Undersøkelse om Skolefrukt
|
|
- Nils Arntzen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 2008 med Questback
2 Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten Vi kan nå sammenlikne resultater med tidligere semestre for å følge utviklingen. Populasjonen er alle grunnskoler i Norge som er påmeldt administrasjonssystemet skolefruktsys.no. Da undersøkelsen ble gjennomført var populasjonen ca. 70 av alle 1- og 8- skoler (gratisordningen) og ca. 50 av de rene barneskolene (1-7 skoler). Målgruppen var skolefruktansvarlige ved skolene. Skolefruktansvarlige er de som har hovedansvaret for praktiske forhold knyttet til frukt/grønt på skolen. Det kan være rektor (spesielt på mindre skoler på under 0 elever), vanlig lærer, vaktmester eller kontorpersonell. Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av Questback, noe som også innebærer spørsmål/svar på Internet. Utvalg: Alle registrerte skolefruktansvarlige ved påmeldte skoler fikk e-post med tilsendt skjema, totalt 1950 skolefruktansvarlige. Det var totalt 16 som svarte, dvs. en svarprosent på 57. Dette er omtrent samme svarprosent som tidligere undersøkelser. Noen respondenter har valgt ikke å svare på noen spørsmål. Her vil utvalget da være de som har svart på spørsmålet. Gjennomføring: Undersøkelsen ble gjennomført i perioden til Respondentene ble bedt om å svare ut fra sine erfaringer for høsten Hovedansvarlig for gjennomføring og analyse: Tore Angelsen
3 Oppsummering/konklusjoner (i) Det er 85 av skoler med gratis frukt og 76 av skoler med foreldrebetaling som enten er svært eller ganske fornøyd med skolefruktordningen høsten På skoler med gratis fruktordning har andelen fornøyde vært stabil høy siden gratisordningen ble innført høsten Undersøkelsen høsten 2008 viser at rene barneskoler med gratis frukt* (1-7 skoler) har en høyere andel svært fornøyde enn skoler med ungdomstrinn og gratisordning, noe som kan indikere at en gratis fruktordning passer enda bedre for rene barnskoler (1-7) enn for skoler med ungdomskoleelever. Men det kan også gjenspeile at disse barneskolene er spesielt fornøyd da de er klar over at de er privilegert i forhold til andre barneskoler. Kvaliteten på frukten er fortsatt viktigste årsak til fornøydhet, og kvaliteten oppfattes stort sett enten som svært eller ganske bra når den ankommer skoler. Andre faktorer som påvirker fornøydhet er leveringene av frukt fra leverandøren, variasjon i type frukter som blir levert og administrasjonssystemet Skolefruktsys.no. 64 av lærere på skoler med gratis frukt opplever at fruktordningen bidrar til at elevene blir mer konsentrerte i undervisningen. På skoler hvor foresatte betaler for frukten svarer til sammenlikning 39 av lærerne ** at fruktordningen bidrar positivt til elevenes konsentrasjon i timene. Dette viser at gratis frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og dermed også læringsutbytte. Forskjellen kan forklares ved at gratis frukt gjelder alle elever, og effekten på konsentrasjon i timene blir dermed mer synlige for lærerne. Når foresatte må betale for frukten er det oftest under 50 av elevene som får frukt, mens omtrent hele klassen får frukt når den er gratis. *= På prosjekt eller der kommunen betaler for gratis frukt ** Der hvor skolefruktansvarlig ikke selv er lærer, har vi bedt skolefruktansvarlig spørre en tilfeldig lærer på skolen
4 Oppsummering/konklusjoner (ii) De fleste skolene er inne på skolefrutksys.no og klargjør uten hjelp. Det er også noen som svarer at de er inne på systemet, men må ha noe hjelp, mens svært få (6 ) er ikke på systemet men får hjelp til klargjøring. Av de som får hjelp er det flest (2 av 3) som ringer kundesenteret til Skolefrukt, og av disse er hele 60 svært fornøyd og 32 ganske fornøyd med hjelpen. De fleste skoler med gratis frukt (85 ) kjenner til at de kan endre antall bestilte frukt i skolefrutksys.no i løpet av semesteret, og omtrent halvparten (55 ) av disse har gjort slike endinger. VÅRE INNSPILL: Vi får nok en gang bekreftet at de grunnleggende faktorene som påvirker fornøydhet er kvalitet på frukten, oppfølging og variasjon i type frukter som blir levert. Fortsatt fokus på dette blir viktig for at vi skal kunne øke andel svært fornøyde enda mer.
5 Grad av fornøydhet med skolefruktordningen
6 85 av skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt/grønt er enten svært eller ganske fornøyd med Skolefrukt høsten Det er samme andel som våren Den høyeste andelen fornøyde ble målt høsten 2007 da gratisordningen var helt ny, noe som antakelig bidro til ekstra stor begeistring. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for våren Hvor fornøyd er du totalt sett? Høsten 2008, (650 skoler, gratis) Våren 2008, (649 skoler, gratis) Høsten 2007 (776 skoler gratis) Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: 650 skoler med gratis frukt/grønt ordning for høsten I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
7 Barneskoler med gratis frukt har en høyere andel svært fornøyd enn skoler med ungdomstrinn som har gratis frukt.* Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten Hvor fornøyd er du totalt sett? Høsten 2008, (523 skoler, gratis 1- og 8-) Våren 2008 (503 sk, 1- og 8-) Høsten 2007 (621 sk, 1- og 8-) Høsten 2008 ( 78 skoler, 1-7 kom) Våren 2008 (1 skoler, 1-7 kom) Høsten 2007 (112 skoler, 1-7 kom) Høsten 2008 (37 skoler, 1-7 prosjekt) Våren 2008 (45 skoler, 1-7 Prosjekt) Høsten 2007 (48 skoler, 1-7 Prosjekt) Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. * Barneskoler sett sammen, både prosjekt og der kommunene betaler. Signifikant forskjell 99 -nivå. Det er også indikasjon på at 1- skoler har en noe høyere andel svært fornøyd enn 8- skoler høsten 2008: 38 mot 32. (ikke signifikant forskjell)
8 76 av skolefruktansvarlige på rene barneskoler (1-7 skoler) med abonnementsordning er enten svært eller ganske fornøyd med Skolefrukt høsten De er fortsatt like fornøyd med skolefruktordningen som tidligere. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for våren Hvor fornøyd er du totalt sett? Høsten 2008 (443, 1-7 skoler abon) Våren 2008 (473, 1-7 skoler abon) Høsten 2007 (477, 1-7 skoler abon) Skoleårt Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. Resultatet for 2006/2007 er alle skoletyper i grunnskolen med abonnementsordning. Det er ikke signifikant forskjell på andel svært fornøyd på skoler med abonnement våren 2008 sammenliknet med høsten 2007.
9 Oppfattelse av frukten og leverandørene
10 Flere enn 9 av skoler oppfatter kvaliteten på frukten som enten svært god eller ganske god når den ankommer skolen høsten Det er like mange som høsten 2007, og en klar økning fra våren 2008 (signifikant økning). Vi merker oss en nedgang i andelen svært bra fra høsten 2007 til høsten Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for våren Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Kvaliteten på frukten når den har ankommet skolen Høsten 2008 (94) Våren 2008 (1132) Høsten 2007 (1256) Skoleårt Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
11 Oppfattelse av kvalitet faller noe når den deles ut sammenliknet med når den ankommer skolene (fra 92 til 86 svært/ganske bra). Fortsatt oppfattes kvaliteten mye bedre enn skoleåret 2006/2007 da det kun var abonnementsfrukt. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Kvaliteten på frukten når den er blitt delt ut til elevene Høsten 2008, (86) Høsten 2007, (1256) Skoleårt Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. Spørsmålet ble ikke stilt våren 2008
12 Det er også en forbedring på variasjon fra våren 2008 til høsten 2008 (økning i andel ganske eller svært bra variasjon). Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for våren Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Variasjon i type frukter som blir levert Høsten 2008 (83) Våren 2008 (1115) Høsten 2007 (1257) Høsten 2007 (479 skoler, abonnement) Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
13 Leveringene av frukt fra leverandøren er også stabilt meget god. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for våren Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Leveringene av frukt fra leverandøren (pålitelighet, riktig mengde etc) Høsten 2009 (92) Våren 2008 (1116) Høsten 2007 (1256) Skoleårt Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. Det er signifikant forskjell (95-nivå) på andel svært eller ganske bra fra høsten 2007 til våren 2008 både for gratis og abonnementsskoler
14 Tidspunkt for å spise frukt på skolen
15 Det er to tidspunkter som skiller seg ut ved at de blir foretrukket i stor grad. Det er enten et friminutt eller klassetime før storefri eller selve storefriminuttet. Spørsmål skolefruktansvarlige: Uavhengig av hvordan det er på din skole. Hvilket tidspunkt på dagen synes du det er mest gunstig at elevene får utdelt frukt/grønt? Kun ett svar Høsten 2008 (13) Merk: Av kommentarer på åpne spørsmål (etter dette) ser vi at mange av svarene er påvirket av tidspunktet det faktisk spises frukt på skolen. Noen svarer også på utdelt til klassene, som kan være før de spiser frukten Før første time I en klassetime før spisefri/storefri I et friminutt etter spisefri/storefri Annet/vet ikke 44 av 1-7 skolene og 36 av skoler med ungdomstrinn foretrekker storefri I et friminutt før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri Utvalg: 13 skolefruktansvarlige for høsten I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
16 Hvorfor en synes storefri er best? Alle spiser samtidig Både melk og frukt deles ut Slags dessert etter niste Alle får noe til storefri Har god tid Noen kommentarer: Hvorfor synes du dette tidspunktet (storefri) er best? Administreres gjennom skolekantine Alle er samlet i lunsjen. Frukten blir delt opp og lagt på fat, og alle kan forsyne seg av forskjellige frukter. Av praktiske grunner. Da deles det ut melk og frukt. Da er det matro Da er hele klassen samlet i klasserommet og læreren til stede. Det sparer oss for søpel rundt i skolegården Da er vi kommet ca midt på dagen og de kan avslutte brødmåltidet med en frukt Da får de en slags "dessert" etter nista. Da har vi folk i kantina som kan ta utdelingen Da har vi spisepause, og det blir likevel ryddet etter spisingen.- Noe frukt forsøpler ( spesielt frukt m. skall) Da passer det inn som en avslutning på måltidet + dessverre har ikke alle elever med seg mat. Nå får de noe. Da sitter de i ro, de andre friminuttene er de ute. Tror de spiser opp mer av frukten da. Da sitter elevene i ro og spiser nistematen sammen med melk og frukt Da skal de spise nista likevel - og om de ikke har niste, så kan de spise frukta si. De fleste elevene ser ut til å like å avslutte måltidet med en frukt De har korte pauser ellers på dagen, og da vil de rett ut for å leke. I matfri har de tid til frukten etter de har spist. De spiser frukten etter matpakken og det passer bra i forhold til avfall. Det er godt med en frukt etter mat, og de får energi til resten av skoledagen.
17 Hvorfor en synes en klassetime/friminuttet før storefri er best? Påfyll mellom frokost og lunsj Noen kommentarer: Ikke alle spiser frokost Hvorfor synes du dette tidspunktet (i en klassetime/friminutt før storefri) er best? "Påfyll" mellom frukost og lunsj Alle spiser mat og drikker melk fra naaturlig at frukt blir delt ut samtidig som melk. avhengig av trinn, men det er da de fleste trenger å fylle "Lagrene" Barn bør spise ofte for å holde blodsukkeret og dermed konsentrasjonen oppe. Noen begynner å kommentarer: bli sultne, trenger noe påfyll, noen har heller ikke spist frokost Bra for dem fom har hoppet over frokosten. Da det er den tiden de begynner å bli sultne. Da er det godt å få noe som kvikker oppl Da får elevene frukten rett før lunsj, og de kan spise frukten til lunsj. Da får elevene noe å spise mellom frokost og lunch Da har de frukt til nisten, ellers så spiser de det opp før. Da har dem tilgang til frukten - noen vil velge å spise den før lunsj, noen etter og noen til lunsj. Da har dem valget selv. Da henter elevene frukten samtidig som de henter melk til spisefri. Da henter ordenselevene både melk og frukt. Da kan de ta fruktkorgene med til sitt klasserom slk at frukten står klar når de skal spise. De minste, trinn spiser ved første friminutt trinn spiser før storefri, i matpausen. De spiser frukten i klasserommet og kaster eventuelle rester i søpla før de går ut. Det begynner å bli lenge siden frokost, og elevene trenger litt påfyll for å beholde konsentrasjonen Det blir for mykje med mat og frukt på ein gong Det er best for dei som ikkje et frukost Det er godt med litt i magen etter 1.time Det er greit at elevene spiser frukten før skolematen. Da får vi også samlet inn skall og skrotter. Det er greit med et lite måltid før matfri. De som ikke vil ha det da kan bare spare det til senere. Det er ikke alle som spiser frokost,vi er sikre på at alle spiser når det skjer i timen. Fintå gjøre det ca. kl 9.30 Elevene er sultne rundt kl..00. For de elevene som ikke har spist frokost gir det bedre energi/konsentrasjon frem til spisefri. For å holde konsentrasjon frem mot matpausen Økt blodsukker gir økt konsentrasjon Valgfritt når spise frukten før eller til lunsj Utdeling før spiser frukten til lunsj Henter også melk da
18 Det er også tidspunktene, et friminutt eller klassetime før storefri eller selve storefriminuttet, som er de vanligste tidspunktene for å spise frukt/grønt på skolen. Spørsmål skolefruktansvarlige: Og når på dagen spiser elevene frukt/grønt på skolen? Flere svar mulig. Høsten 2008 (13) Ofte ulikt tidspunkt på skolen På rene barneskoler (1-7 skoler) er spisefriminuttet/storefri klart mest utbredt (68 ), mens på rene ungdomskoler (8- skoler) er det mer utbredt å spise før storefri (52 før og 43 i storefri) Før første time I et friminutt før spisefri/storefri I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri Annet/vet ikke Utvalg: 13 skolefruktansvarlige for høsten I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
19 Konsentrasjon og det sosiale miljøet i klassen
20 Erfaringer viser at gratis frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og dermed også læringsutbytte. Spørsmål skolefruktansvarlige som er lærere (122 respondenter): Hvordan opplever du som lærer undervisningen. Synes du fruktordningen bidrar til at elevene blir mer eller mindre konsentrerte i timene? Sett ett kryss. Spørsmål skolefruktansvarlige som ikke er lærere (766 respondenter) : Da du ikke er lærer selv, er det fint om du kunne spørre en tilfeldig lærer på din skole om hvordan han/hun opplever undervisningen: Synes han/hun fruktordningen bidrar til at elevene blir mer eller mindre konsentrerte i timene? OBS: 192 skolefruktansvarlige svarte at de ikke fikk spurt en lærer dette spørsmålet på tidspunktet for undersøkelsen. Prosentene er basert på de som har svart ett av alternativene. Skoler hvor foresatte betaler (339) Skoler med gratis frukt (545) Elevene blir mye mer konsentrerte Verken eller Elevene blir mye mindre konsentrerte Elevene blir noe mer konsentrerte Elevene blir noe mindre konsentrerte 64 av lærere på skoler med gratis frukt opplever at fruktordningen bidrar til at elevene blir mer konsentrerte i undervisningen. På skoler hvor foresatte betaler for frukten svarer til sammenlikning 39 av lærerne * at fruktordningen bidrar positivt til elevenes konsentrasjon i timene. Dette viser at gratis frukt bidrar positivt på elevenes konsentrasjon i timene, og dermed også læringsutbytte. Forskjellen kan forklares ved at gratis frukt gjelder alle elever, og effekten på konsentrasjon i timene blir dermed mer synlige for lærerne. Når foresatte må betale for frukten er det på de fleste skolene fra 30 til 50 av elevene som får frukt, mens omtrent hele klassen får frukt når den er gratis. * Der hvor skolefruktansvarlig ikke selv er lærer, har vi bedt skolefruktansvarlig spørre en tilfeldig lærer på skolen
21 Erfaringer viser at gratis frukt også bidrar positivt på det sosiale miljøet i klassene. Spørsmål skolefruktansvarlige som er lærere (122 respondenter): Hvordan opplever du som lærer det sosiale miljøet i klassen. Synes du fruktordningen bidrar til at det blir bedre eller dårligere sosialt miljø i klassen? Sett ett kryss. Spørsmål skolefruktansvarlige som ikke er lærere (777 respondenter): Og hvordan opplever læreren det sosiale miljøet i klassen. Synes han/hun fruktordningen bidrar til at det blir bedre eller dårligere sosialt miljø i klassen? Sett ett kryss OBS: 182 skolefruktansvarlige svarte at de ikke fikk spurt en lærer dette spørsmålet på tidspunktet for undersøkelsen. Prosentene er basert på de som har svart ett av alternativene. Skoler hvor foresatte betaler (341) Skoler med gratis frukt (554) Det blir mye bedre miljø i klassen Verken eller Det blir mye dårligere miljø i klassen Det blir noe bedre miljø i klassen Det blir noe dårligere miljø i klassen Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
22 Om skolefrukt.sys.no og kundesenteret
23 Administrasjonssystemet blir fortsatt oppfattet positivt av skolene. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Administrasjonssystemet (skolefrukt.no) knyttet til bestillinger og leveranser* Høsten 2008, (35) Høsten 2007, (1168) Skoleårt Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. = Spørsmålsteksten for skoleåret 2006/2007 var: Administrasjonssystemet (skolefrukt.no) knyttet til abonnementsordningen.
24 Mer enn halvpartene av skolene bruker nå skolefruktsys.no og klargjør semesteret uten hjelp. Spørsmål skolefruktansvarlige: Før hvert semester må en klargjøre klassestruktur, kalender og bestilling på skolefruktsys.no. Hvilke av alternativene nedenfor passer for deg? Kryss av for alternativet som passer best. Høsten 2008 (16) På skoler med abonnementsordning er det 68 som er inne på skolefruktsys.no og klargjør uten hjelp, mot 48 på skoler med gratisordning. Hovedårsaken er nok at abonnementsordningen har vart lenger, slik at skolene er enda mer vant til å bruke skolefruktsys.no. Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback Jeg er selv inne på skolefrutksys.no og klargjør uten hjelp Jeg er selv inne på skolefrutksys.no, men må ha noe hjelp Jeg er ikke selv inne på skolefruktsys.no, men får hjelp Jeg gjør ikke dette da det er en annen person på skolen som har ansvar for dette Vet ikke/ubesvart
25 De fleste som søker hjelp ringer kundesenteret , men noen velger også å sende e-post eller ringe skolefrukt sentralt. Spørsmål til de som søker hjelp: Hva slags hjelp er det du bruker vanligvis? Flere svar mulig. 65 Høsten 2008 (330 som søker hjelp) Jeg ringer kundesenteret til Skolefrukt Jeg sender e-post med spørsmål til support@skolefrukt.no Jeg ringer Skolefrukt sentralt Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
26 Hele 6 av er svært fornøyd med hjelpen fra kundesenteret. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvor fornøyd er du med hjelpen fra Skolefrukt sitt kundesenter Høsten 2008, (213 som har ringt kundesenteret) Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. KUN 1 PERSON SVARER GANSKE MISFORNØYD: Noen år sier de at jeg kan gå inn på nettet selv, andre år sier de at jeg må ringe til dem. Noen ganger blander kundesenteret oss med barneskolen selv om jeg sier tydelig ifra.
27 85 av skolene med gratis frukt kjenner til at en kan endre bestilling av frukt på skolefruktsys.no, og over halvparten av disse har gjort slike endinger. Spørsmål til skoler med gratis frukt: Er du klar over muligheten til å endre antall bestilte frukt i skolefruktsys.no i løpet av semesteret (652 skoler med gratis frukt)? Ja Nei Vet ikke/ubesvart Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. Høsten 2008 (552 som er klar over muligheten til å endre betsilling) Ja Har du selv vært inne og gjort slike endringer? Sett kryss i alternativet som passer best. Ja, men fikk hjelp av skolefrukt support Nei, har ikke klart dette Nei, har ikke hatt behov for dette Vet ikke/ubesvart
28 Søppel og avfall
29 Flest oppfatter søppel/avfall fra selve frukten som et ganske lite eller noe problem (ingen endring her). Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen.: Søppel avfall fra selve frukten/grøntproduktene? Høsten 2008 (90) Høsten 2007 (1248) Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem Problemet oppleves størst på de rene ungdomskolene (8- skoler) med 26 som oppfatter det som et ganske eller svært stort problem. Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
30 De fleste oppfatter søppelavfall fra emballasje som et lite problem. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen: Søppel avfall fra emballasje, eksempel esker som frukten blir levert i. Høsten 2008 (45) Høsten 2007 (1232) Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
31 Utstyr, materiell og ranselpost
32 Det er flere som oppfatter utstyr knyttet til ordningen som svært eller ganske bra høsten 2008 sammenliknet med tidligere. Det er nå spesielt få som synes det er dårlig. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Utstyr knyttet til ordningen som svalskap, fruktkasser og kiwiskjeer Høsten 2008, (51) Høsten 2007, (1203) Skoleårt Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
33 Flest ønsker ranselpost i desember for vårsemesteret og i august for høstsemesteret. Hvilket tidspunkt er det mest optimale med hensyn til å motta ranselpost (ark som elvene får med seg hjem om bestilling) for høstsemesteret? Hvilket tidspunkt er det mest optimale med hensyn til å motta ranselpost (ark som elvene får med seg hjem om bestilling) for vårsemesteret? Høsten 2008 (447 skoler med abonnementsordning) Midt i juni (før skolen slutter) Starten av desember Rett før skolestart (medio august) Midt i desember Rett etter at skolen har begynt i august Starten av januar Vet ikke Vet ikke Ikke relevant for vår skole Ikke relevant for vår skole Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
34 Oppslutning
35 På 93 av skolene med gratis frukt får omtrent alle elevene gratis frukt/grønt. Spørsmål skolefruktansvarlige: Omtrent hvor mange av elevene på skolen får skolefrukt? Hva slags fruktordning er det på din skole? Foresatte betaler (442) Gratis (651) Under 30 Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback. På gratisordningen har de vært samme samme prosenter høsten 2007, våren 2008 og høsten 2008)
36 Oppslutningen på abonnementskolene har vært relativt stabil de 3 siste semestrene. Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler der foresatte betaler: Omtrent hvor mange av elevene på skolen får skolefrukt? Høsten 2007 Våren 2008 Høsten Under 30 Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback.
37 Hva som påvirker fornøydhet
38 Det viktigste for fornøydhet er kvaliteten på frukten. I tillegg er fornøydhet påvirket av leveringene fra leverandøren, variasjon i frukttyper og administrasjonssystemet Skolefruktsys.no. Kvaliteten på frukten når den ankommer skolen (0,33) Leveringene av frukt fra leverandøren (0,19) Variasjon i type frukter som blir levert (0,19) Hvor fornøyd er du totalt sett Administrasjonssystemet Skolefruktsys.no (0,11) Lineær regresjon, metode Stepwise. Utvalg: 984 skoler R Square = 0,34. De uavhengige variabler forklarer 34 av variasjonen i den avhengige variabel.
39 Svar på åpent spørsmål til slutt
40 Skoler hvor foresatte betaler: Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder frukt/grønt på skolen? Noen kommentarer: Bør være gratis: Dette bør være gratis for alle elevene. Dette er det første halve året vi er påmeldt, og jeg har vært positivt overrasket over hvor lite merarbeid det ble for meg. Det formidler jeg alltid til andre skoler som tror at det vil bli så mye ekstraarbeid. Alle får noe til storefri Det svært uheldig at naboskolen får frukt, mens våre elever må betale. Denne skjevheten burde gjørs noe med, raskt. Jeg personlig synes fruktordningen er en fin ordning, men ønsker gratis frukt til alle. La oss få gratisk FRUKT for 1-7. trinn også! Pga at ikke skolefrukt er gratis på barneskolene opplever vi at det blir noen barn som ikke får delta på fruktordningen. Dermed skaper dette noe dårlig miljø under fruktspisingen Selve frukten og antall levert Frukten er av og til for lite moden, kan f.eks. gjelde bananer, nektariner, pærer. Kunne ønske at det alltid var 5 ulike slag frukt pr uke. de er ikke tilfelle nå. Skulle ønsket vi kunne fått et par frukter utover det som er abonnert på, da vi opplever at enkelte frukter kan være av for dårlig kvalitet til å bli delt ut til elevene. Kunne ønske at det var med noen stk ekstra frukt da det hender at ikke alle er av like god kvalitet. Variasjon Lite variasjon i type frukt, mye gulrøtter. Håper på mer varisjon. Blir for mye epler og pærer Varier frukten mer. Har ikke fått bananer i høst. Stor fornøyd med fruktordningen, men ønsker mer variasjon av type frukt og grønt Administrativt Hos oss tar leverandøren med seg tomgods som esker og kasser. Har derfor krysset av for at det ikke er noe problem. Hvis det ikke var blitt fjernet, hadde det vært et stort problem. Slik bestillingsordningen er i oppstarten av hvert semester gir oss mye ekstra arbeid og gjør at vi vurderer om vi skal tilby fruktordiningen videre. Det burde være en avsutningsdato for når du kan bestille frukt. Vi har multiabbonement og opplever at dette administreres tungvint.
41 Skoler med gratis frukt (i): Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder frukt/grønt på skolen? Noen kommentarer: Skoler hvor det ble slutt på gratis frukt Det er en tragedie at vi ikke får gratis frukt etter nyttår.ungene sier at de det siste året har spist og blitt glad i frukt. Er det noe som kan gjøres? Det er synd at gratis frukt nå blir borte. Vi har mange elever som virkelig trenger dette. Dette er et godt tilbud for elevene. Bare så synd at vi tilhører en 1-7 skole der elevene ikke får gratis frukt lengere. Om at gratis bør fortsette Håper at denne ordningen med gratis frukt til elevene vil fortsette. veldig positivt at alle elevene får frukt. Håper inderlig at dette fortsetter 09 / Håper på gratis skolefrukt til alle! Den burde fortsette i Det er en meget god ordning og vi har mange elever som ikke vil få daglig frukt uten dette tiltaket! Om selve frukten Kunne vært mer norsk frukt, f.eks. norske epler. Av og til er bananene så grøne at me kan ikkje dela dei ut den dagen me får dei. Dei har ligget på kjølelager om natta og blir fort svarte dersom eg lar dei liggja til modning. Dei langreiste smågulrøtene er lite populære. Har ofte kort haldbarheitsdato og har dårleg kvalitet. Dei einaste som hamnar i søpla!!! Minigulrot er populært. Vanleg gulrot er ikkje topp for mange elevar. Finst det noko som kan skrelle appelsiner effektivt? Det har kome ønskje frå elevråd om å få meir eksotiske og ukjende fruktsortar av og til. Eg lovde å bringe dette vidare. Frukt bortsett fra appelsiner blir delt opp. Det gir mindre søppel Syns vi får alt for lite ekstra frukter. Dette MÅ bli bedre. Særlig enkelte fruktsorter er svakere enn andre. Ønsker ikke å få bananer på fredager, da alle må spises den dagen, fordi de overlever ikke over helgen. Noen tips: Bruk etiketter med forslag om hvilke dager frukten skal spises Husk litt ekstra frukt (pga svinn) Ikke lever bananer på fredager Norsk frukt i sesong
42 Skoler med gratis frukt (ii): Til slutt, har du noen andre tilbakemeldinger når det gjelder frukt/grønt på skolen? Noen kommentarer: Diverse Dette er ei flott ordning, og vi er glade for å få gratis frukt, selv om vi er en barneskole (kommunen betaler) Elever, foreldre og lærere er svært fornøyd med ordningen. Et veldig godt tiltak, bare så synd at ungdomsskoleelever søler så mye med frukt. Fruktkvaliteten er bra, men det går for mye tid til administrering av frukta. Gjer merksam på at vår skule får levert frukt frå ei asvo bedrift. Dette er ei god ordning. Dere må ikke slutte med å ha support som vi kan ringe til når vi skal sette opp kalender og bestilling. Det er kjempe viktig for at vi som ikke er så datakyndige skal kunne gjøre dette riktig Positivt, men krangler med kommunen om penger til frukt og admin. Skolefrukt er så bra!!!!!!!rester vi skjærer opp fyker ut i friminuttene:) Synest dette er veldig greit, og det fungerer bra. Men korleis kan eg få redusert mengde frukt når. klassane skal ut i to arbeidsveker? Får jo til å endra, men ikkje på elevtall? Veldig sunt med frukt. Gir mye energi i skoletida. Vi bukte 1 1/2 år på å finne en tilfredsstillende ordning på fruktutdelingen. Nå må alle elevene gå til et sted der de må spise frukten og kaste avfall. Denne ordningen fungerer! Tidligere har vi opplevd mye forsøpling, kasting etc Variasjon Ønsker større variasjon!! Kunne vært noe mer variasjon på frukten og grønnsakene. Det er en ypperlig ordning som elevene setter utrolig stor pris på, og som venner eleven til å få i seg noe sunt hver dag.
Undersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 16 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 16. På sentrale
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 2009 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 2009. På sentrale spørsmål kan vi
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 13 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 13. På sentrale
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 10 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 10. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høstsemesteret 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for høstsemesteret 12. På sentrale
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for våren 2008 med Questback
Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for våren 2008 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 2008. Vi kan nå sammenlikne resultater med
DetaljerPresentasjon skolefrukt oktober 2014
Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Hva har skjedd etter at gratisordningen opphørte i august Hva er utfordringene med abonnementsordningen Skolefrukt Hva gjøres for å møte utfordringene og for å øke
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 2010 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2010. På sentrale spørsmål kan
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for høsten 2007 med Questback
Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for høsten 2007 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten 2007. Dette er spesielt interessant da
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for høsten 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Skolefruktansvarlige Gjennomført for vårsemesteret 2017 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 2018 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 2018. På sentrale
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført september 2011 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 01 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 2014 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret 2014. På sentrale
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt. Rapport Gjennomført juni 2009
Undersøkelse om Skolefrukt i norske kommuner Rapport Gjennomført juni 2009 Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen var å få forståelse for hvordan ansatte i norske kommuner og politikere i kommunene
DetaljerUndersøkelse om epler med vekt på økologisk
Undersøkelse om epler med vekt på økologisk Rapport Gjennomført oktober 2013 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra elever og foresatte på økologiske epler.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2012 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt
Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2011 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte som hadde elever
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2013 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 018 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 017 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerRapport fra fruktstipend høsten 2011
Rapport fra fruktstipend høsten 2011 1. Organisering: Noe av de viktigste med fruktordningen på stipendskolene er at det har engasjert hele skolen. Alle elever har fått mulighet til å spise frukt/grønt
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever. Gjennomført mai 2017 med Questback
Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever Gjennomført mai med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2016 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter
DetaljerBli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig
Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig Skolefrukt På nettet for 1-7 skoler Contents 1. Slik starter du med Skolefrukt på nettet... 3 2. Slik starter du opp systemet for
DetaljerBli kjent med Skolefrukt på nettet - en orientering til Skolefruktansvarlig
Bli kjent med Skolefrukt på nettet - en orientering til Skolefruktansvarlig Skolefrukt På nettet for 1-7 skoler i prosjekt Innhold 1. Slik starter du med Skolefrukt på nettet... 3 2. Slik starter du opp
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig
Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig Skolefrukt - På nettet for 1-10 og 8-10 skoler Innhold 1. Slik starter du med Skolefrukt på nettet... 3 2. Slik starter du opp
DetaljerFRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER
FRUKT OG GRØNT SISTE NYTT OM POTETER BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 INNHOLD o Om undersøkelsen og utvalg o Foreldrene o Barna o Hjemme - holdninger o Frukten - medbragt o Grønnsakene - medbrakt
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerVelkommen som foresatte ved Lø skole!
Vår visjon: Lø skole en inkluderende skole, en skole der alle er trygge og blir aksepterte. Velkommen som foresatte ved Lø skole! Det er mange nye opplysninger når en starter på skoleåret. Vi håper at
DetaljerMarkedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012
Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerHØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.
HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland
DetaljerBesøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar
Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-3 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerFrisk frukt på jobben!
Frisk frukt på jobben! Frukt fra HeltOpplagt gjør arbeidsdagen hyggeligere! Gjør en avtale med oss og få de tre første ukene gratis! RING 0 23 46 Fra ca kr 4 per person/dag! Sunnere Renere Enklere Fruktige
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSkuleMjølk Brukarrettleiing føresette
SkuleMjølk Brukarrettleiing føresette Velkomen til bestilling og betaling av skulemjølk på Internett! På www.skolemelk.no kan du enkelt melde barnet ditt / barna dine på abonnementsordninga for skulemjølk.
DetaljerHei og velkommen til et nytt SFO år!
Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerVELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE
VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE Oppdatert 13.01.2016 INNLEDNING Vi i barnehagen ønsker dere velkommen til Gråkallen barnehage. Velkommen til Gråkallen barnehage er et hefte med generell informasjon for
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerFORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.
I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerMål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder
. Mål&der i ungdomsskolen Unn Karin Olsen, daglig leder MÅL: et daglig mål&d i skolen - lovpålagt - ernæringsmessig forsvarlig - gra&s Venner Unn Karin Olsen, daglig leder- Ulike løsninger for skolemål&der
DetaljerInformasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole
Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole Skoleåret 2015/2016 1.0. Innledning Jamfør 13-7 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) skal kommunen ha et tilbud
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerUndersøkelse om norske epler - Skolefrukt
Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen (i) Formål: Kartlegge om størrelsen på epler (konvensjonell) har noen betydning for oppfattet
DetaljerUke 2, utplassering i Szentendre, Ungarn.
Uke 2, utplassering i Szentendre, Ungarn. Vi laget noen marsipanroser på deres måte. Vi sprøytet også ut kjeksmasse (Nero) og etter at kjeksene var stekt, sprøytet vi på aprikosmarmelade på kjeksene. Etter
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
DetaljerTilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd.
Tilbakemelding: Det er viktig med tilbakemelding fra kundene våre. Det er den beste måten vi og turene kan forbedres på. Håper derfor du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Tilbakemeldinger vil
DetaljerBli kjent med Skolefrukt på nettet - en orientering til Skolefruktansvarlig
Bli kjent med Skolefrukt på nettet - en orientering til Skolefruktansvarlig Versjon 19. januar 2005 Side 1 av 19 - Versjon 7. februar 2005 filnavn: skolefrukt_paa_nettet_for-skolen Kapittel Innhold Side
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG SKOLEFRUKT XX.XX.14
KONKURRANSEGRUNNLAG SKOLEFRUKT XX.XX.14 1 ANSKAFFELSEN 1.1 Oppdragsgiver Oppdragsgiver er: Opplysningskontoret for frukt og grønt Skolefrukt, Økern torg 1, Postboks 187 Økern 0510 Oslo Kontaktperson hos
DetaljerSkolemelkordningen på Internett!
Skolemelkordningen på Internett! En guide for skolemelkansvarlige TINE tar ansvar for bestilling og betaling fra foresatte. Det eneste du trenger å gjøre er å dele ut melk. Sist oppdatert 01.02.2011 Velkommen
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerEvaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene
Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerVi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.
09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres
DetaljerVeien til 5 om dagen
Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerSTUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...
DetaljerFordi opplagte elever lærer mer
Fordi opplagte elever lærer mer M&D er en abonnementsordning på drikker og små måltider, kun for elever i ungdomsskolen. 2 tinematogdrikke.no Mat & Drikke fra automat og brikke Næring og læring - Sultne
DetaljerOppdatert per august 2017 Skolefrukt Administrasjonssystemet for leverandører
Oppdatert per august 2017 Skolefrukt Administrasjonssystemet for leverandører Generell administrasjon... side 2 Plukklister, etiketter og levering av frukt. side 11 Fakturering.. side 32 Informasjon..
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerRammeavtale om leveranser av Skolefrukt i [navn på område]
Rammeavtale om leveranser av Skolefrukt i [navn på område] inngått mellom Opplysningskontoret for frukt og grønt (heretter kalt «OFG») Økern torg 1 Postboks 187 Økern 0510 Oslo og [AAA] (heretter kalt
DetaljerVELKOMMEN TIL (navn på avdeling)
VELKOMMEN TIL (navn på avdeling) Føringer i Rammeplan for barnehagen(2011): Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær
DetaljerINFORMASJONS HEFTE SØRE ÅL SFO 2015-16
INFORMASJONS HEFTE SØRE ÅL SFO 2015-16 Søre Ål SFO har pr. dags dato 122 barn fordelt på 1. -5. trinn. Ved oppstart var barna fordelt slik: 1. trinn: 45 barn 2. trinn: 45 barn 3. trinn: 28 barn 4. trinn
DetaljerEvaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.
Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerRudolf Steinerskolen i Bergen
Torsdagsposten Uke 11 14.03.-20.03.2016 Rudolf Steinerskolen i Bergen Rieber Mohnsv. 15 Paradis Bergen.steinerskolen.no Skoleruten 2015-16 1.videregående er på snøhuletur Hallingskeid på snøhuletur. Påskeavslutning,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerEleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%
Jeg har sønn/datter som går i VG1 9 36% VG2 8 32% VG3 8 32% Internat/dagelev Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen
DetaljerVi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32
Vi sitter i samme bil By Kine Grøtt E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32 SCENE 1 INT. BIL - OM TUR Alle sitter i bilen. Den kjører på en lang vei. KAMERA 2 OG FILMER. Mor snur seg og ser på Caroline
DetaljerDe voksne på trinnet:
Velkommen! Agenda: De voksne på trinnet Foreldreansvar Pedagogisk plattform Daglige rutiner Nytt for året Tilpasset opplæring Mobbekontrakt Læringsstrategier Presentasjon av fagene Valg av klassekontakt/fau
Detaljer