Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden

Transkript

1 Regional plan for Vefsna ArkivsakID 11/1949 Sammendrag Merknadsbehandling Dette er et sammendrag av merknadsbehandlingen som er tilgjengelig som dok nr 59 i saken og som sammen med alle uttalelsene/innspillene kan ses på: Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 51 uttalelser til planprogrammet/innspill til planen. Uttalelser til planprogrammet Forventninger om bruk og vern og målsetting for planen Flere har forventninger til en forvaltningsplan for Vefsnavassdraget et prøveprosjekt. Disse påpeker at det ikke er potensial for reiseliv, kraftutbygging eller utnyttelse av geologiske ressurser som skal utredes. Planprogrammet omtales som et godt gjennomarbeidet dokument, som oppfyller plan- og bygningsloven (PBL) 4-1 om å redegjøre for formålet med planen, prosessen og opplegget for medvirkning. Samt at utredningsbehovet av planens virkninger for miljø og samfunn synes å være ivaretatt. Det pekes på at det bør drøftes hvordan sentrale myndigheter skal medvirke i beslutningsprosessen. Det vises til tidligere regionale planprosesser hvor Fylkesmannen har kjørt en faglig sjekk i DN før endelig vedtak. Planen bør godkjennes i MD, ikke minst fordi dette er et prøveprosjekt. På den andre siden er det forventninger om at det skal lages en forvaltningsplan for framtidig vannkraftutbygging i Vefsnas nedbørsfelt og det hevdes at planprogrammet ikke legger opp til en slik plan. Resultatet kan da ikke bli et prøveprosjekt for å tillate enkelte vannkraftverk større enn 1MW i vernede vassdrag slik forutsetningene var i Stortingsvedtaket. Det heter også at planprogrammet ikke må reduserer potensialet for utbygging av sidevassdrag og at målsettingen for planen blant annet er å klargjøre hvilke sidevassdrag som kan gi ren fornybar kraft uten at dette forringer verneverdiene. Planprogrammet fokuserer på hvor vanskelig det er å gjennomføre kraftprosjekter i nedbørsfeltet og viser en forutinntatt holdning og at fylkeskommunen kan være i ferd med å definere vernevedtaket langt strengere enn hva som ble vedtatt av Stortinget. Fokuset i planprogrammet må snus, fra å legge føringer for fremtidig arealforvaltning i nedbørsfeltet, til å legge til rette for kraftproduksjon i sidevassdrag der disse ikke skader verneverdiene. Det er av stor betydning at planens konsekvenser for framtidig kraftproduksjon blir utredet, og at dette blir gitt en sentral plass. For å lykkes med en samlet planlegging i Vefsnas nedbørfelt er det avgjørende at det fremmes konkrete kraftprosjekter samtidig som det tas tilstrekkelig hensyn til naturverdiene. Det foreslås en målsetting i planprogrammet om å legge til rette for kraftproduksjon og annen næringsvirksomhet som ikke er i strid med verneverdiene jf ovenstående om forventninger Det vises til stortingsvedtaket som hevdes å innebære at det skal lages en plan for vannkratfutbygging i nedbørsfeltet.

2 Vurderinger og forslag til endringer av planprogrammet Regional plan for Vefsna er en plan iht. PBL. Dette innebærer at prosessregler og vedtaksmyndighet er fastlagt i loven og det innebærer at Fylkestinget som planmyndighet skal vedta planen. Planlegging etter PBL skal gi en arealmessig avklaring mellom bruk og vern. Målet med denne planen er å få på plass et plangrunnlag for differensiert og lokal forvaltning innenfor de rammene som er gitt av Stortinget. Videre er det et mål at planen skal gi føringer for nasjonal og regional politikk. I denne sammenheng er de parallelle prosessene - Nasjonalt laksevassdrag (forvaltningsplan for Vefsna), Forvaltningsplan for Vannregion Nordland (vannområde Vefsnfjorden og Leirfjorden) og kommuneplanens arealdel for de 3 berørte kommunene, viktig for å få på plass en samlet og helhetlig forvaltning av vassdraget med tilhørende arealer. Dette er foreslått tydeliggjort i planprogrammet, jf blant annet kap. 1.1 Forventninger om kunnskap På den ene siden advares det mot at en for omfattende kunnskapsinnhenting kan gå ut over framdrift og tidsfrister. På den andre siden har flere forventninger om at det skal innhentes mer ny kunnskap. Det vises til at NVEs kartleggingen av energipotensialet er en grov oversikt og at den ikke gir tilstrekkelig kunnskap for de vurderingene som bør gjøres i Vefsnas nedbørfelt. Videre sies at samordningen regional plan og kommuneplanens arealdel betinger at fylkeskommunen innhenter ny kunnskap som er beslutningsrelevant for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dersom det ikke vurderes som nødvendig å innhente ny detaljert kunnskap må regional plan kun være retningsgivende og ikke ha planbestemmelser. Vurderinger og forslag til endringer av planprogrammet Overordnede planer iht. PBL skal bygge på kjent kunnskap. For de aller fleste temaene skal kjent kunnskap samles inn og systematiseres. På følgende områder det skal innhentes ny kunnskap: Reindrift Biologisk mangfold og naturtyper Fisk Friluftsliv Landskap Kulturminner Noe av dette er felles kunnskap for de parallelle prosessene og ny kunnskap vil være avgjørende for å oppnå målet om lokal forvaltning. Vår utfordringen ligger i at innhenting av ny kunnskap må skje i barmarksesongen I motsatt fall vil det ikke være mulig å overholde framdriftsplanen som ligger i planprogrammet Antatt viktige spørsmål Flere har i sine uttalelser foreslått ulike tema inntatt som antatt viktige spørsmål i planarbeidet. Eksempler på dette er bevaring av, og tilrettelegging for kulturminner, Geologi/mineralforekomster og skogbruk.

3 Vurderinger og forslag til endringer av planprogrammet Vi har ikke funnet å foreslå endringer, begrunnet i at de tilføyelsene som foreslås er dekket av de antatt viktige spørsmål som allerede ligger inne i planprogrammet. Unntaket er at nettutbygging foreslås tilføyd i fjerde kulepunktet. Organisering Det har kommet en rekke forslag som at Faggruppe samfunn endres til Faggruppe næring, det må opprettet ei ny Faggruppe næring i tillegg til Faggruppe miljø og samfunn med representanter fra energi (Helgelandskraft), skogbruk (Statskog), reindrift, turisme (laksefiske), grunneier, Innovasjon Norge, kommunale næringsavdelinger, regionale næringsavdelinger m.m. På den andre siden foreslås at natur- og friluftslivsinteressene skal være representert i faggruppene. Faggruppe miljø foreslås endret til Faggruppe miljø og kultur med representasjon fra kultursiden. Det reises spørsmål ved at NHO og LO er representert i prosjektgruppa uten at verneinteressene også inviteres inn. Naturvernforbundet mener å være berettiget til plass i prosjektgruppa på linje med NHO og LO. Videre foreslås at de frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene må gis anledning til å delta i referansegruppene og at planprogrammet må klargjøre faggruppenes mandat. Det må også legges til rette for reel deltakelse for frivillige organisasjoner, med dekning av utgifter og godtgjøring av tid til deltakelse, samt at gruppene bør være formelt oppnevnt med personer som gir kontinuitet i arbeidet. Vurderinger og forslag til endringer av planprogrammet Spørsmålet om organisering har vært drøftet av Prosjektgruppa som foreslår: Faggruppe samfunn endrer navn til Faggruppe næring og samfunn. Faggruppe miljø endrer navn til Faggruppe kultur og miljø. Faggruppe næring og samfunn utvides slik at kommunene inviteres til å ha 2 representanter i gruppa. NVE, Helgelandskraft og Statskog inviteres til å være representert i Faggruppe næring og samfunn Organiseringen av referansegruppene er relativt åpen slik at det vil være anledning for alle grupperinger å være representert i disse gruppene. Administrasjonen foreslår at Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland (FNF) tilbys en plass i Faggruppe kultur og miljø. Bakgrunnen for dette er uttalelsene om å få en balansert representasjon. FNF foreslås fordi de representerer de fleste, om ikke alle natur- og friluftslivsorganisasjonene i fylket. Det er ikke avsatt midler i prosjektet for dekning av utgifter og godtgjøring for møtedeltakelse. Ingen frivillige organisasjoner eller andre som deltar i planarbeidet/gruppemøter vil få slik godtgjørelse. I forbindelse med etablering av referansegrupper vil prosjektmedarbeiderne forespørre og invitere til deltakelse i referansegruppene. Ovennevnte er innarbeidet i planprogrammet. Prosjektgruppa drøftet og foreslo mandat for gruppene.

4 Andre forslag til endringer Konsekvensutredning og plan Planarealavgrensningen ved Vefsnas utløp bør bli tydeligere definert for å synliggjøre grensen mot fjorden. Nedbørsfeltet er større enn oppgitt i planprogrammet, fordi det strekker seg inn i Sverige, dette området bør også omtales, da bruken her kan ha betydning for vassdraget. Planprogram må utformes slik at det er lett å se om konsekvensutredningsplikten er oppfylt. For hvert tema bør det gå fram hvilke ny kunnskap som skal innhentes. Det bør synliggjøres hvordan ulike verdivurderinger er tenkt konvertert til en felles verdiskala Det bør vises til aktuelle handbøker som skal legges til grunn Framtidige arealbruk, må vurderes i forhold til 0-alternativet. Virkningene for miljø og samfunn må belyses både enkeltvis og samlet, der dette er naturlig. Tema Vilt må tas inn som tema på samme måte som fisk Planprogrammet må justeres slik at det blir korrekt formulert i forhold til regjeringens vedtak om skogvern. I Vefsnas nedbørsfelt er det 12 aktuelle områder. Forvaltning av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er et politisk stridstema. Det ventes en utredning om INON fra regjeringen, og det anbefales at dette temakartet ikke blir tillagt vekt. Funksjonell kantsone Det bør diskuteres om en soneinndeling som omtalt i 2.3 med vekt på inngrep og friluftslivsinteresser er hensiktsmessig. Trolig er det minst like viktig å vektlegge landskap, geologi og naturmangfold i avgrensningen av viktige arealer. Disse verdiene kan også være knyttet til arealer med inngrep ved byer og tettsteder og bør i planen legges stor vekt på å tas vare på. Annet Vannressursloven bør omtales på linje med naturmangfold og kulturminneloven. Det er bra at lakseforvaltningen er løftet frem som et eget punkt. Det må klargjøres hvordan planprosessen blir lagt opp for å sikre samordning av prosessene når det gjelder vannforskriften, beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og arbeidet med kommunale arealplaner mv, for å få på plass en helhetlig forvaltning. Vurderinger og forslag til endringer av planprogrammet Konsekvensutredning og plan Planavgrensningen vil bli entydig ved at det skal brukes digitale kart, hvor det blir mulig å zoome seg inn til et nivå som gir ønsket oversikt. Planprogrammet foreslås justert slik at det er lett å se om utredningsplikten er oppfylt og for hvilke tema det skal hentes inn ny kunnskap Miljøverndepartementets - foreløpige Veileder for konsekvensutredning av oversiktsplaner og relevante temaveiledere og håndbøker fra nasjonale og regionale myndigheter skal legges til grunn for verdisetting og utredning av virkninger for miljø og samfunn. Etter at relevant kunnskap er innhentet skal dette kvalitetssikres ved at aktuelle myndigheter og eventuelt andre får tilsendt kunnskapsgrunnlaget for sine områder på høring. I denne forbindelse skal metode for utredning beskrives. Framtidige arealbruk, må vurderes mot 0-alternativet. Virkningene for miljø og samfunn må belyses både enkeltvis og samlet. Det kan i spesielle tilfeller bli aktuelt å vise virkninger utenfor planområdet. Konsekvensutredningen skal også klargjøre hva som kreves belyst på neste plannivå.

5 Tema Vilt foreslås tatt inn som del av biologisk mangfold/naturtyper. Planprogrammet er justeres slik at de 12 aktuelle skogvernområdene er korrekt formulert i forhold til regjeringens vedtak. INON er et temakart som viser avstand (og endring over tid) mellom urørt natur og tekniske inngrep, som må legges til grunn for arealplanleggingen i Norge. Funksjonell kantsone I planprogrammet, kap 2.3 beskrives klassifisering og soneinndelingen i RPRVV. Uttalelsen på dette punktet oppfattes å bero på en misforståelse. Slik vi ser det skal kartleggingen av den funksjonelle kantsonen vektlegge friluftslivsinteressene, landskap, geologi og naturmangfold og eventuelt andre tema i avgrensningen av arealene. Dette vil slik vi ser det gi et godt utgangspunkt for å utrede virkninger av aktuell arealbruk som grunnlag for å lage et planforslag. Annet Det foreslås at vannressursloven omtales på linje med naturmangfold og kulturminneloven. Lakseforvaltningen er løftet frem som en parallell prosess, jf framdriftsplanen. Vår rolle vil være å bidra til at alle parallelle prosesser drives fram som planlagt for å oppnå en helhetlig forvaltning som forutsatt. Det ligger utenfor planprogrammet å beskrive/klargjøre de øvrige prosessene i detalj. Andre endringer foreslått av administrasjonen I tillegg til de forslag til endringer som er beskrevet ovenfor har administrasjonen foreslått en del redaksjonelle endringer som det ikke gås nærmere inn på her. Dette er endringer som ikke har betydning for innholdet, men som forhåpentligvis skal gi en bedre forståelse av planprogrammet. Den viktigste endringen i så måte er at det er laget et nytt Kap 5 Planprogrammet hvor teksten som beskriver planprogrammet er samlet. I tillegg til dette er det et nytt kap 5.1 hvor foreslått ny tekst som følger av Miljøverndepartementet foreløpige veileder for konsekvensutredning av oversiktsplaner. Den foreløpige veilederen var ikke tilgjengelig når planprogrammet ble utarbeidet. Til orientering - Oversikt over innspillene til planen Tiltakene som det er gitt innspill på blir registrert og tatt med videre i prosessen og kommenteres derfor ikke ved denne anledning. Nedenfor gjengis en oppsummering av innspillene vi har mottatt. Småkraftverksutbygging Nye i sidevassdrag Restaurering av gamle kraftstasjoner, kulturhistorisk verdi?? Nettutbygging Jord- og skogbruk må kunne drives etter gjeldende regelverk Skogsbilveger Skogsdrift Nydyrking

6 Bygging i 100-metersbeltet Vanningsanlegg Nye bruer/adkomst til holmer i elva Rydding/tynning av skog For å bevare kulturlandskapet For å rydde i kantvegetasjonen for å få innsyn til elva Utnyttelse av geologiske og kvartærgeologiske ressurser (sand/grus) Grusuttak i elva Utnytting av mineraler langs vassdraget Skifer i Susendalen Elveforbygging Langs store deler av vassdraget Tilrettelegging for reiseliv og fisketurisme Kjøreveger og bruer (eksisterende og ev. nye) Parkeringsplasser, rasteplasser Rydding i kantvegetasjonen for fiske-, bålplasser, gapahuker Bygging av hytter/fiskebuer hvor det tidligere var slike Campingplasser med tiltak i vassdraget flytebrygger mv Adkomst til og langs elva, stier, klopper, merking, også tilrettelagt for alle Jernbanen en barriere bygging av over/underganger