Hovedrapport. Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm

Transkript

1 Landskap i Vefsna-vassdraget Strategisk vurdering av og sumvirkninger av potensielle småkraftanlegg i verna vassdrag - Regional Plan for Vefsna. Hovedrapport Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm 08a-2012

2

3 Tittel: Landskap i Vefsna-vassdraget. Strategisk vurdering av og sumvirkninger for potensielle småkraftanlegg i verna vassdrag. Forfattere: Hanne Lykkja, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm Rapportnr: 08a Dato: Referanse: Lykkja, Hanne, Morten Clemetsen, Christoffer Knagenhjelm Landskap i Vefsna-vassdraget. Strategisk vurdering av og sumvirkninger for potensielle småkraftanlegg i verna vassdrag. Aurland Naturverkstad rapport 08a sider inkl vedlegg Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Kontaktperson oppdragsgiver: Rådgiver Geir Davidsen Referat: Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraftproduksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til vernformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional Plan for Vefsna. Landskapsutredningen har identifisert 18 landskapstyper i utredningsområdet. 12 av disse er beskrevet, i tillegg er landskapskarakter og verdisetting dokumentert for 53 landskapsområder som vil kunne bli berørt av i alt 65 innmeldte potensielle småkraftprosjekter. For de aktuelle landskapsområdene er det også foretatt vurdering av og sumvirkninger. Landskapskartleggingen av Vefsna sitt nedbørfelt, med tilhørende beskrivelser av landskapstyper og landskapsområder er presentert i Rapport 8b Dette materialet representerer det felles kunnskapsgrunnlaget som alle strategiske s- og sumvirkningsvurderinger som presenteres i rapporten, bygger på. Landskapskartleggingen av Vefsna tilhører en større samlet kartlegging av Nordland fylke som vil bli sluttført og publisert i løpet av 2013 Gjennomgått av: Morten Clemetsen Dato: Forsideillustrasjon: T.v: Tiplingelvas unike elveløp, over 700 meter med aktive store og små jettegryter i Harvassdalen. T.h: Fossen i Ørjedalsbekken ned mot Susendalen. Under: Mjølkelva kommer fra breene innunder Golvertind. Det blakke vannet farger Susna grå mange mil nedetter. Emneord: Landskapskartlegging Landskapstyper Verdisetting av landskapsområder Sårbarhet for inngrep Sumvirkninger Faglig grunnlag for konsekvensvurdering Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Aurland Naturverkstad AS Postboks Aurland Tlf , Fax: post@naturverkstad.no www@naturverkstad.no Aurland Naturverkstad Rapport side 1

4 Aurland Naturverkstad Rapport side 2

5 Forord Foreliggende rapport bygger på kunnskapsgrunnlaget fra den fylkesdekkende kartleggingen av landskap for Nordland fylke, utført av Aurland Naturverkstad AS i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning. Kartleggingen er gjennomført i med detaljeringsgrad tilsvarende målestokk 1:50 000, noe som gir et tilstrekkelig detaljeringsgrad for å kunne utføre strategiske landskapsvurderinger knyttet til og sumvirkning for småkraftanlegg. Deltakere i kartleggingsarbeidet i Nordland har vært Trond Simensen (tidl Sweco), Nina Rieck (Asplan Viak), Morten Melby (Miljøfaglig utredning), Lars Andre Uttakleiv (Asplan Viak, tidl. Aurland Naturverkstad). Deres innsats har bidratt til å opparbeide et tilstrekkelig regionalt referansegrunnlag for de landskapsvurderingene som er gjennomført i denne rapporten. Landskapskartleggingsrsultater fra Vefsna er presentert i delrapport 8b Lars Andre Uttakleiv har stått ansvarlig for kartleggingsmetodikk og digitalisering av landskapsområder, samt utarbeiding av flere kart som er presentert i rapporten. Prosjektleder ved Aurland Naturverkstad (AN) har vært Hanne Lykkja, hun har særlig jobbet med landskapsbeskrivelser og kart. Christoffer Knagenhjelm (AN) har hatt hånd om sumvirkningsvurderinger og kartpresentasjoner. Morten Clemetsen (AN) har stått for svurderingene. Kontaktperson ved Nordland Fylkeskommune har vært Rådgiver Geir Davidsen. En særlig takk til Museumsbestyrer Are Halse og til prosjektlederne for Regional plan Ellen Skjølberg og Magnar Bakksjø for velvillig hjelp til bildedokumentasjon og til guiding under feltkartleggingen. Alle foto er ved Aurland Naturverkstad, der ikke annet er oppgitt. Aurland Morten Clemetsen Prosjektansvarlig Aurland Naturverkstad Rapport side 3

6 Aurland Naturverkstad Rapport side 4

7 Sammendrag Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner for kraftproduksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til vernformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i videre utredninger og konsekvensvurderinger knyttet til Regional Plan for Vefsna. Rapporten omfatter vurderinger av landskapsverdi, landskapets for småkrafttiltak og vurdering av potensielle sumvirkninger. Alle vurderingene er foretatt på et overordnet strategisk nivå, og innebærer ikke konsekvensvurdering av enkeltvise tiltak. Utgangspunktet for vurderingene er i hvilken grad et tiltak vil kunne endre landskapets karakter i et område. Det landskapsmessige kunnskapsgrunnlaget som alle vurderinger bygger på, er dokumentert i Delrapport 8b-2012 Landskapskartlegging i Vefsna. Denne kartleggingen er en del av den samlede landskapskartleggingen for Nordland fylke, med Nordland Fylkeskommune som oppdragsgiver. Metodegrunnlaget bygger på utvikling av ny landskapsmetodikk knyttet til Naturtypeinndelingen i Norge (NiN). Denne metodikken er gjort rede for, slik det nå foreligger, i Delrapport 8b. I nedbørfeltet til Vefsna er det identifisert i alt 18 landskapstyper og 206 landskapsområder. Det er gjort beskrivelser av alle landskapstypene(12) og landskapsområdene (53) som er berørt av potensielle småkraftprosjekter. Integrert i kartleggingen, foretas verdisetting av landskapsområdene (kapittel 5), etter en 5-delt skala. Verdi-fordelingen av de 53 aktuelle landskapsområdene viser 18 lokalt representative områder, 21 områder med regional representativitet, 12områder med verdi ut over det regionale, og 2 områder av nasjonal verdi. Videre er landskapsområdenes sgrad (endring av landskapskarakter) i forhold til småkraftanlegg vurdert (kapittel 6). 8 områder er vurdert til liten sgrad, 26 områder middels sgrad og 19 områder med stor grad av i forhold til småkrafttiltak. Det er meldt inn i alt 65 småkraftprosjekter innenfor Vefsna sitt nedbørfelt (kapittel 4). Flere av tiltakene vil falle innenfor de samme landskapsområdene. En del vil også ha visuelle virkninger i tilgrensende landskapsområder. 47 landskapsområder er berørt av sumvirkninger. I kapittel 7 er det foretatt en gjennomgang med vurdering av mulige sumvirkninger knyttet til innmeldte tiltak for hvert landskapsområde. Aurland Naturverkstad Rapport side 5

8 Aurland Naturverkstad Rapport side 6

9 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål og oppbygging av rapporten Formål Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten Regional plan for Vefsna Om planområdet Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser Potensielle småkraftprosjekt i Vefsna-vassdraget Hva omfatter et potensielt tiltak? Avgrensning. Strategisk vurdering av og sumvirkninger Metode Kartlegging av landskapstyper i Vefsna Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging Kort om ny metode for landskapskartlegging og klassifisering av landskapstyper Systematikk for verdsetting av landskapsområder Representativitet Sjeldenhet Vurdering av og sumvirkninger Sårbarhet Sumvirkninger Landskapet i Vefsna-området Organisering og gjennomføring av feltarbeidet Inndeling i landskapstyper og områder Potensielle småkraftanlegg Oversikt over innmeldte potensielle småkraftprosjekter Tabelloversikt innmeldte potensielle anlegg Ve rdisetting av landskap i Vefsnas nedslagsfelt Innledning Fordeling av verdi for landskapstyper innenfor utredningsområdet Kommentar til verdisettingen av landskapsområder med potensielle småkraftanlegg Endring av landskapskarakter - Vurdering av ved inngrep Innledning Sårbarhet for endringer i Vefsnas nedslagsfelt Sårbarhetstabell for landskapsområder med potensielle småkraftanlegg Oversiktskart; for endringer av landskapskarakter Kommentar til svurderingene av områder med potensielle småkraftprosjekter Sumvirkninger Typer av inngrep og sumvirkninger Sammenstilling av sumvirkning av småkraftverk på landskapsområder Vurdering av sumvirkning for landskap av potensielle småkraftanlegg, fordelt på berørte landskapsområder Kommentar til sumvirkningsanalysene av områder med potensielle småkraftprosjekter Avbøtende tiltak...58 Kilder...59 Vedlegg 1: Tabell fordeling av landskapstyper og landskapsområder...63 Vedlegg 2 Vurdering av - 53 landskapsområder...69 Vedlegg 3. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Direktoratet for naturforvaltning...87 Aurland Naturverkstad Rapport side 7

10 Aurland Naturverkstad Rapport side 8

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Verneplanen åpner imidlertid for å tillate en viss grad av skånsom utbygging av småkraftverk av mindre omfang i sidevassdrag, der dette ikke er i strid med verneverdiene (Stortingsproposisjon nr 53 ( ). Vefsna-vassdragets nedbørområde er på km 2, og berører i større og mindre grad 6 kommuner. Innmeldte småkrafttiltak vil være lokalisert i kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, som også er de kommunene med mest berørt areal. Noe av grunnlaget for vern finner en i det rike mangfoldet av natur- og kulturverdier. I et så stort område har det vært viktig å finne fram til en balansert forvaltning mellom bruk og vern. Vurdering av utbygging av småkraftanlegg skjer i et slikt balansepunkt. Som grunnlag for en helhetlig forvaltning av dette store området, er det vedtatt å utarbeide en Regional plan for Vefsna (Nordland Fylkeskommune 2012). Planprogrammet ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2012). I den regionale planen skal en rekke tema utredes og konsekvensvurderes, jfr. Plan og bygningsloven 8-5. Ett av temaene er landskap. Aurland Naturverkstad AS, i samarbeid med Sweco AS, Asplan Viak AS og Miljøfaglig utredning AS, har gjennom oppdrag for Nordland Fylkeskommune, påtatt seg å utarbeide en samlet oversikt over landskap i Nordland fylke. Dette arbeidet startet i 2011 og vil bli sluttført i Som en del av avtalen med Nordland Fylkeskommune, skal det utarbeides en egen rapport med vurdering av landskapsverdi, og potensielle sumvirkninger knyttet til småkraftanlegg i Vefsna sitt nedbørfelt. Selv om kartleggingen ikke er avsluttet, har det likevel vært mulig å benytte feltdata fra kartleggingen som underlag for fagrapport Landskap for Vefsna. Vurderingene som er gjennomført i denne rapporten, vil danne grunnlag for senere konsekvensutredninger av innmeldte småkraftprosjekter. 1.2 Formål og oppbygging av rapporten Formål Formålet med prosjektet er todelt: a) Gjennomføre landskapskartlegging av Vefsnas nedbørfelt med inndeling i landskapsområder og klassifisering i landskapstyper. b) Med bakgrunn i en samlet landskapsoversikt i Vefsna, gjennomføre verdivurdering av landskapsområder, vurdering av for vannkraftutbygging og vurdering av mulige sumvirkninger for landskapet knyttet til småkraftutbygging. Dokumentasjonsmaterialet og vurderinger er sammenstilt i rapportform med vedlegg Organisering av arbeidet og oppbygging av rapporten Det er foretatt landskapsbeskrivelser med tilhørende fotodokumentasjon av landskapsområdene i nedbørfeltet (i denne rapporten referert til som Vefsna-området). Dette bygger på ny metodikk som er utviklet i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Artsdatabanken og involverte konsulentbedrifter. Disse dataene foreligger i felles database for landskapskartleggingen av Nordland fylke, og vil bli administrert av Nordland Fylkeskommune. Hvert landskapsområde er tilknyttet en landskapstype, Landskapstypekartet for Vefsna er presentert i figur 4. Kunnskap om landskapstypene danner grunnlag for verdisetting av landskapsområdene (se kapittel 2.2). Det foreligger eget kart med verdisetting av landskapsområdene for Vefsna (figur 6). Aurland Naturverkstad Rapport side 9

12 Videre vurderinger knyttet til og sumvirkning tar utgangspunkt i landskapsområder der det er meldt inn interesse for utbygging av småkraftanlegg. Dette omfatter i alt 53 landskapsområder (figur 7). Vurdering av på et overordnet strategisk plannivå, bygger på i hvilken grad landskapskarakter for et område vil bli påvirket eller endret av en tiltakstype (absorbsjonsevne), og hvilken evne området har til å gjenopprette tidligere tilstand etter gjennomføring. Det er gjennomført svurderinger basert på et definert kriteriesett for alle aktuelle landskapsområder (jfr kapittel 2.3. Den siste vurderingen som er foretatt i denne rapporten knytter seg til overordnet vurderinga av potensielle sumvirkninger som landskapet kan påføres ved gjennomføring av ett eller flere tiltak innenfor et nærmere avgrenset landskapsområde. For å kunne gjøre slike vurderinger, er det benyttet data fra innmeldte prosjekter i vassdraget. Det gjelder i første rekke data knyttet til berørte elvestrekninger der disse måtte foreligge (se figur 7og tabell 2) 1.3 Regional plan for Vefsna Vefsna-vassdraget ble sammen med tilhørende nedbørsfelt endelig besluttet vernet mot kraftutbygging i St. prp. nr. 53 ( ). Det ble her lagt vekt på at verdiene i Vefsna-vassdraget, med tilhørende nedbørsfelt, er komplekse og ujevnt fordelt, noe som betinger en differensiert forvaltning. Videre ble det besluttet at utarbeidingen av en regional plan for Vefsna i henhold til plan- og bygningsloven, skulle være et nasjonalt prøveprosjekt for vassdragsvern. Det ble også påpekt i St. prp. nr. 53 ( ) at Regional plan for Vefsna skulle sees i lys av Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPRVV), vernevedtaket for Vefsna, Vefsna som nasjonalt laksevassdrag og forvaltningsplan for vannområdet (jf. vedtatt planprogram for Vefsna: 5). En viktig målsetning med planarbeidet for Vefsna-vassdraget er at den skal ende i en regional plan med retningslinjer og eventuelle regionale planbestemmelser som legger føringer for fremtidig arealforvaltning i nedbørsfeltet. I det vedtatte planprogrammet og i St. Prop. nr. 53 ( ) kommer det tydelig frem at vernet av Vefsna er primært aktuelt i forhold til restriksjoner på kraftutbygging. Samtidig poengteres det i St. prp. 53 ( ) at «Ei samlet planlegging i vassdraget kan legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiene». Det ble også presisert at potensialet for mindre kraftverk i Vefsna «må reknast som lite av di nedbørsfeltet til Vefsna inneheld store urørde område og verneverdiane knytte til dette». Siden Vefsna er nasjonalt laksevassdrag er det også etablert eget beskyttelsesregime for disse vassdragene. Formålet med regimet er å sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til skade for laksen, men her er det også understreket at det skal legges opp til fleksibel forvaltning for å unngå unødige restriksjoner (jf. vedtatt planprogram for Vefsna: 37-38). Aurland Naturverkstad Rapport side 10

13 1.4 Om planområdet Vefsna, med Auster-Vefsna og Eiteråga er varig verna vassdrag. Hovedelvene er varig verna mot vassdragsutbygging, men verneplanen åpner for kraftproduksjon i sideelvene. Regional Plan for Vefsna skal bl.a. vurdere hvor og i hvilken grad man kan utnytte kraftpotensialet i sideelvene på en måte som er akseptabel sett i forhold til vernformålet av hovedvassdraget. Denne rapporten er et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional Plan for Vefsna. Regional plan for Vefsna omfatter hele nedbørfeltet til Vefsna-vassdraget med sideelver. Området omfatter km2 og er et betydelig og svært variert landområde. Dette er det største vassdraget i Nordland og strekker seg fra Sverige i øst til Mosjøen i nordvest. Nedbørsfeltet går fra alpine høyfjellsmassiver ned til kysten og består av flere delfelt, med stor variasjon. Vassdraget har også svært variert og kompleks berggrunn, som sammen med isavsmeltingen og klimatiske forskjeller mellom øst og vest, har bidratt til en geomorfologisk utvikling preget av lange daler som følger strømretningen, samt korte tverrgående sprekkdaler. Videre inneholder vassdraget flere karakteristiske kvartære avsetninger, som marine grenselokaliteter, terrasselandskap og dødisterreng (jf. planprogrammet for Vefsna: 17). Vefsna-området domineres av lange daler, primært i sør-nord gående retning, Landskapet er skogrikt, her er både fattig granskog og rike skogstyper som dekker betydelige arealer. Nedbørsfeltet har også store myrområder og en rekke større vann. Elveløpets utforming viser stor variasjon og er med å prege dalbunnen både i form av meandrering, deltaer og vifter og flere steder går elva i gjel. En av de lengste strekningene med ulike gjelformasjoner finner vi i Auster-Vefsna mellom Hattfjelldal og Trofors. De aktuelle områdene som skal utredes for mulig småkraftutbygging, ligger innenfor kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn kommune. 39,0 % av verneområdet ligger innenfor Hattfjelldal (1219 km 2 av ca km 2 ), 47,6 % innenfor Grane (1487 km 2 av ca km 2 ) og 13,1 % innenfor Vefsn (409 km 2 av ca km 2 ). Vefsna er befolkningsmessig den klart største kommunen, med innbyggere (2011). Grane og Hattfjelldal med 1487 og 1463 innbyggere er betydelig mindre. Alle kommunene har befolkningsnedgang, mest for Grane og Hattfjelldal, i mindre grad Vefsn. Vefsn har en befolkningskonsentrasjon rundt Mosjøen, mens Grane og Hattfjelldal har mindre tettsteder med skoler, kommunesentrum og noe industri (Trofors og Hattfjelldal). Tradisjonell industri sysselsetter flest mennesker i Vefsnregionen. Bygg, anlegg og varehandel er også viktig for sysselsettingen. Det økonomiske og næringsmessige tyngdepunktet i regionen er Mosjøen. Området er dominert av få, men store hjørnesteinsbedrifter. Mosjøen Alcoa er den største private bedriften i Vefsn. Samtidig har næringslivet i kommunen endret seg de siste årene ved at tradisjonelle industribedrifter har lagt ned, samtidig som nye er etablert. Totalt sett er det derfor større variasjon enn før. I Grane og Hattfjelldal kommuner er Norgesvinduet Svenningdal AS og sponplatefabrikken Arbor-Hattfjelldal AS store arbeidsplasser. Utover dette er tradisjonelle næringer, som jord- og skogbruk, viktig i alle tre kommunene. Samtidig har det vært en vedvarende nedgang i sysselsettingen innenfor landbruket. Med økende interesse for småskala natur- og kulturbasert reiseliv forventer kommunene betydelig økning i omsetningen for reiseliv. Et av hovedsatsingsområdene er sportsfiske i Vefsna. Dette forutsetter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris blir utryddet i vassdraget. Aurland Naturverkstad Rapport side 11

14 Figur 1. Bilder som viser spranget i gradienter og landskapstyper i hele Vefsnas nedbørfelt. Fra høgfjell med alpine fjellmassiv, til fjellheier med bær, spennende jettegryter og voldsomme kløver (gjel), ufser og stup, mektige lakseførende elver med fosser og stryk, helt ned til stilleflytende vide elvemunninger, der Vefsna til slutt møter Vefsnfjorden. Lokalisering av motiv, øverst fra venstre mot høyre: Jamtfjelldalen, Pilfjellet, Tiplingelva, Eiteråga, Korsdalskløven, Almdalskløven, Laksforsen og Mosjøen. Foto: A. Halse bilde 1, 2, 3, 5 og 6 Aurland Naturverkstad Rapport side 12

15 1.4.1 Vefsna-vassdragets nedbørfelt og administrative grenser Figur 2. Nedbørfeltet til Vefsna er markert med svart strek. Denne grensen markerer også grensen for det samlede vurderingsområdet i denne utredningen. Aurland Naturverkstad Rapport side 13

16 1.5 Potensielle småkraftprosjekt i Vefsna-vassdraget Hva omfatter et potensielt tiltak? I vår oppdragsforståelse har vi lagt til grunn at det er kun innmeldte småkraftprosjekter som skal vurderes i forhold til og sumvirkninger (dvs. samlet effekt av tiltak). De vurderingene som gjøres her, bygger på kartlegging av landskapstyper i Nordland gjennomført i Småkraftprosjekter er her definert som mikrokraftverk, minikraftverk og småkraftverk. Anlegg som normalt, men ikke alltid, er uten behov for reguleringsmagasin. Grensen for de tre ulike typene går ved <100 kw, kw og 1-10 MW. ( Et småkraftanlegg vil kunne omfatte følgende tiltak og inngrep (jfr Erikstad et al 2009): Kraftstasjonsbygning Rørgate, (i de fleste tilfeller vil disse være nedgravd i terreng, sprengt i tunnel eller tildekket) Inntakssluk med eller uten dam i elveløp Utløpskanal til elv Anleggsveg til inntakspunkt Massedeponi (midlertidig eller permanent) Riggareal Avgrensning. Strategisk vurdering av og sumvirkninger Det er viktig å klargjøre forskjellen på en overordnet s- og sumvirkningsanalyse og en konsekvensutredning. En s- og sumvirkningsanalyse skal si noe om hvor sårbare ulike områder er for endring av landskapskarakter ved gjennomføring av potensielle kraftverksplaner på et overordna eller strategisk nivå. Her gis retningsgivende vurderinger for og samlet effekt av tiltak. Dette kan gjøres uten detaljkunnskap om planlagte småkraftverk. En konsekvensutredning setter større krav til detaljnivå når det gjelder planer, den er også tematisk inndelt. Konsekvensutredninger skal klargjøre virkninger av konkretiserte tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Videre skal en konsekvensutredning sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning når tiltaket planlegges, og når det tas stilling til, samt om og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. I planprosessen for Vefsna-vassdraget ble grunneiere og kraftselskaper oppfordret til å sende inn småkraftprosjekter før endelig godkjenning av planen. Hensikten er å få en samlet oversikt over potensielle prosjekter. Dette er i tråd med St. Prop. nr. 53 ( ). Dette betyr at det er stor variasjon i kvaliteten på innsamlet data. En del småkraftprosjekter i regi av større kraftprodusenter/ utviklere er forholdsvis godt belyst, mens andre er på meldingsnivå. Metodisk sett hadde det vært ønskelig med større sammenfall i datamaterialet, men på overordnet nivå er det likevel mulig å foreta retningsgivende vurderinger for og samlet effekt av tiltak. En småkraftutbygging kan deles i henholdsvis hoved- og sideinngrep. Hovedinngrep er inntak og kraftstasjon. Eksempler på sideinngrep er rørgate, veg og kraftlinje. I tillegg kommer restvannføring. Aurland Naturverkstad Rapport side 14

17 I de småkraftprosjektene der det er gjennomført vurderinger av hoved- og sidetiltak, er de trukket inn i s- og sumvirkningsanalysene, siden de kan ytterliggere belyse størrelsen på tiltak innenfor landskapsområdene. Aurland Naturverkstad Rapport side 15

18 2 Metode 2.1 Kartlegging av landskapstyper i Vefsna Bakgrunn for valg av metode for landskapskartlegging Denne rapporten danner et kunnskapsgrunnlag for tema landskap til bruk i konsekvensutredning av Regional plan for Vefsna. Analysene er derfor på et overordna nivå. Vi har valgt å bruke den nye landskapstypeinndelingen for Nordland som utgangspunkt for dette arbeidet. Inndelingen og beskrivelsen av landskapstypene bygger på en systematisert metodikk etter Naturtyper i Norge (NiN)-metoden. Kartlegging av landskapstyper i Nordland er et pågående arbeid for Nordland fylke som utføres parallelt for samme oppdragsgiver (Nordland fylkeskommune). Sommeren 2012 ble hovedkartleggingen av Nordland fylke gjennomført i felt. Hele fylket er foreløpig inndelt i mer enn 2000 landskapsområder, fordelt på et antall landskapstyper som trolig vil ligge på ca 50. Vinteren 2013 vil bli brukt til å foreta endringer og justeringer av grenser og typeklassifisering for de ulike områdene som har blitt befart under feltarbeidet. Samtidig skal også beskrivelsene av det samlede antall landskapstyper for Nordland utformes. Det foreligger så langt kun interne dokumenter som beskriver definisjoner og metodikk for kartlegging av landskap etter Naturtyper i Norge (NiN-metoden). I Delrapport 8b-2012 presenteres metoden for selve landskapskartleggingen mer i detalj, slik den er brukt fram til desember Videre presenteres i vedlegget beskrivelser av 12 landskapstyper(av i alt 18) og 53 Landskapsområder som blir berørt av potensielle småkraftprosjekter Kort om ny metode for landskapskartlegging og klassifisering av landskapstyper I dette kapitlet gir vi en kort og foreløpig beskrivelse av NiN-metoden, slik den er oppsummert av Lars Andre Uttakleiv (basert på notat NiN [2.0] Landskap Notat 18 og 20: Landskapstypeinndeling og praktisk kartleggingsmetodikk til bruk i Nordland sommeren 2012 forfattet av Rune Halvorsen og faggruppa for landskapskartlegging, NiN). Formålet med metodeutviklingsprosjektet er å utarbeide en nytt, landsdekkende, standardisert system for typeinndeling og beskrivelse av det norske landskap, basert så langt det er mulig på landskapsinformasjon hentet fra eksisterende digitale kart og databaser. Den ideelle målsettingen for arbeidet med dette systemet er å utarbeide et sett av regler som gjør utfigurering og beskrivelse av arealenheter (landskapsområder) på landskapsnivået mest mulig observatøruavhengig. NiN-systemet inneholder en grov landskapstypeinndeling tilrettelagt for kartlegging i M 1: I forbindelse med et landskapskartleggingsprosjekt av Nordland fylke er det etablert og utprøvd en metodikk for detaljert typeinndeling, tilrettelagt for kartlegging av landskap på M 1: En landskapskartlegging basert på en slik typeinndeling legger et godt grunnlag for videre landskapsanalyse, det vil si fastsettelse av landskapskarakter og verdi (Uttakleiv 2012). Utgangspunktet for identifisering av landskapstyper er den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Aurland Naturverkstad Rapport side 16

19 Den definisjonen har man operasjonalisert videre, og definert slik at man kan identifisere landskap slik folk oppfatter det gjennom analyse av digitale kart og register, og siden i felt. I korte trekk går metoden ut på å finne fram til en grovinndeling av landskap etter noen hovedtyper: om det er innland, kyst eller marine områder (havbunnen). Videre om det er for eksempel Fjordlandskap, Dallandskap, Slettelandskap eller Ås-, Vidde og Fjellandskap. Så foretas en videre inndeling eller gradering etter hvor storforma landskapet er, hvor dypt dalene er nedskåret, hvor vide og flate slettene eller viddene er. Det er identifisert 10 landskapsgradienter (måter å inndele landskapet på). Et av disse er skogpreg. Skogpreget som så kan deles inn i ulike trinn (om det for eksempel finnes ingen, lite eller mye, dvs. i hvor stor grad landskapet preges av denne egenskapen). I praksis gjøres vurdering av om området er under skoggrensa, på skoggrensa eller over skoggrensa (borealt/alpint landskap). Av de 10 landskapsgradientene, gjelder 7 av dem natur: Nedskjæring eller relieff (landskapets hovedform), skjærgårdspreg, tindelandskapspreg, brepreg, innsjøpreg, myrpreg og skogpreg. I tillegg er det 3 gradienter som gjelder arealbruk (menneskeskapt påvirkning på landskapet): det er bebyggelsegrad (by- tettsted, spredtbygd grend, enkelthus), jordbrukspreg (åker, eng, beite) og hevdintensitet (aktiv bruk gjengroing). For videre analyse legges disse 10 gradientene sammen til en kodestreng. Slik at de første bokstavene forteller om det er Innland eller Kyst, Dal eller Åslandskap, og tallene videre referer til om det er en dyp eller grunn dal, om det er skjærgård med fastland eller øyer, og hvorvidt det er tinder, breer, myrer, skog, bebyggelse, jordbruk og hvordan marka holdes i hevd. (Se forklaring i Delrapport 8b-2012). Ved å sammenstille informasjon fra en mengde digitale kart og register, kan vi komme frem til en inndeling av landskap som har en del felles kjennetegn (like kodestrenger), disse kan vi gruppere eller samle til landskapstyper. Hver landskapstype vil bestå av et større eller mindre antall unike landskapsområder. I tillegg til informasjon generert gjennom landskapstypeinndelingen, vil det foreligge informasjon om det enkelte landskapsområde som er framkommet gjennom feltbefaring. Data fra disse observasjonene er lagt inn i kart- og databaseverktøyet GisPro som er tilrettelagt for feltbruk med Ipad. Her knyttes også foto for det enkelte landskapsområde opp mot den unike landskaps-id for hvert område. Oversikt over alle 18 landskapstypene og navn på 206 identifiserte landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt, foreligger i Vedlegg Systematikk for verdsetting av landskapsområder Kunnskap om landskapet på det nivået som er gjennomført i Nordland (kartmålestokk 1:50 000) er av generell karakter. Det vil si at det ikke er analysert ut fra spesifikke bruks eller verneformål. Verdisettingen av landskapsområdene baseres derfor på referanse til landskapstypen det enkelte område tilhører. Kriteriene som benyttes i den sammenheng er representativitet og sjeldenhet, jfr Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke (Clemetsen et al. 2011) Representativitet Med representativitet menes det typiske ved innhold og utforming av et landskapsområde, sett i forhold til den landskapstypen det tilhører. Det vil si at et område med god representativitet, har en særlig forklarende funksjon i forhold til samspillet mellom natur- og kulturgeografiske forhold innen en tydelig romlig områdeavgrensing. Eksempelvis kan nevnes landskapsområdet Trofors (ID 1-23) som har en svært tydelig og godt balansert utforming av de kjennetegn som er bestemmende for landskapstypen Elvedal med jordbruk, og Pilfjellet (ID 320-2) som ligger ovenfor Trofors sentrum og er typisk representant for Aurland Naturverkstad Rapport side 17

20 Småkupert fjellhei. Representativitet som kriterium vil være med å løfte fram landskapsområder i sin regionale kontekst, og ikke vurdere dem opp mot en absolutt nasjonal skala Sjeldenhet Benyttes som kriterium for å framheve verdien av det spesielle, det unike ved et område som vil kunne skille det ut fra i forhold til andre områder innen samme landskapstype, region eller også på nasjonalt plan. Landskapsområdet Stilleleva-AusterVefsna (ID , type: Nedskåret elvedal med juv) i Grane og Hattfjelldal, er et slikt område som skiller seg ut både regionalt og nasjonalt, mye på grunn av et sjeldent stort og usedvanlig variert juvlandskap. I tillegg til stor variasjon i elvas hovedløp, finnes også kontrastrike og inntrykksterke utforminger av elvemøter/sideelver med tilpasningsgjel. Hvert område rangeres etter en 5- delt verdiskala, hvor 5 er høyeste verdi, jfr. utkast til veileder Landskapsanalyse Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk, som er utviklet av Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Veilederen foreligger i foreløpig versjon (Clemetsen og Simensen 2010). I denne skalaen er landskap som regionalt vanlig forekommende, gitt verdien 3 (middels). Følgende skala benyttes i verdisettingen: 1. Landskap med få verdier (ikke representert i utredningsområdet/nedbørfeltet) 2. Vanlig forekommende landskap i lokal sammenheng 3. Middels verdi vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller over gjennomsnittet lokalt 4. Stor verdi Landskap med verdi over gjennomsnittet i regional sammenheng 5. Svært stor verdi landskap av nasjonal betydning. Når verdisettingen tar utgangspunkt i et områdes landskapskarakter, vil det være naturlig at de fleste områder vil bli karakterisert som vanlig forekommende i lokal sammenheng (2) eller regionalt representative (3). Den 5-delte skalaen er dermed hensiktsmessig for lettere å kunne skille ut områder som har særlig stor regional eller nasjonal verdi (4 og 5), og områder som på grunn av inngrep har liten (eller ingen) betydning som landskap, slik de nå framstår (f. eks store industrianlegg eller områder for råstoffutvinning). For at laveste verdi skal kunne benyttes, må inngrepene ha en dominerende innvirkning på hele landskapsområdet. Høyeste (5) og laveste (1) verdi vil derfor på bakgrunn av metodikken, bare unntaksvis kunne benyttes. Når det gjelder det kartlagde området, er det visse naturlige forutsetninger som gjør at vi kan forvent en del høyere verdier enn gjennomsnittet. Mange av disse naturverdiene er allerede godt dokumentert og anerkjent av storsamfunnet: Selve hovedvassdraget er varig verna mot utbygging, og relativt store deler av Vefsnas nedbørsfelt ligger i eller inntil to store nasjonalparker. I tillegg kommer en naturreservater og landskapsvernområder. NB! For at verdisettingen skal bli mest mulig korrekt, trengs et bredt referansegrunnlag fra hele Nordland fylke. Siden kartleggingen av Nordland ennå ikke er ferdigstilt, vil vi måtte ta visse forbehold om mulig justering av verdisettingen for Vefsna- områdene i ettertid. Dette vil trolig være mest aktuelt for områder plassert i verdiklasse 4 eller Vurdering av og sumvirkninger I dette prosjektet skal og sumvirkninger knyttet til småkrafttiltak vurderes på et strategisk, overordnet landskapsnivå. Det vil si at vurderingene vil bygge på svært begrenset kunnskap om aktuelle tiltak, ut over at det gjelder småkraftanlegg. I forbindelse med utarbeiding av Regional plan for Vefsna, vil Aurland Naturverkstad Rapport side 18

21 man kun forholde seg til lokalisering og ca omfang av de 65 innmeldte tiltakene. Oversikt over innmeldte tiltak foreligger i tabell1 i kapittel 4.1.2, og er tilgjengelig på hjemmesiden til Regional plan Vefsna Sårbarhet Sårbarhet er en vurdering av i hvilken grad et landskapsområde vil bli påvirket eller endre karakter som følge av et gitt tiltak. Med landskapets karakter forstås hvordan fysiske endringer påvirker vår oppfatning/opplevelse av landskapsområdet. Definisjon: Vurdering av landskapets på et strategisk overordnet nivå: (Etter Scottish Natural Heritage 2012). I hvilken grad landskapskarakter og kvalitet for et område påvirkes/endres av en spesifikk type tiltak eller landskapsutvikling. Stor grad av indikerer at landskapets karakter har lav toleranse for endring, og i liten grad er i stand til å gjenopprette denne etter det aktuelle inngrepet. Vanligvis foretas svurderinger på prosjektnivå, hvor tiltaket er kjent. Sårbarhetsvurderinger på strategisk landskapsnivå, som i dette tilfellet, vil ha en annen detaljeringsgrad, og kunne være retningsgivende på et mer generelt grunnlag. I dette tilfellet vil tiltakstypen være kjent (småkraftanlegg), men dimensjonering og utforming vil ikke kunne vurderes, siden en rekke av de foreslåtte anleggene kun er foreløpig innmeldt uten nærmere spesifikasjoner. Sårbarhetsvurderingene av det enkelte landskapsområde bygger på et fast oppsatt kriteriesett, utviklet for dette prosjektet. Samlet grad av angis etter en tre-delt skala, basert på kvalitativt samlet skjønn av dokumenterte egenskaper ved området. Tabell 1 Matrise for vurdering av Nr: Fortløpende Type: Landskapstype Navn: Områdenavn ID: nummerert Vurderingskriterier Økende grad av : for hvordan småkrafttiltak vil kunne endre landskapskarakter * Liten grad ** Middels grad *** Stor grad Landskapsskala Storskala landskap med bratte fjellsider er i prinsippet mer eksponert i omgivelsene Vegetasjonsdekke Områder med spredt trevegetasjon, myr eller områder over tregrensa med liten tilvekst Arealbruk Lite preg av bebyggelse, næringsvirksomhet, åpen jordbruksmark, hogstflater og veier Urørthet Forekomst av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), Jfr naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning. Angir avstand over 1 km til større tekniske inngrep Verdi Representativitet og sjeldenhet i forhold til landskapstypen Nøkkelelementer i elvemiljøet Forekomst av særlig verdifulle elementer som fosser, gjel og andre kvartærgeologiske fenomen Den samlede sklassen som kommer fram her, er basert på skjønnsmessig vurdering og ikke en matematisk representasjon av faktorene som er kommentert over. Aurland Naturverkstad Rapport side 19

22 2.3.2 Sumvirkninger Sumvirkning viser i hvilken grad et område endrer fysisk utseende og/eller karakter som følge av summen av en gruppe tiltak av samme type innenfor et definert område. Vi har valgt å bruke definisjonen av sumvirkninger til grunn, slik den er gjengitt i metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland (Erikstad m. fl. 2009: 7) «Summen av virkningen av en gruppe tiltak av samme type innen et gitt område gjerne der virkningen av enkelttiltak vurderes som små» Siden sumvirkningsanalyser kan vurderes ut fra ulike geografiske skalaer, er valg av riktig skala en viktig del av vurderingen. I dette tilfellet er landskapskartleggingen i Nordland vurdert som hensiktsmessig, det vil si en lokal skala (dal, fjordnivå). Andre størrelser som er brukt innenfor sumvirkningsanalyser er for eksempel regionale eller nasjonale skalaer. Sentralt i vurderinger av sumvirkningene, er å ta hensyn til eksisterende verdier i et definert landskapsområde og se disse verdiene i sammenheng med den totale mengden av tilsvarende verdier innenfor hele utredningsområdet. Lokale naturverdier bør holdes opp mot helheten i de lokale naturforholdene for å vurdere verdienes representativitet. Kumulative effekter på landskapet Summen av tiltak kan påvirke den fysiske utformingen (utseendet) på landskapet. Slike kumulative effekter oppstår når to eller flere (fysiske) tiltak påvirker både større og mindre landskapselementer, som skogsområder, gårdsveier, åkerreiner og alléer. Selv om endringer eller fjerning av mindre landskapselementer ikke nødvendigvis endrer utseendet til landskapet, kan den kumulative effekten likevel være signifikant, som for eksempel når to eller flere tiltak fjerner de siste kantsonene i et landskapsområde (Scottish Natural Heritage 2012, side 10). Summen av tiltak kan endre landskapets karakter. Når to eller flere tiltak introduserer nye særtrekk eller egenskaper i landskapet. Egenskaper som forandrer karakteren til landskapet i en slik grad at det oppstår en ny landskapstype. Eksempel på dette er avskoging. Forandringer behøver ikke å være av negativ karakter. Nedbrutte, forlatte eller sterkt forurensede områder kan bli forbedret som resultat av slike forandringer landskapets karakter (ibid: 10). I Vefsna-vassdraget er det i flere av de kartlagte landskapsområdene stor tetthet av foreslåtte småkraftprosjekter. Dette gjør det nødvendig å vurdere effekten av de foreslåtte tiltakene på en større skala enn hvor hvert enkelt prosjekt hadde vært holdt atskilt. Samtidig strekker majoriteten av småkraftprosjektene seg inn i et eller flere tilstøtende landskapsområde(r). Slike områder er i rapporten kalt for sekundærområder. Dette er områder som vil ha betydning for den samlede vurderingen av sumvirkningseffekten for småkraftplaner for de ulike landskapsområdene. Det er to ulike målsetninger vi vil oppnå ved en slik sumvirkningsanalyse. Det ene er å analysere den direkte summen av konsekvenser av antall planlagte tiltak. Det andre er å se hva slags effekter som slår ut i en større sammenheng. Sumvirkningsanalyser er et hjelpemiddel for å gi et helhetlig fokus i miljøundersøkelser og ved vurdering av mulig avbøtende tiltak. Som nevnt i kap Potensielle tiltak i vassdraget som skal vurderes, mangler konkret kunnskap om en rekke av småkraftprosjektene. Det er likevel mulig å gjøre vurderinger av slike inngrep, men da ved å skille mellom høy og lav sannsynlighet for gitte inngrepstyper. Et typisk eksempel på dette er såkalte sideinngrep, som veibygging, nedgravde rør, kraftlinjer osv. Aurland Naturverkstad Rapport side 20

23 Analyse av hva som er viktig Verdi og sanalyse Påvirkningspotensial lokalt og regionalt av en serie mulige prosjekter Vurdering av avbøtende tiltak Framlegg til viktig vurderingshensyn som bør inkluderes i saksbehandlingen i kommende enkeltsaker Figur 3. Oversikt over gangen i verdi og sanalyser. (Etter Erikstad m. fl. 2009: 3.) Aurland Naturverkstad Rapport side 21

24 3 Landskapet i Vefsna-området 3.1 Organisering og gjennomføring av feltarbeidet Inndeling i landskapstyper og landskapsområder for Vefsna-vassdraget vil gi oversikt over viktige karaktertrekk og variasjoner i området. Det var avsatt 2 ukeverk til kartlegging av vel 3500 km2 storforma, kupert og ofte uveisomt terreng i Vefsna-området i Det betyr at mesteparten av synfaringen foregikk fra bil, og med liten mulighet til lange stopp eller turer til fots. En del områder er kartlagt på avstand med kikkert. Sideelver er dokumentert så langt det har vært praktisk mulig. De nedskårne elvene er ofte vanskelig tilgjengelige. De enkelte landskapsområdene er dokumentert med foto og utfylt feltskjema i GisPro. Bilder og data ble lagt direkte inn på Ipad. Utkast til landskapsområdeinndeling var på forhånd tilrettelagt på ortofoto (kartrette flybilder) og på digitalt topografisk kart. I tillegg ble det benyttet topografiske kart for oversikt og planlegging av reiserute, og kamera med GPS til dokumentasjon (i tillegg til kameraet på Ipad-en). Alle foto er dermed koordinatfesta og har informasjon om kompassretning. Feltarbeidet ble gjennomført en uke med god sikt i begynnelsen av august 2013 og en uke i slutten av september, med mer varierende sikt. De mest avsidesliggende områdene som heller ikke var aktuelle for utbygging av småkraft, ble ikke prioritert synfart i felt. I den grad det er mulig, vil disse bli dekket gjennom fotografering fra fly på høsten I fire av feltdagene hadde vi god hjelp og guiding av lokalkjente prosjektledere, som hjalp til med kjøring og bidro med lokalkunnskap om bruk av områdene før og nå. Det ble også guidet til masta på Kappfjellet av kjentmann og reinsdriftssame Lennart Larsen. Denne lokale hjelpen bidro til at feltarbeidet ble både grundigere og mer effektivt, de dagene det var best sikt. I tillegg fikk vi god hjelp til kartlegging av vanskelig tilgjenglige fjellområder fra Are Halse, skogkyndig kjentmann og ivrig turgåer med et stort bildearkiv. Are Halse har også bidratt med både informasjon og bilder senere i prosessen. Undervegs møtte vi imøtekommende og hjelpsomme innbyggere som gjorde til at vi fikk bedre innsikt i lokale forhold og god oversikt over Vefsnas nedbørsfelt. Feltbefaringen førte til justering av enkelte områdegrenser, og en god del endringer når det gjaldt inndeling og typeklassifisering. Disse er, så langt det er praktisk mulig, innarbeidet i kart og vedlegg. Samtlige kart som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet er presentert i hovedrapporten. 3.2 Inndeling i landskapstyper og områder Det er kartlagt og beskrevet i alt 18 landskapstyper i Vefsna sitt nedbørfelt. Disse landskapstypene forventes å representere om lag 1/3-del av alle landskapstyper i Nordland. Med bakgrunn i at Vefsna representerer under 10% av arealet i Nordland fylke, innebærer det at landskapsvariasjonen i vassdragsområdet er stort. 206 landskapsområder er tilknyttet de 18 typene i nedbørfeltet til Vefsna. Fordelingen av antall områder på landskapstypene vil gå fram av tabellen i Vedlegg 1. Kunnskap om hvert enkelt landskapsområde og den landskapstypen det tilhører, er grunnlag for verdisetting, vurdering av og drøfting av sumvirkninger i rapporten. Aurland Naturverkstad Rapport side 22

25 Figur 4. Oversikt over de 18 landskapstypene som er representert i Vefsna-området, fordelt på 206 landskapsområder. Aurland Naturverkstad Rapport side 23

26 4 Potensielle småkraftanlegg Oversikt over innmeldte potensielle småkraftprosjekter Totalt er det meldt inn 65 kraftprosjekter i Vefsnavassdraget. 63 av dem er småkraftverk. Kraftprosjektene i Eiteråga og Fiplingdalselvene faller utenfor oppdragsbeskrivelsen. De innmeldte prosjektene fordeler seg på 53 landskapsområder i nedbørfeltet. Figur 5 viser hvordan dette fordeler seg på landskapstyper og på landskapsområder. Figur 5. Oversikt over innmeldte småkraftprosjekter, lokalisert i landskapsområder med ID-nr og landskapstyper Aurland Naturverkstad Rapport side 24

27 4.1.2 Tabelloversikt innmeldte potensielle anlegg Tabell 2. Oversikt over innmeldte småkraftprosjekt i Vefsnavassdraget, fordelt etter landskapsområder Landskapsområde ID Småkraftprosjekt Harvassdalen Nr. 53. Oksvollen (tiltaksdata mangler) Nr. 18. Storbekken (Harvassdal), v/veikrysset til Eldmo (tiltaksdata mangler) Harvassdalen Tiplingen nedre Nr. 2 (Sweco-nr ). Tiplingelva til Susna Susendalen Nr. 36. Sandskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 4 (Sweco-nr ). Sørgård Kraftverk, alt. B Nr. 56. Sørgård (tiltaksdata mangler) Nr. 59. Hoppbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 54. Ved Kroken (tiltaksdata mangler) Susendalen Susenfjellet Susendalen Krokafjellet Susendalen Finnburlia Susendalen Laupskardfjellet Susendalen Storvegskardelva Nr. 32 (Sweco-nr. 5.8). Knirillknollbekken Nr. 3 (Sweco-nr ). Susendalskroken Nr. 31 (Sweco-nr. 5.7). Djupbekken/Kløftebekken Nr. 30 (Sweco-nr. 5.6). Vallibekkene Nr. 55. Vallibekken (tiltaksdata mangler) Nr. 57. Nordlia (tiltaksdata mangler) Nr. 29 (Sweco-nr. 5.5). Storbekken, Susna Nr. 28 (Sweco-nr. 5.4). Sandskardelva Nr. 27 (Sweco-nr. 5.3). Grubblandselva Nr. 5 (Sweco-nr ). Grubblandelva Mikkeljorda Nr. 35. Kvalpskardelva (tiltaksdata mangler) Mikkeljorda Skinnfjellet Mikkeljorda Pantdalen Nr. 26 (Sweco-nr. 5.2). Kvalpskardelva Nr. 7 (Sweco-nr ). Pantdalselva Ørjedalen Nr. 6 (Sweco-nr ). Ørjedalsbekken Vefsnmoen Nr. 65. Fra Varden til Vefsn (tiltaksdata mangler) Skardmodalen Nr. 17. Storbekken-Skardmodalen (tiltaksdata mangler) Skardmodalen Skarvatnet Unkervatnet Øvreåsen-Sæteråsen. Bæråslia-Guevtele Nedre Filplingvatnet Nr. 8 (Sweco-nr ). Storbekken Nr. 33 (Sweco-nr. 5.9). Storbekken-Skardmodalen Nr. 34 (Sweco-nr. 5.12). Rundtjønn ved Unkervatn Nr. 47. Tøymskardelva (tiltaksdata mangler) Nedre Filplingvatnet 1-5 Nr. 45. Storvegskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 46. Vestre Laupskardelva (tiltaksdata mangler) Storfiplingdalen Vintervegskaret Nr. 42. Vinterskardelva (tiltaksdata mangler) Skinnfjellskardet 1-30 Nr. 44. Skinnfjellskardelva (tiltaksdata mangler) Skinnfjellskardet Skinnfjellet Nr. 43. Sommarskardelva (tiltaksdata mangler) Aurland Naturverkstad Rapport side 25

28 Litle Fiplingdalen Storfiplingdalen Stillelva-Auster Vefsna Stillelva-Auster Vefsna Fjellstad. Berglihøgda Nr. 9 (Sweco-nr ). Fiplingsdalselvene. Dette er en større kraftutbygging (>10MW) enn forutsatt i St.prp. nr.53 ( ) Nr. 25 (Sweco-nr. 5.1). Nerlielva/ Elvkroken Gryteselvåsen Nr. 37. Gryteselv (tiltaksdata mangler) Austervefsn Nr. 48. Skomibekken (tiltaksdata mangler) Nr. 49. Litlvasselva/bekken (tiltaksdata mangler) Store Svenningsvatnet 1-6 Nr. 51. Fra Kjerringvatnet (tiltaksdata mangler) Nr. 50 (Sweco-nr ). Svenningvatn Jorbruelva 1-12 Nr. 52 (Sweco-nr ). Gåsvasselva (nedre) Svenningdalen Storjordskaret Svenningdalen Bøfjelldal Nr. 40. Store Hjortskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 41. Kappskardelva/Båfjellelva (tiltaksdata mangler) Litlfjellet Nr. 39. Blåfjellelva (tiltaksdata mangler) Stavvassdalen Nr. 22. Nedre Svenningdal- Stavvasselva (tiltaksdata mangler). Stavvassdalen Svenningdalen Trofors Nr. 1. (Sweco-nr ). Stavvasselva Trofors 1-23 Nr. 62. Øvergårdselva (tiltaksdata mangler) Nr. 20. Nedre Svenning-dal- Øvergårdselva (tiltaksdata mangler) Nr. 61. Almbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 21. Nedre Svenning-dal- Stengevassbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 23. Nedre Svenningdal- Langvasselva (tiltaksdata mangler) Trofors Finnsåsholtan Holet-Almvatnet Trofors Holet-Almvatnet Trofors Pilfjellet Ravatna Vefsna-Laksforsmoen Nr. 60. Høgtun-Nedre Svenningdal (tiltaksdata mangler) Nr. 15. Finnsåselva kraftverk Nr. 10 (Sweco-nr ). Almedalselva Nr. 64. Almedalselva (tiltaksdata mangler). Nr. 63. Ramnåga (tiltaksdata mangler) Bjørnågdalen Nr 19. Bjørnåga (tiltaksdata mangler) Nr. 58.Fra Stortjønna (tiltaksdata mangler) Eiterådalen Nr. 11 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 1 Nr. 12 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 2 Nr. 13 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 2 Nr. 38 (tiltaksdata mangler) Durmålshaugen-Eitråga Vefsna-Laksforsmoen Nr. 14 (Sweco-nr ). Eiteråga. Dette er en større kraftutbygging (>10MW) enn forutsatt i St.prp. nr.53 ( ) Vefsna nord Nr. 24. Kjærstad- Tveråga (tiltaksdata mangler) Nr. 16. Sagforsen (tiltaksdata mangler) Aurland Naturverkstad Rapport side 26

29 5 Ve rdisetting av landskap i Vefsnas nedslagsfelt 5.1 Innledning Integrert i landskapskartleggingen av Nordland fylke, inngår også verdisetting av de enkelte landskapsområdene. Verdisettingen av områder i dette prosjektet følger samme metodikk som ble benyttet i verdisetting av landskapsområder i Hordaland fylke (Aurland Naturverkstad 2011). Her tar man utgangspunkt i vurdering av kriteriene på representativitet og sjeldenhet i forhold til den landskapstypen som hvert område er tilknyttet. Verdisettingen er dermed et uttrykk for egenskaper og kvaliteter som er mulig å jamføre innenfor typene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.2. Områder som er plassert i verdiklasse 4 eller 5 vil ha en landskapsmessig utforming og innhold som har betydning også utover fylket (det regionale nivået). 5.2 Fordeling av verdi for landskapstyper innenfor utredningsområdet. Det er kartlagt i alt 206 landskapsområder innenfor utredningsområdet til Vefsna sitt nedbørfelt. Disse områdene fordeler seg på 18 landskapstyper. Omfanget av landskapstyper gir indikasjoner på at Vefsnavassdraget representerer et stort landskapsmangfold. Som det går fram av tabell 3, er det identifisert i alt 18 landskapstyper i nedbørfeltet. 12 av disse typene er berørt av de potensielle, innmeldte småkraftprosjektene. De 6 typene som ikke blir berørt ligger enten til fjord eller i høyereliggende fjellområder. Tabell 3 Verdisetting av landskapsområder fordelt på landskapstyper innenfor Vefsna sitt nedbørfelt. (Tall i parentes angir de områdene som er berørt av innmeldte potensielle småkraftprosjekter) Landskapstype Antall områder Verdi 2 lokalt vanlig Verdi 3 regionalt vanlig Verdi 4 Over gjennomsnitt regionalt Verdi 5 Nasjonal betydning DGT 1 Store vann og innsjøer 3 (1) 1 2 (1) DGT2 Nedskåret elvedal 8 (7) 1 (1) 6 (5) 1 (1) DGT 3 Elvedal m/jordbruk 6 (6) 1 (1) 3 (3) 2 (2) DGT 4 Nedskåret elvedal med juv 5 (4) 2 (2) 2 (1) 1 (1) DGT 5 Botndal i låglandet 1 (1) 1 (1) DGT 6 Lågfjellsdal med jordbruk 6 (4) 2 (2) 1 3 (2) DGT 7 Lågfjellsdal 36 (8) 13 (3) 13 (1) 9 (3) 1 (1) DGT 8 Botndal i lågfjellet 26 (6) 12 (2) 12 (4) 2 DGT 9 Botndal i høgfjellet 6 (0) DGT 10 Høgfjellsdal 8 (0) DGT 11 Viddedal 5 (0) FGT 1 Smale fjordarmer 1 (0) 1 ÅGT 1 Åslandskap 7 (4) 4 (2) 3 (2) ÅGT 2 Ås- og myrlandskap 15 (4) 10 (4) 3 2 ÅGT 3 Småkupert fjellhei 28 (4) 14 (2) 12 (1) 2 (1) ÅGT 4 Småkupert fjellvidde 3 (0) 2 1 ÅGT 5 Fjellmassiv 39 (4) 15 (1) 20 (3) 3 1 ÅGT 6 Alpint høgfjellsmassiv 2 (0) 2 1 SUM områder (områder med potensielle småkraftprosjekter) 206 (53) 82 (18) 84 (21) 36 (12) 4 (2) Aurland Naturverkstad Rapport side 27

30 Figur 6 Fordeling av verdiklasser for landskapsområder i hele Vefsna sitt nedbørfelt. Aurland Naturverkstad Rapport side 28

31 Figur 7 Fordeling av potensielle småkraftprosjekter med virkning på 53 landskapsområder i ulike verdiklasser. Aurland Naturverkstad Rapport side 29

32 5.3 Kommentar til verdisettingen av landskapsområder med potensielle småkraftanlegg Når det gjelder verdisettingen av landskapsområder med potensielle småkraftprosjekter, så er to av de høyest verdsatte landskapsområdene (verdiklasse 5) berørt. Begge er eneste representant i denne verdiklassen i sine landskapstyper i Vefsna sitt nedbørfelt. Det er tilsvarende 12 områder med verdi over det regionalt vanlige (verdiklasse 4). Med unntak av landskapstype Lågfjellsdaler, representerer de berørte områdene minst halvparten av områdene innenfor sine typer. Til sammen er 28% av de aktuelle landskapsområdene i verdiklasse 4 og 5 berørt av potensielle småkraftprosjekter. Hvilke landskapstyper er i særlig grad berørt av de innmeldte småkraftprosjektene? Naturlig nok, finner vi disse i de lavereliggende områder, med landskapstypene låglandsdaler generelt og lågfjellsdaler med jordbruk. For de fem typene; Nedskåret elvedal, Elvedal med jordbruk, Nedskåret elvedal med juv, Botndal i låglandet og Lågfjellsdal med jordbruk, er mellom 66% og 100% av disse typenes landskapsområder i Vefsna sitt nedbørfelt berørt. For de 5 landskapstypene med flest landskapsområder representert i Vefsna sitt nedbørfelt (Lågfjellsdal, Botndal i lågfjellet, Ås- og myrlandskap, Småkupert fjellhei og Fjellmassiv), vil antall potensielt berørte områder ligge mellom 10% og 26% av disse landskapstypenes samlede antall områder. Med unntak av Lågfjellsdalene, vil de fleste områdene i disse typene være plassert i verdiklasse 2 og 3. Landskapstype Store vann og innsjøer har ett potensielt område av tre representert i verdiklasse 4. Åslandskap har 4 potensielle områder av totalt 7 innen typen, representert i verdiklasse 2 og 3. De resterende 6 landskapstypene i Vefsna sitt nedbørfelt er ikke berørt av innmeldte potensielle prosjekter. Aurland Naturverkstad Rapport side 30

33 6 Endring av landskapskarakter - Vurdering av ved inngrep 6.1 Innledning Vurdering av landskapets foretas vanligvis på prosjektnivå, hvor en kjenner tiltakets art, lokalisering og detaljerte utforming. På prosjektnivå vil kunne uttrykkes som tiltakets påvirkning på landskapskarakter gjennom konsekvensvurderinger av planlagte tiltak (jfr f.eks Utkast til veileder for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk Clemetsen og Simensen 2010). På nåværende stadium i utredningen av Regional plan for Vefsna, er det ikke tilgjengelige data for alle innmeldte potensielle småkraftprosjekt. Sårbarhetsvurderingene som presenteres i dette kapitlet bygger derfor på en overordnet landskapskunnskap hentet fra landskapskartleggingen som ble gjennomført sommer og høst Sårbarhetsvurderingene er knyttet til dokumenterte landskapskarakterområder innenfor Vefsna sitt nedbørfelt. Det er i alt 53 områder som kan bli berørt av innmeldte småkraftprosjekter. Det metodiske grunnlaget og kriteriene for svurderingene er gjort rede for i kapittel 2. Analysene som ligger til grunn for tabellen og skartet, finnes som vedlegg 2 i rapporten. Kart over naturområder uten inngrep er også lagt ved (vedlegg 3). 6.2 Sårbarhet for endringer i Vefsnas nedslagsfelt Sårbarhetstabell for landskapsområder med potensielle småkraftanlegg Tabell 4 Sammenstilling av svurdering for de 53 landskapsområdene som vil kunne bli berørt av innmeldte potensielle småkraftprosjekter. Landskapsområder vurdert etter grad av for småkraftanlegg Landskapstype Stedsnavn Område ID Verdi SÅRBARHET DGT - 01 Store vann og innsjøer Unkervatnet ID x Austervefsn ID x DGT - 02 Nedskåret elvedal Bjørnågdalen ID x Eiterådalen ID x Skardmodalen ID x Storia-AusterVefsna ID x Unkerelva ID x Vefsnmoen ID x Mikkeljorda ID x Susendalen ID x DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Svenningdalen ID x Trofors ID x Vefsna nord ID x Vefsna-Laksforsmoen ID x DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Durmålshaugen ID x Stavvassdalen ID x Stillelva AusterVefsna ID x Stormlia AusterVefsna ID x DGT - 05 Botndal i låglandet Holet-Almvatnet ID x Aurland Naturverkstad Rapport side 31

34 Bøfjelldal ID x DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk Hattfjelldal ID x Nedre Fiplingvatnet ID x Ørjedalen ID x DGT - 07 Lågfjellsdal Fjellstad ID x Harvassdalen ID x Holmvassdalen ID x Jorbruelva ID x Pantdalen ID x Store Svenningsvatnet ID x Storfiplingdalen ID x DGT - 08 Botndal i lågfjellet Tiplingdalen nedre ID x Skardvatnet ID x Skinnfjellskardet ID x Sommarvegskaret ID x Storhjortskardet ID x Storvegskardelva ID x Vintervegskaret ID x ÅGT - 01 Åslandskap Berglihøgda ID x Finnsåsholtan ID x Mosåsen ID x Ravatna ID x Finnburlia ID x ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Gryteselvåsen ID x Litle Fiplingdalen ID x Øvereåsen-Sæteråsen ID x Bæråslia Guevtele ID x ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Eiteråfjellet ID x Litlfjellet ID x Pilfjellet ID x ÅGT - 05 Fjellmassiv Krokafjellet ID x Laupskardfjellet ID x Skinnfjellet ID x Susenfjellet ID x SUM områder med Stor/Middels/Liten sgrad Aurland Naturverkstad Rapport side 32

35 6.2.2 Oversiktskart; for endringer av landskapskarakter Figur 8 Vurdering av områder i tre sklasser; Stor, middels, liten grad av Aurland Naturverkstad Rapport side 33

36 6.3 Kommentar til svurderingene av områder med potensielle småkraftprosjekter Som det går fram av tabellen, så er det et visst samsvar mellom landskapstype og dominerende grad av for småkraftanlegg i landskapsområdene knyttet til den enkelte type. Landskskapstyper hvor storskala landformer er et framtredende trekk ved typen, har generelt større sgrad enn landskapstyper med småskala landskapsformer (f.eks ås- og myrlandskap). Et viktig unntak er storskala landskapstyper med betydelig innslag av jordbruksdrift og bosetning (f.eks Elvedal med jordbruk og Lågfjellsdal med jordbruk), så har disse generelt større evne til å tåle nye småkrafttiltak uten å endre landskapets karakter. De landskapstypene som i størst grad (stor- middels) potensielt vi være sårbare for å endre landskapskarakter i berørte områder, er: - Botndal i låglandet (kun ett område i typen i nedbørfeltet) - Botndal i lågfjellet - Nedskåret elvedal med juv - Lågfjellsdal (Denne typen har størst variasjon i svurderingene for aktuelle områder) - Småkupert fjellhei - Fjellmassiv Landskapstyper som i middels til liten grad potensielt vil være sårbare for å endre landskapskarakter i berørte områder, er; - Nedskåret elvedal - Store vann og innsjøer (bare ett område representert) - Elvedal med jordbruk - Lågfjellsdal med jordbruk Landskapstyper som i hovedsak i liten grad potensielt vil være sårbare for å endre landskapskarakter i berørte områder, er; - Åslandskap - Ås- og myrlandskap Aurland Naturverkstad Rapport side 34

37 7 Sumvirkninger Totalt er det innmeldt 65 kraftplaner. Av disse er 41 prosjekter oppført som meldinger. Det vil si at det ikke foreligger informasjon på omfang av tiltak, estimat av mulig ytelse på anlegg (MW) eller årlig produksjon (GWh). Det er derfor vanskelig å dele opp småkraftplaner etter størrelse. Samtidig faller også to av prosjektene utenfor oppdragsbeskrivelsen for rapporten, med en ytelse som overstiger grensen for småkraftverk (opptil 10 MW). Dette gjelder kraftanlegg planlagt i Fiplingdalselvene (44,49 MW) og Eiteråga (31,3 MW). 7.1 Typer av inngrep og sumvirkninger Vi har i størst mulig grad vurdert anlegg ut fra høy og lav sannsynlighet for gitte inngrep (som veibygging, nedgravde rør, kraftlinjer), der det mangler konkrete data om slike tiltak. I liten grad er massedeponi/riggareal vurdert, da dette er tiltak som er vanskelig å vurdere uten konkret kunnskap om de ulike småkraftprosjektene. 7.2 Sammenstilling av sumvirkning av småkraftverk på landskapsområder I tabellen er hovedkonklusjonene for sumvirkningene for landskapsområdene presentert. Totalt er 47 landskapsområder berørt, fordelt på 11 landskapstyper. Landskapsområdene følger vannveien, fra sørøst, mot nordøst. Utfyllende informasjon om vurderingene for de ulike landskapsområdene er gitt i kapittel 7.3. Se kart figur 9 for oversikt over plassering av småkraftprosjekter i forhold til landskapsområder. Tabell 5. Oversikt over sumvirkning fordelt på landskapsområder Landskapsområder og småkraftprosjekter vurdert etter sumvirkning Landskapstype DGT - 07 Lågfjellsdal DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk DGT - 02 Nedskåret elvedal DGT - 02 Nedskåret elvedal DGT - 01 Store vann og innsjøer ÅGT - 03 Småkupert fjellhei DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk DGT - 07 Lågfjellsdal DGT - 08 Botndal i lågfjellet Stedsnavn/ område ID Harvassdalen Susendalen Mikkeljorda Ørjedalen Vefsnmoen Skardmodalen Unkervatnet Bæråslia- Guevtele Nedre Fiplingvatnet. 1-5 Storfiplingdal en Skinnfjellskar det Sekundærområde Antall småkraftprosjekt Tiplindalen nedre Mikkeljorda Laupskardfjellet Finburlia Susenfjellet Krokafjellet Pantdalen Skinnfjellet Sumvirkning Vurdert ut fra unik jettegryter i Tiplingelva vil prosjektene endre fysisk utforming og karakter 15 Både fysisk utforming og karakter vil endres i vesentlig grad 3 Små konsekvenser for fysisk utforming og karakter - 1 Med forbehold på virkningen på Tomasforsen vil ikke fysisk utforming eller karakter endres - 1 Små konsekvenser for fysisk utforming og karakter Skardvatnet Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter i vesentlig grad Øvreåsen-Sæteråsen. 1 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter i vesentlig grad Nedre Fiplingvatnet Vil medføre endring av fysisk utforming og karakter - 2 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter Vintervegskaret Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter Skinnfjellet Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter Aurland Naturverkstad Rapport side 35

38 ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap DGT - 02 Nedskåret elvedal DGT - 07 Lågfjellsdal DGT - 07 Lågfjellsdal DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk ÅGT - 03 Småkupert fjellhei DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk DGT - 05 Botndal i låglandet ÅGT - 01 Åslandskap DGT - 02 Nedskåret elvedal DGT - 02 Nedskåret elvedal DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Litle Fiplingdalen Stillelva- Auster Vefsna Gryteselvåsen Austervefsn Store Svenningsvatn et. 1-6 Jorbruelva Svenningdale n Litlfjellet Stavvassdalen Trofors Holet- Almvatnvefsn aet Ravatna Bjørnågdalen Eiterådalen Durmåls- haugen- Eiteråga DGT - 03 Elvedal m/ Vefsna nord. jordbruk landskapstyper 27 Landskapsområder Stillelva-Auster Vefsna Storfiplingdalen Fjellstad Berglihøgda Større kraftutbygging enn forutsatt i oppdragsbeskrivelsen. Endrer trolig ikke fysisk utforming, men landskapets karakter blir endret 1 Avhengig av plassering av småkraftprosjektene kan det bety endring av fysisk utseende og vesentlig endring av områdets karakter - 1 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter - 2 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter - 2 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter - 1 Fysisk utforming blir ikke endret men karakter blir endret. Bøfjelldal Vil endre noe karakter. Storjordskaret Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter Svenningdalen Vil ikke endre fysisk utforming, men Trofors karakter kan bli noe endret. Finnsåsholtan Summen av tiltak vil påvirke området fysisk, selv om det ikke vil endre karakteren. Pilfjellet Vil ikke endre fysisk utforming eller Trofors karakter Vefsna-Laksforsmoen Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter i vesentlig grad - 2 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter i vesentlig grad - 4 Vil endre fysisk utforming og karakter Vefsna-Laksforsmoen Prosjektet i Eiteråga er større kraftutbygging enn forutsatt i oppdragsbeskrivelsen. Kan endre landskapskarakter i moderat til sterk grad. - 2 Vil ikke endre fysisk utforming eller karakter i vesentlig grad 20 sekundærområder 65 5 områder endres i vesentlig grad. småkraftprosjekt 6 områder enten fysisk eller er karaktermessig 16 områder i lite eller ingen grad Aurland Naturverkstad Rapport side 36

39 Figur 9. Kraftplanene er på ulik detaljeringsnivå. Det er derfor vanskelig å fastslå hvilke områder som blir berørt av en eventuell utbygging. Diameteren i de blå sirklene på kartet viser største avstand mellom inntak og utløp som er oppgitt i planene (data oversendt fra oppdragsgiver). Trasevalg for veg og kraftlinje er ikke oppgitt. Aurland Naturverkstad Rapport side 37

40 7.3 Vurdering av sumvirkning for landskap av potensielle småkraftanlegg, fordelt på berørte landskapsområder Landskapsområde Harvassdalen Sekundærområde: Tiplingdalen nedre Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Landskap over gjennomsnittet regionalt (verdi 4) Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Tiplingdalen nedre : DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Landskap av nasjonal verdi (5). Nr. 53. Oksvollen (tiltaksdata mangler) Nr. 2 (Sweco-nr ). Tiplingelva til Susna Nr. 18. Storbekken (Harvassdal), v/veikrysset til Eldmo (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Bred øst-vestgående lågfjellsdal, som strekker seg fra Harvatnet i øst og vest for Oksvollen i nordvest. Området preges av elven i dalbunnen og kommunal vei på nordsiden av elven. Ikke fast bebyggelse. Primært hytter i området, konsentrert rundt Harvasstua. Kraftlinje langs hele dalbunnen. Tiplingdalen nedre har liknende landskapskarakter, men er i mindre grad preget av vei og kraftlinjer. Noe hyttebebyggelse spredt rundt Tiplingelva og austre Tiplingen. Tre småkraftprosjekter. To av dem er relativt begrenset i omfang og ligger kun innenfor Harvassdalen (nr. 53 og 18). I Harvassdalen er det relativt få større elver som renner ned i dalføret, fåtall av dem er svært synlige. Det første prosjektet tar vann fra elven som renner ned i Oksvollen. Mulig tilgang til kraftlinje, men ikke veinett i området. Det andre prosjektet tar vann fra elven som renner ned ved Harvasstua. Her det mulig å knytte seg til veiforbindelse. Kraftlinje ender i Harvasstua. Begge prosjektene tar vann fra to av de mer synlige elvene i landskapsområdet. Det siste prosjektet er mer omfattende og har sekundærområde i Tiplingdalen nedre. Vannet blir tatt fra Tiplingen og medfører redusert vannføring i elvestrengen med jettegryter. Veinett frem til litt før kraftstasjon og et stykke langs elven, men ikke i selve tiltaksområdet. Kraftlinje ved planlagt kraftstasjon. Sumvirkning Med unntak av Tiplingelva, som har forekomst av unike jettegryter (småkraftprosjekt nr. 2), har landskapsområdet stor evne til absorbsjon/regenerering etter tiltak. Inngrep i sideelver er ikke avgjørende for landskapskarakteren til landskapsområdet. Vegbygging i relativt bratte lier med stor skog og innover urørte fjelldaler kan derimot gi endringer. Aurland Naturverkstad Rapport side 38

41 Landskapsområde Susendalen Sekundærområde: Mikkeljorda, Laupskardfjellet, Finnburlia, Susenfjellet, Krokafjellet Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Susendalen er klassifisert som landskap av stor verdi (4). Mikkeljorda : DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Mikkeljorda er klassifisert som landskap av stor verdi (4). Laupskardfjellet : ÅGT - 05 Fjellmassiv På vestsida er dette en av de mange Humpan, de avrunda ryggene som reiser seg mellom de ulike gangskara (gamle ferdselsrutene) som går ned til Fiplingdalen. Dette er store rolige fjellformer, avrunda høydedrag som gir et storskala, bølgende terreng. På østsida er det mer alpine former, litt breer og mer bratte formasjoner. Landskap vanlig regionalt (verdi 3) Slettjellet -Finburlia : ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Småkupert og bølgende, skogkledte åslandskap med store myrområder. Høyereliggende åsrygger m skrint vegetasjonsdekke og heivegetasjon inniblant. Mange mindre tjern og myrputter, av og til stør vann. Frodige områder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, som ligger mellom 300 og 750 m.o.h Store hogstflater i lia fra Susendalen og inn mot Slettfjellet. Landskap vanlig regionalt (verdi 3) Susenfjellet : ÅGT - 05 Fjellmassiv Typiske overgangsformer mellom høgfjell, viddedaler og lågfjellsdaler. Susenfjellet framstår som en slak åsrygg mot hoveddalføret, mens det på baksida, inn mot Børgefjell, er en viddedal som går over i en storforma, slak dalskulder ut mot Susenfjellenden. Området ligger over skoggrensa og har alpin vegetasjon. Landskap vanlig regionalt (verdi 3) Krokafjellet : ÅGT - 05 Fjellmassiv Mektige, storforma og massive fjell-landskap med avrunda landformer og fjelltopper. Store arealet dekket av snaufjell, blokkmark, stein og grus, en del snøfonner og mindre breer. Lite vegetasjon. De høyeste toppene i Vefsn-området ligger mellom 1250 og 1350 m.o.h Krokafjellet er uvanlig slett i forhold til andre fjellmassiv i regionen, med store avrunda koller langsetter åsryggen, snaufjell med slake sider. Småkraftprosjekt: Nr. 27 (Sweco-nr. 5.3). Grubblandselva Nr. 5 (Sweco-nr ). Grubblandelva Nr. 28 (Sweco-nr. 5.4). Sandskardelva Nr. 36. Sandskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 29 (Sweco-nr. 5.5). Storbekken, Susna Nr. 57. Nordlia (tiltaksdata mangler) Nr. 4 (Sweco-nr ). Sørgård Kraftverk, alt. B Nr. 56. Sørgård (tiltaksdata mangler) Nr. 55. Vallibekken (tiltaksdata mangler) Nr. 30 (Sweco-nr. 5.6). Vallibekkene Nr. 59. Hoppbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 3 (Sweco-nr ). Susendalskroken Nr. 31 (Sweco-nr. 5.7). Djupbekken/Kløftebekken Nr. 54. Ved Kroken (tiltaksdata mangler) Nr. 32 (Sweco-nr. 5.8). Knirillknollbekken Aurland Naturverkstad Rapport side 39

42 Omtale av pot. tiltak Langstrakt dalføre som strekker seg fra midt mellom Kroken og Oksvollen i sør og Grubblandshaug-Nyhaug i nord. Susna dominerende landskapselement samen med jordbruk. Spredt bosetning nedover dalen. Skog dominerer dalsidene med mindre, åpne områder innimellom. Relativt utstrakt veinett på begge sider av elven. Kraftlinje på nordsiden av elven. Lysløype ved Susendal skole. Omfattende småkraftplaner på begge sider av dalføret. Flertallet av planene har sekundærområder. Enkelte av sekundærområdene grenser til verneområder. Prosjektene varierer i størrelse fra små (som nr. 57) til svært omfattende (som nr. 3). Flere av prosjektene mangler veitilknytning (som 28, 36 og 29). Sumvirkning Sekundærområdene varierer i verdi fra vanlig til middels verdi, men enkelte tiltak grenser til verneområder. Selv om flere av småkraftprosjektene er planlagt i samme elv, er planene så omfattende at både dalførets fysiske utseende og karakter vil endres i vesentlig grad. Manglende infrastruktur i flere av prosjektene vil også bidra til dette. Landskapsområde Mikkeljorda Sekundærområde: Pantdalen, Skinnfjellet Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eler legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Mikkeljorda er klassifisert som landskap av stor verdi (4). Pantdalen : DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Landskap vanlig lokalt (verdi 2) Småkraftprosjekt: Skinnfjellet : ÅGT - 05 Fjellmassiv Nakent snaufjell, men med avrunda, store koller og åsrygger og lite alpint preg mot Fiplingdalen. Mer bratte lisider og flåg på østsida ned mot Susendalen. Svært stort område som ligger mellom to store daldrag, og der tverrdalene er gamle ferdselsveger og flytteleier. Landskap vanlig lokalt (verdi 2) Nr. 7 (Sweco-nr ). Pantdalselva Nr. 26 (Sweco-nr. 5.2). Kvalpskardelva Nr. 35. Kvalpskardelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra Grubblandshaugen i sør til krysset i nord hvor dalføret deler seg ved Vefsnmoen. Sør-nordgående dal. Breiere dalføre enn Vefsnmoen. Jordbrukslandskap, med elven som samlende element i bunnen av dalen. Skogkledde dalsider med enkelte åpne partier. Rv804 på østsiden av elven. Private veier på andre siden. Kraftlinje langs Rv804. Tre småkraftprosjekter med Sekundærområder i henholdsvis Pantdalen og Skinnfjellet. Førstnevnte er en lågfjellsdal med frodig vegetasjon og storvokst skog. Prosjektet planlegger å ta vann fra Pantdalselva som renner i bunnen av dalen og ut i Susa. Vei langs elven, kraftlinje ikke langt fra pot. kraftstasjon. De to siste prosjektene er begge planlagt i Kvalpskardelva. Svært ulik størrelse på prosjektene. Det ene, med inntak i Kvalpskardtjørna tar vesentlig mer vann enn det andre. Ikke vei i området. Kraftlinjen ligger på andre siden Susa. Sumvirkning Selv om småkraftprosjektet i Kvalpskardelva er et større tiltak, har landskapsområdet totalt sett evne til å absorbere tiltak. Småkraftprosjektene vil trolig ha små konsekvenser for det fysiske uttrykket og karakteren til landskapsområdet. Aurland Naturverkstad Rapport side 40

43 Landskapsområde Ørjedalen Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk Storforma, åpne og ofte nedskårne lågfjellsdaler, der gårdene gjerne ligger ved brede elver eller store vann. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Områder fra ca. 350 og til 600 moh. Ørjedalen er klassifisert som vanlig landskap lokalt (verdi 2). - Nr. 6 (Sweco-nr ). Ørjedalsbekken Omtale av pot. tiltak Bred dal. Strekker seg i sørøst-vestlig retning, fra Susendalen i sørøst til Mikkeljorda i vest. Elv med vann i dalbunnen, Ørjevatnet klart størst, mindre vann i sørøst. Vei og kraftlinje på nordsiden av elva gjennom hele landskapsområde. Spredt bebyggelse, stort sett relatert til jordbruk. Småkraftprosjektet ligger i Ørjedalsbekken, nedskåret elv, skjult fra omgivelsene. Under middels omfattende prosjekt. Sumvirkning Med forbehold om virkning på Tomasforsen, vil ikke småkraftprosjektet endre fysisk utseende eller karakter til landskapsområdet. Mulig avbøtende tiltak kan være å flytte rørgaten øst for Tomasforsen. Landskapsområde Vefsnmoen Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 02 Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Vefsnmoen har landskap med verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig regionalt (3) - Nr. 65. Fra Varden til Vefsn (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra Kolmila i nord og til dalen deler seg i to ved Vefsnmoen. Bredt dalføre, men elven tar likevel mye plass. Jordbruk med spredt bebyggelse i nord og sørsidene. Mye skog. Kraftlinje på vestsiden av elva. Rv804 på østsiden, private veier på vestsiden. En rekke små og store elver som renner ned i elva fra begge sider av dalen. Et småkraftprosjekt, i elv som renner ned ved Kolmila og ut i elven. Relativt slakt hellende terreng. Sumvirkning Forutsatt tilgang til eksisterende vei og kraftlinje, samt avbøtende tiltak vil ikke prosjektet påvirke landskapsområdet i nevneverdig grad. Aurland Naturverkstad Rapport side 41

44 Landskapsområde Skardmodalen Sekundærområde: Skardvatnet Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter DGT - 02 Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Skardmodalen har landskap med verdi over gjennomsnittet lokalt, vanlig regionalt (3) Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Skardvatnet : DGT - 08 Botndal i lågfjellet (vanlig landskap lokalt, verdi 2) Storforma, åpne og ofte nedskårne botndaler med jevnt stigende dalbunn inn mot fjellmassiv og høgfjellsmassiv. Ligger på skoggrensa, få områder med vann, noen har dalmunninger med flatere partier ut mot hoveddalen, det er her vi helst finner vi myrområdene. Ingen bebyggelse. Botndalene i lågfjellet i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 300 og til 1000 moh Klassifisert som vanlig landskap lokalt (verdi 2). Nr. 8 (Sweco-nr ). Storbekken Nr. 33 (Sweco-nr. 5.9). Storbekken-Skardmodalen Nr. 17. Storbekken-Skardmodalen (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Hovedområdet er bredt dalføre, med ganske bratte, skogsatte dalsider. Trongelv i bunnen, enkelte, markante elver som renner ned i Trongelv fra dalsidene. Spredt bebyggelse, stort sett konsentrert til landbruk. Vei på nordsiden. Kraftlinje strekker seg øst-vest, et stykke oppi nordre dalside av Skardmodalen. Skardvatnet berørt i sørøstre side. Dette landskapsområdet er dominert av Skardvatnet. Tre småkraftprosjekt i samme elv. To av prosjektene har sekundærområde i Skardvatnet landskapsområde. Alle baserer seg på å ta vann fra Storbekken som renner fra Skardvatnet. Kraftig, frodig elv, relativt iøynefallende i området. To av prosjektene vil gi redusert minstevannføring i hele elvestrekningen fra Skardvatnet til Trongelv i bunnen. Den siste mangler tiltaksdata, men virker plassert lenger nede i Storbekken. Skardmodalen verneområde på motsatt side av dalen/småkraftprosjektene. Sumvirkning Prosjektene ligger i motsatt side av dalføre som grenser til verneområde. Sumvirkning nær vernegrense kan være betydelig og stiller større krav tiltakene. Småkraftprosjektene ligger i skogkledd elvestrekning med stor evne til revegetering. Forutsatt avbøtende tiltak vil småkraftprosjektene trolig ikke endre fysisk utforming og karakter til landskapsområdet. Landskapsområde Unkervatnet Sekundærområde: Øvreåsen-Sæteråsen Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Småkraftprosjekt: DGT - 01 Store vann og innsjøer Storforma, åpne og ofte nedskårne daler under skoggrensa. Stor variasjon i utforming. I Vefsnas nedslagsfelt finner vi åpne trauforma områder, langstrakte lågfjellsdaler og skogdaler med store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. En del myr. I Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Landskapsområdet har verdi over gjennomsnittet regionalt (4). Øvreåsen-Sæteråsen : ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Myrlendt, skogkledd, relativt slett og bølgende åslandskap med flere skogsvann. Høyere-liggende åsrygger med skrint vegetasjonsdekke og heivegetasjon inniblant. Mange mindre tjern og myrputter, av og til større vann. Frodige områder i nordlige er av Vefsnas nedbørsfelt, som ligger mellom 300 og 750 m.o.h. Noen få gårder innpå åsen, isolert fra andre, men god hevd på dyrka mark. Noen mindre fraflytta bruk/torp i gjengroing. Lite skogsdrift. Klassifisert so vanlig landskap lokalt (verdi 2). Nr. 34 (Sweco-nr. 5.12). Rundtjønn ved Unkervatn Aurland Naturverkstad Rapport side 42

45 Omtale av pot. tiltak Unkervatnet har uvanlig og variert form, dype viker, fine sandstrender. Smalt på midten, der det stikker ut nes og midt mellom ligger ei øy. Vannet fyller nesten hele dalbunnen. Flere fine bekker som renner bratt ned sida og som er tilrettelagt med p-plasser, slik at turistene langs vegen kan stoppe for å fotografere. Sørtjønna (sørlige del) har Skarmoelva formet et delta med aktive meandrer og kroksjøer og stadig skiftenede elveløp (Krokelokan). I andre enden av vannet går Unkerelva bred og i stadig mer juvprega løp videre mot Susendalen. Landskapsområdet med stor verdi. Veier og bebyggelse på begge sider av Unkervatnet. Kraftlinje på nord og nordvestsiden, samt gjennom neset som nesten deler Unkervatnet i to. Flere bekkefar og elver som renner ned fra dalsiden ut i vatnet. Jordbruk rundt vannet. Et småkraftprosjekt, relativt begrenset størrelse. Fra Rundtjørna og ned til Unkervatnet. Omfatter hele elvestrekningen. Elvestrekningen er skogkledd og har gravd seg noe ned i terrenget. Kraftlinje over øverste del av elven. Sumvirkning Elven fra Rundtjørna er en av få elvestrekninger som renner direkte ned fra tjern og videre ut i Unkervatnet. Samtidig er andre landskapselementer mer dominerende. Småkraftprosjektet vil derfor ikke endre den fysiske utformingen og karakteren til landskapsområdet som helhet. Landskapsområde Bæråslia-Guevtele Sekundærområde: Nedre Filplingvatnet Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Småkraftprosjekt: ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Småkuperte fjellområder som veksler mellom snaufjell og heivegetasjon. Typiske former her er langstrakte rygger med mye fjell i dagen, flere brinker og langsgående sprekker. Bæråsen- Guevtele langs østsida av Kappfjellet en sjelden frodig variant. De fleste fjellheiene i Vefsnområdet ligger mellom 650 og 900 m.o.h Landskapsområdet har verdi over gjennom-snittet regionalt (4). Nedre Filplingvatnet. 1-5: DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk Storforma, åpne og ofte nedskårne lågfjellsdaler, der gårdene gjerne ligger ved brede elver eller store vann. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Områder fra ca. 350 og til 600 moh. Landskapsområdet har verdi over gjennomsnittet regionalt (4). Nr. 47. Tøymskardelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området ligger langs vestsiden av Nedre Fiplingvatnet og strekker seg fra Åstjørna i nord, til sør for Brattbakktjørna i sør. Nedre Fiplingvatnet er sekundærområde. Veinett på sørsiden av landskapsområdet, nesten frem til Tøymskardvatnet. Kraftlinje i Nedre Fiplingvatnet, ca. 0,4 km fra kraftstasjon. Småkraftverket er planlagt i henget mellom Bæråslia-Guevtele og Nedre Filplingvatnet. Mangler tiltaksdata, det kan synes som om prosjektet er planlagt i øvre del av skoggrensen. Området er bratt og eksponert uten skog. Lenger nedover elven varierer dekke mellom skog og mer åpne partier. Nødvendig med tilkomstveger og kobling til kraftlinje. Simskarsmyra naturvernområde ligger sør for småkraftprosjektet, i sørenden av Nedre Fiplingvatnet. Avbøtende tiltak kan være komplisert? Sumvirkning Dette prosjektet har større lokal virkning enn for de andre over (nr ). Bør også vurderes om dette prosjektet skal sees i sammenheng med de andre småkraftprosjektene i Nedre Fiplingelva. Simskarsmyra naturvernområde ligger sør for småkraftprosjektet. Kan stille ekstra krav til sumvirkningen. Begge områdene er vurdert til stor verdi. Færre elver på vestsiden enn øst. Bratt og eksponert terreng. Utbygging vil trolig medføre endring av fysisk utforming og karakter, i hvert fall lokalt. Inngrep godt synlig fra Børgefjell nasjonalpark (tvers over dalen). Aurland Naturverkstad Rapport side 43

46 Landskapsområde Nedre Fiplingvatnet. 1-5 Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk Storforma, åpne og ofte nedskårne lågfjellsdaler, der gårdene gjerne ligger ved brede elver eller store vann. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Områder fra ca. 350 og til 600 moh. Landskapsområdet har verdi over gjennomsnittet regionalt (4). - Nr. 45. Storvegskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 46. Vestre Laupskardelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra sørsiden av Nedre Fiplingvatnet i sør til Storforsen i nord. Sørøstnordvestgående, ganske bredt dalføre med jordbruk og åpen vegetasjon i dalsidene. Sparsommelig med skog i dalføret. Nedre Fiplingvatnet dominerende landskapselement sammen med jordbrukspreget. Mange småelver som renner ned på østsiden av vannet, færre på andre siden. Hoveddelen av bebyggelsen konsentrert rundt vannet. Rv273 og Rv274 på hver side av vatnet. Kraftlinje som deler seg på nordsiden av vatnet og følger det sørover på begge sider. Ene linjen ender ved bebyggelse rundt Granlia. To mindre småkraftverk, konsentrert til nordøstlig del av landskapsområdet. Det nordligste planlagt Storvegskardelva. Det andre i Vestre Laupskardelva. Veiforbindelse helt inn til planområdet, masseuttak i enden av veien. For Vestre Laupskardelva er det veiforbindelse, stort sett i hele området. Kraftlinje 1 km unna begge prosjektene. Sumvirkning Områdene småkraftprosjektene er planlagt er delvis jordbrukslandskap, særlig gjelder dette Vestre Laupskardelva. Slakt, hellende terreng. Prosjektene er planlagt i område karakterisert som av stor verdi (4) og i to av de større elvene i landskapsområdet. Prosjektene er ikke i konflikt med Storforsen. Masseuttak ved Vestre Laupskardelva har allerede endret noe av det lokale fysiske uttrykket. Vannet blir sluppet ut før det treffer hovedelven. Prosjektene vil ikke endre områdets fysiske utforming eller karakter i vesentlig grad. Landskapsområde Storfiplingdalen Sekundærområde: Vintervegskaret Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Omtale av pot. Tiltak DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Storfiplingdalen vanlig forekommende landskapstype i Vefsna-området (verdi 2). Vintervegskaret DGT 08 Botndal i lågfjellet Botndal med jevne lisider, litt åpnere og mer jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang ned mot Susendalen. Ett av flere skar som var ferdselveg over til Susendalen, etter navnet best på vinteren. Over gjennomsnittet lokalt, vanlig forekommende landskap regionalt (verdi 3) Nr. 42. Vinterskardelva (tiltaksdata mangler) Hovedområdet er Storfiplingdalen, med Vintervegskaret som sekundærområde. Førstnevnte er skogdal, med meandrene elv og oppdyrkede elvesletter innimellom. Området strekker seg i sørnord retning, fra Sagarmoen i sør til Slettehevelbekken i nord. Vintervegskaret er et smalt, østvestgående dalføre med gradvis sparsommeligere vegetasjon til berg/fjell overtar i øst. Vinterskardelva dominerende landskapselement. Elva renner ut i Storfiplingelva. Kommunalt og privat veinett på begge sider av Storfiplingelva. Kraftlinje på sørsiden av Storfiplingdalen. Ingen bygninger, veier eller kraftlinjer i Vintervegskaret. Aurland Naturverkstad Rapport side 44

47 Sumvirkning Det er planlagt ett småkraftprosjekt i Vintervegskaret og to i Skinnfjellskardet (neste tabell), alle tre prosjekt bør sees i sammenheng, da alle sideelvene renner ut i Storfiplingelva. Områdene er eksponerte, og manglende veinett og kraftlinjer setter krav til småkraft-prosjektene. Tiltaksdata er mangelfulle, men tyder på at vannet vil bli sluppet ut langt oppe i dalsidene for alle tre tiltakene. Som sideelver beholder de dermed sin karakter ned i Storfiplingdalen. Forutsatt avbøtende tiltak vil ikke småkraftprosjektene endre fysisk utforming eller landskapskarakter. Landskapsområde Skinnfjellskardet Sekundærområde: Sommarvegskaret Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter DGT - 08 Botndal i lågfjellet Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som ender i en botn, men med overgang til Skardet og Skardvatnet ned mot Susendalen. Ett av flere skar som var ferdselveg over til Susendalen. Vanlig forekommende i regional sammenheng (3). Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Sommarvegskaret DGT - 08 Botndal i lågfjellet Botndal med jevne lisider, og jevnt stigende dalbunn opp mot dalenden som smalner sterkt av og ender i et skar, med overgang til ned mot Susendalen. Ett av flere skar som var ferdselveg over til Susendalen, etter navnet best på sommeren. Vanlig forekommende i regional sammenheng (3). Nr. 44. Skinnfjellskardelva (tiltaksdata mangler) Nr. 43. Sommarskardelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Skinnfjellskaret er en forholdsvis bred, øst-vestgående botndal og strekker seg fra Sommarskardaksla i vest til Sommarfjellet i øst. Skinnfjellskardelva renner i midten av dalen, skog og åpen vegetasjon i vest og innover på nordre dalside, berg og fjell på sørsiden. Sommarfjellet skiller området fra Skinnfjellet i sør, dette området er dominert av Sommarskardelva, skog og åpen vegetasjon i vest, ellers sparsommelig med vegetasjon lenger inn i landskapsområdet. Vei inn til småkraftprosjektet i Skinnfjellskardet. Ikke bygninger eller kraftlinjer i noen av områdene. Sumvirkning Slake skråninger opp til Sommarskardelva og de planlagte småkraftprosjektene. Begge ligger i skogområde, med stor evne til revegetering. Prosjektene får slik de er skissert i planen, mindre konsekvenser for fysisk utforming og landskapets karakter (konkrete tiltaksdata mangler). Landskapsområde Litle Fiplingdalen Sekundærområde: Stillelva-Auster Vefsna, Storfiplingdalen Grane kommune Aurland Naturverkstad Rapport side 45

48 Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Småkupert og bølgende, skogkledt åslandskap med store myrområder. Høyereliggende åsrygger med skrint vegetasjonsdekke og heivegetasjon inniblant. Ofte mange mindre tjern og myrputter, av og til større vann. Ofte meandrerende, grunne elver og elver som har gravd seg ned i mindre bekkedaler. Mellom 300 og 750 m.o.h. Litle Fiplingdalen er vanlig forekommende landskapstype lokalt (2). Stillelva-Auster Vefsna : DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med lengre partier med store gjel eller elvejuv og som regel stor vassføring. Som regel mer rettlinja elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Denne elvestrekningen har stor variasjon og landskap av nasjonal verdi (5). Storfiplingdalen. 1-22: DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Storfiplingdalen er vanlig landskap lokalt (verdi 2). Småkraftprosjekt: Nr. 9 (Sweco-nr ). Fiplingsdalselvene Omtale av pot. tiltak Litle Fiplingdalen, smalt sørvest-nordgående dalføre. Strekker seg fra Kappskardbekken i sør Til sør for Hallingen i nord (utløpet av Litle Fiplingdalen). Vei og kraftlinje gjennom hele området. Jordbruk, særlig konsentrert til Kvitstrand-Kløvfossen. Sekundærområder i Stillelva Auster Vefsna og Storfiplingdalen. Veinett og bebyggelse langs Stor-Fiplingelva. Veinettet fortsetter inn i Stillelva-Auster Vefsna. Noe bebyggelse i sørsida av området, kraftlinje her. Ett småkraftprosjekt, blant de største i Vefsnavassdraget. Planlagt å ta vann fra både Store og Litle Fiplingelva. Uttak/kraftstasjon i Stillelva-AusterVefsna. Sumvirkning Prosjektet er større en forutsatt i oppdragsbeskrivelsen. Rørgate planlagt i tunell, vannet slippes ikke ut igjen i samme sideelv, men lenger ned i hovedelva (AusterVefsna). Mulig å unngå endring av landskapets fysiske utforming, men karakteren endres ved innføring av minstevannføring i den elvestrekningen hvor Stor-Fiplingelva fremstår som mest kontrastrik, mektig og dramatisk, endrer også elvemøte. Aurland Naturverkstad Rapport side 46

49 Landskapsområde Stillelva-Auster Vefsna Sekundærområde: Fjellstad, Berglihøgda Hattfjelldal og Grane kommuner Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med lengre partier med store gjel eller elvejuv og som regel stor vassføring. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Nøkkelelement: Store variasjoner i elveløp, svinger og smale juv, store urer, bratte heng, flere elvemøter, store stryk. Sideelver som går i juv og med strie stryk. Samtidig som vi finner brede, stille, langstrakte elveløp med innsjøpreg. Området er berømt blant sportsfiskere. Området har stor variasjon og landskap av nasjonal verdi (5). Fjellstad. 1-29: DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Nerlifjellelva er ei fint utforma lita elv som svært variert elveløp. Små gjel, og rolige partier, sandbunn og sprekksoner i fast fjell. Fjellstad (Jakobjonsadalen) er karakterisert som vanlig landskap lokalt (2). Berglihøgda : ÅGT - 01 Åslandskap Småkupert og bølgende, skogkledte åslandskap under skoggrensa og med lite myr. En del mindre skogstjern og elver. Frodige skogkledde åsområder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, som ligger mellom 300 og 450 m.o.h. En del gårdsbruk,sammenhengende grender og tidligere seterlandskap. Berglihøgda ligger mellom Fiplingdalen og hoveddalføret der AusterVefsna h gravd seg dypere ned. Tilpasningsgjel i Storfiplingelva. Få bygninger/koier. Aktiv skogsdrift de seiner åra. Karakterisert som vanlig landskap lokalt (2). Småkraftprosjekt: Nr. 25 (Sweco-nr. 5.1). Nerlielva/ Elvkroken Omtale av pot. tiltak Nedskåret, bratt elvedal, strekker seg fra Hallingen i sørvest til Salomontjørna i nordøst. Kommunalt og privat veinett på begge sider av elva. Kraftlinje på sørsida av landskaps-området. Deler seg i to ved Hallingen, og fortsetter i henholdsvis sør og østgående retning ut av landskapsområdet. Landskapstypen er spesiell, kontrastrik og karakterisert av nasjonal betydning. Et, middelsstort småkraftprosjekt, helt nord i Stillelva-Auster Vefsna, Vannet blir tatt fra Nerlifjellelva, som renner ut i Vefsna. Stasjon og om lag halve vannveien ligger her. Noe av vannveien passerer Berglihøgda, mens inntak og resten av vannveien/rørgate ligger i Fjellstad. Stillelva-Auster Vefsna blir også berørt av småkraftprosjekt ved Hallingen. Kraftstasjon og nedre del av rørtrasé ligger her. Hoveddel av tiltakene er i Jerpåsen. Dette er blant de største innmeldte småkraftprosjektene i Vefsnavassdraget. Vannet blir tatt fra Fiplingdalselvene. Sumvirkning Elvemøtene og gjela er sammen med den varierte og kontrastrike hovedelva en nøkkelfaktor for landskapskarakteren. Småkraftprosjektene ligger i sideelver som trolig kan tåle en viss utnyttelse av vannkrafta, uten at landskapskarakteren i hovedelva endres. Men viss man tar vekk vannet fra tre gjel og ikke fører det tilbake i samme elvestreng før elvemøtene, kan det bety endring av fysisk utseende og vesentlig endring av områdets karakter. Aurland Naturverkstad Rapport side 47

50 Landskapsområde Gryteselvåsen Hattfjelldal kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Småkupert og bølgende, skogkledte åslandskap med store myrområder, Høyereliggende åsrygger med skrint vegetasjonsdekke og heivegetasjon inniblant. Mellom 300 og 750 m.o.h. Langstrakte myrdrag, parallelt over hele åsen, et lengre tjern, mye skog. Lite oversiktlig land-skap. Aktive gårdsbruk i et par grender, noe gårdsturisme. Vanlig landskap lokalt (verdi 2) - Nr. 37. Gryteselv (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Langstrakt sørvest-nordøst gående myrdrag, parallelt over hele åsen, et lengre tjern, mye skog. Lite oversiktlig landskap, men vanlig forekommende i lokal sammenheng. Noe landbruk, særlig konsentrert til områdene rundt Grytli. Hytter rundt Storvatnet. Rv76 langs østsiden av Storvatnet, ellers noen private veier/traktorveier. To kraftlinjer som strekker seg i sørvest-nordvest. Den ene linja følger Storvatnet, den andre litt lenger nord for vatnet. Et mindre småkraftprosjekt, planlagt i Gryteselva. Med forbehold pga. manglende tiltaksdata, er inntak tenkt plassert i enden/grensen for dyrka areal, rørgaten følger elva i dyrka mark og stasjon litt ovenfor gården på Grytli. Sumvirkning Området hvor småkraftanlegget er planlagt har stor evne til absorbsjon/revegetering. Prosjektet vil derfor ikke endre fysisk utforming eller karakter på landskapet. Landskapsområde Austervefsn Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 02 Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. - Nr. 48. Skomibekken (tiltaksdata mangler) Nr. 49. Litlvasselva/bekken (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Langstrakt, øst-vestgående dal. I øst strekker den seg fra Åsheim-Sæteråsen til Tromoan (enden av Trofors) i vest. Landbruksområde langs Vefsna, med spredt bosetning, særlig konsentrert til Fjellbekmo-Stabbforsmo. Skogkledde dalsider. R73 langs nordsiden av Vefsna. Blanding av kommunale og private veger på sørsiden av Vefsna. Kraftlinje på nordsiden av Vefsna, frem til Fjellbekkmo-Stabbforsmo, hvor den deler seg. En linje fortsetter nordøst, langs Litlvasselva, den andre litt på kryss og tvers over Vefsna, før den deler seg på nytt ved Veitan. En linje går nordover inn Seterdalen, mens den andre fortsetter retning Hallingen. To mindre småkraftanlegg på hver side av Auster-Vefsna, ca. 2 km avstand til anleggene. Anleggene tar vann fra henholdsvis Skomibekken og Litlbekken, som renner ut i Auster-Vefsna. Begge elveløpene går i skog, men uten veiforbindelse. Skomibekken i brattest terreng, den har også lengst fall. Elva er også mer eksponert, med mindre vegetasjon enn Litlbekken. Begge tar vann fra avgrenset del av elvene. Sumvirkning Småkraftprosjektene ligger ikke i elver/bekker vesentlig for landskapskarakteren til området. Begge ligger i skogsområder, med evne til revegetering. Prosjektene vil ikke endre fysisk utforming eller karakter på landskapsområdet. Aurland Naturverkstad Rapport side 48

51 Landskapsområde Store Svenningsvatnet. 1-6 Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. Svenningsvatnet er vanlig forekommende landskap regionalt (verdi 3) - Nr. 51. Fra Kjerringvatnet (tiltaksdata mangler) Nr. 50 (Sweco-nr ). Svenningvatn Omtale av pot. tiltak Landskapsområdet strekker seg fra Vasselva i nord hvor Litlsvenningvatnet renner ut, og til Trolldalen i sør. E6 bøyer av, fra Svenningdalen og fortsetter inn i landskapsområdet langs Litl- og Store Svenningvatnet og videre sørover. Parallelt med E6 flere kraftlinjer. Hyttebebyggelse langs litl- og Store Svenningvatnet. Området ligger ved tregrensen. Holmvassdalen naturvernområde i vest. Småkraftplanene ligger henholdsvis mellom Store Svenningvatnet og Kjerringvatnet og fra utløpet av Kjerringvatnet og ned Trolldalen. Begge prosjektene er av mindre omfang. Sumvirkning Vei passerer nært begge prosjektene. Med forbehold om tiltaksdata er de begge av begrensa omfang. De vil ikke endre landskapets fysisk utforming og karakter. Landskapsområde Jorbruelva Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 07 Lågfjellsdal Storforma, åpne og ofte nedskårne daler i lågfjellet. Stor variasjon i utforming, men i Vefsnas nedslagsfelt er det som regel frodig vegetasjon og storvokst skog. Mange områder har store vann og innsjøer som fyller dalbunnen. Lågfjellsdalene i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 350 og til 700 moh. - Nr. 52 (Sweco-nr ). Gåsvasselva (nedre) Omtale av pot. tiltak Landskapsområdet strekker seg fra Kildalen begynner i sør til sørsiden av Gåsvatnet/Gåstjørna i nord. Jorbruelva, sammen med flere små vann og elver som renner ned dalsidene er sentralt landskapstrekk. Konsentrasjoner av skog i dalsidene, med fjell i mellom. Rv76 og kraftlinje ligger på nordvestsiden av Jordbruelva. Ikke bebodd. Landskapet har stor verdi (4). Holmvassdalen naturvernområde strekker seg så vidt inn i området, langs østsiden. Et småkraftprosjekt, fra elv som renner ned fra Gåsvatnet. Vei langs elven. Kraftstasjonen planlagt ved Rv76. Sumvirkning Elva er ganske mektig, med en rekke fall nedover. Ganske markant landskapselement i landskapsområdet. Småkraftprosjektet vil ikke endre fysisk utseende, men trolig vil landskapskarakteren bli endret ved utbygging. Aurland Naturverkstad Rapport side 49

52 Landskapsområde Svenningdalen Sekundærområde: Bøfjelldal, Storjordskaret Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Bøfjelldal. 1-17:DGT - 06 Lågfjellsdal med jordbruk. Storforma, åpne og ofte nedskårne lågfjellsdaler, der gårdene gjerne ligger ved brede elver eller store vann. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Områder fra ca. 350 og til 600 moh. Småkraftprosjekt: Storhjortskardet. 1-31: DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storforma, åpne og ofte nedskårne botndaler med jevnt stigende dalbunn inn mot fjellmassiv og høgfjellsmassiv. Ligger på skoggrensa, få områder med vann, noen har dalmunninger med flatere pa ut mot hoveddalen, det er her vi helst finner vi myrområdene. Ingen bebyggelse. Botndalene i lågfje Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 300 og til 1000 moh. Området har verdi over gjennomsnittet loka Nr. 41. Kappskardelva/Båfjellelva (tiltaksdata mangler) Nr. 40. Store Hjortskardelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Hoveddelen av prosjektene ligger i Svenningdalen, langstrakt område, fra Vasselva i sør til sørsiden av Trofors i nord. Elven markant landskapselement. Landbruksområde, med spredt bebyggelse. Skogkledde dalsider. Veinett langs begge sider av Vefsna, E6 på østsiden, privat vei på vestsiden. Kraftlinjer på østsiden. En linje passerer nært et av småkraftprosjektene (nr. 41). Det andre ligger ca. 1 km unna, over elven (nr. 40). I hovedsak ligger prosjektene i Svenningdalen, men deler av dem ligger i Bøfjelldal og Storhjortskardet. I begge småkraftprosjektene er stasjon planlagt i Svenningdal, mens inntak og deler av vannvei ligger i sekundærområdene. I Bøfjelldal er det eksisterende veinett, men for Store Hjortskardelva er det usikkert om det er veinett som kan brukes. Prosjektet ligger også nært vernegrensen for xx. Bøfjelldal er spredt landbruksområde, med Bøfjellelven som skjærer seg gjennom dalen, før den breier seg gradvis ut i nordøst. Skogkledde dalsider. Storhjortskardet er ubebygd botndal, skogkledd i øst, før den gradvis, mot høyfjellet, endrer karakter med berg og tynnere vegetasjon, småskog i nord-sørgående søkk. Småkraftprosjektene ligger geografisk samlet, men på hver side av Vefsna. Prosjektet på vestsiden er planlagt i Store Hjortskardelva (inn i Storhjortskardet), mens prosjektet på østsiden tar vann fra Båfjellelva (inn i Bøfjelldal). Det eksisterer ikke tiltaksdata for prosjektene, med forbehold om endringer, er de blant de mindre småkraftprosjektene i Vefsnavassdraget. Prosjektet i Store Hjortskardelva framstår som mer omfattende med mindre/manglende infrastruktur, som veinett og mulig tilgang til kraftlinje. Sumvirkning To like elver, som fremstår som visuelt fremstående landskapselementer, på hver side av Vefsna. Sumvirkningen nær vernegrensen til Lomsdal-Visten nasjonalpark er ikke ubetydelig og stiller større krav til prosjekt. Området vil lokalt trolig endre noe karakter, dersom det ikke blir tatt hensyn til avbøtende tiltak. Dette gjelder særlig Store Hjortskardelva, i mindre grad Bøfjelldal. Aurland Naturverkstad Rapport side 50

53 Landskapsområde Litlfjellet Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Småkraftprosjekt: ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Småkuperte fjellområder som veksler mellom snaufjell og heivegetasjon. Typiske former her er langstrakte rygger med mye fjell i dagen, flere brinker og langsgående sprekker. I tillegg ofte tverrgående sprekker, brinker og avsatser som gjør det tungt å ferdes også langsetter fjellsidene. De fleste fjellheiene i Vefsnområdet ligger mellom 650 og 900 m.o.h Deler av området ligger innenfor Lomsdal-Visten nasjonalpark. Vanlig landskap lokalt (2) - Nr. 39. Blåfjellelva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra sørsiden av kanten av Stavvasselva i nord og kanten av Rapfjellet i sør. Skogsås med blandingsskog, sammen med bart fjell/områder med tynn vegetasjon, små vann på sørsiden, eneste større elver, er fra Langvatnet i Nord og Blåfjellelva i sør, ved foten av Rapfjellet. Hoppbakke ved Langvatnet, men ikke veiforbindelse eller kraftlinjer i området. Det eksisterer ikke tiltaksdata, men planen er å ta vann fra Blåfjellelva. Nødvendig med ny vei, både til inntak og rørgate. Sumvirkning Robust område, skogkledd, med avbøtende tiltak vil ikke prosjektet endre fysisk utforming eller karakter på landskapsområdet. Landskapsområde Stavvassdalen Sekundærområde: Svenningdalen, Trofors Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med lengre partier med store gjel eller elvejuv og som regel stor vassføring. Som regel mer rettlinja elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Stavvasselva går i stryk med svaberg flere steder nær veg/bru. Verdi over gjennomsnittet lokalt, regionalt vanlig landskap (verdi 3) Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Svenningdalen og Trofors og 1-23: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Nr. 1. (Sweco-nr ). Stavvasselva Nr. 22. Nedre Svenningdal- Stavvasselva (tiltaksdata mangler). Omtale av pot. tiltak I motsetning til de fleste dalførene i Vefsnavassdraget strekker Stavvassdalen seg i sørvestnordøstlig retning. Området begynner ved Forsheim, sør for Trofors, og frem til Stavvassdalen begynner å stige mot Stavvatnet og Langskardelva. Smalt, trangt dalføre. Skogkledd. Privat veg på sørsiden, fra Litlfjellet, og frem til Stavvatnet. Kraftlinje i Trofors, ca. 0,5-1 km. fra planlagte kraftstasjoner. To småkraftprosjekter, men tiltakene må sees i sammenheng med småkraftanlegg i Trofors. Svært ulik størrelse på tiltakene. Det største anlegget er også blant de største som er planlagt i Vefsnavassdraget. Kombinasjon av rør i grøft og tunell. Sumvirkning Landskapsområdet har evne til absorbsjon/tåler tiltak. Småkraftprosjektene har fysisk liten betydning for området, men bortfall/minstevannføring kan endre karakteren på området. Aurland Naturverkstad Rapport side 51

54 Landskapsområde Trofors Sekundærområde: Finnsåsholtan Grane kommune Landskapstype Landskapskarakter DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk. Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Sekundærområde: Småkraftprosjekt: Finnsåsholtan.309-1: ÅGT - 01 Åslandskap Småkupert og bølgende, skogkledte åslandskap under skoggrensa og med svært lite myr. Mindre skogstjern og elver. Frodige skogkledde åsområder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, som ligger mellom 300 og 450 m.o.h. En del gårdsbruk, sammenhengende grender og tidligere seterlandskap. Aktiv skogsdrift. Vekslende barskog og blandingsskog i småkupert terreng, hellende mot øst, mer myr enn det som er vanlig for typen. Vanlig forekommende lokalt (2) Nr. 15. Finnsåselva kraftverk (tiltaksdata mangler, sjekk NVE) Nr. 23. Nedre Svenningdal- Langvasselva (tiltaksdata mangler) Nr. 60. Høgtun-Nedre Svenningdal (tiltaksdata mangler) Nr. 21. Nedre Svenning-dal- Stengevassbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 61. Almbekken (tiltaksdata mangler) Nr. 20. Nedre Svenning-dal- Øvergårdselva (tiltaksdata mangler) Nr. 62. Øvergårdselva (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra Trofors i sør, hvor dalføret deler seg i Stavassdalen i sørvest og Austervefsn i øst til litt nord for tettstedet Granel. Bredt dalføre med stor vannføring. Tettbebyggelse særlig lokalisert til Trofors, ellers preget av jordbruk med spredt bebyggelse, før det blir smått tettere bebyggelse i Grane. Kraftlinjer krysser Trofors og fortsetter nordover på vestsiden av dalføret. E6 ligger på østsiden, kommunale og private veier på vestsiden. Småkraftprosjektene kan grovt deles inn i to grupper. Gruppe 1 ligger i området fra Finnsåselva til Nedre Svenningdal-Almdalselva i sør. i tillegg må småkraftprosjektene i Almvatnet (nr 10 og 64) sees i sammenheng med denne gruppen da stasjonene er planlagt i dette området. Gruppe 2 ligger i Trofors og ned til skjæringspunktet til landskapsområde Stavassdalen. Her må småkraftprosjektene i Stavassdalen (nr. 1 og 22) også sees i sammenheng med denne gruppen, da kraftstasjonene ligger i samme området. Sumvirkning Mange småkraftprosjekter, men området har god evne til å ta opp i seg tiltak. Summen av tiltak vil likevel påvirke området, selv om det trolig ikke vil endre karakteren til landskapet. Aurland Naturverkstad Rapport side 52

55 Landskapsområde Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Holet-Almvatnet Sekundærområde: Pilfjellet, Trofors Grane kommune DGT - 05 Botndal i låglandet Åpne, nedskårne daler i låglandet, ulike overgangsformer mot lågfjellet. Stor variasjon i utforming. I Vefsnas nedslagsfelt er det kun ett område, med frodig vegetasjon og storvokst skog i dalbunnen. Bratte, ofte blankskurte fjellsider mot lågfjellet, ofte oppdelt av sprekkdaler og juv. Botndalene i låglandet i Vefsnas nedslagsfelt ligger fra ca. 550 og til 50 moh. Landskap over gjennomsnittet regionalt (4). Pilfjellet : GT - 03 Småkupert fjellhei Småkuperte fjellområder som veksler mellom snaufjell og heivegetasjon. Typiske former her er langstrakte rygger med mye fjell i dagen, flere brinker og langsgående sprekker. De fleste fjellheie i Vefsnområdet ligger mellom 650 og 900 m.o.h. Pilfjellet har langsgående låge rygger med blankskurte sva, svakt bølgende overflate. Ellers er det snaufjell med krattvegeta-sjon i søkk. Stor himmel. Skog i lågereliggende områder mot sør og øst. Noen småvann i nordøst. Kløfter o stup mot Trofors-sida. Landskap av regional betydning (3). Småkraftprosjekt: Trofors. 1-23: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Landskap vanlig lokalt (2). Nr. 10 (Sweco-nr ). Almedalselva Nr. 64. Almedalselva (tiltaksdata mangler). Omtale av pot. tiltak Området strekker seg fra utgangen av Almvatnet/begynnelsen av Almbekken i sør og frem til nordsiden av Bjørnkløven. Liten dal med karakteristiske kløfter som strekker seg i retning Vefsna. Almvatnet viktig landskapselement. Skogskledd. Noe dyrka mark på sørsiden av vannet. Privat vei som stopper på sørsiden av vannet. Kraftlinje i nord-sørgående retning langs vestsiden av området. Rekreasjonsområde med lysløype. Begge småkraftprosjektene er planlagt i Almdalselva som går i juv ned i Holet. Førstnevnte er et middels stort prosjekt. Stasjonen er planlagt i Trofors landskapsområde, resten av anlegget ligger i Almvatnet. Sistnevnte er det sjette største småkraftprosjekt i regionen og deler av tiltaket ligger i tillegg i Trofors (stasjon) og Pilfjellet (inntak med dam) landskaps-områder. Pilfjellet er småkupert fjellhei. Almdalsvatnet begynner i skogkledd område. Resten er heiområde med bart fjell og tynn vegetasjon. Tiltakene må sees i relasjon til småkraftanleggene i Trofors landskapsområde. Sumvirkning Almdalselva går i et dypt juv, området er svært spesielt og vanskelig tilgjengelig, men spektakulært og dramatisk, både sett fra avstand og når man kommer inn på det. Flom elv også med flomskred. Kraftutbygging vil trolig endre dette. Forutsatt avbøtende tiltak, liten endring av fysisk utforming og karakter sett nede fra dalen utover flompåvirkning. Større endringer sett fra Pilfjellet og fra andre siden av dalen (fjernvirkning). Aurland Naturverkstad Rapport side 53

56 Landskapsområde Ravatna Sekundærområde Vefsna-Laksforsmoen Vefsn kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Småkraftprosjekt: ÅGT - 01 Åslandskap Småkupert og bølgende, skogkledte åslandskap under skoggrensa og med svært lite myr. En del mindre skogstjern og elver. Frodige skogkledde åsområder i nordlige deler av Vefsnas nedbørfelt, so ligger mellom 300 og 450 m.o.h. En del gårdsbruk, sammenhengende grender og tidligere seterlandskap. Aktiv skogsdrift. Ravatna ligger nord-sørgående dalform med åsformasjoner, små vann og skogstjern som fyller de små avskjerma dalromma. Vefsna-Laksforsmoen : DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Nr. 63. Ramnåga (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Områder strekker seg fra ryggen langs Tordenskaret i sør og til Ravatnet i nord. Ett småkraftprosjekt. Tiltaksdata mangler, men det er litt over middels stort. Planen er å ta vann fra elva Ramnåga/nedre Ravatn som renner ut i Vefsna. Prosjektet omfatter to ulike landskapsområder. Inntaket ligger i den bebodde delen av Ravatna, som også inneholder den mest markante elvestrekningen i dette landskapsområdet. Ramnåga er et daldrag med en liten ås som deler området på langs. Nord-sørgående dalform med åsformasjoner, små vann og skogstjern som fyller de små, avskjerma dalromma. Skogkledd. Litt av E6 krysser nordvestre del av området, kommunal vei fortsetter langs Ramnåga. Kraftstasjon og nedre del av rørgaten er planlagt i Vefsna-Laksforsmoen landskapsområde. Området her er preget av masseuttak. Vefsna, har stor vannføring, bredt og variert elveløp, mange svinger, slik at elva veksler mellom å grave seg inn og bygge opp sandbanker. Kraftlinje ved Ramnåga, fortsetter sørover. Småkraftprosjektene påvirker to ulike landskapsområder med ulik toleranse. Ravatn er et åslandskap med jordbruk i nord og er i mindre grad preget av større inngrep i landskapet. Nordlige del av Vefsna-Laksforsmoen er preget av masseuttak. Tiltaket må også sees i sammenheng med småkraftprosjekt i Eiteråga.. Sumvirkning Småskala skogkledd landskap med evne til å absorbere tiltak. Vil i liten grad endre fysisk utforming og karakter. Aurland Naturverkstad Rapport side 54

57 Landskapsområde Bjørnågdalen Vefsn kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 02 Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dal-bunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Bjørnågdalen har landskap vanlig lokalt (2). - Nr 19. Bjørnåga (tiltaksdata mangler) Nr. 58.Fra Stortjønna (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Området grenser til enden av Fokstad i sør og Olderskogen/Mosjøen i nord. Landbruksområde, med E6 som markant element i dalbunnen. To småkraftprosjekter. Begge er lokalisert til området rundt Bjørnåga. Nr. 19 er i privat regi, og er reetablering av tidligere mikro/minikraftverk. Mini/mikrokraftverket ligger i bekk med eksisterende vann, regulert med tredemning. Forutsatt at det finnes eksisterende veinett og rør blir gravd ned, samt at vannet fremdeles er regulert med dam, vil nytt mini/mikrokraftverk ha liten påvirkning på landskapet. Nr. 58 er et større prosjekt. Det er lite informasjon om dette, men planen er trolig å ta vann fra elva som renner fra Stortjønna. Sammenlignet med tilsvarende prosjekt i Vefsna er det under middels omfattende. Må etableres vei i noe over halvparten av traseen, fra E6 og opp. Mulig at eksisterende kraftlinje langs E6 kan brukes. Sumvirkning Med forbehold om manglende tiltaksdata, er tiltakene i utgangspunktet av begrensa omfang. Dersom det er skog i traseen vil det bidra til å tone ned virkningen, og landskapets fysiske utforming eller karakter vil ikke bli endret i vesentlig grad. Landskapsområde Eiterådalen Vefsn kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde DGT - 02 Nedskåret elvedal Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med bratte lisider, og som regel stor vassføring. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. - Småkraftprosjekt: Nr. 11 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 1 Nr. 12 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 2 Nr. 13 (Sweco-nr ). Velfjordskardelva, alt. 2 Nr. 38 (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Lang, smal dal. Strekker seg frå utløpet av Eiteråga (v/durmålshaugen) i nord og til Eiterådalen møter Stavassdalen i sør. Småkraftprosjektene er lokalisert i sør, fra utløpet av Sæterbekken og frem til Tverråsen. Jordbruks- og seterlandskap. Skogkledde åser. Privat vei følger Eiteråga til enden av elva. To småkraftprosjekter. Første har tre alternativer. Det siste småkraftprosjektet mangler tiltaksdata, men er lokalisert til Sæterbekken. Førnevnte prosjekt tar vann fra Velfjordskardelva, ev. også fra Sæterbekken. Over middels stort prosjekt. Usikkerhet knyttet til vannveien. I utgangspunktet er store deler planlagt i tunell, men grottesystemer kan gjøre dette uaktuelt. Ikke kraftlinje i området. Vei inn til Sæterbekken, men ikke langs Velfjordskardelva. Sumvirkning Elva er dominerende landskapstrekk. Småkraftprosjektene er planlagt i øvre del av Eiterådalen, men må også sees i sammenheng med småkraftprosjekt i Durmålshaugen. Selv om områdetypen er vanlig forekommende i regional sammenheng, vil tiltak her får store konsekvenser både lokalt og nedover dalen, ut til Vefsna. Den samla effekten av tiltakene vil endre landskapet. Aurland Naturverkstad Rapport side 55

58 Landskapsområde Durmålshaugen-Eitråga Sekundærområde: Vefsna-Laksforsmoen Vefsn kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde: Kommune Småkraftprosjekt: DGT - 04 Nedskåret elvedal med juv Storforma og kraftig nedskårne elvedaler med lengre partier med store gjel eller elvejuv og som regel stor vassføring. Som regel mer rettlinja elveløp med fosser, stryk og stille partier. Elva tar mesteparten av plassen i dalbunnen. Områder fra ca. 350 og ned til 60 moh. Landskap over gjennom snittet lokalt, vanlig regional (3). Selv om elva Eitråga går dypt nede i dalbunnen, er den et nøkkelelement i landskapet. Vefsna-Laksforsmoen : DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. Landskap over gjennom snittet lokalt, vanlig regional (3). Vefsn Nr. 14 (Sweco-nr ). Eiteråga Omtale av pot. tiltak Vest-østgående elvedal. Fra Durmålshaugen i vest, til Eiteråga begynner å åpne seg mot Vefsna i øst. Hoveddelen av prosjektet er planlagt i Durmålshaugen. Kun ev. kraftstasjon/utløp i Vefsna- Laksforsmoen. Kommunal vei på østsiden av kraftstasjon. Skogkledde åser preger begge områdene av Eiteråga. Masseuttak på nordsiden av Eiteråga, litt øst for midten av Durmålshaugen landskapsområde. Uberørt parti i østre del, mot grensen til Vefnsa-Laksforsen, ellers kommunal vei som følger Eiteråga på nord- og vest-siden av elven. Eksisterende kraftlinje over Durmålshaugen, også på andre side av Vefsna. Sumvirkning Prosjektet i Eiteråga overstiger småkraftutbygging (31,3 MW). Avhengig av ev. avbøtende tiltak vil utbygging av både Eiteråga og Ramnåga trolig endre landskapskarakteren i moderat til sterk grad, siden dette er to større og karakteristiske landskapelementer på begge sider av Vefsna. Fysisk utforming blir trolig endret i mindre grad. Landskapsområde Vefsna nord Vefsn kommune Landskapstype Landskapskarakter Sekundærområde Småkraftprosjekt: DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk. Jordbruket preger disse storforma og dels nedskårne dalene med brede elver og stor vassføring. Her er bred dalbunn med oppdyrka elvebredder og terrasser, spredt gårdsbebyggelse og/eller sammenhengende grender. Varierte elveløp med fosser, stryk og stille partier der elva stedvis graver eller legger opp store sandbanker. Områder fra ca. 600 og ned til 50 moh. - Nr. 24. Kjærstad- Tveråga (tiltaksdata mangler) Nr. 16. Sagforsen (tiltaksdata mangler) Omtale av pot. tiltak Landskapsområdet grenser til Mosjøen i nord til Ramnåga i sør. Rv224 ligger på østsiden. Mosjøen lufthavn ligger ved Kjærstad. Landbruk, noe massetak i området. To småkraft-prosjekter. Begge konsentrert til området rundt Nes og Kjærstad med elva Tveråga som skille. Brei og sakteflytende elv, sandbanker i utløpet. Sagforsen er en mindre elv/fors med lav fallhøyde. Det er rester etter tidligere kraftverk (turbin og dam) i Sagforsen. Prosjektene er avgrenset og ikke i konflikt med spesielle landskapstyper i Vefsnvassdraget. Gjennomtenkte løsninger når det gjelder inntak og stasjon vil være viktig avbøtende tiltak. Sumvirkning Tiltaksdata mangler. Med forbehold om størrelse på småkraftprosjektet i Tverråga og tilgang til eksisterende kraftlinjer/veinett vil prosjektene i liten grad endre fysiske utforming eller landskapskarakteren slik den fremstår i dag. Aurland Naturverkstad Rapport side 56

59 7.4 Kommentar til sumvirkningsanalysene av områder med potensielle småkraftprosjekter. Totalt er 47 landskapsområder berørt av småkraftprosjekter. Når vi deler dette på antall småkraftprosjekter, samt de landskapsområdene som også har sekundærområder sitter vi igjen med 27 ulike grupper av landskapsområder. Av disse er 19 småkraftprosjekter innenfor 11 enkeltområder, 20 prosjekter er innenfor ni landskapsområder med et sekundærområde, og 26 prosjekter er delt mellom syv landskapsområder med to eller flere sekundærområder. Småkraftprosjektene ligger innenfor 11 ulike landskapstyper. Ser vi på småkraftprosjektene og hvordan de forholder seg til hovedområdene, så er de dominerende landskapstypene DGT 02 Nedskåret elvedal, DGT 03 Elvedal med jordbruk og DGT 07 Lågfjellsdal. De to første landskapstypene er representert fem ganger, sistnevnte fire ganger. Til sammen er disse tre typene representert 14 ganger. De resterende landskapstypene går igjen fra en til tre ganger. For 16 landskapsområder, både med og uten sekundærområder, viser sumvirkningene at småkraftprosjektene får liten eller ingen konsekvenser for landskapets fysiske utforming eller karakter. For fem landskapsområder vise sumvirkningsvurderingen at summen av småkraftprosjekter vil endre både fysisk utforming og landskapskarakter i vesentlig grad. For seks landskapsområder er det vurdert at enten fysiske utforming eller karakter blir endret. Det skal også bemerkes at for enkelte av landskapsområdene som kan bli endret, enten fysisk eller landskapskaraktermessig, så er årsaken enkeltprosjekter som ligger i særlig utsatte områder eller er større enn småkraftgrensen gitt i mandatet for rapporten. Områder som i ingen eller liten grad blir berørt fordeler seg mellom ulike former for elvedaler (seks områder), Lågfjellsdaler (fire områder), Store vann og innsjøer (et område), Botndal i lågfjellet (et område), Ås/myr (et område), Småkupert fjellhei (et område) og Botndal i låglandet (et område) og Åslandskap (ett område). For områder som i særlig grad blir berørt, er tre av fem landskapsområder, områder med elvedaler. De resterende to områdene er definert som henholdsvis Lågfjelldal og Småkupert fjellhei. De seks områdene som blir endret enten fysisk eller karaktermessig ligger i ulike former for elvedaler (fire områder), Lågfjellsdal (et område) og Ås/myrlandskap (ett område). Aurland Naturverkstad Rapport side 57

60 8 Avbøtende tiltak På et strategisk nivå, når det gjelder vurdering av landskap, vil det i hovedsak ikke være relevant å foreta svurderinger. Til det er prosjektkunnskapen for generell og dermed vil også vurderingen av avbøtende tiltak ikke kunne bli tilstrekkelig konkret. Vi har likevel valgt å gi en kort kommentar på generelt grunnlag, som støtte for videre drøfting av strategier for vurdering av landskapsvirkninger av småkraftanlegg i Regional plan for Vefsna. På generelt grunnlag skal det også bemerkes at det gjennom endring av plassering av enkeltprosjekter og avbøtende tiltak, er mulig å gjøre tilpasninger som gjør at småkraftprosjekter som i utgangspunktet kommer i konflikt med formålet med vern av Vefsnavassdraget likevel kan aksepteres. Et småkraftprosjekt kan deles inn i en rekke tiltak eller inngrep, enkelte av varig karakter, mens andre kan gjennom avbøtende tiltak få mer kortvarig karakter. Plassering og avbøtende tiltak er viktig for hvordan og i hvilken grad småkraftutbyggingen gir varige fysiske endringer av miljøet. Hovedinngrep er typiske inngrep som må betraktes som varige inngrep. Men det er også her mulig, ved avbøtende tiltak, som ved å legge stasjonen i fjell, å minske den fysiske effekten av tiltaket. Effekten av sideinngrep kan gjøres mindre gjennom nøye planlegging og avbøtende tiltak. Typiske sideinngrep er rør, veier og kraftlinjer. Bruk av eksisterende veinett eller bygging av småkraft i nærheten av eksisterende linjer vil minske fysisk påvirkning på miljøet. Legging av rørgater i tunnel eller grøft, samt tildekking og gjensåing av rørgater vil på sikt gjøre dem mindre synlig. I vassdragslovgivningen i Norge er det ikke lovregler om restvannsføring (minstevannføring), men i mange reguleringskonsesjoner er det bestemmelser om dette. Samtidig har det indirekte gjennom 104 nr. 1 i vassdragsloven i sin gamle form vært krav om vannføring i vassdrag for å sikre fiskens frie gang. I dag fastsettes det i praksis normalt bestemmelser om minstevannføring for kraftutbygging. Minstevassføringen tar normalt utgangspunkt i vassdragets alminnelige lavvannføring og i vassdragets naturlige funksjon som leveområde for planter og dyr, som landskapselement osv. Aurland Naturverkstad Rapport side 58

61 Kilder Bundesamt für Raumplanung ARE, Bundesamt für Umwelt BAFU, Bundesamt für Statistik; BFS: Landschaftstypologie Schweiz. Teil 1, Ziehle, Methode und Anwendung s. Bundesamt für Raumplanung ARE, Bundesamt für Umwelt BAFU, Bundesamt für Statistik; BFS: Landschaftstypologie Schweiz. Teil 2, Beschreibung der Landschaftstypen s. Clemetsen M. og Trond Simensen Landskapsanalyse. Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk. Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Utkast, desember Clemetsen M., Uttakleiv L.A. og Skjerdal I.B Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Rapport Aurland Naturverkstad AS. 69s. Direktoratet for naturforvaltning / Riksantikvaren. Metodeveileder i landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi Erikstad L., Hagen D., Evju M. og Bakkestuen V. Utvikling av metodikk analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland. NINA rapport 506 Halvorsen, R.: NiN (2.0) Landskap. Notat 20: Landskapstypeinndeling og praktisk kartleggingsmetodikk til bruk i Nordland sommeren 2012 revidert versjon s Hampshire County Council Assessing landscape at a strategic level. 60 s. Nordland Fylkeskommune Planprogram til Regional plan for Vefsna. 37 s. Scottish Natural Heritage Assessing the cumulative impact of onshore wind energy developments. March s. Scottish Natural Heritage Landscape considerations in Strategic Environmental Assessment. 31pp 31 s. Simensen T. og Uttakleiv L.A Landskapskartlegging i Norge. Metodikk og strategi. Rapport fra forprosjekt. Aurland Naturverkstad AS og SWECO AS. Uttakleiv, L.A., Internt notat: NiN (2.0) Landskap: Om bruk av metoden i felt 2012, og status for utvikling av metoden per desember s. Aurland Naturverkstad Rapport side 59

62 Aurland Naturverkstad Rapport side 60

63 VEDLEGG Aurland Naturverkstad Rapport side 61

64 Aurland Naturverkstad Rapport side 62

65 Vedlegg 1: Tabell fordeling av landskapstyper og landskapsområder Oversiktstabell: Landskapstyper, landskapsområder, kodestreng, ID-nr og verdi Landskapsområder i undersøkelsesområdet (UO) er uthevet med grå farge GT Stedsnavn Kode GT_ID verdi tot UO LT DGT - 01 Store vann og innsjøer Majavatn ID ID DGT - 01 Store vann og innsjøer Unkervatnet ID ID DGT - 01 Store vann og innsjøer Øvre Fiplingvatnet ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Austervefsn ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Bjørnågdalen ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Eiterådalen ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Fagerjorddalen ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Skardmodalen ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Storia-AusterVefsna ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Unkerelva ID ID DGT - 02 Nedskåret elvedal Vefsnmoen ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Mikkeljorda ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Susendalen ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Svenningdalen ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Trofors ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Vefsna nord ID ID DGT - 03 Elvedal m/ jordbruk Vefsna-Laksforsmoen ID ID DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Almdalen-Gluggvasselva ID ID DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Durmålshaugen ID ID DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stavvassdalen ID ID DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stillelva AusterVefsna ID ID DGT - 04 Nedskåret elvedal m juv Stormlia AusterVefsna ID ID DGT - 05 Botndal i låglandet Holet-Almvatnet ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Bøfjelldal ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Hattfjelldal ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Hattli-Sørtjønnåsen ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Nedre Fiplingvatnet ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Oladalen ID ID DGT - 06 Lågfjellsdal m jordbruk Ørjedalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Breidskardet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Daningen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Fjellskardet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Fjellstad ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Gluggvasselva ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Grensebekken ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Gåsvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Harvassdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Haustreisdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvassdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvasselva ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Holmvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Jamtfjelldalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Jengevatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Jorbruelva ID ID Aurland Naturverkstad Rapport side 63

66 DGT - 07 Lågfjellsdal Kjerringvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Pantdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Rørskardet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Sarvejælla ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Sefrivatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Seterdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Simskardet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Skjørlægdsætra ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Store Holmvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Store Svenningsvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Storelvdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Storfiplingdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Sæterdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Tiplingdalen nedre ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Tiplingdalen øvre ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Tjohkelenjabpe ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Tvilldalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Tvilldalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Øvre Elsvatnet ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Øvre Haustreisdalen ID ID DGT - 07 Lågfjellsdal Åsskardtjørna ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Austre Laupskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Biseggskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Demmeldalen ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Feitskardvatnet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Fiskelausskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Grubelandskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Jordbruelva ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Kappskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Langskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Litle Susna ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Litlskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mjølkelva ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mosskardelva ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Mosvasstjørna ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Nedre Golverskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Orrekskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Skardvatnet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Skinnfjellskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Sommarvegskaret ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Stavvatnet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storelvdalen ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storhjortskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storvegskardelva ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Storvegskardet ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Vestre Laupskard ID ID DGT - 08 Botndal i lågfjellet Vintervegskaret ID ID DGT - 09 Botndal i høgfjellet Bissiedurrie ID ID DGT - 09 Botndal i høgfjellet Dorrekskardet ID ID Aurland Naturverkstad Rapport side 64

67 DGT - 09 Botndal i høgfjellet Golverskaret ID ID DGT - 09 Botndal i høgfjellet Jordbruvatnan ID ID DGT - 09 Botndal i høgfjellet Mosskardvatnan ID ID DGT - 09 Botndal i høgfjellet Saksinvatnet ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Moevsdurrie ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Nedre ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Ranserdalen ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Simskardet ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Simskardvatnet ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Store Kjukkelvatnet ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Tjeavlarasse ID ID DGT - 10 Høgfjellsdal Viermejælla ID ID DGT - 11 Viddedal Hotnan ID ID DGT - 11 Viddedal Nevelva ID ID DGT - 11 Viddedal Raentserenmehkie ID ID DGT - 11 Viddedal Steinlægda ID ID DGT - 11 Viddedal Tjeavleresjaevrieh ID ID FGT - 01 Smale fjordarmer Mosjøen KF ID ÅGT - 01 Åslandskap Berglihøgda IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Finnsåsholtan IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Gjelåsen IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Jetnehaken IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Mosåsen IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Ravatna IA ID ÅGT - 01 Åslandskap Rossvollfjellet IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Arkfjellet- IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Danielåsen IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Erikhatten IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Finnburlia IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Fiskelausvatnet IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Flåtningsmyran IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Gryteselvåsen IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Høgåsen IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Litle Fiplingdalen ID ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Monshaugan IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Myrmo IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Nabben IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Sæterlia IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Valmåsen IA ID ÅGT - 02 Ås- og myrlandskap Øvreåsen-Sæteråsen IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Àarjeltjahke IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Appfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Brunfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Bæråslia Guevtele IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Bøfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Dunfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Eiteråfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Elvedalsfjellet- IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Fatfjellet IA ID Aurland Naturverkstad Rapport side 65

68 ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Gaajsvearnga IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Grønlia IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Gråvfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Holmfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Kappfjelltuvan IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Klubbfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Litlfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Midtfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Nerlifjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Pilfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Ramnåfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Rapfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Reinfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Smalfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Sommarfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Sæterfjellet- IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Torjordfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Vadfjellet IA ID ÅGT - 03 Småkupert fjellhei Ølløvtuva IA ID ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde Hundfjellet IA ID ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde Reinfjella IA ID ÅGT - 04 Småkupert fjellvidde Tosenfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Arefjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Bleikarfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Gaksfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Goeblehketjahke IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Golverfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Gæivenåsen IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Hatten IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Jamtfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Jetnamsfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Jordbrufjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Kappfjellet-Gaebpje IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Kjemfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Krokafjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Kuklumpen IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Kvitfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Langskardfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Laupskardfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Litle Kjukkelen IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Litleklubben IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Moskenfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosskardfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosskardtinden IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Mosvasstinden IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Nujeniesvaerie IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Nujeniesvaerie IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Rainesfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Rismåltinden IA ID Aurland Naturverkstad Rapport side 66

69 ÅGT - 05 Fjellmassiv Rørskardtinden IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Saksinfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Seterfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Skinnfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Sklettfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Sommarfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Storklumpen IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Susenfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Vistfjellet IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Vistmannen- IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Visttindan IA ID ÅGT - 05 Fjellmassiv Øyfjellet IA ID ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Golvertinden IA ID ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Kvigtinden IA ID ÅGT - 06 Alpint høgfjellsmassiv Simskardfjellet IA ID Sum 206 Landskapsområder/ 53 i undersøkelsesområdet (UO), 18 L.typer/12 i UO 2, Aurland Naturverkstad Rapport side 67

70 Aurland Naturverkstad Rapport side 68

71 Vedlegg 2 Vurdering av - 53 landskapsområder Vi har valgt å analysere områdene med de høyestliggende planlagte tiltaka først og så følger vi dalførene nedover til hovedelva. Vi starter øverst i Susendalen, med Harvassdalen og Tiplingelva, og følger Susna og Auster-Vefsna ned mot hovedelva Vefsna. Så starter vi øverst (lengst sør og vest) i vassdraget med Vasselva, Holmavasselva og Svenningdsalseva som møter Auster-Vefsna ved Trofors. Videre følger vi Vefsna nedover og tar med potensielle områder på begge sider av Vefsna og Eiteråga ned til utløpet i Vefsnfjorden. Nr: 01 Type: Lågfjellsdal Navn: Harvassdalen ID: Landskapsskala Storskala, slake lisider ** Vegetasjonsdekke Skogvegetasjon, frodig * Arealbruk Grusveg, noe spredt hyttebebyggelse, grustak ** Urørthet Nær verneområde uten inngrep ** Verdi 4 ** Nøkkelelementer i elvemiljøet Særegent elvemiljø med stort antall jettegryter av ulik form og karakter (ca. 700 m av Tiplingelvas nedre løp). Strekningen blir oversvømt ved flom, noe som gjør hele systemet aktivt. Elva ligger åpent til i landskapet og er lett tilgjengelig. *** Nr: 02 Type: Lågfjellsdal Navn: Tiplingsdalen nedre ID: Landskapsskala Storskala, vid dalform eksponert *** Vegetasjonsdekke Åpent fjellskogpreg og myr ** Arealbruk Lite omfang ** Urørthet Urørt mer enn 5 km fra inngrep i vestre deler av området *** Verdi 5 *** Nøkkelelementer i *** elvemiljøet Tiplingelva renner i små meandrer ned fra Austre Tiplingen, den siste kilometeren renner elva vid og stille (ca 100 meter bred) før den brått går over i strykene med jettegryter. (Harvassdalen landskapsområde) Aurland Naturverkstad Rapport side 69

72 Nr: 03 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Susendalen ID: Landskapsskala Storskala ** Vegetasjonsdekke Skogvegetasjon i dalsidene * Arealbruk Aktiv jordbruksdal med betydelig åpen jordbruksareal, veger, * gardsbebyggelse, skole og næringsbygg Urørthet Nær grense for nasjonalpark ** Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver *** Markert innslag av eksponerte sideelver, delvis nedskårne. Mjølkelva har blakt vann (eneste breelv som farger Susna grå flere mil nedetter) Nr: 04 Type: Fjellmassiv Navn: Susenfjellet ID:336-1 Landskapsskala Storskala, konveks og eksponert område *** Vegetasjonsdekke Spredt fjellskogpreg i nedre del, snaut i øvre fjellparti *** Arealbruk - ** Urørthet Store deler av området urørt, innenfor nasjonalpark og *** landskapsvernområde Verdi 3 * Nøkkelelementer i - sideelver Nr: 05 Type: Fjellmassiv Navn: Krokafjellet ID:328-1 Landskapsskala Storskala hovedpreg, med overgang mot mer småkupert preg i lågere parti mot sørvest ** Vegetasjonsdekke Glissen skog og myr i sørvest, ellers snau fjellvegetasjon ** Arealbruk Uten nyere bebyggelse, ikke veger *** Urørthet 1-3 km fra inngrep ** Verdi 3 * Nøkkelelementer i * sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 70

73 Nr: 06 Type: Ås og myrlandskap Navn: Finnburlia ID:327-1 Landskapsskala Små til mellomskala, lite eksponert ut over området, med unntak av åskammen sett fra dalen ** Vegetasjonsdekke Skog og åpne myrflater * Arealbruk Hogstflater og skogsveg * Urørthet Urørtpreg i nordre del av området (1-3km fra inngrep) ** Verdi 2 * Nøkkelelementer i - sideelver Nr: 07 Type: Fjellmassiv Navn: Laupskardfjellet ID:335-3 Landskapsskala Storskala fjellområde, markert og synlig fra Susendalen ** Vegetasjonsdekke Skogvegetasjon i lågere parti mot aust, ellers snau fjellvegetasjon ** Arealbruk Ikke observert ** Urørthet Selve fjellet er i hovedsak uten inngrep opp til mer enn 5 km fra *** inngrep Verdi 3 ** Nøkkelelementer i Elvestrenger synlige i overgangen mot dalområdet, men dempes ** sideelver av skogvegetasjonen Nr: 08 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Mikkeljorda ID: Landskapsskala Storskala elvedal regelmessige, bratte dalsider, øvre deler eksponert ** Vegetasjonsdekke Skogvegetasjon i veksling med jordbruksarealer i dalbunnen, * åpnere skogdekke i høyere parti Arealbruk Jordbruk og gårdsbosetning * Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver ** Elva fra Ørjedalen går over i markerte stryk og mindre fossefall i ned over brinken til hoveddalen. Den renner videre i stryk før den når en av de godt bevarte steinhvelvbruene som går over sideelvene langsetter hovedvegen nede i dalen, og ut i Susna. Aurland Naturverkstad Rapport side 71

74 Nr: 09 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Storvegskardelva ID: Landskapsskala Middels skala, lite innsyn fra hoveddalen * Vegetasjonsdekke Over tregrensa ** Arealbruk Ikke nyere tiltak i området *** Urørthet Urørtpreg i hele området *** Verdi 2 * Nøkkelelementer i Synlig elveløp fra Kvalpskardtjørna ** sideelver Nr: 10 Type: Lågfjellsdal med jordbruk Navn: Ørjedalen ID: Landskapsskala Trangere inngang fra hoveddalføret, åpnere og vid jordbruksdal lenger inne ** Vegetasjonsdekke Skogvegetasjon, åpne jordbruksarealer, ** Arealbruk Jordbruk og gardsbosetning, veg inn dalen * Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Ørjedalselva går i småfosser og stryk nedskåret i skogkledt elvedal, * lite synlig fra veg og gårdsbebyggelse. Nr: 11 Type: Lågfjellsdal Navn: Pantdalen ID: Landskapsskala Skogdal med nedskåret elveløp ** Vegetasjonsdekke Skogkledde dalsider * Arealbruk Spredte dyrkingsfelt og hogstflater, skogs- og gårdsveger * Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i Elveløpet er eksponert mot hoveddalføret i nedre del ** sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 72

75 Nr: 12 Type: Fjellmassiv Navn: Skinnfjellet ID:335-1 Landskapsskala Storskala, konveks landskapsform mellom nedskårne tverrdaler som tradisjonelt har vært benyttet som ferdselsveier ** Vegetasjonsdekke Snau, skrinn fjellvegetasjon, noe frodigere med spredt ** trevegetasjon i sørøst Arealbruk uten vesentlige spor i terrenget ** Urørthet Store deler av området innenfor 1-3 km fra tiltak ** Verdi 2 * Nøkkelelementer i - sideelver Nr: 13 Type: Nedskåret elvedal Navn: Skardmodalen ID: Landskapsskala Nedskåret elvedal med en rekke rasrenner i de bratte dalsidene ** Vegetasjonsdekke Storvokst skog * Arealbruk Spredt jordbruk i øvre deler av liene, vegen til Sverige går gjennom * storvokst skog midt i dalsida.. Sørsida av dalen, som også er svært rasutsatt, er freda, ingen skogsbilveger eller andre inngrep. Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver ** Elva har stor vassføring, stri elv med stryk. Betydelig landskapselement men lite synlig fra veg Nedskårne lite synlige sidebekker Nr: 14 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Skardvatnet ID: Landskapsskala Middels skala, jevn langstrakt botndal med langt vatn som fyller store deler av dalen ** Vegetasjonsdekke Spredt skogvegetasjon i østenden av vatnet ** Arealbruk Lite berørt, noen få hytter Urørthet Store deler av området mer enn 1 km fra inngrep ** Verdi 2 * Nøkkelelementer i Utløpfra vatnet i østre ende elva graver seg etter hvert ned i en ** sideelver smal bekkedal. Aurland Naturverkstad Rapport side 73

76 Nr: 15 Type: Store vann og innsjøer Navn: Unkervatnet ID: Landskapsskala Middels skala, med likevel storforma. Innsnevring i vatnet som deler området i to rom. Bratt relieff i sør og vest ** Vegetasjonsdekke Det meste av området er skogkledd * Arealbruk Jordbruksgrender langs vatnet, vegtilkomst * Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver *** Godt utvikla elvedelta med aktive prosesser i intakt elveos, også utløpet har variert elvelandskap med viker og nes som går over i et variert elveløp.(det er kun tre områder av denne typen i Vefsnas nedbørfelt) Relativt lange og bratte lisider, bekker og sideelver renner i stryk. Enkelte bekker har lagdelt berggrunn som gjør til at vannet renner nedover små trappetrinn, godt synlig fra vegen. Nr: 16 Type: Nedskåret elvedal Navn: Unkerelva ID:319-9 Landskapsskala Middelsskala, komplekst og sammensatt område V-forma dal, terrasser med gårdsbruk ** Vegetasjonsdekke De bratte skogliene er skogkledde ** Arealbruk Noe jordbruk, skogbruk ** Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Elva går i stryk av vekslende intensitet det meste av strekningen *** sideelver Nr: 17 Type: Ås og myrlandskap Navn: Øveråsen- Sæteråsen ID:324-2 Landskapsskala Slakt og avrundet landskap, middels til liten skala * Vegetasjonsdekke Skog og myrområder i veksling * Arealbruk Enkelte isolerte gårder i aktiv bruk, ellers gjengroing. Lite * skogsdrift Urørthet I nordvest finnes områder med urørt preg ** Verdi 2 * Nøkkelelementer i - sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 74

77 Nr: 18 Type: Nedskåret elvedal Navn: Vefsnmoen ID:319-8 Landskapsskala Vid dal med småkupert preg og middels skala * Vegetasjonsdekke Storvokst skog, frodig vegetasjon * Arealbruk Aktiv skogsdrift, enkelte spredte gårder, veg gjennom dalen * Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver *** Unkerelva går over i markerte stryk og mindre fossefall i et tilpasningsgjel/dyp V-dal ned til hoveddalen. Den renner i stryk til en av de godt bevarte steinhvelvbruene som går over sideelvene langsetter hovedvegen nede i dalen, og forgreiner seg ut i Susna. Nr: 19 Type: Lågfjellsdal med jordbruk Navn: Hattfjelldal ID:319-3 Landskapsskala Middels skala, men åpent og eksponert område rundt tettstedet, ellers mer småskala åspreg ** Vegetasjonsdekke Skog * Arealbruk Tettsted, industri, veger, flyplass * Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i Ikke observert sideelver Nr: 20 Type: Nedskåret elvedal Navn: Storia Auster-Vefsna ID:319-2 Landskapsskala Middels skala, nedskåret elvedal med avrundede åser omkring ** Vegetasjonsdekke Skog dekker det meste av området * Arealbruk Noe jordbruk i nordøst, veg på begge sider av elva, men et stykke * unna Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i Fisklauselva, sideelv i bratt nedskåret elvedal med store, ** sideelver juvlignende formasjoner. Aurland Naturverkstad Rapport side 75

78 Nr: 21 Type: Lågfjellsdal med jordbruk Navn: Nedre Fiplingsvatnet ID:1-5 Landskapsskala Middels til stor skala, storforma med lange utsyn langs vatnet, jevnt skrånende lisider. ** Vegetasjonsdekke Skog et stykke opp i lisidene, frodig vekst * Arealbruk Markert innslag av jordbruk og gårdsbebyggelse. Veier langs begge * sider av vatnet, helhetlig preg med god balanse mellom naturformer og arealbruk Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver ** Intakt strandsone, store myrområder med elver som forgreiner seg mellom vatna. Noen bekker renner ut for Bæråsen i småfosser og stryk, men går snart i små bekkedaler som blir skjult av skogen nedetter den bratte dalsida. Bekkene mest synlig på avstand, fra andre sida av dalen og fra Børgefjell. Nr: 22 Type: Småkupert fjellhei Navn: Bæråslia, Guevtele ID:306-3 Landskapsskala Liten til middels skala, kupert terreng, overgangsområde mellom dal og fjell ** Vegetasjonsdekke Frodig, men lite trevegetasjon i området ** Arealbruk Beitebruk, få installasjoner, vegtilkomst helt i sør ** Urørthet Området har ikke innsyn fra bebyggelse, med unntak av vegen opp ** til masta på Kappfjellet (stengt for fri ferdsel). Store deler av området ligger mer enn 1 km fra veg Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver *** De sørligste tjerna har utløp til Fiplingdalen. Mange småvatn og småbekker som samler seg på veg sørover dalføret og renner etter hvert i sammen til det som blir Litj-Fiplingelva. Karstlandskap med jordbruer. Nr: 23 Type: Lågfjellsdal Navn: Storfiplingdalen ID:1-22 Landskapsskala Middels skala, åpen dal med småkupert landskap i dalbunnen * Vegetasjonsdekke Betydelig innslag av skog * Arealbruk Enkelte gårdsbruk i drift, skogsdrift, veg gjennom dalen * Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i _ sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 76

79 Nr: 24 Type: Ås og myrlandskap Navn:Litle Fiplingdalen ID:1-21 Landskapsskala Småskala vekslende landskap med svakt relieff * Vegetasjonsdekke Skog og myrområder Arealbruk Enkelte spredte gardsbruk, noe jordbruk, mest skogsdrift * Urørthet Noen områder helt i sør * Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Nr: 25 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Vintervegskaret ID: Landskapsskala Liten til middels, bratte fjellsider, åpent og eksponert *** Vegetasjonsdekke Snaut, noe skog i nedre parti ** Arealbruk Uten moderne arealbruk eller nyere inngrep, beitebruk? *** Urørthet Området er urørt, indre deler mer enn 5 km fra veg *** Verdi 3 ** Nøkkelelementer i sideelver Nr: 26 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Sommarvegskaret ID: Landskapsskala Liten til middels, bratte fjellsider, jamt stigende dal innover mot markert botn *** Vegetasjonsdekke Snaut, overgang til skog i nedre del ** Arealbruk Uten nyere tiltak *** Urørthet Området urørt mellom 1-5 km fra inngrep *** Verdi 3 ** Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 77

80 Nr: 27 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Skinnfjellskaret ID:1-30 Landskapsskala Middels skala, eksponert landskap med bratte fjellsider *** Vegetasjonsdekke Gras og lyngvegetasjon i indre deler, overgang mot skog i nedre del ** Arealbruk Vegframføring til inngangen til dalen ** Urørthet Øvre 2/3-deler av dalen ligger mellom 1-5 km fra inngrep ** Verdi 3 ** Nøkkelelementer i Eksponert elv gjennom dalen, stryk og trange gjel i nedre parti ** sideelver Nr: 28 Type: Lågfjellsdal Navn: Fjellstad ID:1-29 Landskapsskala Småskala landskap, kupert terreng innenfor et overordnet dalrom * Vegetasjonsdekke Snaut i dalsidene, parti med betydelig skog ellers ** Arealbruk Gårdsbruk i vestre del, skogsbilveger og hogstflater i området * Urørthet Innerste del av dalen er mer enn 1 km fra inngrep * Verdi 2 * Nøkkelelementer i En fint utforma liten elv med variert løp, små gjel og sprekkesoner ** sideelver Nr: 29 Type: Åslandskap Navn: Berglihøgda ID:333-1 Landskapsskala Småskala landskap med en langsgående dominerende rygg * Vegetasjonsdekke I hovedsak skogvegetasjon * Arealbruk Noe gårdsbebyggelse, i hovedsak skogdrift og skogsveger * Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 78

81 Nr: 30 Type: Nedskåret elvedal med juv Navn: Stormlia Auster-Vefsna ID: Landskapsskala Middels skala, relativt rettlinjet dalføre med V-form *** Vegetasjonsdekke Skog preger hele landskapsområdet * Arealbruk Skogsbilveger og allment tilgjengelig veg gjennom området, et ** stykke fra elva Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver Nr: 31 Type: Nedskåret elvedal med juv Navn: Stillelva Auster-Vefsna ID: Landskapsskala Middels til småskala landskap, vekslende terrengformer innefor hoveddalformen * Vegetasjonsdekke I hovedsak er landskapet skogkledd, men med åpnere parti ** Arealbruk Enkelte gårdsbruk, skogsdrift og skogsveg på sørsida ** Urørthet - Verdi 5 *** Nøkkelelementer i Stor variasjon i elveløp, svingete, smale juv, store stryk og flere *** sideelver elvemøter, parti med preg av stille vatn Nr: 32 Type: Ås- og myrlandskap Navn: Gryteselvåsen ID:320-4 Landskapsskala Småskala landskap med svakt relieff, vekslende * Vegetasjonsdekke Skog, betydelig innslag av myr ** Arealbruk Flere gårdsbruk med aktiv jordbruksdrift, gårdsutsalg, skogsveger, * hovedvei til Hattfjelldal Urørthet Et lite område i nordvest mer enn 1 km fra inngrep * Verdi 2 * Nøkkelelementer i - sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 79

82 Nr: 33 Type: Nedskåret elvedal Navn:Austervefsn ID:319-1 Landskapsskala Middels til storforma elvedal med vekslende og sammensatt terrengutforming i området, sterkt V-preg (nedskåret) stedvis ** Vegetasjonsdekke Skog dominerer i området * Arealbruk Gårdsbruk, innmarksarealer, hovedveg følger elva som er vanskelig ** å få øye på Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Stor vassføring, mindre sideelver går i dype kløfter ** sideelver Nr: 34 Type: småkupert fjellhei Navn: Pilfjellet ID:320-2 Landskapsskala Småkuperte landformer, liten skala. Vidt utsyn. ** Vegetasjonsdekke Fjellhei med snaue rygger og stedvis noe glissen skogvegetasjon. *** Risryggen, spesiell formasjon med langsgående rygg med bjørkeskog som skiller seg vesentlig ut Arealbruk Uten bebyggelse eller anlegg, beite rein og sau ** Urørthet Stor del av området har avstand til inngrep mellom 1-5 km *** Verdi 4 ** Nøkkelelementer i sideelver Nr: 35 Type: Lågfjellsdal Navn: Store Svenningsvatnet ID:1-6 Landskapsskala Storskala område, vid dal med svakt relieff * Vegetasjonsdekke Betydelig omfang av skog, myr og kantsoner langs de store vatna ** Arealbruk E6 og jernbanen (i sørlige del av området)., enkelte gårdsbruk, * preg av fraflytting og gjengroing av kulturmark, hyttebebyggelse, kraftlinjer Urørthet I alt vesentlig uten urørte områder * Verdi 3 * Nøkkelelementer i Elvemiljøet mellom vatna er variert med grunne stryk, kulper og ** sideelver nedskårne mindre kløfter Aurland Naturverkstad Rapport side 80

83 Nr: 36 Type: Lågfjellsdal Navn: Jorbruelva ID:1-12 Landskapsskala Middels skala med småkupert terreng, vid dal og låge dalsider * Vegetasjonsdekke Skog i nedre parti, overgang mot snaufjell i øvre del, frodig ** vegetasjon Arealbruk Hovedvei gjennom området, ikke bosetning. Urørthet Grense mot nasjonalpark i nordre del av området, urørt mer enn 1 *** km fra veg i sør Verdi 4 ** Nøkkelelementer i Elveløp er varierte og kontrastrike med juv og fossefall, elvemøter *** sideelver Nr: 37 Type: Lågfjellsdal Navn: Holmvassdalen ID:1-13 Landskapsskala Middels skala vekslende terrengformer * Vegetasjonsdekke Store skogsområder, storvokst skog * Arealbruk Veg gjennom området, fraflytting og preg av gjengroing * Urørthet - Verdi 4 ** Nøkkelelementer i Elvemøte med stor variasjon i elvestrekningene, maeanderformer, *** sideelver øyer, fosseparti, stryk og stille flytende Nr: 38 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Svenningdalen ID:1-16 Landskapsskala Storskala, vid dalform med stor avstand mellom åpne og slake dalsider * Vegetasjonsdekke Skog og store åpne jordbruksflater på sandmoene * Arealbruk E6, betydelig gårdsdrift, hytter, boligområder og jernbane. * Grusuttak Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 81

84 Nr: 39 Type: Lågfjellsdal med jordbruk Navn: Bøfjelldal ID:1-17 Landskapsskala Middels skala med tydelige dalsider og klar avgrensing ** Vegetasjonsdekke Frodig skogvegetasjon, stedvis åpen beiteskog * Arealbruk Enkeltstående gardsbruk, dyrkingsfelt og gårdsveger, beitepreg ** mindre grusuttak Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Elvemiljøet lite synlig * sideelver Nr: 40 Type: Botndal i lågfjellet Navn: Storhjortskardet ID:305-1 Landskapsskala Middels skala, regelmessig u-form med eksponerte dalsider ** Vegetasjonsdekke Bjørkeskog, frodig vegetasjon i lavere parti i dalbunnen, stort ** innslag av myr Arealbruk Uten nyere tiltak og inngrep Urørthet Området 1-3 km fra inngrep ** Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver Nr: 41 Type: Småkupert fjellhei Navn: Litlfjellet ID:305-2 Landskapsskala Middels skala med vekslende åsformer, delvis eksponert mot Svenningdal ** Vegetasjonsdekke Skogdekke, frodig vegetasjon * Arealbruk Tømmerdrift i ytterområdene mot øst, ellers lite inngrep ** Urørthet Området ligger delvis inn i nasjonalpark. Urørtsone 1-3 km fra *** inngrep Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 82

85 Nr: 42 Type: Nedskåret elvedal med juv Navn: Stavvassdalen ID:307-4 Landskapsskala Middels skala, med stor variasjon og kompleksitet i utforming Eksponert mot hoveddalen ** Vegetasjonsdekke Storvokst skog * Arealbruk Veg inn til Stavassdalen, restaurert gård, DNT hytte, ellers lite ** bebyggelse Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Elvedalen er smal og dyp, elva renner i juvlignende formasjoner. ** sideelver Grunn elv øverst i dalen. Lite innsyn til elvestrengen i nedre løp. Nr: 43 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Trofors ID:1-23 Landskapsskala Storskala landskap med stor variasjon og en rekke småformer knyttet til elvelandskapet * Vegetasjonsdekke Veksling mellom frodig skog og åpne jordbruksarealer ** Arealbruk E6 og jernbane med flere store bruer over Austervefsna og Vefsna, * flere mindre veger, tettsted, stort antall gårdsbruk, sentrumsområde Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver *** Flere større og svært ulike sideelver preger området på ulikt vis. Hvite stryk i Stavvasselva, mange småbekker i dype bekkedaler lenger nord. Stor vassføring i Austervesfna, elvemøte med variert og storforma elvløp. Lenger nord Almdalselva, ei flomelv som tar med seg grus og stein fra Holet, og stor variasjon i Gluggvasselva (regulert). Nr: 44 Type: Åslandskap Navn: Finnsåsholtan ID:309-1 Landskapsskala Middels skala med vekslende større rygger mellom vatn og myr * Vegetasjonsdekke Barskog i veksling med lauvskog * Arealbruk Skogsdrift og skogsveger ** Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i Bekker i bekkedaler med kantvegetasjon og skog, lite synlig i * sideelver landskapet. Aurland Naturverkstad Rapport side 83

86 Nr: 45 Type: Botndal i låglandet Navn: Holet - Almdalsvatnet ID: Landskapsskala Skala er middels til liten. Området har botnpreg, men har glidende overgang til sprekkedal og juv. Relativt lite eksponert, men med et kontrastrikt og sterkt romlig preg innad (best innsyn til foss og juv fra andre områder) *** Vegetasjonsdekke Skog i lavere parti med overgang til snauere fjellvegger ** Arealbruk Noe jordbruk, steinbrudd, vegtilkomst til Almdalsvatnet * Urørthet - Verdi 4, stor variasjon og store kontraster, komplekst landskap, *** området er eneste representant til typen i Vefsna-området Nøkkelelementer i Fosser i juv, aktive naturprosesser knyttet til vann (flomelv og *** sideelver flomskred) og frostsprenging Nr: 46 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Vefsna- Laksforsmoen ID: Landskapsskala Storskala landskapsområde med variert utforming mellom markerte dalsider med sprekkedaler/kløfter som øksehogg langsetter dalsidene. ** Vegetasjonsdekke Skog i veksling med åpne jordbruksflater ** Arealbruk Allsidig og omfattende jordbruksarealer, gårdsanlegg, vegsystemer * og jernbane. Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver ** Markert elveutløp fra Eiterådalen, bekker ned fra kløftene er lite synlige, går i små bekkedaler med kantvegetasjon/i skog. Unntatt Leirbekken som renner hvit i brede stryk i nedre del. Nr: 47 Type: Nedskåret elvedal Navn: Eiterådalen ID:307-8 Landskapsskala Middels til stor skala, bratte markerte fjellsider og relativt smal, flat dalbunn ** Vegetasjonsdekke Vekslende skog og åpne områder påvirket av elvestrøm og ** flomføringer Arealbruk Noe skogsdrift, få gårdsbruk, veg langs dalen, parkering for ** turgåere. Urørthet Ikke INON registrert, men nær nasjonalpark og liten grad av nyere ** inngrep. Spor etter skogsdrift med fløting, setring, utmarksbeite. Verdi 3 * Nøkkelelementer i sideelver ** Eiteråga er en variert elv med stor vannføring og veksling mellom trange gjelformede parti og vide sakteflytende strekninger med sandbanker og grusrygger Aurland Naturverkstad Rapport side 84

87 Nr: 48 Type: Småkupert fjellhei Navn: Eiteråfjellet ID:310-1 Landskapsskala Storskala landskapsform med mindre vekslinger og sprekkedannelser, eksponert mot omgivelsene. *** Vegetasjonsdekke Skog i de lavere partiene av dalsidene, snaut høyere oppe ** Arealbruk Lite preg av nyere tiltak ** Urørthet Det meste av området del av soner 1-5 km fra tekniske inngrep *** Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Småbekker som renner i kløfter og sprekkedaler ned fra fjellet. Lite eksponert. * Nr: 49 Type: Nedskåret elvedal med juv Navn: Durmålshaugen-Eiteråga ID: Landskapsskala Dyp nedskåret elvedal med v-form, middels skala, med sammenhengende sekvens av juv av varierende utforming Vegetasjonsdekke Skog dekker store deler av området, med unntak av store, ** eksponerte bratte fjellsider Arealbruk Veg følge øvre deler av juvet, høyere oppe i fjellsiden, forbi stort * grustak. Tursti i brattlendt terreng ned til elva og hengebru over, tilrettelagt for fiske. Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Juvformen gir elva sterkt fokus og gjør den til en betydelig del av *** sideelver karakteren i området *** Nr: 50 Type: Åslandskap Navn: Ravatna ID:1-17 Landskapsskala Småskala område med vekslende skogsåser * Vegetasjonsdekke Skog med noen åpne parti * Arealbruk E6 strekker seg gjennom hele området, jordbruksarealer, * hogstflater, kraftlinjer, gårdstun, grustak Urørthet I liten grad * Verdi 2 * Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 85

88 Nr: 51 Type: Elvedal med jordbruk Navn: Vefsna Nord ID: Landskapsskala Middels skala, bred dal med stor indre variasjon med delvis åspreg * Vegetasjonsdekke Skog i veksling med åpne jordbruksflater langs hovedelva * Arealbruk Aktivt jordbruk, gårdsbebyggelse og boligområder, massetak, * flyplass og gjennomgående veg og jernbane (som krysser elva) Urørthet - Verdi 3 * Nøkkelelementer i Tverråga har et betydelig nedskåret elvedalprofil hvor elveløpet ** sideelver vides ut i utløpet mot Vefsna Nr: 52 Type: Nedskåret elvedal Navn: Bjørnågdalen ID: Landskapsskala Relativt småskala landskap, mindre dalrom, korte avstander mellom dalsidene * Vegetasjonsdekke Skogpreget er relativt sterkt * Arealbruk E6, småskala jordbruk, kraftlinjer, gjengroingspreg * Urørthet - Verdi 2 * Nøkkelelementer i Bjørnåga meandrerende med relativt lite vannføring ** sideelver Nr: 53 Type: Åslandskap Navn: Mosåsen ID:314-3 Landskapsskala Middels skala, vekslende åser skaper mange mindre rom * Vegetasjonsdekke Skog dominerer * Arealbruk Skogsdrift, skogsveger og kommunal veg til svært godt tilrettelagt ** og mye brukt nær-rekreasjonsområde for Mosjøen. Urørthet - Verdi 3 Nøkkelelementer i sideelver Aurland Naturverkstad Rapport side 86

89 Vedlegg 3. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Direktoratet for naturforvaltning Aurland Naturverkstad Rapport side 87