Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken. Ny metodikk for landskapstypekartlegging Lars Erikstad, NINA og Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken Ny metodikk for landskapstypekartlegging Lars Erikstad, NINA og Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo

2 No ser eg atter slike fjell og dalar. Furet værbitt over vannet Millom bakker og berg ut med havet Med de tusen hjem

3 Landskap betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. (NiN 2.0): slik folk flest oppfatter det vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper slik folk flest oppfatter det vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala naturlige og menneskelige faktorer geo-økologiske egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen

4 Begrepet landskap blir derfor i NiN versjon 2 definert som et geografisk område med dets særpreg, slik det kommer til uttrykk gjennom områdets innhold av naturlige og menneskeskapte landskapselementer

5 Landskapstypeinndelingens plass i landskapsanalysen NiN landskap [2.0]: standardiser metodikken for avgrensning av (del)områder arealenheter standardiserer typeinndelingen basert på generaliserbare egenskaper standardiserer beskrivelse av øvrige landskapsegenskaper NiN landskap [2.0] skal gi godt grunnlag for fastsettelse av landskapskarakter gjennom: standardisering av beskrivelse å gjøre vurdering av sjeldenhet og representativitet mulig

6 Kartlegging og beskrivelse Verdisetting Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang. Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang, og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang! Rudolf Nilsen

7 258 observasjonsenheter Stratifisert tilfeldig utvalg Stratifisering: landskap hovedtyper (sletter, daler, fjorder, ås og fjelltopplandskap Tre datakilder: D = Digitale kart L = Flyfoto F = Feltobservasjoner 279 variabler registrert 173 variabler brukt i analysene

8 Viktigste analysemetode: ordinasjon * Ordner observasjonsenhetene (OEer) slik at OEer med likt innhold av landskapselementer blir plassert nær hverandre, OEer med størst forskjell i innhold blir plassert lengst mulig fra hverandre * Ordinasjonsaksene viser landskapsgradienter; den gradvise variasjonen i landskapets innhold av landskapselementer (og andre observerbare egenskaper)

9 I12K - GNMDS Hele materialet fra Nordland Strandflate INNLAND Fjord Dal Slette KYST Ås og fjell I12K - GNMDS4 1

10 Noreg Norway Norwegen Vegen mot nord

11 Hovedlandskapsgradienten (akse 1) kombinerer grunntypegruppe-tilhørighet, utbyggingsintensitet og kystnærhet I12K - GNMDS INNLAND Stokmarknes: svært høye verdier for bygningstetthet Nesna sentrum (med kirkestedet): sterkt bebygd, stor arealandel hav Herøy: bebygd øy, inkluderer kirkestedet KYST Lovund: sterkt bebygd, stor arealandel hav I12K - GNMDS4 1 Meløy/Rana: utløperen av Vestre Svartisen mellom Holandsfjorden i nord og Nordfjorden i sør, breandel 99,9%

12 I12K - GNMDS I12K - GNMDS INNLAND Ordinasjonsanalyser av deldatasett (kyst og innland hver for seg etc.) får fram detaljer i variasjonen i landskapsegenskapene KYST I12K - GNMDS4 1 FJORD- OG DALLANDSKAP Akse 1 YTTERSTE SKJÆR- GÅRD BRE Akse I12K - GNMDS4 1

13 I12K83 - GNMDS YTTERSTE SKJÆR- GÅRD TF4bVRM100 - Terrengujevnhet, grov skala FJORD 0 STRANDFLATEN I12K83 - GNMDS4 1

14 Hovedtyper og hovedtypegrupper Landskap, hovedtype: ensartet type landskap definert av overordnete landformer

15 Data registreres i standardraster som har oppløsning 100 x 100 m Frekvenser målt i nabolag (sirkel) med radius 500m : 81 lys grå ruter i figuren I eksemplet er egenskapen nøkkelvariabelen er basert på (f.eks. forekomst av bygninger) indikert med rød prikk.i dette eksemplet har nøkkelvariabelen verdien 10, eller alternativt 0,123 hvis oppgitt som frekvens.

16 Dalform Nøkkelvariabel: DNI (dalnedskjæringindeks); forholdstallet mellom daldybde og dalbredde, langs ei nøkkelegenskapslinje som følger elva i dalbunnen Foto: Bård Løken

17 Landskapsgradienten Dalform (DF) 1 åpen dalform DNI < 0,2 sammenhengende i en lengde av minst 1,5 km langs dalbunnen 2 relativt åpen dalform 0,2 DNI < 0,4 for mer enn 50 % av dalbunnens lengde 3 relativt nedskåret dalform 0,4 DNI < 0,6 for mer enn 50 % av dalbunnens lengde) 4 sterkt nedskåret dalform DNI 0,6 sammenhengende i en lengde av minst 1,5 km langs dalbunnen

18 Relieff Nøkkelvariabel: RR1: Relativt relieff (høydeforskjell) innenfor naboskapssirkelen.

19 Landskapsgradienten Relieff (RE) 1 viddelandskap RR1 < 100 i > 75% av pikslene 2 småkupert ås- og fjell-landskap område som verken tilfredsstiller krav til trinn 1 eller trinn 3 3 kupert (ås- og fjell-landskap) RR1 > 250 i > 25% av pikslene

20 Skjærgårdspreg Nøkkelvariabler: Øystørrelse og i marint landskap AI1, afotisk indeks (frekvens av områder dypere enn 30m)

21 andskapsgradienten Skjærgårdspreg (SP). terrestrisk kystlandskap kystlandskap med kystlinje del av fastland eller øy uten kystlinje fastland eller øy/øygruppe der største øy har et areal som er > 20 km 2 kystlandskap med store øyer øy/øygruppe der største øy er 1,5 20 km 2 (oftest navnsatt -øy') kystlandskap med små øyer øy/øygruppe der største øy er 0,1 1,5 km 2 (navnsatt '-holme', '-øy' el.l.) småskjærlandskap øy/øygruppe største øy der største øy er < 0,1 km 2 (10 ha) (ofte navnsatt '-skjær') 2 marint kystlandskap havområde uten kystlinje eller øyer

22 Tindepreg Nøkkelvariabel: TPI1 (topographic position index) i standard naboskapssirkel TPI er den gjennomsnittlige høydeforskjellen mellom fokuspunktet og de andre punktene i målenabolaget.

23 Landskapsgradienten Tindelandskapspreg (TP) 1 uten tindelandskapspreg tilfredsstiller ikke krav til trinn 2 (normalsituasjon) 2 med tindelandskapspreg (a) inneholder sammenhengende linjer eller områder med TPI1 > 25 i en lengde av minst 1 km og inneholder minst to 'øyer' med TPI1 > 100, eller (b) inneholder enkeltområder med TPI1 > 250

24 Brepreg Nøkkelvariabel: Breindeksen (BrI), frekvens av bre beregnet innenfor standard naboskapssirkel, basert på forekomst av bre (N50-signatur).

25 Landskapsgradienten Brepreg (BP) 1 uten brepreg (normalsituasjon) største lineære utstrekning av sammenhengende område med BrI > 0,25 i arealenheten < 1,5 km 2 med brepreg største lineære utstrekning av sammenhengende område med BrI > 0,25 i arealenheten > 1,5 km

26 Innsjøpreg Nøkkelvariabel: Innsjøindeksen (II), frekvens av innsjøer beregnet innenfor standard naboskapssirkel, basert på forekomst av innsjø (N50-signatur).

27 Landskapsgradienten Innsjøpreg (IP) 1 lite inneholder ikke innsjø som tilfredsstiller kriteriene for trinn 2 2 sterkt (a) største lineære utstrekning av sammenhengende område med II > 0,75 i arealenheten > 1,5 km, eller (b) forekomst av innsjø med lengde > 5 km og største bredde > 500 m

28 Myrpreg Nøkkelvariabel: Myrindeksen (MI), frekvens av myr beregnet i standard naboskapssirkel, basert på forekomst av myr (N50-signatur).

29 Landskapsgradienten Myrpreg (MP) 1 lite største lineære utstrekning av sammenhengende område med MI > 0,25 i arealenheten < 1,5 km 2 sterkt største lineære utstrekning av sammenhengende område med MI > 0,25 i arealenheten > 1,5 km

30 Omfang av infrastruktur Nøkkelvariabel: Infrastrukturindeksen (BI) basert på kartfestede bygg (GAB) og arealklasser i N50 kartverk som er knyttet til menneskelig aktivitet

31 Landskapsgradienten Omfang av infrastruktur (OI) Trinn Definisjon 1 uten bebyggelse uten eller bare med svært spredt forekomst av bygninger og/eller konstruert fastmark; innenfor en buffersone på 500 m fra den potensielle AE'ens grense mot alle nabo-ae'er forekommer ikke piksler med BI > 1,8 2 lav med lav konsentrasjon av bygninger og/eller enkeltforekomster av konstruert fastmark (tilfredsstiller ikke kriteriene for BG trinn 1); største lineære utstrekning av sammenhengende område med BI > 6 i arealenheten < 500 m (se merknad 1) 3 middels konsentrasjoner av bygninger, eventuelt også større områder dominert av konstruert fastmark; største lineære utstrekning av sammenhengende område med BI > 6 i arealenheten > 500 m (se merknad 1), men kriteriene for trinn 3 eller 4 er ikke oppfylt 4 relativt høy tettbebygd område som ikke er stort nok til å få bypreg; største (tettsted og svært lineære utstrekning av sammenhengende område med BI > 12 i tettbygd hyttefelt) arealenheten 0,5 1,5 km 5 høy (by) bypreget område som ikke er stort nok til å få storbypreg; største lineære utstrekning av sammenhengende område med 6 svært høy (storby) BI > 12 i arealenheten > 1,5 km bypreget område med sammenhengende område med BI > 12 i arealenheten > 10 km 2

32 Jordbrukspreg Nøkkelvariabel: Jordbruksindeksen (JI), frekvens av jordbruksmark beregnet i standard naboskapssirkel, basert på forekomst av myr (N50-signatur).

33 Landskapsgradienten Jordbrukspreg (JP). 1 ubetydelig største lineære utstrekning av sammenhengende område med JI > 0,1 i arealenheten < 500 m 2 moderat ('jordbrukspåvirket landskap') største lineære utstrekning av sammenhengende område med JI > 0,1 i arealenheten > 500 m, men største lineære utstrekning av sammenhengende område med JI > 0,25 i arealenheten < 1,5 km 3 høyt ('jordbrukspreget landskap') største lineære utstrekning av sammenhengende område med JI > 0,25 i arealenheten < 1,5 km

34 Borealt eller alpint landskap

35 Landskapsgradienten Borealt eller alpint landskap (BA) 1 borealt landskap i sin helhet plassert under den klimatiske skoggrensa (boreonemoral og boreale bioklimatiske soner) 2 skoggrenselandskap inneholder områder såvel over som under den klimatiske skoggrensa 3 alpint landskap i sin helhet plassert over den klimatiske skoggrensa (alpine bioklimatiske soner)

36 Majavatn ID I innland D- dal 1- dalnedskjæring 1 GRUNNTYPE 0- relieff 0 (brukes ikke i dal) 1- tindepreg 1 1- brepreg 1 1- skjærgårdspreg 1 1- boreal / alpin 2 2- Innsjøpreg 2 2- myrpreg 2 4- omfang av infrastruktur 4 2- jordbrukspreg 2

37 Landskaps-grunntype: «ensartet type landskap med hensyn til overordnet landform og landskapets innhold av elementer slik det kommer til uttrykk gjennom plasseringen langs de viktigste landskapsgradientene» Landskap grunntypegruppe: Sammenslåing av landskaps-grunntype etter gitte regler for å dekke behovet for enklere kartfremstillinger og øvrige forvaltningsbehov. Som oftest kalt landskapstype «ensartet type landskap med hensyn til landform og landskapets innhold av elementer»

38

39 kriterier basert på store trekk i terreng- og landform-variasjon ARBEIDSGANGEN hovedtype gruppering av hovedtyper i hovedtype-grupper kriterier basert på plassering langs de viktigste landskaps-gradientene grunntype gruppering av grunntyper i grunntype-grupper pragmatisk gruppering av grunntyper i brukerdefinerte landskapstype-enheter, tilpasset til brukernes behov egenskapsdelområde kriterier basert på terrengform utfyllende beskrivelse av arealenheten ved bruk av NiNs beskrivelsessystem

40 Beskrivelsessystem: Øvrige egenskaper som inngår i analysen og som har betydning for et områdes landskapskarakter og som derfor bidrar til landskapsmangfoldet. Eksempler: Øyfrekvens (antall øyer per km2) og SEFRAK-bygninger i bylandskap

41 Takk for oppmerksomheten!