålestokk 1:50 000) er av generell karakter. Det vil si at det ikke er analysert ut fra spesifikke bruks eller verneformål. Verdisettingen av landskapsområdene baseres derfor på referanse til landskapstypen det enkelte område tilhører. Kriteriene som benyttes i den sammenheng er representativitet og sjeldenhet, jfr Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke (Clemetsen et al. 2011). 20

21 2.3.1 Representativitet Med representativitet menes det typiske ved innhold og utforming av et landskapsområde, sett i forhold til den landskapstypen det tilhører. Det vil si at et område med god representativitet, har en særlig forklarende funksjon i forhold til samspillet mellom natur- og kulturgeografiske forhold innen en tydelig romlig områdeavgrensing. Eksempelvis kan nevnes landskapsområdet Trofors (ID 1-23) som har en svært tydelig og godt balansert utforming av de kjennetegn som er bestemmende for landskapstypen Elvedal med jordbruk, og Pilfjellet (ID 320-2) som ligger ovenfor Trofors sentrum og er typisk representant for Småkupert fjellhei. Representativitet som kriterium vil være med å løfte fram landskapsområder i sin regionale kontekst, og ikke vurdere dem opp mot en absolutt nasjonal skala Sjeldenhet Benyttes som kriterium for å framheve verdien av det spesielle, det unike ved et område som vil kunne skille det ut fra i forhold til andre områder innen samme landskapstype, region eller også på nasjonalt plan. Landskapsområdet Stilleleva-AusterVefsna (ID , type: Nedskåret elvedal med juv) i Grane og Hattfjelldal, er et slikt område som skiller seg ut både regionalt og nasjonalt, mye på grunn av et sjeldent stort og usedvanlig variert juvlandskap. I tillegg til stor variasjon i elvas hovedløp, finnes også kontrastrike og inntrykkssterke utforminger av elvemøter/sideelver med tilpasningsgjel. Hvert område rangeres etter en 5- delt verdiskala, hvor 5 er høyeste verdi, jfr. utkast til veileder Landskapsanalyse Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk, som er utviklet av Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Veilederen foreligger i foreløpig versjon (Clemetsen og Simensen 2010). I denne skalaen er landskap som regionalt vanlig forekommende, gitt verdien 3 (middels). Følgende skala benyttes i verdisettingen: 1. Landskap med få verdier (ikke representert i utredningsområdet/nedbørfeltet) 2. Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng 3. Middels verdi vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller over gjennomsnittet lokalt 4. Stor verdi Landskap med verdi over gjennomsnittet i regional sammenheng 5. Svært stor verdi landskap av nasjonal betydning. Når verdisettingen tar utgangspunkt i et områdes landskapskarakter, vil det være naturlig at de fleste områder vil bli karakterisert som vanlig forekommende i lokal sammenheng (2) eller regionalt representative (3). Den 5-delte skalaen er dermed hensiktsmessig for lettere å kunne skille ut områder som har særlig stor regional eller nasjonal verdi (4 og 5), og områder som på grunn av inngrep har liten (eller ingen) betydning som landskap, slik de nå framstår (f. eks store industrianlegg eller områder for råstoffutvinning). For at laveste verdi skal kunne benyttes, må inngrepene ha en dominerende innvirkning på hele landskapsområdet. Høyeste (5) og laveste (1) verdi vil derfor på bakgrunn av metodikken, bare unntaksvis kunne benyttes. Når det gjelder det kartlagte området, er det visse naturlige forutsetninger som gjør at vi kan forvent en del høyere verdier enn gjennomsnittet. Mange av disse naturverdiene er allerede godt dokumentert og anerkjent av storsamfunnet: Selve hovedvassdraget er varig verna mot utbygging, og relativt store deler av Vefsnas nedbørsfelt ligger i eller inntil to store nasjonalparker. I tillegg kommer en naturreservater og landskapsvernområder. 21

22 NB! For at verdisettingen skal bli mest mulig korrekt, trengs et bredt referansegrunnlag fra hele Nordland fylke. Siden kartleggingen av Nordland ennå ikke er ferdigstilt, vil vi måtte ta visse forbehold om mulig justering av verdisettingen for Vefsna- områdene i ettertid. Dette vil trolig være mest aktuelt for områder plassert i verdiklasse 4 eller Metode for vurdering av sårbarhet og sumvirkninger En sårbarhets- og sumvirkningsanalyse skal si noe om hvor sårbare ulike områder er for endring av landskapskarakter ved planlagt arealbruk på et overordna eller strategisk nivå. I en sårbarhets- og sumvirkningsanalyse vil det bli gitt retningsgivende vurderinger for sårbarhet og samlet effekt av tiltak, som kan brukes i en konsekvensutredning. Analysene kan gjøres uten detaljkunnskap om den planlagte arealbruken. En konsekvensutredning setter større krav til detaljnivå når det gjelder planer, den er også tematisk inndelt. Konsekvensutredninger skal klargjøre virkninger av konkretiserte tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Videre skal en konsekvensutredning sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning når tiltaket planlegges, og når det tas stilling til, samt om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. I planprosessen for Vefsna-vassdraget ble grunneiere og kraftselskaper oppfordret til å sende inn forslag om arealbruk, herunder småkraftprosjekter. Hensikten er å få en samlet oversikt over potensiell arealbruk. Dette er i tråd med St. prop. nr. 53 ( ). Det er stor variasjon i kvaliteten på innsamlet data. En del småkraftprosjekter i regi av større kraftprodusenter/ utviklere er forholdsvis godt belyst, mens andre er på forslagsstadiet. Metodisk sett hadde det vært ønskelig med større sammenfall i datamaterialet, men på overordnet nivå er det likevel mulig å foreta retningsgivende vurderinger for sårbarhet og samlet effekt av tiltak Sårbarhet Vurdering av sårbarhet på et overordnet strategisk plannivå, bygger på en vurdering av i hvilken grad et landskapsområde vil bli påvirket eller endre karakter som følge av et gitt tiltak, og hvilken evne området har til å gjenopprette tidligere tilstand etter gjennomføring (absorbsjonsevne). Med landskapets karakter forstås hvordan fysiske endringer påvirker vår oppfatning/opplevelse av landskapsområdet. Definisjon: Vurdering av landskapets sårbarhet på et strategisk overordnet nivå: (Etter Scottish Natural Heritage 2012). I hvilken grad landskapskarakter og kvalitet for et område påvirkes/endres av en spesifikk type tiltak eller landskapsutvikling. Stor grad av sårbarhet indikerer at landskapets karakter har lav toleranse for endring, og i liten grad er i stand til å gjenopprette denne etter det aktuelle inngrepet. Vanligvis foretas sårbarhetsvurderinger på et mer detaljert nivå, hvor tiltaket er kjent. Sårbarhetsvurderinger på strategisk landskapsnivå, som i dette tilfellet, vil ha en annen detaljeringsgrad, og kunne være retningsgivende på et mer generelt grunnlag. Sårbarhetsvurderingene av det enkelte landskapsområde bygger på et fast oppsatt kriteriesett, utviklet for dette prosjektet. Samlet grad av sårbarhet angis etter en tre-delt skala, basert på kvalitativt samlet skjønn av dokumenterte egenskaper ved området. 22

23 Tabell 4. Matrise for vurdering av sårbarhet Nr: Fortløpende nummerert Type: Landskapstype Navn: Områdenavn ID: Vurderingskriterier Økende grad av sårbarhet: Betydning for hvordan småkrafttiltak vil kunne endre landskapskarakter * Liten grad ** Middels grad *** Stor grad Landskapsskala Vegetasjonsdekke Arealbruk Urørthet Verdi Nøkkelelementer i elvemiljøet Storskala landskap med bratte fjellsider er i prinsippet mer eksponert i omgivelsene Områder med spredt trevegetasjon, myr eller områder over tregrensa med liten tilvekst Lite preg av bebyggelse, næringsvirksomhet, åpen jordbruksmark, hogstflater og veier Forekomst av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), Jfr naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning. Angir avstand over 1 km til større tekniske inngrep Representativitet og sjeldenhet i forhold til landskapstypen Forekomst av særlig verdifulle elementer som fosser, gjel og andre kvartærgeologiske fenomen Samlet vurdering sårbarhet Den samlede sårbarhetsklassen som kommer fram her, er basert på skjønnsmessig vurdering og ikke en matematisk representasjon av faktorene som er kommentert over. Stor Middels Liten Sumvirkninger Potensielle sumvirkninger viser i hvilken grad et område endrer fysisk utseende og/eller karakter som følge av summen av planlagt arealbruk innenfor et definert område. For å kunne gjøre slike vurderinger, vil data om planlagt arealbruk, herunder småkraftprosjekter, langs vassdraget bli brukt. Sentralt i vurderinger av sumvirkningene, er å ta hensyn til eksisterende verdier i et definert landskapsområde og se disse verdiene i sammenheng med den totale mengden av tilsvarende verdier innenfor hele utredningsområdet. Lokale naturverdier bør holdes opp mot helheten i de lokale naturforholdene for å vurdere verdienes representativitet. Vi har valgt å bruke definisjonen av sumvirkninger til grunn, slik den er gjengitt i metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland (Erikstad m. fl. 2009: 7): «Summen av virkningen av en gruppe tiltak av samme type innen et gitt område gjerne der virkningen av enkelttiltak vurderes som små» Siden sumvirkningsanalyser kan vurderes ut fra ulike geografiske skalaer, er valg av riktig skala en viktig del av vurderingen. I dette tilfellet er landskapskartleggingen i Nordland vurdert som 23

24 hensiktsmessig, det vil si en lokal skala (dal, fjordnivå). Andre størrelser som er brukt innenfor sumvirkningsanalyser er for eksempel regionale eller nasjonale skalaer. Kumulative effekter på landskapet Summen av tiltak kan påvirke den fysiske utformingen (utseendet) på landskapet. Slike kumulative effekter oppstår når to eller flere (fysiske) tiltak påvirker både større og mindre landskapselementer, som skogsområder, gårdsveier, åkerreiner og alléer. Selv om endringer eller fjerning av mindre landskapselementer ikke nødvendigvis endrer utseendet til landskapet, kan den kumulative effekten likevel være signifikant, som for eksempel når to eller flere tiltak fjerner de siste kantsonene i et landskapsområde (Scottish Natural Heritage 2012, side 10). Summen av tiltak kan endre landskapets karakter. Når to eller flere tiltak introduserer nye særtrekk eller egenskaper i landskapet. Egenskaper som forandrer karakteren til landskapet i en slik grad at det oppstår en ny landskapstype. Eksempel på dette er avskoging. Forandringer behøver ikke å være av negativ karakter. Nedbrutte, forlatte eller sterkt forurensede områder kan bli forbedret som resultat av slike forandringer landskapets karakter (ibid: 10). I Vefsna-vassdraget er det i flere av de kartlagte landskapsområdene stor tetthet av foreslåtte småkraftprosjekter. Dette gjør det nødvendig å vurdere effekten av de foreslåtte tiltakene på en større skala enn hvor hvert enkelt prosjekt hadde vært holdt atskilt. Samtidig strekker majoriteten av småkraftprosjektene seg inn i et eller flere tilstøtende landskapsområde(r). Slike områder er i rapporten kalt for sekundærområder. Dette er områder som vil ha betydning for den samlede vurderingen av sumvirkningseffekten for småkraftplaner for de ulike landskapsområdene. Det er to ulike målsetninger vi vil oppnå ved en slik sumvirkningsanalyse. Det ene er å analysere den direkte summen av konsekvenser av antall planlagte tiltak. Det andre er å se hva slags effekter som slår ut i en større sammenheng. Sumvirkningsanalyser er et hjelpemiddel for å gi et helhetlig fokus i miljøundersøkelser og ved vurdering av mulig avbøtende tiltak. Når det gjelder potensielle tiltak i vassdraget som skal vurderes, mangler en konkret kunnskap om en rekke av småkraftprosjektene. Det er likevel mulig å prinsipielt gjøre vurderinger av slike inngrep, men da ved å skille mellom høy og lav sannsynlighet for gitte inngrepstyper. Et typisk eksempel på dette er såkalte sideinngrep, som veibygging, nedgravde rør, kraftlinjer osv. Analyse av hva som er viktig Verdi og sårbarhetsanalyse Påvirkningspotensial lokalt og regionalt av en serie mulige prosjekter Vurdering av avbøtende tiltak Framlegg til viktig vurderingshensyn som bør inkluderes i saksbehandlingen i kommende enkeltsaker Figur 3. Oversikt over gangen i verdi og sårbarhetsanalyser. (Etter Erikstad m. fl. 2009: 3.) 24

25 2.5 Landskapskartlegging av Vefsnaområdet Bruk av resultat fra Nordlandsprosjektet i Vefsnaområdet. Nordlandsprosjektet har identifisert 310 ulike landskapsgradientskombinasjoner. Dette tallet er for høyt til å gi en håndterbar oversikt og analysegrunnlag for videre forvaltnings og -plananalyser. For vurdering av landskapsvariasjon og sumvirkninger på landskap for tema vannkraft i Vefsna vassdraget er det gjort en foreløpig tilpassing av resultatet fra Nordlandsprosjektet. Det er tatt utgangspunkt i fordeling av landskapsområder for hele nedbørsfeltet til Vefsna og deler av tilstøtende kommuner. Til sammen er det tatt ut 206 landskapsområder som grunnlag for en foreløpig klassifisering i landskapstyper. For å opprettholde den metodiske tråden for utredningsområdet i Vefsna har vi analysert innholdet i materialet med utgangspunkt i foreløpig resultat fra Nordlandsprosjektet oppsummert ved foreløpig arbeidshypotese: - hvorvidt den opprinnelige trinndelingen av landskapsgradientene skal opprettholdes ved inndelingen i landskapstyper eller om typer skal identifiseres på grunnlag av sammenslåtte trinn eller en omdefinert trinninndeling. Da den videre analysen for Nordlandsprosjektet ikke er gjennomført, velger vi å gjøre en sortering og klassifisering av landskapstyper i Vefsna på grunnlag av innhold i treff på de forskjellige trinn av landskapsgradienter, kombinert med kvalitative data/erfaringer fra feltbefaringen. Gradientskombinasjonene blir ikke justert i arbeidet med Vefsna, men er datagrunnlag i beskrivelsen av den enkelte landskapstypen. 3 Landskap i Vefsnaområdet 3.1 Inndeling i landskapstyper og områder Det er kartlagt og beskrevet i alt 18 landskapstyper i Vefsna sitt nedbørfelt. Disse landskapstypene forventes å representere om lag 1/3-del av alle landskapstyper i Nordland. Med bakgrunn i at Vefsna representerer under 10 % av arealet i Nordland fylke, innebærer det at landskapsvariasjonen i vassdragsområdet er stort. Det er kartlagt 206 landskapsområder tilknyttet de 18 landskapstypene som finnes i nedbørfeltet til Vefsna. Fordelingen av antall områder på landskapstypene vil gå fram av tabellen i Vedlegg 1. Vedlegget presenterer også 53 aktuelle landskapsområder der det kan bli aktuelt med småkraftverk (grå felt i tabellen). For en forklaring av landskapsinformasjon som ligger i kodestrengen fra NiN systemet se kap Beskrivelsene av de 12 landskapstypene og områdene i kapittel 4 og utover, presenteres i samme rekkefølge som i vedlegg 1. Kunnskap om hvert enkelt landskapsområde og den landskapstypen det tilhører, er grunnlag for verdisetting, vurdering av sårbarhet og drøfting av sumvirkninger i hovedrapporten. 25

26 Figur 4. Oversikt over de 18 landskapstypene som er representert i Vefsna-området, fordelt på 206 landskapsområder. 26