Rapport fra fruktstipend høsten 2011

Transkript

1 Rapport fra fruktstipend høsten Organisering: Noe av de viktigste med fruktordningen på stipendskolene er at det har engasjert hele skolen. Alle elever har fått mulighet til å spise frukt/grønt og alle skoler vi har fått tilbakemelding fra har vært svært positive. En kommentar fra en skole på dette er: Hallagerbakken skole: Det har vært en enorm interesse fra elevenes side. Mange har gjennom høsten spurt meg: Hva er det til frukt i dag? Hva er det til frukt i morgen? På mange av skolene har det blitt delt opp frukt i mer eller mindre grad. Da har også ofte elevene blitt engasjert i oppkutting. Elevene har også blitt engasjert i henting/utdeling av frukten: Her er hva noen utvalgte skoler har rapportert om dette: Ammerud skole: Elevene på 7 trinn hadde ansvaret for å dele ut frukten til elevene på de forskjellige basene. De gikk fysisk inn og leverte frukten til de yngste. For de andre kom ordenselevene og hentet den. Greveløkka skole: Vi organiserte utlevering på samme måte som tidligere ved at ordenselever elevene hentet frukt i en kurv med hank til spising kl Vi har kjøpt inn egne kurver til frukt, da de grønne skolefruktbeholderne ikke går i oppvaskmaskinen vår. Renholder eller skolefruktansvarlig tar dagens frukt ut av fruktskapet og setter den på et bord i vestibylen. Dette for å unngå kø, og for at ikke elevene skal forsyne seg fritt i skapet. Dessuten har vi mulighet til å sette fram den minst holdbare frukten først. Øvre Rindal skole: Assistent/lærer tilbereder fruktmåltid ved å skjære opp frukt/ grønnsaker. Server gjerne to ulike typer hver dag. Sørg for å gjøre frukta innbydende, og det er viktig å dele frukt grønnsaker i biter. Mange spiser heller frukt som er oppdelt enn hele frukter. Involver gjerne elever i arbeidet. Åssiden skole: Alle klasser fikk utdelt kniv, fjøl og en bolle slik at de som ønsket det, kunne dele opp frukten. Bildet til høyre er fra Åssiden skole. Bryggja skule: Vi fekk på plass fruktskap, nye knivar mm og la opp til å servere oppskjert frukt kvar dag. På denne måten kunne elevane får velje mellom 3-4 frukter kvar dag i staden for å dele ut dagens frukt. Vi såg at organiseringa måtte bli annleis enn før, og difor fekk assistentane ansvar for fruktordninga som ei fast oppgåve saman med dei eldste ordenselevane i 5.-7.kl. Då møtest 2 elevar og ein vaksen i gangen og vaskar og skjer opp frukt slik at det er klart til kl Bildet på neste side er fra Bryggja skule

2 Fjell skole: Vi organiserte det slik at skolens pedagogiske medarbeidere delte dagene seg i mellom. Sammen med enkeltelever som trengte øvelse i telling ble frukt sortert og telt opp til hver klasse. Deretter kom hver klasse for å hente sin bøtte daglig. Mange av skolene har hatt en egen fruktpause med frukt/grønt. Fordelen med egne pauser separat fra storefri er at elevene får påfyll av energi enten tidlig på dagen eller senere på dagen. Bryggja skule: Vi bestemte oss for å ha fast fruktfriminutt kvar føremiddag frå kl til Deretter står frukta framme til det er tomt eingong ut i matfriminuttet som er frå Brønnerud skole: I inneværende skoleåret har vi et forsøk med utvidet skoledag. Elevene har hatt en frukt pause på ettermiddagen. Det har gitt ekstra påfyll av energi og har vært en god pause før siste del av undervisningsdagen. Hjellestad skole: På mellomtrinnet valgte man ofte å dele ut frukt mat slutten av dagen og rapporterte at dette ga merkbar effektiv på elevenes konsentrasjon og energi. På disse trinnene stod elevene selv for oppskjæring og utdeling av frukt. Sagstad skule: Dei yngste elevane åt frukta tidleg på dag. Det gjorde at elevane var meir fokusert på skulearbeid. Dei var ofte litt sulten og då gjorde det godt å få i seg frukt. Stange skole: På 3. trinn (hvor jeg jobber) har vi hatt egen "fruktpause" i 2. økta. Skoledagen er organisert i 2 økter med en times mat/friminutt midt på dagen. Da har vi (elev+voksen) skjært opp frukten i mindre biter og lagt den på serveringsfat. Elevene har satt seg i ring (ofte etter at vi har hatt et lite fysak avbrekk) og de som er ordenselever har delt ut frukt til alle i klassen. De har da mulighet til å få "mange" biter og litt forskjellig type frukt/grønnsak. Vi har også benyttet denne tiden til å snakke litt om hver frukt, hvor den vokser, hvor den kommer fra osv. Dette har blitt en kosestund (som vi også har benyttet til læring) og hvis vi er blitt forsinket så har elevene lurt på om vi ikke skal ha frukt i dag. Og det har vært servert frukt før selve undervisningen starter.

3 Tromsdalen skole: Noen testklasser på 3. trinn som har servert frukt om morgenen før selve undervisningsøkta starter. Dette fordi vi har erfart at enkelte elever ikke har spist når de kommer til skolen om morgenen. Lærerne som har kjørt dette, melder tilbake om at elevene klarer å holde litt lengre ut før de begynner å mase om å spise. Dette er noe vi vil anbefale i stedet for å servere frukten til f. eks lunsj. For å redusere på søppel har det også vært viktig å spise inne. Hallagerbakken skole: Lærerne har vært strenge på at frukten skulle spises opp inne slik at det har vært minimalt av fruktsøppel å plukke opp ute. Sagstad skule: Vi på skulen har alle saman har hatt fokus på spisevanane og kor viktig det er med frukt og anna sunn mat på skulen. Alle elevane må sitje i ro og spise maten sin og ingen får ta mat med i handa når dei skal ut i friminutt Enkelte skoler har også bestilt mindre enn én helt frukt/grønt til elevene da de har sett at behovet har vært mindre: Hjellestad skole: Det tok oss ca. 2 uker med prøving og feiling før vi endte opp på et antall frukt som førte til minimalt med svinn. Til 301 elever fikk vi levert 170 frukt hver dag. Vi så altså at det er for mye med en hel frukt pr. elev. Kulstad skole: En gruppe på 4-5 elever har ansvaret for å dele opp frukt til elevene. De fikk en halv frukt som er akkurat passelig Enkelte skoler har også hatt et mer fast opplegg for de yngste elevene (1.-4. klasse) og mer fleksibelt fra klasse. De yngste har ofte fått frukta tidlig på dagen i tillegg til oppskjært frukt. Ombo Oppvekstsenter: Testet ut flere måter å organisere det på, og det som fungerte best for de yngste elevene i klasse var: Frukta ble delt ut i klasserommet før skolen starta. Når det var ca. 10 minutter igjen til det første friminuttet så delte vi ut frukta. Vi hjalp også til med å dele opp, renske og klargjøre frukta for elevene. Så fikk alle frukta si, satt på plassene sine og spiste denne mens vi leste i bok, gjetta gåter, prata eller lignende. Dette fungerte helt supert! Det som hadde vært problemet tidligere var at det å spise frukt stjal av tida deres til friminutt. Det var viktigere å komme seg raskt ut og frukta måtte da lide for dette. Hvis det nå ble liggende igjen frukt var det fordi det var en frukttype de ikke likte. Hos de eldste elevene fikk de ta frukta når de ville, da det fungerer hos de. 2. Hvordan frukt/grønt tilbudet har vært forankret blant foresatte og personellgrupper: Flere av skolene rapporterer om at lærere og FAU har vært engasjert og positive. Hjellestad: Avdelingsleder SFO har vært ansvarlig for kontakten med skolefrukt.no, mens avdelingslederne i skolen har hatt ansvar for å følge opp tilbakemeldinger fra lærerne om hvordan ordningen fungerer. Ordningen har også vært diskutert i samråd med FAU, som var veldig positive til ordningen. Brønnerud skole: Det ble inngått en avtale om samarbeid med FAU om finansiering av frukt våren 2012.

4 3. Effekter/resultater under fruktstipendet: En stor fordel med oppkutting er at skolene opplever lite eller ikke noe svinn, og det er en stor kontrast til hel frukt hvor det blir en del svinn pga. frukt som ikke blir spist opp. I tillegg rapporterer skolene om at alle elevene forsyner seg når det er valgfrihet (for eksempel at to frukter blir kuttet opp) kombinert med at frukten er oppskåret. Her er hva noen utvalgte skoler har rapportert om dette: Ammerud skole: Lærerne på de forskjellige basene delte opp frukten slik at elevene fikk frukt utover dagen. Spesielt viktig at vi hadde frukt igjen til leksehjelp. Vi spiste opp all frukten hver eneste dag. Ikke på noe tidspunkt ble frukt kastet Breivikbotn skole: Vi har merket at alle spiser frukt når det er tilgjengelig! Vi valgte å skjære opp frukten. Vi skar opp litt av hver sort, slik at det ble laget store og fristende fruktfat. De ble satt i hvert klasserom, slik at alle kunne forsyne seg når de ville. Elevene ble i godt humør. De som ikke hadde spist frokost, ble merkbart mye roligere/fornøyd når de fikk frukt. Bryggja skule: Vi hadde hatt skulefruktordning sidan det starta, men var ikkje fornøgde med oppslutninga. Uansett kor mykje vi reklamerte for ordninga var det berre ca 50% som deltok. Tilbakemeldingane gjekk på at elevane ikkje likte den frukta dei fekk, og at den ofte hamna halvspist i sekken. Brønnerud skole: Noen voksne og noen elever er ansvarlig for å skjære opp og fordele frukten til hver klasse. Elevene har satt pris på å få oppdelt frukt og variert frukt. Det spises mer frukt og mindre går til spille når de får frukten oppskåret. Greveløkka skole: De yngste trinnene hentet i høst til halv klasse og fikk frukten delt over i klasserommet (vi opplever at mange kaster halvparten når de får en hel). Frukt som var igjen på slutten av dagen ble oppdelt av lærer og delt ut blant de eldste elevene. Dette var et populært supplement til sultne elever. Var det fremdeles frukt igjen, ble den oppdelt og satt fram sammen med maten på SFO. På denne måten hadde vi veldig lite svinn. Svinndal skole: Alle spiser frukt og grønt. Alle spiser mer frukt enn før. Lærerne sier at det ser ut som disse fruktpausene gir ekstra konsentrasjon og motivasjon til resten av skoledagen. Og så gir et felles oppskåret fruktfat en viktig tilleggseffekt i forhold til at enkelte sitter med hvert sitt eple: en mulighet til å skape ekstra samhold og fellesskap i klassen. Det ser ut til at de gode vanene tas med hjem. Det ser ut til å gå mer frukt og mindre godterier hjemme også. To eller flere typer hver dag er viktig for at alle skal spise noe frukt/grønt. Åmotsdal skule: Frukta vart skjært opp i bitar, og det vart derfor ofte fleire fruktslag i bollen kvar dag. Dette gjorde til at elever som ikkje likte eller ville ha ei frukt type, alltid fekk valg på ei anna frukt.

5 4. Effekter etter at fruktstipendet er avsluttet: Noen av skolene har opplevd så positive effekter av Fruktstipendet at de har valgt å fortsette med gratis frukt/grønt ved at skolen selv har finansiert dette og/eller med bidrag fra FAU. Brønnerud skole: Vi vil fortsette med fruktpause og frukt til alle elevene våren Avtalen med FAU skulle trå i kraft hvis vi ikke fikk andre midler til å finansierer videre fruktordning. Avtalen er nå at FAU betaler frukten og skolen bidrar med ansatt/voksenhjelp slik at frukten blir tatt i mot, skåret opp og gjort klar til servering i klassene. Det er fra 1.januar bestilt et antall fruktabonnementer som FAU refunderer utgiftene for. Det betyr at vi kan fortsette med frukt til alle elevene også resten av skoleåret. Det er både elever, foreldre og ansatte godt fornøyd med. Hjellestad skole: Etter diskusjon med FAU har vi besluttet at denne våren tilbyr alle elevene frukt 2 dager hver uke. Dette er blitt dekket av FAU og begrensningen på 2 dager kommer av at det var så mye FAU hadde midler til. Skolen hadde ikke midler til å bidra til dette. Vi åpnet ikke for enkeltabonnement dette semesteret, siden alle nå får frukt 2 dager hver uke. FAU og skolen vektla viktigheten av at ALLE får frukt, da vi ser at barn som gjerne følges mindre opp i utgangspunktet også er dem som ikke tegner abonnement. Derfor vektla vi at dette skulle være et tilbud til alle og ikke være noe som var med på å skape litt misunnelse og skille mellom elevene. Kulstad skole: Etter jul vil vi fortsette på samme måte. Finansieringen vil vi ta av overskuddet på skoleaktiviteter og skolens driftsbudsjett. Svinndal skole: Ordninga fortsetter våren FAU har sett de positive virkningene, og bruker penger fra førjulsfesten til å betale for frukt til alle. Et annet eksempel er at skolen har gjort det klart for foresatte i eget skriv at med god oppslutning kunne de fortsette med oppskjært frukt. Hvis ikke måtte de tilbake til gammel ordning der elevene fikk utdelt dagens frukt. Det var vellykket for 39 av 40 foresatte/elever meldte seg på Bryggja skule: Eg som rektor sende difor brev heim til alle foreldre og oppfordra alle til å fortsetje med felles oppskjert fruktstund kvar dag. Vi var ganske pågåande mot foreldra fordi vi kunne ikkje halde fram med oppskjert frukt dersom alt for få melde seg på. Dette er hva som ble skrevet i brevet til foresatte:.: Vi lyt difor henvende oss til dykk som foreldre og spørje kva de meiner. Dersom det er stemning for det, og alle er einige om at de vil betale 2,50 kr for frukt per dag for dykkar barn, er skulen positiv til å setje av tid til å skjære opp frukt og servere slik vi har gjort i haustsemesteret. Dersom ikkje mange nok ynskjer å abonnere på skulefrukt, lyt vi gå attende til "gammal" ordning der elevane får 1 frukt per dag og må ete den/ evt. ta med seg heim om det er ei frukt dei ikkje likar Det vart etter mange påminningar vellukka og vi har halde fram med same opplegget som vi hadde før jul. Det er framleis berre 1 elev som ikkje deltek på fruktordninga og det er både elevar, foreldre og tilsette fornøgde me.d Når det gjelder de skolene som har gått tilbake til foreldrebetalt ordning har vi ikke sett noen entydige positive effekter. Årsaken er nok at gratis frukt/grønt i en periode ikke får overbevist

6 foreldre nok, selv om skolene og elevene har en positiv opplevelse. E n annen faktor kan være at foresatte ikke blir med når det ikke oppleves at fruktordningen i like stor grad er i regi av skolen som når alle får gratis frukt. Ammerud skole: Vi spiste 565 frukt hver dag når vi hadde fruktstipendet, nå er tallet 35. Elevene bestiller frukt på nett eller kommer med penger til meg og jeg bestiller. Greveløkka skole: Nå er vi tilbake på gammel ordning der foreldrene må bestille og kjøpe frukten selv. Vi er overrasket over at antall fruktkjøpere faktisk har gått litt ned i forhold til våren-11. Muligens har flere med seg hjemmefra? Vi har ikke endret organiseringen rundt utleveringen. Det er vanskelig å kombinere en foreldrebetalt ordning der hvor noen deltar med at frukten blir oppskjært: Sagstad skule: Utdelinga vil vere litt annleis. Vi kan ikkje dele opp frukt til alle og la nokre få betale for det, men vi ønskjer at fleire skal bestille frukt og vi har moglegheit for å dele opp frukt vi får til overs. 5. Læring og mulig implementering Basert på erfaringene fra skolene med fruktstipend vil en kunne en gi følgende anbefalinger for en gratis frukt/ordning på 1-7 skoler: Skjær opp frukt og grønnsaker til elvene så ofte som mulig, spesielt på trinn. Med oppskjæring kan en også ha mindre frukt enn én enhet pr. elev, for eksempel en halv frukt til hver. Dette egner seg spesielt godt fra trinn. Tilby gjerne minst to ulike typer frukt/grønnsaker hver dag (egner seg best ved oppkutting). Hvis én elev ikke liker/er allergisk mot en frukt, kan han/hun ta en annen frukt. Ha gjerne en egen fruktpause separat fra storefri. Enten tidlig på dagen for å kompensere for ingen/dårlig frokost eller senere på dagen for at elevene skal holde konsentrasjonen best mulig ut skoledagen. Spis inne for å få ro om fruktstunden og for å redusere søppel. La elvene delta i for eksempel oppskjæring av frukt og utdeling, men det må være en voksen person som organiserer/overvåker ordningen.