Undersøkelse om Skolefrukt

Transkript

1 Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for vårsemesteret 2014 med Questback

2 Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt i og evaluere Skolefrukt for vårsemesteret På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne resultater med tidligere semestre for å følge utviklingen. Populasjonen er alle grunnskoler i Norge som er påmeldt administrasjonssystemet skolefruktsys.no. Målgruppen var skolefruktansvarlige ved skolene. Skolefruktansvarlige er de som har hovedansvaret for praktiske forhold knyttet til frukt/grønt på skolen. Det kan være rektor (spesielt på mindre skoler på under 100 elever), lærer, vaktmester eller kontorpersonell. Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av Questback, noe som også innebærer spørsmål/svar på internett. Utvalg: Registrerte skolefruktansvarlige ved påmeldte skoler, totalt 1685 skolefruktansvarlige. Det var totalt 747 som svarte, dvs. en svarprosent på 44. Noen respondenter har valgt å ikke svare på noen spørsmål. Her vil utvalget da være de som har svart på spørsmålet. Gjennomføring: Undersøkelsen ble gjennomført i perioden til Respondentene ble bedt om å svare ut fra sine erfaringer for vårsemesteret Hovedansvarlig for gjennomføring og analyse: Tore Angelsen

3 Oppsummering/konklusjoner (i) På skoler med gratis frukt er det vårsemesteret 2014 færre «svært fornøyd» med skolefruktordningen sammenliknet med tidligere år. Det kan være at det ble færre entusiaster som følge av at dette var siste semester med gratis frukt på ungdomstrinnskoler. Men det er også færre på «svært bra kvalitet» sammenliknet med tidligere, og dette kan også ha medført at andelen «svært fornøyde» er noe redusert. Totalt sett oppfattes allikevel kvaliteten som bra av de fleste med 83 som oppfatter kvaliteten enten som svært eller ganske bra. Dette er på nivå som tidligere år. Når det gjelder holdninger til Skolefrukt er de fleste positive på vegne av elevene; elevene setter pris på Skolefrukt, det er populært blant elevene og elevene lærer seg å spise mer frukt og grønt. De fleste mener at skolens ansvar for Skolefrukt bør være begrenset, for eksempel er det kun 30 som mener skolen bør ha ansvar for utdeling av frukt/grønt. På skoler med gratisordning har denne andelen blitt redusert fra 40 høsten 2007 til 30 våren 2014, mens den har vært uendret på foreldrebetalte skoler. På den annen side mener et stort flertall at både skoleledelse og de ansatte på skolene er positive til Skolefrukt. En kan tolke dette som at de fleste skolene er positive til Skolefrukt, men at belastingen knyttet til meroppgaver bør begrenses. På ungdomstrinnskoler har det vært en økning i frukt og grønt på andre tidspunkter enn storefri i perioden høst 2007 til vår Det er en tendens til mer fruktspising både før og etter storefri (spisefriminuttet). Vår 2014 var det halvparten av ungdomstrinnskolene som spiste frukt og grønt i storefri, mens den andre halvparten spiste det på andre tidspunkter av skoledagen. Nesten 7 av 10 rene barneskoler spiser frukt/grønt i storefri, og det har vært uendret siden 2007.

4 Oppsummering/konklusjoner (ii) Elevenes spisetid på skolen har ikke endret seg vesentlig de siste syv årene. Fortsatt er det 30 av barneskolene som har mindre enn 20 minutter tid til å spise inne og 10 har mindre enn 20 minutter total spisetid. Når det gjelder oppslutningen på de foreldrebetalte skolene er det en økning i andel som har mer enn 50 oppslutning fra 18 i 2012 til 24 i 2014.

5 Grad av fornøydhet med skolefruktordningen

6 77 av skoler med gratis fruktordning er enten svært eller ganske fornøyd med ordningen. Det er færre «svært fornøyd» i 2014 enn i de foregående semestre*. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for (eksempel våren 2014). Hvor fornøyd er du totalt sett? Våren 2014 (383 skoler, gratis) Våren 2013 (467 skoler, gratis) Våren 2012 (471 skoler, gratis) Våren 2011 (565 skoler, gratis) Våren 2010 (624 skoler, gratis) Våren 2009 (596 skoler, gratis) Våren 2008, (649 skoler, gratis) Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: Skoler med gratis frukt/grønt ordning. I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. * Signifikant nedgang, 5 nivå

7 Det er 7 av 10 skoler hvor foresatte betaler som er svært/ganske fornøyde. Det er samme nivå som året før. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for (eksempel våren 2013 ). Hvor fornøyd er du totalt sett? Våren 2014 (358, 1-7 skoler abon) Våren 2013 (337, 1-7 skoler abon) Våren 2012 (392, 1-7 skoler abon) Våren 2011 (431, 1-7 skoler abon) Våren 2010 (450, 1-7 skoler abon) Våren 2009 (463, 1-7 skoler abon) Våren 2008 (473, 1-7 skoler abon) Skoleårt Svært fornøyd Ganske fornøyd Passe fornøyd Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Utvalg: Skoler med foreldrebetalt ordning. I parentes er utvalget som har svart på spørsmålet. Resultatet for 2006/2007 er alle skoletyper i grunnskolen med abonnementsordning.

8 Oppfattelse av frukten og leverandørene

9 Kvaliteten på frukten oppfattes fortsatt høy når den ankommer skolen. Men det er færre på «svært bra kvalitet» i forhold til tidligere år.* Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for (eksempel våren 2014 ). Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Kvaliteten på frukten når den har ankommet skolen Våren 2014 (744) Våren 2013 (845) Våren 2012 (864) Våren 2011 (991) Våren 2010 (1069) Våren 2009 (1056) Våren 2008 (1132) Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * Signifikant nedgang, 5 nivå

10 Når det gjelder oppfattelse av variasjon er den fortsatt ganske svak totalt sett. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for (eksempel våren 2013).Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Variasjon i type frukter som blir levert Våren 2014 (730) Våren 2013 (829) Våren 2012 (844) Våren 2011 (979) Våren 2010 (1058) Våren 2009 (1037) Våren 2008 (1115) Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * = Signifikant forskjell/økning, 1 nivå

11 9 av 10 skoler er enten ganske eller svært fornøyd med leverandøren sin, og dette har vært stabilt de siste årene Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk fortsatt på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for (eksempel våren 2013). Hvordan oppfatter du følgende egenskaper ved ordningen? Svar på en skala der 1 er svært dårlig og 5 er svært bra? Leveringene av frukt fra leverandøren (pålitelighet, riktig mengde etc) Våren 2014 (730) Våren 2013 (831) Våren 2012 (849) Våren 2011 (979) Våren 2010 (1062) Våren 2009 (1040) Våren 2008 (1116) Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

12 Ulike holdninger til Skolefrukt

13 De skolefruktansvarlige oppfatter at elevene setter pris på frukt/grønt på skolen. Men det var klart flere «helt enig» i utsagnet «elevene setter pris på frukt/grønt på skolen» da gratis skolefrukt ble innført (høsten 2007). Det kan være at entusiasmen var enda større da det ble innført og at det nå er mer alminneliggjort. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i utsagnene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Elevene setter pris på frukt/grønt på skolen Våren 2014, (741) Høsten 2007 (1256) Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. På abonnementskoler er det 89 enig mot 94 høst På gratisskoler er det 94 enig mot 97 høst 2007.

14 3 av 10 skolefruktansvarlige mener at elevene spiser mindre usunn mat i løpet av skoledagen etter at skolen startet med frukt/grønt. Årsaken til at det var flere enige om dette i 2007 kan være at gratisordningen da var helt ny og at endringene med usunn mat ble tydeligere. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skalader 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Etter at skolen startet med frukt/grønt spiser elevene mindre usunn mat i løpet av skoledagen Våren 2014 (739) Høsten 2007 (1241) Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. På abonnementskoler er det 22 enig mot 31 høst På gratisskoler er det 39 enig mot 48 høst 2007.

15 3 av 4 skolefruktansvarlige mener Skolefrukt bidrar til et flere elever lærer seg å spise frukt/grønt. Det har vært uforandret siste to år, men også her ser vi entusiastene var flere helt i starten av gratisordningen (høst 2007) Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Med frukt/grønt på skolen lærer flere elever seg å spise frukt/grønt Våren 2014 (736) Høsten 2012 (613) Høsten 2007 (1249) Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. På abonnementskoler er det 22 enig mot 31 høst På gratisskoler er det 39 enig mot 48 høst 2007.

16 Det er kun 30 av skolene som mener skolen bør ha ansvar for utdeling av frukt/grønt (uenige i negativt utsagn). På skoler med gratisordning har denne andelen blitt redusert fra 40 høsten 2007 til 30 våren 2014, mens den har vært uendret på foreldrebetalte skoler. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i utsagnene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Det burde ikke være skolens ansvar at elevene skal få utdelt frukt/grønt på skolen Vår 2014 (740) Høsten 2007, (1247) Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. På abonnementskoler er det 29 uenig mot 30 høst På gratisskoler er det 30 uenig mot 40 høst 2007.

17 Opplevelsen av at frukt og grønt bidrar til mer ro i klassene avhenger i stor grad av deltakelsen. Der hvor omtrent alle deltar, eksempel gratisordning, er det 27 enig i utsagnet (helt eller ganske) om at frukt og grønt bidrar til mer ro og orden i klassene. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Frukt/grønt på skolen har bidratt med mer ro og orden i klassene Våren 2014 (736) Høsten 2007 (1238) På gratisskoler er det 27 enig våren 2014, det samme som høsten På foreldrebetalte skoler er det 10 enig våren 2014 mot 17 høsten 2007*. Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * = Årsaken er at det høsten 2007 var flere foreldrebetalte skoler med større oppslutning enn våren Ser vi på skoler med samme oppslutning er andelene som er enig i utsagnet relativt like.

18 Inntrykket er at elevene synes Skolefrukt er populært, spesielt på skoler der det er gratis og alle får frukt. Fra 2010 til 2014 har det på begge typer skoler blitt færre som er «helt enig» i at Skolefrukt er populært*. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn knyttet til skolefruktordningen. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene? Elevene synes skolefrukt er populært Skoler med foreldrebetaling (358) Skoler med foreldrebetaling (410) Skoler med gratis frukt (383) Skoler med gratis frukt (455) Helt enig Ganske enig Hverken eller (3) Ganske uenig Helt uenig Vet ikke/ubesvart Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter type skole. * Signifikant nedgang, 5 nivå på skoler med gratis og 1 nivå på skoler med foreldrebetalt ordning

19 De skolefruktansvarlige oppfatter at både ledelse og ansatte stort sett er positive til Skolefrukt. Men 23 mener at skolen bruker for mye tid på ordningen. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig (i diagrammet er utsagnene forkortet). På skolen vår synes ledelsen at Skolefrukt er et viktig tiltak Vi på skolen bruker alt for mye tid på skolefruktordningen De ansatte på skolen vår er ikke særlig begeistret for skolefruktordningen Skolen skal ikke måtte engasjere seg i detaljer rundt Skolefrukt Ledelsen synes Skolefrukt er viktig (733) Skolen bruker for mye tid på ordningen (734) De ansatte er ikke begeistret for ordningen (732) Skolen skal ikke engasjere seg i detaljer (737) Helt enig (5) Ganske enig (4) Verken eller (3) Ganske uenig (2) Helt uenig (1) 6 Resultatene er relativt like på skoler med gratis frukt og foreldrebetalt ordning. Det eneste signifikante er at på gratisskoler er det hele 45 «helt enig» på utsagnet «ledelsen synes Skolefrukt er viktig», mot 34 på foreldrebetalte skoler. På enig totalt sett (helt og ganske) er resultatet omtrent det samme. Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

20 Organisering Når på dagen spises frukt/grønt på skolen Hvor mye tid har elevene på å spise Hvor spiser eleven frukt/grønt på skolen

21 De fleste spiser frukt/grønt i forbindelse med storefri (58), men det har i perioden høsten 2007 til våren 2014 vært en tendens til at frukt og grønt på skolen i større grad spises på andre tidspunkter*. Spørsmål skolefruktansvarlige: Når på dagen spiser elevene frukt/grønt på skolen? Flere svar mulig. Det er også 10 andre svar (8 i 2010) og 10 i 2007) svar. Noen av disse er variasjon på skolen eller at det blir delt ut tidlig og elevene velger selv når de vil spise frukt/grønt Vår 2014 (743) Høst 2010 (865) Høst 2007 (1271) Før første time I et friminutt før spisefri/storefri I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Signifikant forskjell på 1 nivå på storefri fra høst 2007 til vår 2014

22 På rene barneskoler er det mest utbredt å spise frukt/grønt i forbindelse med storefri. Ingen endring i perioden. Spørsmål skolefruktansvarlige: Når på dagen spiser elevene frukt/grønt på skolen? Flere svar mulig. Vår skoler (373) Høst skoler (448) Høst skoler (644) Før første time I et friminutt før spisefri/storefri I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret.

23 På ungdomstrinnskoler har det vært en økning i frukt og grønt på andre tidspunkter enn storefri i perioden høst 2007 til vår Det er en tendens til mer fruktspising både før storefri og etter, mens det er mindre i spisefriminuttet/storefri * Spørsmål skolefruktansvarlige: Når på dagen spiser elevene frukt/grønt på skolen? Flere svar mulig. Vår og 8-10 skoler (348) Høst og 8-10 skoler (417) Høst og 8-10 skoler (626) Før første time I et friminutt før spisefri/storefri I en klassetime før spisefri/storefri I spisefriminuttet/storefri I et friminutt etter spisefri/storefri I en klassetime etter spisefri/storefri Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Signifikant forskjell på 1 nivå på storefri fra høst 2007 til vår 2014

24 På halvparten av skolene spiser elevene all frukt/grønt inne, noe som er en økning fra høst Spørsmål skolefruktansvarlige: Spiser elevene frukt/grønt inne eller ute? Kryss av for det svaralternativet som passer best. Vår 2014 (743) Høst 2007 (1270) Elevene spiser frukt/grønt alltid inne Elevene spiser frukt/grønt mest inne, men også noe ute Omtrent like mye frukt/grønt ute som inne Elevene spiser mest frukt/grønt ute, men også noe inne Elevene spiser alltid frukt/grønt ute Vet ikke Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

25 Klasserommene er fortsatt der elevene spiser oftest frukt/grønt, men på rene ungdomskoler er det indikasjon* på at litt færre som spiser frukt/grønt i klasserom fra 2007 til 2014 Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvor spiser elevene frukt/grønt når de er inne? Flere svar mulig. Svart klasserom 8-10 skoler (232/144) skoler (338/201) 1-7 skoler (634/376) Vår 2014 Høst 2007 Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * Ikke signifikant endring

26 Kantine er mest vanlig på rene ungdomskoler, men ingen endring av betydning fra 2007 til Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvor spiser elevene frukt/grønt når de er inne? Flere svar mulig. Svart kantine 8-10 skoler (232/144) skoler (338/201) skoler (634/376) 2 2 Vår 2014 Høst 2007 Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

27 Spisetiden inne har ikke endret seg vesentlig fra 2007 til av barneskolene har 15 minutter eller mindre tid til å spise inne. Spørsmål skolefruktansvarlige: Vi skal nå stille et par spørsmål om spisetid totalt sett, altså både matpakke og frukt/grønt. Omtrent hvor lang spisetid inne (klasserom/kantine) har elevene samlet i løpet av en vanlig skoledag? 8-10 skoler -vår 2014 (141) skoler -høst 2007 (234) skoler - vår 2014 (387) skoler - høst 2007 (640) Under 10 minutter Omtrent 10 minutter Omtrent 15 minutter Omtrent 20 minutter Omtrent 25 minutter Omtrent 30 minutter Mer enn 30 minutter Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

28 Spisetiden ute har heller ikke endret seg vesentlig fra 2007 til Nesten halvparten av barneskolene har ikke spisetid ute. På ungdomsskolene er det en økning i andel som har 25 minutter eller mer tid til å spise ute* Spørsmål skolefruktansvarlige: Omtrent hvor lang spisetid, om noe, har elevene disponibelt ute i tillegg til tiden inne? 8-10 skoler -vår 2014 (134) skoler -høst 2007 (215) skoler - vår 2014 (378) skoler - høst 2007 (618) Ingen tid ute Omtrent 5 minutter Omtrent 10 minutter Omtrent 15 minutter Omtrent 20 minutter Omtrent 25 minutter Omtrent 30 minutter Mer enn 30 minutter Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * Signifikant økning, 5 nivå

29 Det er fortsatt 1 av 10 barneskoler (1-7) som har mindre enn 20 minutter total spisetid. På ungdomskolene er det en økning i andel som har mer enn 30 minutter total tid til å spise.* Årsaken er at de har fått mer tid til å spise ute. Spørsmål skolefruktansvarlige: Total spisetid = Spisetid inne + spisetid ut (Omtrent hvor lang spisetid inne (klasserom/kantine) har elevene samlet i løpet av en vanlig skoledag? + Omtrent hvor lang spisetid, om noe, har elevene disponibelt ute i tillegg til tiden inne?) 8-10 skoler -vår 2014 (134) skoler -høst 2007 (215) skoler - vår 2014 (377) skoler - høst 2007 (618) Under 20 minutter Omtrent minutter Mer enn 30 minutter Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. * Signifikant økning, 5 nivå

30 I løpet av perioden med gratis frukt ble det mer vanlig at elevene forsyner seg selv. Det er en indikasjon på at flere våren 2014 som oftest eller alltid kan forsyne seg selv sammenliknet med høst Spørsmål skolefruktansvarlige: Får elevene utdelt en frukt hver eller kan de forsyne seg selv? Kryss av for det svaralternativet som passer best og 1-10 skole - vår 2014 (341) og 1-10 skole - høst 2007 (624) Elevene får alltid utdelt en frukt hver. Elevene får oftest utdelt en frukt hver, noen ganger forsyne seg selv Elvene kan oftest forsyne seg selv, noen ganger utdelt Elevene kan alltid forsyne seg selv. Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret.

31 I løpet av årene med gratis frukt ble det stadig færre skoler med tilbudet 5 dager i uka. Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt/grønt: Hvor mange dager i uken får elevene vanligvis frukt/grønt påskolen? Ett svar. Vår 2014 (379) Vår 2012 (471) Høst 2010 (420) Høst 2007 (782) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret.

32 På foreldrebetalte skoler er det blitt færre skoler med frukt 5 dager pr. uke fra 2010 til Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med foreldrebetalt ordning: Hvor mange dager i uken får elevene vanligvis frukt/grønt på skolen? Ett svar. Vår 2014 (352) Høst 2010 (445) Høst 2007 (480) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret.

33 På skoler med gratis frukt er det omtrent 1 av 4 skoler som oftest eller alltid skjærer opp frukten. Ingen endring fra 2007 til Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan blir frukten servert til elevene på skolen? Kryss av for det svaralternativet som passerbest. Gratis frukt/grønt - vår 2014 (381) Gratis frukt/grønt - høst 2007 (780) Elevene betaler for frukt/grønt - vår 2014 (356) Elevene betaler for frukt/grønt - høst 2007 (479) Alltid servert hel Oftest skåret opp i biter, noen ganger servert hel Oftest servert hel, noen ganger skåret opp i biter Alltid skåret opp i biter Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret.

34 Én av fire skoler får levert frukten inn i svalskapet. Gruppen med skoler som får levert frukten inn i svalskap har flere «svært fornøyd» med leveringene enn de som får det levert utenfor skolebygningen*. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan blir Skolefrukt levert til skolen deres? Kryss av for ett svar. Andel som er svært fornøyd med leveringene av frukt Vår 2014 (739) Inn i svalskapet I gangen eller annet sted på skolen Ute, utenfor skolebygningen Annet Vet ikke Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. * Signifikant forskjell, 5 nivå Utvalg henholdsvis 175 og 55 respondenter

35 4 av 10 skoler som ikke får levert frukt inn i svalskap kunne ønske deg dette. De har også færre «svært fornøyde» med leveringene av frukt enn de som ikke ønsker levering av frukt i svalskap * Spørsmål skolefruktansvarlige: Har du hatt et ønske om at leverandøren skal sette frukten inn i svalskapet? Andel som er svært fornøyd med leveringene av frukt På spørsmål om hva en tror er grunnen til at leverandør ikke setter inn frukten i svalskapet er svarene (større skrift er lik flere svar): Leverandør har ikke tid /tidspress Skapet er låst eller sjåfør har ikke nøkkel til rom der skapet står Frukten kommer tidlig, før skolen åpner TINE frakter frukt og setter heller ikke inn melk i svalkskapet Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Vår får ikke levert frukt i svalskap (540) Ja Nei Vet ikke Signifikant forskjell, 1 nivå Utvalg henholdsvis 208 og 266 respondenter

36 Søppel/avfall

37 På skoler med gratis frukt er det en økning i andel skoler som synes søppel/avfall fra selve frukten er et problem Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt/grønt: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen.: Søppel avfall fra selve frukten/grøntproduktene? Våren 2014 (379) Høsten 2007 (782) Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. * Signifikant økning, 5 nivå

38 På foreldrebetalte skoler blir dette med søppel/avfall fra frukten oppfattet som et mindre problem enn på skoler med gratis.* Det er også færre på de foreldrebetalte skolene som oppfatter det som et problem nå våren 2014 enn i 2007 **. Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med foreldrebetalt frukt/grønt: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen.: Søppel avfall fra selve frukten/grøntproduktene? Våren 2014 (350) Høsten 2007 (480) Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem * Det kan være at skoler med gratis har mer frukt totalt på skolen slik at det blir mer rester, men også at elever som har betalt for frukten i større grad spiser den opp. Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. ** Signifikant nedgang, 1 nivå

39 Det er stadig færre som oppfatter søppel/avfall fra emballasje som noe problem. Noe av årsaken er nok at grossistene i større grad har tatt i bruk IFCO kasser istedenfor pappesker. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves følgende forhold på skolen: Søppel avfall fra emballasje, eksempel esker som frukten blir levert i. Våren 2014 (722) Høsten 2008 (1045) Høsten 2007 (1232) Svært stort problem Ganske stort problem Noe problem Ganske lite problem Svært lite problem * Signifikant nedgang, 1 nivå Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Det er mindre forskjell på foreldrebetalte skoler og skoler med gratis frukt på emballasje enn på selve frukten.

40 Eplebåter i pose

41 Eplebåter i pose blir oppfattet bedre på kvalitet enn året før. Men 25 synes kvaliteten er dårlig. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hva er det som ikke er så bra med kvaliteten på.. /produkt/frukt)? Svar fra de som opplevde dårlig kvalitet: Eplebåter i pose (vår 2014) (200) Eplebåter i pose (vår 2013) Eple (helt) (vår 2013) Svært bra (5) Ganske bra (4) Hverken eller (3) Ganske dårlig (2) Svært dårlig (1) Utvalg: Alle som har fått produktet.

42 11. Hva med kvaliteten på eplebåtene synes du er dårlig? De hadde et litt ullent belegg på fruktkjøttet Dei er rett og slett rotne ved ankomst Kvaliteten er dårlig og elevene opplever at de får mindre frukt i forhold til et eple Det er ikke god eplesmak på bitene. Elevene spiser ikke dette opp. De mener det smaker plast. Har fått tilbakemelding om at det smaker "plastikksmak" av eplene. Elevene liker ikke eplebåtene. Svar fra de som synes kvaliteten er dårlig: Hva med kvaliteten på eplebåtene synes du er dårlig? Barna liker ikke disse epleposene. De smaker helt forskjellig enn vanlige epler.vi trodde det skulle bli så populært, men de lar vær å ta disse hvis det er noe annet å velge i.de voksne er enige... Litt "slapsete" Luktet litt ekkelt, og smakte plastikk. Er ofte gjæra, når du får levert frukt ein dag i veka, og om du då får fleire frukter med kort haldbarheit,vert den form for frukt fort dårlig. De vert fort noko klebrig og 'slimete'. Gamle og gjæra De er brune og blaut når de kommer. Elevene vil ikke ha dem. mjølne de er ofte råtten... posene er oppblåst... dårlig smak... Det er ein spesiell lukt og konsistens på epla. Elevene klager på at eplebåtene er brune, myke og smaker vann. De var begynt å bli brune, det frister ikke barna. NB! DeMe gjaldt noen få poser.i Nllegg er det sært kort holdbarhet, så dersom en elev er borte et par dager er frukten lite Nltrekkende når de er Nlbake og skal få frukten da. De har ofte fått en brunfarge når de ankommer skolen for levering Såpesmak, kunstig smak... rett å slett ekkelt. mye fuktighet i posen. luktet ikke godt. Eplebåtene har gjærsmak Båtene er sleipe og slimete. De virker gamle! De er brune og melne, samtidig synes vi det er bortkastet bruk av masse ekstra embalasje! Eplet blir naturlig nok misfarget når det ligger oppdelt i en pose. Dette gjør at elevene ikke synes det ser så appetittlig ut. De gikk i oppløsning inni posene. du surner i posen Ved eitt tilfelle var innhaldet "gjæra" Tåler dårlig å ligge. Har opplevd at det lukter mugg etter noen dager. Båtene blir fort bløte. Det hender at innholdet er gjæret. Noen ganger brune båter. Dårlig Flere av eplebåtene var brune da elevene åpnet posen.virket ikke som om at det var særlig god holdbarhetsdato på posene. (selv om vi l de kjapt på kjøla) Ligger de en dag, blir de "sleipe". dei var litt brune og elevane syntest det var ein rar smak luktet gjæret vin da vi åpnet posene. Selv om datoen ikke hadde gått ut var det altfor dårlig kvalitet. Faktisk så dårlig at det ikke går ann å dele det ut til elevene Det var noe av frukten som var ødelagt. Smaker som om de har ligget lenge i posen, myggelsmak Vi har levering av frukt 1 gang pr. uke. De gangene vi har fått eplebåter har holdbarhetsdatoen gått ut dagen etter levering, fredag. Dette kommer i konflikt med f.eks. utlevering av bananer, pga. brune prikker/sprekker i bananene dersom de lagres over helgen. Da må eplebitene vente til over helgen, og utløpsdatoen er overskredet. Da har ofte eplebitene en litt gjæret smak, som elevene ikke liker, med at holdbarhetsdatoen er så knapp på dette produktet, og vil helst ikke ha det dersom det fortsetter som nå. Da er det bedre med hele epler om står seg godt i svaleskapet. de er heller ikke så sprøe, men mer mjølne. Vi er ikke tilfreds Eplebåtene var missfarget. eplene virker sleipe/slimete, går i oppløsning. lite smak. Hverken barn eller voksne er fornøyd med kvaliteten. Men ungene synes det er gøy når frukten kommer i annen format/versjon. Bare kvaliteten blir bedre! Virker som de har blitt liggende litt for lenge. Bløte, nesten råtne. Nesten gjær lukt.. Smaker vassent og får raskt dårlig farge. De er råtten når elevene skal få dem. Eplebåtene er sleipe og smaker alkohol. De råtner fort / ser litt brunlige ut om de ikke blir tatt samme dag. Smak og lukt

43 Eplebåter i pose blir bedre likt enn vanlige skolefrukter, men er ikke på nivå med melon/ananas eller druer i beger Spørsmål Skolefruktansvarlig 2014: Hva er ditt inntrykk når det gjelder hva elevene synes. Hvor godt eller dårlig liker elevene eplebåtene sammenliknet med andre skolefrukter? Spørsmål til foresatt og elev: 2012/2013: Hvor godt eller dårlig liker eleven dette produktet sammenliknet med andre skolefrukter? 2014 (175) Eleven svarer 2012 (1220) (252) (80) Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter semesteret. Vet ikke svar er tatt ut av beregningen (70) Liker eplebåter/det oppskjærte produktet/druer mye bedre Liker eplerbåter/det oppskjærte produktet/druer litt bedre Verken eller Liker eplebåter/det oppskjærte produktet/druer litt dårligere Liker eplebåter/det oppskjærte produktet/druer mye dårligere 20 7

44 Annet

45 På de foreldrebetalte skolene er det en økning i andel som har mer enn 50 oppslutning fra 18 i 2012 til 24 i 2014 * Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med foreldrebetalt ordning (alle årene er for vårsemesteret): Fra 2008 til 2012: Omtrent hvor mange av elevene på skolen får skolefrukt I 2014: Omtrent hvor mange av elevene på skolen abonnerer på Skolefrukt? Under (483) 2009 (463) 2010 (447) 2011 (425) 2012 (392) 2014 (389) Utvalg: Antall som har svart står i parentes etter semesteret. Signifikant økning, 5 nivå OBS: Litt ulik spørsmålstilling (i 2014 ble spørsmålet stilt kun til skoler med foreldrebetaling), men vi antar dette ikke har noen betydning for resultatet

46 Kun 3 av 10 skoler med gratis frukt kjente til den subsidierte abonnementsordningen Spørsmål skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt: Fra august 2014 vil det mest sannsynlig bli slutt på den statlige finansierte gratis frukt-og grønt ordningen til skoler med ungdomstrinn. Er du klar over at skoler med ungdomstrinn da kan bli med på en abonnementsordning der staten subsidierer hver frukt med kroner 1,- Skoler med gratis frukt (380) Ja Nei Vet ikke 59 Utvalg: Andel som har svart står i parentes etter utvalgsbeskrivelsen

47 Andre tilbakemeldinger På spørsmålet «for å bli enda mer fornøyd, hva kunne du tenke deg fra din lokale leverandør», er det bedre variasjon og kvalitet som blir nevnt oftest. Variasjon blir nevnt av 78 og kvalitet av 37 respondenter.