MEDBESTEMMELSE OG HMS I OFFENTLIG SEKTOR KAN DET FOREBYGGE SYKEFRAVÆR?

Transkript

1 MEDBESTEMMELSE OG HMS I OFFENTLIG SEKTOR KAN DET FOREBYGGE SYKEFRAVÆR? Akademikernes vinterkonferanse 14. februar 2019, Hotel Bristol, Oslo Solveig Osborg Ose, dr.polit i samfunnsøkonomi/seniorforsker i SINTEF

2 2 JA

3 Vi har generelt et godt arbeidsliv i Norge, og den store majoriteten har det godt i jobbene sine. Men jeg er bekymret for ansatte i store deler av offentlig sektor: Høyt sykefravær Høy uføregrad Høy turn-over Lav avgangsalder Førstelinjetjenester: folk blir utslitt, orker ikke stå i jobb til pensjonsalder Kartlegginger viser den samme belastningen år etter år, lite skjer Årsak: Mangler et systematisk relevant HMS-arbeid 3

4 Bakgrunn for HMS-interessen min : Hovedfag, empirisk analyse av sammenhengen mellom overtid og sykefravær Privat industri, NHO Sykefravær må ha noe med arbeidsmiljø å gjøre økonomiske teorier tok ikke hensyn til dette : Doktorgrad i samfunnsøkonomi Fortsatt privat industri, NHO (Datainnsamling skjema, kobling registerdata, intervjuer, analyser) Utviklet økonometriske modeller for sykefravær, inkludert arbeidsmiljø (effektivitetslønn, kompenserende lønnsteori) HMS sikkerhetslitteraturen, risikovurderinger, arbeidsmiljøloven, IK, HMS-forskrifter Gjennom SINTEF-prosjekt mer offentlig sektor 4

5 Hva er HMS? 5

6 Lansert november 2016 Gyldendal Akademisk, fagbok 6

7 Historikk HMS-arbeid har gjennom historien tilført arbeidslivet viktige reguleringer, standarder, og veiledninger som har gjort arbeidet tryggere på mange arbeidsplasser. Eks: Nordsjøen, industri, gruvedrift, transport av farlig gods, bygg og anlegg. For at HMS ikke gradvis skal miste sin relevans, må feltet utvikles i takt med utviklingen i arbeidslivet. Gjør det det? Er utfordringene de samme i dag som de var for flere tiår siden? Eks: kvinnearbeidsplasser 7

8 Andel av kvinner og menn som er sysselsatt. Kilde: SSB Begge kjønn Menn Kvinner 0 8

9 Et nytt arbeidsmarked, men ikke ny HMS-forståelse 9 Forskning på arbeidsliv i Norge (inkl. arbeidsmedisin) har i stor grad vært konsentrert rundt industriarbeidsplasser Hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 50-, 60- og tidlig 70-tallet Ikke helt relevant for utfordringene som møter ansatte i offentlig sektor og i mange andre yrker i dag Konsekvens: HMS oppleves ofte som snevert og delvis irrelevant for mange i offentlig sektor og andre (utenfor industri, bygg- og anlegg, petroleum)

10 Kvinnedominerte yrkesgrupper (mer enn 80 % kvinner) Førskolelærere (93 prosent kvinner) Sykepleiere (90 prosent kvinner) Hjelpepleiere, helsefagarbeidere (85 prosent kvinner) Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. (85 prosent kvinner) 10

11 Ikke bare kvinneyrker, store deler av offentlig sektor 11 Hypotese: Gjelder alle yrker som ikke ligner på yrker innen tradisjonell industri, bygg- og anlegg og petroleumsvirksomhet Alle som arbeider med mennesker og ikke maskiner? HMS-tenkningen er tilpasset maskiner (verneutstyr), akutte hendelser, skader og ulykker Dette er lite relevant i mange yrker, likevel er HMS-arbeidet innrettet mot dette

12 Eksempler på risikofaktorer i noen yrker Sykepleiere i sykehus: Høy arbeidsbelastning over tid, høyt arbeidstempo i mange vakter på rad, søvnproblemer pga. turnusarbeid (funn i forskningsprosjekt) Leger på sykehus? Fastleger: Samhandlingsreformen, både 1. og 3. linje, ansvar for stadig sykere pasienter, lange arbeidsdager, stress (ignorert HMS-risiko for selvstendig næringsdrivende?) Barnehageansatte? Barnevernansatte? Kommer ikke så langt med gamle teorier som krav, kontroll, støtte (ikke konkret nok, nye risikofaktorer oppstår over tid, arbeidet må gjøres på den enkelte arbeidsplass) 12

13 Viktig å identifisere risiko-faktorene lokalt Risikofaktorer T1 X1 X2 X3 X4 X5 X6 X7 Risikofaktorer T2 X1 HMS-innsats HMS-innsats HMS-innsats X3 X4 X6 X7 Risikofaktorer T3 X3 X4 X6 X8 13

14 For å oppfylle lovkravene i HMS-arbeidet må følgende være på plass: Plan for gjennomføring av aktiviteter knyttet til målstyring, kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet (årshjul/handlingsplan) Ha en rutine for håndtere uforutsette hendelser og innspill som bidrar til kontinuerlig forbedring (avvik) Kartlegging og vurdering av både fysiske og psykososiale risikopunkter knyttet til arbeidsoppgavene i virksomheten (risikoanalyse) Rammeverk for HMS-arbeidet og dokumentasjon på hvilke rutiner og prosedyrer som er innført i virksomheten knyttet til HMS. 14

15 Offentlig sektor: Melder ikke avvik, vet ikke hva som skal meldes Svakt utviklet HMS begrep Lite som defineres som HMS Kobler ikke HMS til arbeidsrelatert sykefravær Gjør ikke riktig risikovurdering, tenker bare sikkerhet ikke helseskader på lang sikt 15 Verneombud får svak status Verneombud får få saker å arbeide med

16 Hva skjer når HMS blir noe snevert og diffust? Nye konsept dukker opp for å bøte på mangler Helsefremmende arbeidsplasser Nærværsprosjekt Sunne organisasjoner etc. Er dette en reaksjon på at manglende utvikling av HMS begrepet i tråd med utviklingen i arbeidsmarkedet? Hypotese: Alle yrker som ikke ligner på yrker innen tradisjonell industri, bygg- og anlegg og petroleumsvirksomhet 16

17 Hva er HMS hos dere? Eksempel fra kommuner Rektor på skolen: saga i sløydsalen Barnehagen: Barnas sikkerhet (uteområde, små leker/ting på småbarnsavdelingen, fallforebygging fra stellebord etc). Sykehjem: Voldsrisiko, brukernes sikkerhet (pasientfall, feilmedisinering, etc) Sykehus: Pasientenes sikkerhet (pasientfall, feilmedisinering, etc) Lederen på sykehjemmet: Vernerunder som gir samme resultat hver gang 17

18 Et misforstått HMS-begrep 18 HMS handler ikke utelukkende om sikkerhet (ulykker og nestenulykker) HMS handler om ansattes helse og velferd på kort og lang sikt Brannøvelser og sprøytestikk er mer konkret og avgrenset enn ansattes helse og velferd på lang sikt Prosedyrearbeid og vernerunder er lettere enn å forebygge overbelastning av ansatte Ikke bærekraftig, og ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Liten effekt av HMS-innsatsen

19 Tradisjonell HMS-forståelse HMS-begrepet er utviklet av og for industrien Fokus på alvorlige ulykker, akutte hendelser, skader og yrkesskader Vanligste arbeidsulykker er: Fall fra stige, stillas, tak og annet Velt/utforkjøring/overkjørt stort kjøretøy Traktorulykke (ofte kun én person involvert) Truffet av bygningsmateriale/utstyr/last Klemulykker (bygningsmateriale/utstyr/last) Drukning (arbeid under og ved vann) Truckulykke (velt, fall, klemulykker). Hvordan kan det tradisjonelle HMS-arbeidet være relevant i offentlig sektor og i typiske kvinneyrker? 19

20 Industri, bygg- og anlegg, petroleum (mannsdominert) Ikke sikkert HMS-arbeidet er oppdatert her heller Mye belastning som ikke forebygges Nye oppgaver, mindre manuelt arbeid, nye risikofaktorer? Har HMS-arbeidet utviklet seg i disse sektorene siste tiårene? 20

21 Har ikke et velfungerende HMS-system som tar unna avviksmeldinger Avviksmeldingene skal gis på lavt nivå, høy terskel i dag Det skal komme mange avvik som gir et godt datagrunnlag for å kunne gjøre nødvendige forbedringer Mangel på systematikk i dag: usystematisk avviksrapportering og håndtering Trykk-koker spruter ut med varsler 21

22 Ansvaret for HMS plassert i HR-funksjonen? Jeg blir kontaktet av fortvilte HR-ledere som ikke aner hvordan de skal fylle denne funksjonen Noen finner opp noe tøys og setter i gang, andre blir handlingslammet og får en veldig dårlig arbeidssituasjon og svak funksjon Årsak: HMS hører ikke til i HR. HR er en støttefunksjon for virksomheten, men HMS handler om drift HMS handler om innsats på driftsnivå: Leder, tillitsvalgt og verneombud Hvor er vernelinja? 22

23 Eks: Industribedrift Kvalitet Produksjonslinja HMS Vernelinja Personallinja HR 23

24 Eks: Pleie- og omsorg Kvalitet Produksjonslinja IA Personallinja HMS Vernelinja 24

25 Eks: Skole Kvalitet Produksjonslinja HMS Vernelinja IA Personallinja 25

26 Eks: Barnehage Kvalitet Produksjonslinja IA Personallinja HMS Vernelinja 26

27 Eks: Butikk Kvalitet Produksjonslinja HMS Vernelinja IA Personallinja 27

28 Om HMS inn i HR HMS nesten usynlig Kvalitet Produksjonslinja IA Personallinja HMS 28

29 Offentlig sektor: Melder ikke avvik, vet ikke hva som skal meldes Svakt utviklet HMS begrep Lite som defineres som HMS Kobler ikke HMS til arbeidsrelatert sykefravær Gjør ikke riktig risikovurdering, tenker bare sikkerhet ikke helseskader på lang sikt 29 Verneombud får svak status Verneombud får få saker å arbeide med

30 Ny IA-avtale: Fokus på arbeidsplassen og partssamarbeidet Det er ikke fastlegen og NAV som kan skape inkludering og hindre unødvendig sykefravær, heller ikke HR (støttefunksjon) Det må skje på den enkelte arbeidsplass Bevisste ledere vet at sykefravær er deres ansvar og at forebygging er det viktigste Ubevisste ledere venter til sykmeldingen kommer og skylder så på legen som sykmeldte De færreste får en sykmelding av legen om de ikke eksplisitt ber om det, eller har en sykdomssituasjon der de selv ikke ser at de trenger en sykmelding. Ansatte (tillitsvalgte og verneombud) må samarbeide med ledelsen for å oppnå et relevant og effektivt driftsnært HMS-arbeid for å forebygge sykefravær 30

31 Ny IA-avtale: Fokus på arbeidsplassen og partssamarbeidet Det er ikke fastlegen og NAV som kan skape inkludering og hindre unødvendig sykefravær, heller ikke HR (støttefunksjon) Det må skje på den enkelte arbeidsplass Bevisste ledere vet at sykefravær er deres ansvar og at forebygging er det viktigste Ubevisste ledere venter til sykmeldingen kommer og skylder så på legen som sykmeldte De færreste får en sykmelding av legen om de ikke eksplisitt ber om det, eller har en sykdomssituasjon der de selv ikke ser at de trenger en sykmelding. Ansatte (tillitsvalgte og verneombud) må samarbeide med ledelsen for å oppnå et relevant og effektivt driftsnært HMS-arbeid for å forebygge sykefravær 31

32 Enkleste er ofte det beste Start med å identifisere årsaker til arbeidsrelatert sykefravær I stor grad de samme årsakene som tidlig avgang fra arbeidslivet Innrett HMS-arbeidet mot disse faktorene Få på plass systematisk avviksrapportering som alle bruker (bygg kultur) Lær opp ledere til at avviksmeldinger ikke er farlig og ansatte til å melde med lav terskel Mål med avviksrapportering: Samle data, analysere og gjøre forbedringer basert på dette Uten avviksrapportering blir all belastning usynlig og ingenting endres Om ikke de sanne risikofaktorene er koblet til HMS-innsatsen, blir HMS-arbeidet diffust og irrelevant. 32

33 33 Takk for meg.