Saksframlegg. Saksb: Kjell Arve Bråtesveen Arkiv: FEIGB 202/1/31 17/733-2 Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kjell Arve Bråtesveen Arkiv: FEIGB 202/1/31 17/733-2 Dato: KLAGE PÅ SAKSBEHADLING - HYTTE GNR/BNR 202/1/31 - MELSJØSETERVEGEN 220 / MELSJØEN HEIDI OG TERJE STORHAUG Vedlegg: 1. Klage av Brev fra Tjenestområdet byggesak Referat fra møte Søknad om dispensasjon Pålegg om retting Klage på vedtak Brev fra tjenesteområdene Plan og miljø og byggesak. Sammendrag: Saken gjelder klage fra Heidi og Terje Storhaug på saksbehandling i Lillehammer kommune, sendt direkte til Fylkesmannen i Oppland. I klagen heter det blant annet: «Vi påklager derformed dette Lillehammer kommune sin berettigelse til å gjenåpne en avsluttet byggesak 7 år etter at ferdigstillelse ved å ignorere sentrale og avgjørende fakta. Videre påklages saksbehandlingen og saksbehandlingstiden samt vedtakene som etter vår vurdering er gjort i feil grunnlag. Til sist påklages at innsynsbegjæringen ikke er imøtekommet.»

2 Det vedlegges bilde som viser tiltaket slik det fremstår i dag. Klagen vedlegges som vedlegg 1. Det foreslås at klagen ikke tas til følge, og at den oversendes Fylkesmann i Oppland for endelig klagebehandling. Bakgrunn: I forbindelse med prosjektarbeidet vedrørende avslutning av eldre byggesaker; «prosjektajour», ble det sommeren 2014 foretatt besiktigelse av flere hytter der byggesaken ikke var avsluttet. Det viste seg at det var oppført større hytter enn omsøkt og godkjent, det var gjort endringer i størrelse og utseende uten endringssøknad eller godkjenning samt oppført terrasser uten søknad og tillatelser. De utførte arbeidene i strid med kommuneplanens bestemmelser. Storhaug sin hytte var blant de hyttene man fant større avvik på i forhold til kommuneplanen. Fakta: Storhaug fikk i mars 2006 tillatelse til å oppføre ny hytte og rive eksisterende hytte og uthus. I tillatelsen er det opplyst om at «max tillatt BYA er 90 m2 inkludert uthus, terrasser og inngangsparti» og «Sokkelhøyden er satt til max 0,5 meter over ferdig terreng».

3 I eget brev til søknaden opplyser Storhaug om at de har nær tilknytning til Melsjøen fra tidligere tider og sier at «Vi kjenner derfor meget godt til området, «de estetiske normene» og miljøets sårbarhet». Det ble gitt ferdigattest, , for nybygg hytte med et oppgitt bruksareal på 84 m2. I august 2007 bekrefter Storhaug at gammel hytte er revet. Etter befaring i området Melsjøen skriver kommunen i brev av at det ble registrert oppført terrasser som ikke er omsøkt og godkjent. Storhaug sier i brev av at de har handlet i god tro og mente at terrasser ikke var i konflikt med gjeldende regler og forskrifter. Saken ble ikke avsluttet og arkivert og ble derfor tatt opp igjen som en del av «prosjektajour». Ved besiktigelse i 2014 ble det konstatert at hytta hadde et bebygd areal på 98 m2 i tillegg til oppført terrasse/platting på ca 60 m2 som gir et samlet bebygd areal på 158 m2. I vårt brev av , vedlegg 2. opplyser vi om arealene, i tillegg til at hemsen virker noe større enn det som fremkommer av tegninger og at det er tilgang til rom under deler av hytta; mindre kjeller. Videre viser tjenesteområde byggesak til at tegningene som fulgte med søknaden i 2006 viser fundament på bakken, ikke målbart areal på hems og ingen terrasse/platting. Dette er heller ikke søkt om, eller søkt endret, i ettertid. I samme brev er det vist til bestemmelser og retningslinjer i Kommuneplan Flere tiltak var i strid med kommuneplan, Fritidsbebyggelse innenfor 100-metersbeltet mot vann- og vassdrag, som blant annet fastslår at «Uteplass som terrasse/platting tillates ikke». Etter dette har saksgangen i korte trekk bestått av følgende korrespondanse: I referat etter avholdt møte den , vedlegg 3. konkluderes det med at Storhaug kan søke dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag vedrørende størrelse, grunnmurshøyde og rom under hytta. Høyden på hemsen avklares etter oppmåling. Videre at det kan søkes om dispensasjon for oppførte terrasser. Kommunen opplyser om at det kan være vanskelig å gi dispensasjon til dette. Det ble informert detaljert om bestemmelsene og at avvik måtte rettes. Storhaug uttalte i møte at han i telfonsamtale i 2007 med saksbehandler fikk beskjed om å avvente videre tilbakemelding vedrørende terrassen. I sitt brev av stiller Storhaug seg sterkt tvilende til at tiltaket er i strid med bestemmelsene som var gjeldende på tidspunktet for hyttebyggingen. De viser til Kommuneplan blir det sendt forhåndsvarsel om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt ble brev av besvart med en e-post, der det igjen vises til gjeldende plangrunnlag, Kommuneplan , og tjenesteområde byggesak minner om frist for eventuell søknad om dispensasjon søker Storhaug om dispensasjon der han beskriver avvikene vedrørende bebygd areal, høyde på grunnmur og anlagt terrasser, vedlegg 4.

4 Foreløpig svar ble gitt om at kommunen venter inn flere tilsvarende dispensasjonssøknader som man ville behandlet samtidig. Dette vil skje først i februar - mars Det bes samtidig om at det innsendes mål på gesims- og mønehøyde samt grunnmurshøyde sender tiltakshaver mål på møne og gesims, ikke fysisk målt men beregnet utfra tegninger. Søknad om dispensasjon, vedrørende bebygd areal og terrasser, ble behandlet i vedtak av med pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt, vedlegg 5. Det ble òg opplyst om at forhold vedrørende gesims- og mønehøyde skulle behandles senere etter befaring sammen med planavdelingen. Etter gjeldende plangrunnlag og retningslinjer ble det gitt tillatelse til en hyttestørrelse på 98 m2, mens søknad om å beholde terrasse/platting ble avslått. Det ble gitt pålegg om å rive terrasse/platting innen Vedtaket om dispensasjon og pålegg er i brev (Klage på vedtak) av kommentert og det sies at kommunens avslag om terrasse/platting vil bli påklaget. Det bes om utsettelse av klagefrist til øvrige forhold er behandlet, vedlegg 6. I brev av skriver tiltakshaver brev til bygningsmyndigheten der det vises til at det juridiske grunnlaget for gjenåpning av denne saken ikke er til stede og det bes om at ethvert krav frafalles og at det utferdiges dokumenter som bekrefter dette. Det vises også til redegjørelse fra hvor det ble bedt om godkjennelse fra kommunen. Det hevdes fra tiltakshaver at det ble gitt muntlig godkjennelse av saksbehandler noen dager senere blir det sendt e-post fra bygningsmyndigheten hvor det vises til avvikene og at disse vil bli behandlet videre. Det informeres om klagretten på senere vedtak som vil bli fattet. Det informeres om at dette er planforhold som også må samordnes med planavdelingen. Da både tjenesteområdet byggesak og plan og miljø har stor saksmengde må saken utsettes inntil videre og vil tidligst bli tatt opp igjen i desember sender tiltakshaver e-post og ber om status i saken samt oppdatert tidsplan blir dette besvart pr.e-post og vist til at alle de andre avvikssakene i samme området nå er blitt rettet og behandlet med unntak av en sak hvor det er klage på gebyr. Det ble også forklart om stor arbeidsmengde informerer Storhaug om at dersom saken ikke blir besvart innen blir klage på saksbehandlingen sendt fylkesmannen. I kommunens brev av blir det fra tjenestseområdene- Plan og miljø og byggesak gitt opplysninger omkring forholdet til dispensasjonsbehandlingen og tilhørende gebyr som skal betales før saken blir tatt opp til behandling. Videre blir det

5 opplyst om at innsynsbegjæring kan skje til Lillehammer kommunes postmottak. Vedlegg 7. I brev av sender Storhaug «Klage på saksbehandling i Lillehammer kommune» direkte til Fylkesmannen i Oppland. Innsynsbegjæring blir ikke konkretisert og rettet til kommunens postmottak. Tiltakshaver tar kontakt med Fylkesmannen og blir antatt ønskede dokumenter kopiert og sendt Storhaug. Vurdering: Forhold til gjeldende arealplangrunnlag: Eiendommen ligger i området avsatt til arealbruksformål landbruk-, natur- og friluftsområde med bestemmelser i 1.8, Fritidsbebyggelse, og 5.1 LNF-område. I gjeldende plangrunnlag for området, Kommuneplan , heter det i bestemmelsene at «I LNF-områdene er arbeid og tiltak som nevnt i PBL 20-1 og 20-2 som ikke er tilknyttet stedbunden næring, ikke tillatt.» Videre heter det i retningslinjene for fritidsbebyggelse innenfor 100-metersbeltet mot vann og vassdrag at «Oppføring av alle typer nybygg inkludert påbygg og tilbygg til eksisterende hytter, uthus og anneks tillates ikke. På bebygde eiendommer kan det etter søknad tillates oppføring av bebyggelse tilsvarende det som har stått på eiendommen. Ny bebyggelse tillates ikke oppført nærmere vann og vassdrag enn de bygninger som det blir gitt rivingstillatelse til. Uteplass som terrasser/plattinger tillates ikke» jf pkt 4.2 bokstav c og d. Som gjennomgangen ovenfor viser var det etter at hytta var ferdigstilt tre forhold som var i strid med kommunens vedtak om tillatelse til tiltak og kommunens arealplan. Ett av forholdene er godkjent i ettertid av kommunen. Tilbake står spørsmålet om høyde på hyttas fundament og størrelse på terrasse /platting. 1. Er høyden på hyttas fundament/grunnmur i strid med gitt tillatelse og arealplanbestemmelser? I søknad er ikke grunnmurshøyden vist på tegningen, mens det i tillatelsen er fastsatt en maksimal grunnmurshøyde på 0,5 meter i tråd med retningslinjene i kommuneplan pkt 4.3. Forholdet er derved i strid med gitt tillatelse/vedtak og bestemmelsene. 2. Er terrasse tilknyttet hytta i strid med gitt tillatelse og arealplan? I kommuneplansarealdel er det etter 3.1 byggeforbud i dette området, slik det også er i kommunplans arealdel Det er ikke omsøkt og godkjent terrasse. Forholdet er derved i strid med bestemmelsene. 3. Ble det i 2007 gitt muntlig tillatelse til tiltak slik bygget/tiltaket nå fremstår? I 2014 hevder Storhaug at de i dialog med kommunen høsten 2007 er gitt følgende utsagn «La terrassen stå». Dette har ikke vært mulig å verifisere 7 år senere. Byggesaker skal behandles skriftlig for at vedtak skal være juridisk gyldig. En praksis med muntlige tillatelser på dette området vil være i strid med god forvaltningsskikk, og i strid

6 med den etablerte praksis som har vært på dette området i kommunen. Tjenesteområdeleder legger i mangel av konkrete holdepunkter for annet, derfor til grunn at det ikke er gitt muntlig tillatelse til tiltakene, utover det som det er gitt skriftlig tillatelse til i vedtak. 4. Har kommunen anledning til å ta opp saken fra 2007? Det foreligger ingen foreldelsesfrist for overtredelse av Pbl Begrunnelsen er at det vil være uheldig dersom det ulovlige tiltaket oppnår å bli lovlig gjennom ikke bli oppdaget eller ulovligheten forfulgt av kommunen. Kommunen har ut fra at tiltakene ikke er godkjent anledning til å ta ta dette oppigjen etter kap. 32 i Pbl. Konklusjon: Hyttas grunnmur er i strid med gitt tillatelse. Hyttas terrasse er det ikke søkt om å få lov å sette opp. Og den oppsatte terrassen er i strid med arealplanbestemmelsene. Det er ikke sannsynliggjort at det er gitt muntlig tillatelse til tiltaket i Da det ikke gjelder foreldelsesfrister i forhold til ulovlighetsoppfølging etter kap. 32 i Pbl, har kommunen etter samme kap. ansvar for å følge opp de forhold tiltakshaver ikke har rettet, eller sørget for å få godkjent av bygningsmyndigheten i kommunen. Tjenesteområdeleder legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Utvalget for plan og samfunnsutvikling tar ikke klagen til følge. 2. Klagen oversendes Fylkesmann i Oppland for endelig behandling. Lillehammer, Kjell Arve Bråtesveen Tjenesteområdeleder byggesak