Behandling av klage på vedtak om pålegg om retting - Djupvikvegen 190 A - Levanger 243/20 - kommunens vedtak stadfestes

Transkript

1 Levanger kommune Postboks LEVANGER Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/13760 Deres ref.: TONTYH 201/6484 Behandling av klage på vedtak om pålegg om retting - Djupvikvegen 190 A - Levanger 243/20 - kommunens vedtak stadfestes Saken gjelder klage over Levanger kommune sitt vedtak om pålegg og retting på eiendommen 243/20. Fylkesmannen har gjennomgått saken og kommet til at vi er enige med kommunen i at vilkårene for å gi vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt er oppfylt. Kommunens vedtak blir etter dette å stadfeste. Fylkesmannen fastsetter ny frist for oppfyllelse av pålegget til den 1. juni *** Fylkesmannen viser til Levanger kommunes oversendelse hit av 2. juli 2018 hvor den ovennevnte klagesaken ble oversendt hit for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningslovens (pbl.) 1-9 femte ledd og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn Fylkesmannen har mottatt en omfattende mengde dokumenter i saken. Vi finner ikke grunn til å gjengi alt. Vi viser for øvrig til dokumentene i sin helhet. Den 14. september 1999 søkte Reinertsen Engineering ANS om tillatelse til å bygge på hovedhytte, rive eksisterende anneks samt bygge nytt anneks. Det ble samtidig søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, da omsøkte tiltak kom i konflikt med reguleringsbestemmelsene om maks arealgrense. Reguleringsbestemmelsen tillot en maks grunnflate på 70 m² for hytta, samt et uthus på 12 m². Det ble søkt om en økning av arealet på hovedhytta fra 60 m² til 67 m² samt et anneks med BRA 12 m². For å muliggjøre utbyggingen av annekset som skulle bygges ut ei fjellkløft med nesten loddrette vegger og dårlige grunnforhold, ville flatemålet for grunnmuren, bebygd areal (BYA), bli ca. 25 m². Kommunen behandlet søknaden den 21. oktober 1999 og det ble fattet vedtak om tillatelse. Det ble samtidig gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for overskridelse av Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Hege Aas 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 12 maks tillatte areal for anneks/uthus. Det påpekes at annekset ville få en grunnflate på 12 m² i første etasjen og ei grunnflate på 25 m² i en kjelleretasje. Det ble også omsøkt et utendørs basseng som kommunen godkjente. Grunneier protesterte, det ble klagesak som gikk til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag som stadfestet kommunens vedtak. Den 24. mars 2009 ble det fremmet en ny søknad om tillatelse til tiltak fra ansvarlig søker Reinertsen AS. Denne gang ble det søkt om tillatelse til å rive eksisterende hytte og erstatte denne med en ny hytte. Eksisterende anneks skulle tilbygges med 4 m². Det ble presisert at tiltaket ville bli oppført i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Det innkom merknader fra grunneier Irene Løvtangen. Det ble forutsatt at byggingen forholdt seg til gjeldende reguleringsbestemmelser for Løvtangen. Det ble samtidig påpekt at det ikke var innregulert bilvei fram til eksisterende hytte og det ble heller ikke gitt tillatelse til en slik bilvei. Den 25. mai 2009 ble det gitt tillatelse til det omsøkte. 7. juli 2009 ble det søkt om endring av gitt tillatelse. Endringene omfattet diverse mindre justeringer av innvendige vegger, vindusplassering og gulvnivå på disponibelt rom på hems, samt røranlegg i forbindelse med innlegging av vann og avløp. Disse endringene ble godkjent av kommunen ved vedtak av 10. juli Den 7. oktober 2009 foretok kommunen befaring på fritidseiendommen. Det ble registrert at det var arbeider på gang vedrørende en veg ned til Reinertsen sin hytte. Det ble minnet om at dersom dette var tenkt som en permanent veg, måtte dette omsøktes. Det måtte også søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og grunneiers tillatelse måtte foreligge. En redegjørelse vedrørende vegen ble sendt datert 22. oktober Ansvarlig søker bekreftet at det ikke var en permanent veg. Det ble bemerket at all pukk ville bli fjernet så snart byggearbeidene var ferdige og terrenget skulle tilbakeføres til opprinnelig stand. Ved brev av 4. og 23. november 2009 stilte grunneier flere spørsmålstegn vedrørende arbeider på eiendommen, og om det var gitt tillatelse til de arbeider som ble utført. Grunneier henvendte seg også til Fylkesmannen. Ved brev av 3. desember 2009 informerte Fylkesmannen om at de hadde vært i kontakt med kommunen som opplyste om at det var fattet et vedtak vedrørende hytten. Kommunen skulle på

3 Side 3 av 12 befaring for å oppmåle hytten og kontrollere plasseringen. Saken ville dermed bli fulgt opp av kommunen og ble dermed ansett avsluttet fra Fylkesmannens side. Den 15. juni 2010 sendte kommunen brev til grunneier Løvtangen og informerte om at de ville vurdere å foreta en befaring i forbindelse med utstedelse av ferdigattest på de omsøkte tiltakene. Det fremsettes søknad om ferdigattest datert 14. oktober Det var krysset «nei» på spørsmålet om det var gjort endringer i forhold til gitt tillatelse. Ved brev av 5. november 2010 etterspurte kommunen ytterligere dokumentasjon/tilleggsopplysninger før det kunne tas stilling til ferdigattesten, herunder blant annet en oversikt over samlet areal, både grunnflate og bruksareal for eiendommen. Frist for innsending ble satt til 1. desember Ny søknad om ferdigattest samt etterspurt redegjørelse ble fremsatt den 30. november Det ble erkjent at tiltaket var blitt bygget med noe avvik i forhold til de godkjente tegningene. Videre ble det bekreftet at frittstående naust/anneks var revet i henhold til gitte tillatelse. Bod og dukkestue skulle rives. Annekset var bygget større enn omsøkt, noe som skyldtes beslutninger tatt på byggeplassen som etter tiltakshavers oppfatning sikret en mer hensiktsmessig bruk av annekset. Kommunen foretok en ny vurdering av anmodning om ferdigattest den 16. desember Kommunen registrerte tiltakshavers vilje til å rive bygningene som overskred tillatelsen, med unntak av hytta med anneks. Likevel ble arealet/ grunnflata 13 m² større enn det som var omsøkt/godkjent og større enn det en forholdsvis ny reguleringsplan tillot. På bakgrunn av dette ble tiltakshaver bedt om å sende inn en ordinær søknad om endring av tillatelse innen 15. januar Nabovarsel samt begrunnet dispensasjonssøknad måtte vedlegges. Grunneier Løvtangen hadde igjen henvendt seg til Fylkesmannen som nok en gang informerte om at samkommunen skulle følge opp saken videre. 4. januar 2011 innkalte kommunen tiltakshaver Torkild Reinertsen til et møte. Den 19. januar 2011 informerte Reinertsen AS om at de ville fortsette å være ansvarlig søker, og at det var igangsatt arbeider med endringssøknad. Den 17. februar 2011 ble det fremsatt endringssøknad samt dispensasjonssøknad. Det var annekset som utløste det største avviket fra reguleringsplanen, da dette hadde et bebygd areal på 32 m², 12 m² enn det som var godkjent. Annekset var imidlertid blitt redusert i størrelse slik at nytt areal var nå 19 m² BYA, noe som var i tråd med bestemmelsen til gjeldende reguleringsplan. Hytta var blitt oppført med en mindre overskridelse av maks tillatte areal på 1 m². For denne overskridelsen på 1

4 Side 4 av 12 m² ble det søkt om dispensasjon fra 13 bokstav c i reguleringsbestemmelsene. Som begrunnelse for dispensasjonssøknaden ble det vist til at eiendommens samlede areal var i tråd med det planen tillot (samlet BYA 100 m²) selv om fordelingen mellom hytte og uthus var ulik (her hytte = 81 m² og anneks/uthus 19 m², mens planen tillot hytte= 80 m² og uthus 20 m²). Det ble videre vist til at overskridelsen ikke skyldtes overlagte overtredelser, men mindre tilpasninger av byggverket etter hvert som det ble ført opp. Det ville være både vanskelig, kostbart og uhensiktsmessig og tilbakeføre til godkjent situasjon. Den marginale gevinsten med å tilbakeføre hytta til godkjente 80 m² ville ikke stå i et rimelig forhold til ulempene knyttet til gjennomføringen av et slikt tiltak. Kommunen behandlet endringssøknaden den 14. mars Det ble gitt dispensasjon og søknaden ble godkjent. Den 14. september 2011 ble det igjen søkt om ferdigattest. Det ble informert om at det var oppstått mindre avvik mellom de tegninger som var godkjent i endringstillatelsen og den ferdigstilte situasjonen. Det ble gitt ferdigattest den 29. september Det ble forutsatt at bygningenes samlede areal ikke oversteg gjeldende reguleringsbestemmelser. Den 22. august 2017 informerte kommunen tiltakshaver Torkild Reinertsen om at de ønsket å gjennomføre ny befaring på eiendommen. Bakgrunnen for dette var at det var vedtatt ny reguleringsplan. På bakgrunn av befaringen fremsatte kommunen den 24. oktober 2017 en rapport hvor det ble vist til at det var funnet en rekke tiltak som hadde blitt målt. Samme dag ble det også sendt forhåndsvarsel om søknadsplikt, pålegg, forelegg og tvangsmulkt, da en rekke av tiltakene ble funnet å ikke være omsøkt, andre ble funnet å være i strid med gitte tillatelser. Kommunen fant følgende tiltak som etter deres mening ikke var omsøkt/ ikke var i tråd med gitte tillatelser: - Annekset hadde et BYA på 46 m², noe som innebar et avvik på 27 m² i forhold til tillatelse av 14. mars Planen tillot maks mønehøyde på 5 meter målt ved høyeste fasade over planert terreng. Høyde på anneks ble målt til 9,6 meter. Annekset var godkjent med to etasjer pluss hems, men etter hva kommunen kunne se på befaring hadde annekset tre etasjer pluss hems - Bod på 6 m² BYA var ikke omsøkt - Trapp ned fra veranda var ikke omsøkt - Grillsted på ca. 26 m², utført i terrassebord og delvis betong, også etablert utegrill i mur. Dette var ikke i tråd med reguleringsplanen. - Betongfeste, flytebrygge og landgang var ikke i tråd med reguleringsplanen

5 Side 5 av 12 - Betongplate på om lag 50 m², etablert nedenfor annekset. Ned til betongplaten var også oppført trapp i betong. Begge tiltak var ikke i tråd med reguleringsplanen. - Portal oppført ved atkomstveien til hytta Tilsvar til forhåndsvarsel ble fremsatt ved udatert brev. Noen forhold ble foreslått rettet, andre forhold mente tiltakshaver var omsøkt og godkjent, mens for andre igjen ville det bli fremmet dispensasjonssøknad. Følgende fremgikk av tilsvaret: - Boden ville bli fjernet - Annekset var etter tiltakshavers mening bygd i tråd med tillatelsene, både hva gjaldt areal og høyde - Dessuten ble det vist til at kommunen hadde inspisert eiendommen tidligere uten å påpeke at anneksets høyde var uakseptabel. Å gjøre dette nå ville være svært kostbart og vanskelig - Feste for flytebrygge, landgang og flytebrygge ville bli fjernet - Grill oppført i betong og betong ville bli fjernet - Det ville bli søkt om dispensasjon for terrassebord og rekkverk - Portalen ville bli fjernet - Trappen i treverk ned fra veranda var nødvendig og det ville bli søkt om dispensasjon for å beholde denne - Betongtrappen ville bli fjernet - Betongplaten på om lag 50 m², etablert nedenfor annekset, var omsøkt og godkjent av kommunen Levanger kommune fattet den 20. mars 2018 pålegg om retting på eiendommen 243/20 i Åsenfjord. Det gikk fram at annekset ble ansett godkjent som det sto hva gjaldt areal. Kommunen mente imidlertid at annekset var for høyt og at det hadde en «ekstra» kjelleretasje. Videre hadde tiltakshaver vist til noen tegninger som kommunen ikke fant i sitt arkiv, og det fremsto dermed klart at disse ikke var lagt til grunn i kommunen saksbehandling. Kommunen mente videre at det var tiltakshaver og eventuelle ansvarlige aktører i saken som hadde ansvaret for at kommunen hadde det riktige grunnlaget for søknaden. Kommunen hadde målt annekset til en høyde på 9,5 meter, som var et avvik på to meter i forhold til det som var godkjent. Betongplaten var hevdet omsøkt. Kommunen bestred ikke at det var omsøkt en «platting», men kunne ikke se at det var gitt tillatelse til en i betong. Tiltakshaver ble ilagt pålegg om retting og tvangsmulkt for anneks og bod, grillsted med utegrill, feste til flytebrygge i betong, landgang, flytebrygge og portal, betongplate og betongtrapp. Ved brev datert 6. april 2018 søkte advokat Jan Kaare Tapper, på vegne av tiltakshaver, om fristutsettelse, både klagefrist/søknadsfrist og frist for fysisk retting/fjerning av tiltak. Det ble anført at fristen som er satt for fysisk retting er urimelig kort. Det ble bedt om frist til 30. mai Frist innvilges deretter av kommunen.

6 Side 6 av 12 Vedtaket ble påklaget av hjemmelshaver den 24. april Hva gjaldt anneksets høyde, ble det gjort gjeldende at anneksets faktiske høyde var godkjent. Det ble fastholdt at kjeller og betong på annekset ble godkjent av Levanger kommune i 1999, det var dermed feil når kommunen anførte at det dreide seg om en ekstra kjelleretasje. Anneksets høyde måtte under enhver omstendighet anses godkjent ved Levanger kommunes saksbehandling i 2010 og Prinsipalt ble anført at anneksets høyde var godkjent og at det derfor ikke var grunnlag for vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt. Subsidiært ble det gjort gjeldende at kommunens vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt måtte anses ugyldig, da det var uforholdsmessig og sterkt urimelig. Angående betongplaten ble det anført at det fremgikk uttrykkelig av søknad om endring av tillatelse av 10. desember 1999 at det var snakk om en støpt platting. Prinsipalt ble det gjort gjeldende at betongplaten ble godkjent i 1999, og under enhver omstendighet ble det gjort gjeldende at den måtte anses godkjent som følge av kommunens etterfølgende saksbehandling. Subsidiært ble også her anført at vedtaket måtte anses ugyldig i medhold av ulovfestet rett og læren om myndighetsmisbruk. I tillegg ble det blant annet anført at rettingsfristen var urealistisk kort og at tvangsmulkten fremsto som straff og var i strid med god forvaltningsskikk. Levanger kommune klagebehandlet den 2. juli Det ble for det første vist til at klager viste til en søknad som kommunen ikke fant i sitt arkiv. Kommunen fastholdt sitt standpunkt om at anneksets høyde ikke var godkjent slik det sto. Angående anførslene om myndighetsmisbruk ble det vist til at plan- og bygningsloven ikke hadde noen foreldelsesregler, slik at tiltak som var i strid med loven når som helst kunne kreves rettet når det ble oppdaget. Vedrørende fristene viste kommunen til at de hadde imøtekommet klagers ønske om forlenget frist. Kommunen var som regel lempelig med fristene, da det var i kommunens interesse at ting ble rettet. Det ble samtidig påpekt at dersom det var ønskelig med lengre frist, så måtte det fremsettes en konkret forespørsel til kommunen om dette. Saken ble den 2. juli 2018 oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig klagebehandling. Fylkesmannen mottok supplerende opplysninger til klagen datert 21. august fremsatt av advokat Tapper på vegne av Torkild Reinertsen. Det ble her fastholdt at det ikke var bygd en ekstra kjeller, men at forholdene lå til rette for en liten bod i støpen. Arealet var ca. 5 m². Kommunens representant hadde anmodet om at Reinertsen sendte inn en endringsmelding for tiltaket. Videre stilte Reinertsen seg uforstående til kommunens anførsel om at de ikke hadde søknad datert 10. desember 1999 i sine arkiver. Dette da Reinertsen selv hadde dokument som viste nettopp det at kommunen hadde mottatt endringssøknaden, jf. kommunens innstempling. Videre ble det vist til at kommunen ved flere anledninger hadde vært

7 Side 7 av 12 på stedet i forbindelse med befaringer, og hadde derfor vært klar over hvordan ting hadde vært utført uten at dette var kommentert. Det ble også anført at endringssøknaden ble sendt inn etter forespørsel fra kommunen, da kommunen allerede var kjent med de faktiske forhold. Fylkesmannen viser til tilleggsopplysningene i sin helhet. Fylkesmannen bemerker Fylkesmannens myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven 34. Etter bestemmelsens annet ledd kan vi prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34 andre ledd siste pkt. fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Vilkår for klage Det er på det rene at klager er «part ( ) i saken» og at kommunens vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt er å anse som et «enkeltvedtak», jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Videre vurderer Fylkesmannen klagen til å være rettidig fremsatt etter forvaltningsloven 29 og 30. Vurdering av klagen Plan- og bygningsloven 32-3 første ledd lyder som følger: «Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan planog bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Som det følger av ordlyden i bestemmelsen har kommunen adgang til å gi pålegg om å rette «ulovlige forhold». Med «ulovlige forhold» menes ifølge bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr. 45 ( ) s. 353, forhold som er «i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.» I henhold til Ot.prp.nr. 39 ( ) s. 208 omfatter ordlyden «ulovlige forhold» alle overtredelser av formelle og materielle bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Forutsatt at det foreligger et «ulovlig forhold» kan kommunen pålegge «retting». Rettingspålegget kan i henhold til Ot.prp.nr. 39 ( ) s. 208 inneholde «det

8 Side 8 av 12 som er nødvendig for å bringe det ulovlige forholdet i samsvar med regelverket.» I henhold til juridisk teori, jf. Plan- og bygningsloven [lov av 2008] med kommentarer [2010] av Frode Innjord, kan pålegget «eksempelvis gå ut på å stanse et byggearbeid som er påbegynt uten nødvendig tillatelse eller som går ut over rammene i den gitte tillatelse, på opphør av en bruk eller virksomhet som er iverksatt i strid med plan, eller på riving eller endring av ulovlig gjennomført tiltak.» Pålegget skal i henhold til pbl første ledd gis «den ansvarlige». Med denne ordlyden menes personer eller foretak som enten har ansvar for feil, eller som ut fra eierskap, avtale eller lignende står inne for prosjektet, jf. Ot.prp.nr.45 ( ) s Klagen gjelder to ulike forhold, herunder betongplaten og anneksets høyde. Fylkesmannen vil i det følgende foreta en separat behandling av de to ulike forholdene. Betongplaten Det er uenighet om betongplaten er omsøkt og godkjent. Første spørsmål blir derfor om det foreligger et «ulovlig forhold», jf. pbl Klager mener at betongplaten ble godkjent i 1999 ved endringssøknaden datert 10. desember Ifølge klager er det klart at denne søknaden er mottatt av kommunen, dette under henvisning til at søknaden er stemplet. Kommunen på sin side mener at denne søknaden ikke finnes i deres arkiver. Videre har kommunen på ett tidspunkt forutsatt at de har mottatt de omtvistede tegningene, men har likevel funnet at de i beste fall har godkjent en platting og ikke en betongplate. Fylkesmannen er av den oppfatning at uansett om søknaden er mottatt av kommunen eller ikke, har ikke klager vist til et vedtak i etterkant av søknaden. En søknad kan ikke tas til inntekt for en tillatelse, uten at det faktisk foreligger et vedtak som godkjenner søknaden. Det fremstår etter vårt syn derfor ikke sannsynlig at det foreligger en tillatelse, og da heller ikke en godkjenning på betongplaten. Etter vårt syn må derfor betongplaten anses som et «ulovlig forhold», jf. pbl Forutsatt at det foreligger et «ulovlig forhold» kan kommunen pålegge «retting». Rettingspålegget kan i henhold til Ot.prp.nr. 39 ( ) s. 208 inneholde «det som er nødvendig for å bringe det ulovlige forholdet i samsvar med regelverket.» I dette tilfellet har kommunen pålagt «retting» i form av krav om at betongplaten fjernes. Dette vil bringe det ulovlige forholdet i samsvar med regelverket. Rettingspålegget er videre gitt til «den ansvarlige».

9 Side 9 av 12 Fylkesmannen kan etter det ovennevnte slutte seg til Levanger kommunes konklusjon om at vilkårene for å pålegge retting etter pbl er oppfylt. Anneksets høyde Også hva gjelder anneksets høyde er det uenighet om kommunen på et tidspunkt har godkjent denne. Første spørsmål blir derfor om det her foreligger «ulovlig forhold», jf. pbl Klager mener at anneksets faktiske høyde er godkjent og at det ikke er rettslig grunnlag for å pålegge retting og tvangsmulkt. Klager viser også her til endringssøknad datert 10. desember Fylkesmannen mener også her at dersom klager ikke kan legge fram et vedtak hvor endringssøknaden er behandlet og innvilget, og kommunen sier de ikke har denne søknaden i sine arkiver, så har det formodningen mot seg at en slik tillatelse er gitt. For øvrig fremstår det rimelig klart at det ikke er samsvar mellom innsendte tegninger og bilder av faktisk situasjon. Terrenget fremstår ikke riktig på innsendte tegninger og det fremstår klart at annekset i virkeligheten er høyere enn vist på tegningene. Bilde innsendt av klagers advokat, viser faktisk situasjon

10 Side 10 av 12 Tegning fra ferdigattest i 2011 Etter dette er Fylkesmannen av den oppfatning at det foreligger et «ulovlig forhold», jf. pbl Videre er vi enig med kommunen i at pålegget er gitt «den ansvarlige». Angående retting har kommunen vist til følgende: «Retting vil innebære å rette anneksets høyde til å være i samsvar med gitte tillatelser ( ) Retting kan eventuelt gå ut på at det søkes om etterhåndsgodkjennelse for tiltak». Fylkesmannen er enig i at det ovennevnte vil bringe det ulovlige forhold i samsvar med regelverket. Vi mener imidlertid at kommunen burde konkretisert nærmere hva som må gjøres. Ut fra det Fylkesmannen har forstått mener kommunen at de har godkjent en høyde på inntil 7,5 meter, mens realiteten ifølge kommunen er nærmere 9,6 meter. På bakgrunn av dette vil en retting innebære en redusering av annekset med minst 2,1 meter. På bakgrunn av dette kan Fylkesmannen slutte seg til Levanger kommunes konklusjon om at vilkårene for å pålegge retting etter pbl er oppfylt. Ugyldighet I klagen anføres det subsidiært at kommunens vedtak om pålegg om retting og tvangsmulkt må anses ugyldig. Det gjøres gjeldende at vedtaket fremstår uforholdsmessig og innebærer en sterkt urimelig avgjørelse ovenfor Torkild Reinertsen. I henhold til plan- og bygningsloven 32-3 «kan» plan- og bygningsmyndighetene gi pålegg om retting. Ordlyden «kan» innebærer at det hører inn under kommunens frie skjønn å avgjøre om det skal gis pålegg om retting. Fylkesmannen skal som

11 Side 11 av 12 klageinstans legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd siste punktum. Kommunens frie skjønn begrenses av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk, jf. blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 745 (Isenedommen). I dette ligger blant annet at et vedtak kan bli å anse som ugyldig dersom vedtaket må anses som sterkt urimelig. Dette prinsippet følger også av pbl som fastsetter at sanksjoner etter plan- og bygningsloven skal stå i et rimelig forhold til ulovligheten. Utgangspunktet for rimelighetsvurderingen er at terskelen for å konstatere sterk urimelighet ved vedtak om riving som reaksjon mot et ulovlig forhold ligger svært høyt. Så lenge et ulovlig forhold ikke er av bagatellmessig betydning, må tiltakshaver tåle betydelig ulempe, herunder økonomisk tap, før en sanksjon kan anses for å være urimelig, jf. Sivilombudsmannens uttalelse SOMB Fylkesmannen er av den oppfatning at de ulovlige forhold i denne saken ikke er av bagatellmessig betydning, og at tiltakshaver derfor må tåle en betydelig ulempe. Sett i lys av den svært høye terskelen for å konstatere urimelighet ved pålegg om riving, mener Fylkesmannen at kommunens vedtak i denne saken ikke kan anses som sterkt urimelig og dermed ugyldig. Det vektlegges i denne sammenheng at ulovlighetene i denne saken gjelder en stor betongplate som må anses som er stort inngrep i naturen, samt en ikke- uvesentlig overskridelse av maks tillate høyde på et anneks. Videre saksgang I kommunens vedtak av 20. mars 2018 ble fristen for oppfyllelse av pålegget satt til den 16. april Videre er det klart at det ble gitt utvidet rettingsfrist til den 31. mai Denne fristen er gått ut for lengst, og ut fra en rimelighets- og forsvarlighetsvurdering er Fylkesmannen kommet til at en vil fastsette en ny frist for gjennomføring av pålegget og når tvangsmulkten begynner å løpe. Fylkesmannen fastsetter ny frist for gjennomføring av pålegget til den 1. juni For annekset: Dersom pålegget ikke er oppfylt innen fristen, ilegges tvangsmulkt i form av et engangsbeløp på kr som påløper den 2. juni Samtidig ilegges en løpende tvangsmulkt på kr. 500 per dag fra og med 3. juni 2019 og inntil tiltaket er rettet i samsvar med vedtatte pålegg. For betongplaten: Dersom pålegget ikke er oppfylt innen fristen, ilegges tvangsmulkt i form av et engangsbeløp på kr som påløper den 2. juni Samtidig ilegges en løpende tvangsmulkt på kr. 300 per dag fra og med den 3. juni 2019 og inntil tiltaket er rettet i samsvar med vedtatte pålegg.

12 Side 12 av 12 Vi bemerker at det er kommunens ansvar å sørge for eventuell videre oppfølging i saken. På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Levanger kommunes vedtak av 20. mars 2018 stadfestes. Ny frist for gjennomføring av pålegget settes til den 1. juni Klagen har ikke ført fram. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Hege Aas rådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Tapper & Co Advokatfirma Adv. Jan Kaare Tapper, Olav 7011 TRONDHEIM DA Tryggvasons gate 24 Torkild Reinertsen Singsakerbakken TRONDHEIM