Statens vegvesen. Identifisering av trafikkstrømmer i Buskerudbyen

Transkript

1 Statens vegvesen Identifisering av trafikkstrømmer i Buskerudbyen Dette notatet er ment som en oppsummering av trafikkdata som Statens vegvesen Region sør har tilgjengelig om bypakkeområdet for Buskerudbypakke 2. Dette dokumentet vil bli oppdatert etter hvert som vi får mer data tilgjengelig. Dataene vi har som sier noe om trafikkstrømmer i området, er basert på ulike kilder. Det er viktig å understreke at disse dataene har ulike detaljeringsnivå, usikkerhetsmomenter og ulikt grunnlag for hvorfor de blir gjennomført/innhentet. Figur 1: Forenklet fremstilling av bypakkeområdet, bybåndet mellom Hokksund - Lier.

2 2 Begrepsbruk Når vi snakker om ulike former for trafikkstrømmer, er det viktig at man har samme forståelse for begrepene. Her er en redegjørelse av ulike sentrale begreper som blir brukt til å beskrive de ulike trafikkstrømmene: Gjennomgangstrafikk Trafikk som har startpunkt og reisemål utenfor bypakkeområdet. Interntrafikk Trafikk som har startpunkt og reisemål i bypakkeområdet. Til/fra-trafikk Trafikk som har startpunkt eller reisemål i bypakkeområdet. Lokale trafikkstrømmer Hvordan biltrafikken fordeler seg i et mindre, utvalgt geografisk område enn bypakkeområdet. Figur 2: Figuren viser hva som menes med begrepene som er forklart ovenfor.

3 3 Figur 3: Oversikt over tellepunkter (røde og grønne) i bypakkeområdet som gjør registreringer døgnkontinuerlig. (Nivå 1 tellepunkt.) Ulike kilder for trafikkdata Tellepunkter Statens vegvesen har automatiske tellepunkter på noen spesifikke punkter i vegnettet som døgnkontinuerlig teller passerende kjøretøyer. (Disse kalles for nivå 1 tellepunkt. Vi har også nivå 2 og 3 tellepunkter som telles med perioder på uker eller måneder.) Vi kan her få informasjon om antall passerende kjøretøy i et spesifikt punkt over tid. På et generelt grunnlag ser vi at den dagen i uka med mest biltrafikk er tirsdager. Vi kan her også skille ut informasjon om det er korte eller lange kjøretøy (over 5,6 meter) som passerer telepunktet. Vi kan da si noe om andelen av kjøretøy som passerer punktet som er et langt kjøretøy. I Buskerud og Buskerudbyen ligger denne andelen på ca. 10% lange kjøretøy. Informasjonen vi innhenter fra tellepunktene brukes også som grunnlag for å kalibrere transportmodeller for området. Trafikkregistreringer Ved ulike planlagte hendelser som stenging av en veg, kan man gjennomføre dedikerte trafikkregistreringer. Da kan man observere biltrafikken, samt gjøre tellinger på andre steder enn der vegvesenet har sine faste, døgnkontinuerlige tellepunkter. Dette gjøres for å kunne si noe om hvordan biltrafikken fordeler seg i vegnettet ved ulike hendelser. Vi kan da få informasjon om hvor mye biltrafikken faktisk øker, reduserer eller forblir stabil. Informasjonen vi innhenter i forbindelse med disse trafikkregistreringene kan også brukes som kalibreringsgrunnlag for transportmodeller for området.

4 4 Trafikkstrømsundersøkelsen 21. april 2015 ble det gjennomført en trafikkstrømsundersøkelse for bypakkeområdet. Data ble innhentet ved at intervjuere stanset bilister i forhåndsbestemte punkter, der de ble spurt om sitt start- og sluttpunkt for reisen. Undersøkelsens resultater gir et grovt bilde av trafikkstrømmene for lette kjøretøy og må sees i sammenheng med andre datakilder for å svare ut mer detaljerte spørsmål om biltrafikk og trafikkstrømmer. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til resultatene fordi det gjennom undersøkelsen er hentet ut et hovedbilde av trafikkstrømmene som er omregnet til gjennomsnittlig årsdøgntrafikk. Trafikkstrømsundersøkelsen kan blant annet gi svar på: fordelingen mellom gjennomgangs-, til/fra- og interntrafikk, start- og reisemål for reisen, hovedhensikten med reisen og antall personer i kjøretøyet. Data fra Trafikkstrømsundersøkelsen er en del av det faglige grunnlaget for vurdering av bomsystemer og kalibrering av transportmodeller for området. Transport- og trafikkmodeller Transportmodeller er et viktig element i all transportplanlegging og sentralt for å beregne effekter av ulike tiltak. Disse modellene kan brukes i konkrete analyser, blant annet som grunnlag for investeringer i infrastruktur. ( Ved investering i ny infrastruktur, bruker man transportmodeller for å kunne si noe om hvordan tiltaket vil kunne påvirke trafikksystemet i området. Det finnes ulike modellsystemer som har ulike bruksområder. Overordnede transportmodeller viser hovedtrafikkstrømmer på regionnivå (regionale transportmodeller) og på bynivå (Aimsun). Andre transportmodeller er mer detaljerte og kan si noe om trafikkavviklingen i et mindre område (Aimsun, Vissim mikrosimulering) eller trafikkavvikling på kryssnivå (Sidra). Ved bruk av transportmodeller kan man si noe om fremtidens forventede biltrafikk. Modellene baserer seg på informasjon om for eksempel fremtidig arealdisponering, vegprosjekter som skal bygges, befolkningsvekst, inntektsvekst med mer.

5 5 Figur 4: Fordelingen mellom gjennomgangstrafikk, til/fra-trafikk og interntrafikk for bypakkeområdet. Basert på resultatene fra Trafikkstrømsundersøkelsen. Hovedfunn, Trafikkstrømsundersøkelsen Figur 4 er hentet fra Trafikkstrømsundersøkelsen og viser fordelingen mellom gjennomgangstrafikk, interntrafikk og til/fra-trafikk for bypakkeområdet. Registreringen er gjort i utvalgte snitt. Siden kartlegging av interntrafikk baserer seg på relativt få intervjupunkter, vil det være mye interntrafikk som ikke kartlegges i undersøkelsen for eksempel internt i kommunene. Dette kan altså tilsi at den faktiske fordelingen er noe annerledes enn hva som har blitt fanget opp gjennom trafikkstrømsundersøkelsen, men resultatene gir en god indikasjon på forholdet. Totalt er ca. 46% av bilreisene i Buskerudbyen interne, de har startpunkt og reisemål innenfor bypakkeområdet. Ca. 42% består av til/fra-trafikk, mens ca. 12% av de bilreisende kjører gjennom uten startpunkt eller reisemål i bypakkeområdet.

6 6 Figur 5: Forenklet fremstilling som illustrerer gjennomgangstrafikkstrømmene i bypakkeområdet, basert på resultater fra Trafikkstrømsundersøkelsen. Figur 5 viser en oversikt over gjennomgangstrafikkstrømmene i bypakkeområdet, hentet fra Trafikkstrømsundersøkelsen. Av resultatene ser vi at den største strømmen av gjennomgangstrafikk går fra E134 ved kommunegrensen mellom Kongsberg og Øvre Eiker, til grensen mellom Lier og Akershus (E18 Nord/Rv. 23). Det er her snakk om en trafikkmengde på ca kjøretøy i døgnet. Gjennomgangstrafikken mellom E134 og E18 Nord/Rv. 23 er biltrafikk som i all hovedsak belaster hovedvegnettet, som også er intensjonen. Figur 6 illustrerer trafikkstrømmer på tvers av Oslofjorden. Denne figuren viser at det er en god del biltrafikk som krysser Oslofjorden, for deretter å benytte rv. 23 inn mot Drammen. En andel av disse har igjen sin destinasjon utenfor bypakkeområdet. Noen skal i retning Vestfold og sørover, andre skal videre mot Buskerud vest eller Vestlandet. Dette viser at deler av gjennomgangstrafikken vi har i bypakkeområdet er knyttet til trafikk på tvers av Oslofjorden. Buskerud er også et fylke med mange hytteområder samt næring knyttet til turisme. Dette bidrar til en viss andel gjennomgangstrafikk i bypakkeområdet. På generelt grunnlag er også reisevilligheten i dag langt større enn det den var for f.eks. 50 år siden. Vi er mer villige til å reise over lengre avstander, da reisetiden i dag er kortere grunnet bedre infrastruktur og fremkomstmiddel.

7 Figur 6: Fordeling av årsdøgntrafikk i Oslofjordtunnelen (rv. 23) og med ferja. (Beregninger i regional transportmodell, Statens vegvesen 2013) 7

8 8 Hovedvegnettet Biltrafikken som skal gjennom Buskerudbyen (gjennomgangsrafikk) er primært ønsket at skal kjøre på hovedvegnettet (E134/E18). På E134 og E18 er det god kapasitet, men Bangeløkkakrysset setter begrensninger i periodene med rushtid. Rundkjøringene har ikke tilstrekkelig kapasitet i rushperiodene både morgen og ettermiddag. Dette fører til forsinkelse og kødannelse, spesielt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. (Tallet for antall kjøretøy pr. døgn er avrundet. Prosentene er rundet opp til nærmeste runde tall.) Figur 7: Enkel fremstilling av hovedvegnettet ved E18 (rød) og E134 (oransje). E134, Darbu Under Trafikkstrømsundersøkelsen ble det gjort registreringer av trafikkstrømmer som passerte registreringspunktet Darbu på E134. Dette ble ikke gjort ved E18, da det ville være mange risikofaktorer i forbindelse med å stoppe trafikanter på E18. Resultatene fra E134 Darbu, forteller oss at av de registrerte kjøretøyene, bestod 31% av gjennomgangstrafikk, 0% interntrafikk og 69% til/fra-trafikk. Total mengde biltrafikk registrert, var ca kjøretøy pr. døgn. 31% 0% 69% 75% av reisene som passerte registreringspunktet, var lengre enn 20 km, 22% var lengre enn 50 km. Bare 5% av reisene som ble registrert var kortere enn 10 km. Dette indikerer at denne vegen har en stor grad av kjøretøy som er på en lengre reise, og at vegen benyttes som hovedveg.

9 9 Innfartsårer til Drammen Mye av biltrafikken i bypakkeområdet har Drammen som destinasjon. På disse vegene ser vi at hovedandelen av biltrafikken er interntrafikk og til/fra-trafikk. Det er en svært liten andel av trafikken på disse innfartsårene som er gjennomgangstrafikk. (Tallet for antall kjøretøy pr. døgn er avrundet. Prosentene er rundet opp til nærmeste runde tall.) Figur 8: Oversikt over innfartsårer mot Drammen. Blå: fv. 283, grønn: fv. 28, rosa: fv. 282, lilla: fv. 36. Fv. 283, Herstrøm Gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen ble det gjort registreringer ved tellepunktet Herstrøm. Resultatene forteller oss at av de registrerte kjøretøyene, bestod 4% av gjennomgangstrafikk, 65% interntrafikk og 31% er til/fra-trafikk. Total mengde biltrafikk registrert, var ca kjøretøy pr. døgn. 4% 65% 31% 33% av reisene som passerte registreringspunktet, var kortere enn 10 km og 67% var kortere enn 20 km. Bare 5% av turene i registreringspunktet er lengre enn 50 km. Dette indikerer at denne vegen ikke blir brukt som alternativ hovedveg. Av biltrafikken ved Herstrøm er det 4% av biltrafikken som har sitt startpunkt i bypakkeområdet som skal ut på E18. (Ca. 750 kjøretøy pr. døgn.)

10 10 Fv. 28, Øvre Eikervei Gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen ble det gjort registreringer ved tellepunktet Pukerud i Øvre Eikervei. Resultatene forteller oss at av de registrerte kjøretøyene, bestod 2% av gjennomgangstrafikk, 81% interntrafikk og 18% er til/fra-trafikk. Total mengde biltrafikk registrert, var ca kjøretøy pr. døgn. 2% 81% 18% 79% av turene registrert er kortere enn 20 km. Bare 2% av turene i registreringspunktet er lengre enn 50 km. Dette indikerer at denne vegen ikke blir brukt som alternativ hovedveg. Av biltrafikken på Øvre Eikervei er det ca. 4% av biltrafikken som har sitt startpunkt i bypakkeområdet som skal ut på E18. (Ca. 150 kjøretøy pr. døgn.) Fv. 36, Konnerudgata Gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen ble det gjort registreringer ved tellepunktet Konnerudgata. Resultatene forteller oss at av de registrerte kjøretøyene, bestod 0% av gjennomgangstrafikk, 82% interntrafikk og 18% er til/fra-trafikk. Total mengde biltrafikk registrert, var ca kjøretøy pr. døgn. 0% 82% 12% 76% av turene registrert er kortere enn 10 km, 84% av turene er kortere enn 20 km. Bare 1% av turene registrert i registreringspunktet er lengre enn 50km. Dette indikerer at denne vegen ikke blir brukt som alternativ hovedveg. Av biltrafikken som passerer registreringspunktet i Konnerudgata, er det hele 66% av reisene som ikke reiser utenfor Drammen kommune, bare 12% av biltrafikken skal til E18.

11 11 Figur 9: Denne figuren viser hvordan trafikkstrømmene i Konnerudgata fordeler seg. 66% av biltrafikken har Drammen som destinasjon. (Trafikkstrømsundersøkelsen) Fv. 282, Strandveien Gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen ble det gjort registreringer ved tellepunktet Strandveien. Resultatene forteller oss at av de registrerte kjøretøyene, bestod 6% av gjennomgangstrafikk, 42% interntrafikk og 53% av til/fra-trafikk. Total mengde biltrafikk registrert, var ca kjøretøy pr. døgn. 6% 42% 53% 46% av turene registrert er kortere enn 10 km, 76% av turene er kortere enn 20 km. 6% av reisene registrert er lengre enn 50 km. Gjennom resultatene ser vi at det ved Strandveien er registrert en større andel til/fra-trafikk enn ved de andre innfartsårene, der interntrafikken har vært den type biltrafikk med størst andel. Dette kan ha sammenheng med at Strandveien også brukes som innfartsåre mot Drammen av bilister fra Akershus.

12 12 Lokale trafikkstrømmer Når det gjelder hvordan trafikkstrømmene oppfører seg lokalt, som for eksempel internt i en bydel, er det interessant å se på hva slags type biltrafikk strømmene består av. Er det for eksempel mange korte kjøreturer, gir dette en god indikasjon på at man kan få ned biltrafikken i området ved at flere kan reise med kollektiv transport, sykle eller gå. Gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen har vi resultater som tilsier at hvert kjøretøy har i snitt 1,24 personer. Biltrafikken kunne vært betydelig redusert om det var flere som samkjørte. Transportbehovet i en by har også sterk sammenheng med disponeringen av arealer. Det har blant annet stor innvirkning på transportbehovet for hvor tett det bygges i et område, og lokalisering av ulike funksjoner som skole, idrettshaller, handelsområder og arbeidsplasser. Denne informasjonen om lokale trafikkstrømmer vil kunne være nyttig å innhente i tilfeller der områder står ovenfor store endringer i arealdisponeringen eller infrastruktur. Da vil det være viktig å ha inngående kunnskap om dagens trafikkbilde, og se nærmere på hvordan de lokale trafikkstrømmene oppfører seg, og hva biltrafikken består av. Biltrafikk kan skape ulike problemer med ulike årsaker, det er da viktig å undersøke grunnene til dette. Aktuelle steder for en slik registrering kan for eksempel være på Gulskogen/Sundland og Rosenkrantzgata.

13 13 Gulskogen For området Gulskogen er det blitt gjennomført en trafikkanalyse som ser nærmere på de lokale trafikkstrømmene for Gulskogen. Denne ble utarbeidet i 2015 av Via Trafik Rådgivning A/S på bestilling fra Drammen kommune. Analysen bestod av en nummerskiltregistrering for å kunne kartlegge hvordan ulike kjøretøy fordelte seg og kjørte i området. Analysen konkluderer med at hovedparten av biltrafikken som er registrert i ytterpunktene av utvalgsområdet for undersøkelsen, velger å kjøre på det tiltenkte hovedvegnettet. (Når vi her skriver hovedvegnettet, mener ikke E18/E134, men fylkesvegnettet fremfor veger som er av mer lokal karakter.) Analysen peker også på at en viss andel av biltrafikken gjennom Gulskogen en gjennomkjørende biltrafikk (, i utvalgsområdet for analysen). Dette vil si at en del av biltrafikken innenfor registreringsområdet ikke har noen ærender der. I morgen- og ettermiddagsrushet er det kø på innfartsåren fv. 28 Nedre Eikervei, noe som fører til at noen trafikanter velger å kjøre gjennom Gulskogen, via Professor Smiths Allé og Baker Thoens Allé. Analysen peker på at vegsystemet gjennom og rundt Gulskogen har høy biltrafikk med avviklingsproblemer i rushtiden. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre tiltak for å begrense en økt trafikkmengde i området, spesielt med tanke på en større byutvikling i området. Bangeløkka For rundkjøringene på Bangeløkka er det gjort en trafikkanalyse av Multiconsult i Denne undersøkelsen viser belastningsgraden i rundkjøringene for rushtid om morgenen og ettermiddagen. Det er en kjent sak at koblingen mellom de to hovedvegene i Bangeløkka ikke har tilstrekkelig kapasitet til å avvikle biltrafikken effektivt, spesielt i rushtiden morgen og ettermiddag. Resultatene av trafikkanalysen gjort i 2015 bekrefter dette. Figurene nedenfor viser beregnet belastningsgrad for de ulike svingbevegelsene i de to kryssene. Belastningsgrad er forholdstallet mellom volum/trafikkmengde og teoretisk kapasitet. Begge kryssene er overbelastet i dag, med en belastningsgrad på over 1,0 ved flere svingbevegelser både i morgen- og ettermiddagsrushet.

14 14

15 15

16 16 Gjennomgangstrafikk i Drammen Gjennom arbeidet med Buskerudbypakke 2 har det blitt fokusert på andelen av biltrafikken gjennom bypakkeområdet som er gjennomgangstrafikk. Denne andelen ligger på ca. 12%. Det er mange innspill fra befolkningen om at man ikke kjenner seg igjen i denne andelen av gjennomgangstrafikk, og at mange mener at denne andelen er langt høyere i Drammen. På begrunn av disse innspillene har vi sett nærmere på andelen gjennomgangstrafikk i Drammen kommune, som er det mest detaljerte vi kan si noe om, ut i fra dataene som en innhentet gjennom Trafikkstrømsundersøkelsen. Det er derfor viktig å se på disse resultatene som et grovt bilde av fordelingen av biltrafikken i området. Vi ser her nærmere på de to hovedinnfartsårene mot Drammen, der vi har registreringer. Dette er fv. 28 (Øvre Eikervei) og fv. 283 Herstrøm. (Tallet for antall kjøretøy pr. døgn er avrundet. Prosentene er rundet opp til nærmeste runde tall.) Fv. 28, Øvre Eikervei Figur 10: Figuren visen hvor gjennomgangstrafikken fra fv. 28, Pukerud skal. Pilene er forholdsmessig skalert ut ifra antall kjøretøy pr. døgn. Gjennomgangstrafikk, fv. 28 Figur 10 illustrerer trafikkstrømmer som kjører gjennom Drammen. Pilene er forholdsmessig skalert ut i fra trafikkmengden. Totalt er 7% av biltrafikken registrert på grensen mellom Nedre Eiker/Drammen på fv. 28 (Øvre Eikervei) gjennomgangstrafikk. Dette tilsvarer ca. 300 kjøretøy pr. døgn.

17 17 Figur 11: Figuren viser andelen av trafikken fra fv. 28, Pukerud som har Drammen som destinasjon. Pilene er forholdsmessig skalert ut ifra antall kjøretøy pr. døgn. Drammensrettet trafikk, fv. 28 Dersom man ser nærmere på hva biltrafikken på grensen mellom Nedre Eiker/Drammen på fv. 28 (Øvre Eikervei) består av, er det ca. 93 % av biltrafikken som har Drammen som destinasjon. Dette tilsvarer ca kjøretøy pr. døgn. Vi kan derfor konkludere med at biltrafikken på fv. 28 (Øvre Eikervei) i all hovedsak består av biltrafikk som har Drammen som destinasjon (ca. 93%). Graden av gjennomgangstrafikk på denne innfartsåren mot Drammen er liten, med ca. 7% (ca. 300 kjøretøy pr. døgn.) Resultatene fra Trafikkstrømsundersøkelsen viser oss at ca. 58% av den Drammensrettede biltrafikken i dette registreringspunktet har sitt start-/endepunkt i Nedre Eiker. Dette tilsvarer ca kjøretøy pr. døgn.

18 18 Fv. 283, Herstrøm Figur 12: Figuren viser hvor gjennomgangstrafikken fra fv. 283, Herstrøm skal. Pilene er forholdsmessig skalert ut ifra antall kjøretøy pr. døgn. Gjennomgangstrafikk, fv. 283 Figur 12 illustrerer trafikkstrømmer som kjører gjennom Drammen. Pilene er forholdsmessig skalert ut i fra trafikkmengden. Totalt er ca. 18% av biltrafikken registrert på grensen mellom Nedre Eiker/Drammen på fv. 283 (Herstrøm) gjennomgangstrafikk. Dette tilsvarer ca kjøretøy pr. døgn.

19 19 Figur 13: Figuren viser andelen av trafikken fra fv. 283, Herstrøm som har Drammen som destinasjon. Pilene er forholdsmessig skalert ut ifra antall kjøretøy pr. døgn. Drammensrettet trafikk, fv. 283 Dersom man ser nærmere på hva biltrafikken på grensen mellom Nedre Eiker/Drammen på fv. 283 (Herstrøm) består av, er det ca. 78% av biltrafikken som har Drammen som destinasjon. Dette tilsvarer en trafikkmengde på ca kjøretøy pr. døgn. Den største andelen av biltrafikken på fv. 283 (Herstrøm) består i all hovedsak av biltrafikk som har Drammen som destinasjon (ca. 78%). Graden av gjennomgangstrafikk på denne innfartsåren mot Drammen er på ca. 18%. Resultatene fra Trafikkstrømsundersøkelsen viser oss at ca. 49% av den Drammensrettede biltrafikken i dette registreringspunktet har sitt start-/endepunkt i Nedre Eiker. Dette tilsvarer ca kjøretøy pr. døgn.