SIK 2005 Strømning og transportprosesser Ekstra øvingsoppgaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIK 2005 Strømning og transportprosesser Ekstra øvingsoppgaver"

Transkript

1 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae. umping a æske Vann med tetthet kg/m skal pumpes fra et reseroar til et annet, slik som ist på figuren under. umpen du har til rådighet har en effekt på kw og en pumpeirkningsgrad på 75%. a) Ha er den største niådifferans pumpen greier ed en æskeleering på kg/s ( anta at det kinetiske leddet er neglisjerbart) b) Hilken leering gir pumpen ed punkt når indre rørdiameter der er 5 mm og niådifferansen mellom reseroar A og punkt er m. All friksjonsmotstand neglisjeres Sar: a) h = 76. m b) q =.8 - m /s

2 Løsningsforslag a) Velger en strømlinje fra punkt ) til punkt ) og sette opp Bernoullis ligning mellom dem p p pumpe p gz gz Vi har ikke noe friksjonstap. Som endepunktene for ligningen er algt, blir p = p = p. Videre er diametrene i røret på de to stedene likt, slik at =. Med disse forenklingene blir ligningen: p pumpe gz gz g ( z z) umpeeffekten er (-s).75 kw 75W Nå er gjennomstrømningen kg/s og tettheten kg/m. ette gir q = - m /s. Videre p pumpe (-s) 75 J 75 q kg Innsatt gir dette: p pumpe ( z z) 75 / m g b) Fremdeles er p = p = p og =. Antar. Har nå: q hor q er gjennomstrømningen i m /s. (.5/ ) Setter inn i Bernoullis lign. q ( ) p pumpe (-s) (.5 / ) gz gz som gir : gz gz q Her er z - z = m og (- s ) = 75W som før. q er da den eneste ukjente og dette blir en tredjegradsligning i q når det hele ganges med q. (Kan enkelt løses med ROOS i Matlab): >> p=75; >> ro=; >> a=pi*(.5)^ >> format long %denne kommandoen gir flere siffer >>c=[/(a^*) g* -p/ro]; >> roots(c) ans = i i Altså er q =.787 m /s Nå er det kinetiske leddet, ds / leddet, ofte neglisjerbart. Neglisjeres dette løses ligningen direkte og gir q =.8 m /s

3 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Gitt et rørnett som ist i figuren under med angitte trykk, rørlengder og dimensjoner. Regn inkompressibel isoterm strømning og anta rør med ens rørkalitet (oerflateruhet), og horisontalt utlegg (ds ingen høydeariasjoner). Anta glatte rør(drawn tubing). 9 o bend = bara otallengde 6m I=,5m = 6 bara = bara m 5m I=,5m I=,5m Estimer fordelingen a æskestrømmene ut ed punktene og (feks forholdet mellom dem). kg / m s kg / m Sar: q /q =.6

4 Løsningsforslag F F Nå er og, og ette betyr at F F 5 f L f F L f F Setter og i og ordner:.9 L f L f His i hadde kjent f og f ar dette ok. Første rågjett: 6, f f og 6, q q

5 Fullstendig: Ligning innsatt 5 L f Energiligning fra innløp til 6 L f Kontinuitet: = konstant A A A gir Innsatt kjente størrelser i, 5 og 6,6 f f 5,5 5 5 f 6,5 6 5 f

6 Nå er 7 fire ligninger med ukjente his f ene ar gitt. Kan lett reduseres til ligninger, 8 og 9. iagrammet gir f f Re f, 7 Eliminerer og 8 8 f f 9,6 f f Må derfor bruke en prøe feile metode, ds i f ene. Ser at f arierer lite, tipper f. For eksempel tipper f f f, 5 i) og beregnes fra 8 og 9 ii) beregnes fra 7 iii) Re, Re og Re beregnes og nye f, fog ffinnes. Løsning (tilnærmet) f,7, f,8, f, q q,5,6 f f,6 Liten endring fra,6 som i fant først.

7 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae ieselolje (= 85 kg/m og =,6-6 m /s) pumpes fra en tanker til en lagertank ed atmosfæretrykk gjennom et 8 m langt stålrør a handelskalitet. Volumstrømmen er l/s. Niåforskjellen mellom lagertank og tanker er m(mellom æskeniåene). umpas leeringestrykk er 5 ka. Hilken rørdiameter er nødendig. a bare hensyn til tap pga rørfriksjon. Sar: d =. m

8 Løsningsforslag 6 85Kj / m,6 m / s l / s,m / s ump discharge pressure = 5 ka gage oertrykk Menes trykkøkningen fra pumpe er 5 ka Bare tap pga røfriksjon 8 m. Re Har erken eller, men Q A ):,,,8 Kan settes inn:, 886 Re 6,6 eller 886 Re Bernoullis lign.: p Zg X g f f p g Z Z 5N / m 85 9,8 kg m m s N / m f f L

9 f f 8 85 f 58,8 5, 9 5 f f 5 58 Har uttrykt ed Re og f ): to ligninger + ukjente i tillegg diagram = ligning Må da begynne en prøe/feile iterati prosedyre Stålrør a handelskalitet har,5m renger for å beregne Ser at f arierer lite i forhold til Re essuten er 5 f slik at ariasjonen i f il gjøre seg lite gjeldende: ipper f =,,7 Re 7565,85 Fra diagram f =,5 Nesten i boks ipper f =,5,5m Re 88, Fra diagram f =,5

10 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Hydrogen strømmer fra et reseroar med trykk,6 MN/m, gjennom et stålrør med ε/ =, til en reaktor med trykk, MN/m. Stålrøret er 5 m langt og har I = 5 mm. Anta isoterme forhold og at temperaturen er 9 K. Ha blir massestrømmen? Neglisjer inn- og utløpstap fra røret. Viskositeten for hydrogen: µ H =,9 - kg/m s Sar: G = 8 kg/m s

11 Løsningsforslag Bruker energiligningen Integrert for isotermiske forhold M G ln R fg L NB: Vi har neglisjert potensiell energi. Her er =,6 MN/m og =, MN/m Vi må anta et Re-talls område og sjekke etterpå Antar Re> 6 ette gir fra diagram.., med /. : f =,6 G Innsatt fås: M fl ln R G kg / m s Sjekk G Re,5,9 6 5 (,9 kg / m s ) Altså litt laere enn antatt 5 Ved Re 6 så er f =,8 dette gir : G 8 kg / m s Re 6 5

12 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 5 Luft med trykk = ka og temperatur = 5 K skal ekspanderes gjennom en dyse til et utløps Mach-tall på,5. Massestrømmen skal ære kg/s. Beregn: a) rangeste terrsnitt i dysen b) Utløpstrykk, temperatur, -hastighet og -areal. Anta isentropisk strømning og γ =, og M luft = 9. Sar : a) A c = 8. - m, b) = 7 a, = 77 m/s, A =.9 m

13 Løsningsforslag 5 a) Beregner kritisk trykkforhold for å finne trykket i trangeste terrsnitt : = c c w c,5, Energibalanse for friksjonsfri strømning V c w c Kontinuitet c Ac G' V c A c G' V c c A c G' V c V w c V c w c V Vc V c A c V G' V wc w c R 8 5 V,77m / kg M 9 A c A c,8,,77,5. 5,77 8, m,5. /. 6,88 b) Isentropisk ekspansjon gjennom hele dysen til utløp, punkt d Vd

14 slik at også kan finnes fra: V Lydhastigheten, en tilstandsariabel, må beregnes ed betingelsene ed utløpet: M R V c Nå er : 5, c dette gir: 5 6,,5 V V Innsatt: 6,5 V V gir, 6,5 6,5 a 7,585 emperatur: K gass ideell V V isentropi V V Hastighet: s m V / 77 Areal: ' 9, m V G A m 67.

15 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 6 rykkfall gjennom porøst medium Et absorpsjonstårn med diameter, m er fyllt med tilfeldig pakkede Raschigringer. akningstettheten er 579 ringer/m og pakningshøyden er 8 m. Inn på tårnet strømmer rent oksygen: q = m /h ed trykk på bar og temperatur 98 K. a) Beregn porøsiteten i pakningen b) Beregn formfaktoren for Raschigringene og sammenlign med tabell.- c) Finn trykkfallet oer hele pakningen ata: Raschig ringer: Lengde 5,8 mm, ytre diameter 5,8 mm og eggtykkelse 6,5 mm Viskositet oksygen :, -5 kg/m s Anta isoterm strømning gjennom tårnet og konstant gasshastighet (mao neglisjer gassutidelsen). Sar: a) =.7, b) =.8, c) p = 5 a

16 Løsningsforslag 6 Må først finne porøsiteten til pakningen: Indre diameter I = 5,8 6,5 5,8,7 8, mm Volum a gods i en partikkel: 5 p 5,8 8, 5,8,5 m Med 579 ringer pr. m blir olumet a gods pr m : 5 m gods,5 579,6 m orøsitet er da:,6, 7 Hastigheten basert på tomt tårn, ds tilsynelatende(superficial) hastighet: S,88m / s 6 6 p Formfaktor: d S p p p er diameteren til en kule med samme godsolum som partikkelen og S p er partikkelens irkelige oerflate : 5 d p,5 d p,m S p 5,8 5,8 8, 5,8 8,,6 m 5 6,5,8 Gassens tetthet:,,6 rykkfall oer hele pakningen M R,9kg / m 8 98 p p p 5 S L d p,75 L 67,59 5a d 5 5,88, 8,,8,,79 8,,5878 p S,67,75,9,88,67,8,,79

17 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 7 itot-rør Gass med midlere molekt 8 strømmer i en rørledning. Et itotrør er stukket inn, og trykkdifferansen mellom de to punktene på itotrøret måles med et u-rørsmanometer med æske med tetthet 85 kg/m som skillemedium. I et målepunkt måles høydeforskjellen til 9,6 mm. Gassens temperatur er o C og det er bar totaltrykk. Beregn gasshastigheten i dette punktet basert på a) ligningen for inkompressibelt fluid, og b) med basis i en isentropisk tilstandsendring. =.5. Sar : a) =,7 m/s, b) =,68 m/s

18 Løsningsforslag 7 rykkforskjellen som u-rørsmanometeret måler er: g h 85 9,8, 96 = 7 a (Gassens tetthet er neglisjert) g g M R 8,88kg / m 8 8 Inkompressibelt 7 u,7m / s,88 Isentropisk:,5, 5,5 7 u,68m / s,5,88

19 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 8 Måleblende Man skal måle gjennomstrømningen a ann i et " (5mm I) rør og har til rådighet en blende med hulldiameter mm. Maksimal-leeringen er,6 l/s. Beregn trykkfallet oer blenden ed denne leeringen og ed leering, l/s. ata : ρ = kg/m, µ =. kg/ms Sar : p = 8 a og p = a

20 Løsningsforslag 8 Gjennomstrømningen i en blende er ifølge lign..- i Geankoplis p A A A C p A A C A A G / ' Løst mhp p : ' C A A A G p Nå er 5 / ds, A A His Re-tallet i blendeåpningen er > kan C settes til,6. Nå er ' Re ' ' G G A G Får da for de to strømmene: antar at tettheten er kg/m = kg/l q =,6 l/s : G' =,6 kg/s q =, l/s, G' =, kg/s Re = 55 Re = 8 p = 8 a p = a I det siste tilfellet er ikke Re >, men ikke langt unna slik at det er ok. Ser her typisk måleområde for en blende. Man greier gjerne å måle endringer i trykkdifferanser i forhold :, ds minste målbare trykkdifferans er ca. 7 a største målbare trykkdifferans (med rimelig nøyaktighet). ere ser at dette tilsarer et forhold i strømningsratene på bare : : / ' ' G G 9 / p p Altså har blender et ganske sneert måleområde. et samme gjelder for dyser.

21 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 9 Kompresjon(Uaktuell ) Beregn den teoretiske isoterme og isentropiske kompresjoneffekten, (- S ) for komprimering a, kg/s metan fra til 8 bara. Gassens temperatur før kompresjonen er o C Ha blir gasstemperaturen ut ifølge en isentropisk kompresjon. ata: R = 8, J/mol K, γ CH =,65, molekt metan er 6 Sar: =. K

22 Løsningsforslag 9 Beregning: R 8, 7 V, 8m M 5 6 / kg 8 Isotermt W S V ln,8 ln KJ / kg Effekt G' KJ / kg,kg / s 7, kw t S 6 Isentropisk 5 V,8,7kW / kg W SS,65,65,65 8,65 Effekt W G',7,, kw t S SS emperatur V V konst konst, ideell gass, 69 C Fra diagram: Isotermt h S h h S S ,6,8 KJ / kg W S, kw t 6 Isentropisk W SS h h KJ / kg, 8, kw t S emperatur 6 6 C

23 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Kompresjon (Uaktuell ) Beregn det teoretiske isoterme og isentropiske kompresjonsarbeidet for anndamp (pr. kg damp), når dampen skal komprimeres fra, MN/m og 5 o C og til,5 MN/m. Bruk diagram. His kompressorens isentropiske irkningsgrad er η S =,8, ha blir da irkelig utgangstemperatur for gassen? Ha er kompressorens isoterme irkningsgrad? Sarene er ca. tall på grunn a alesningsunøyaktighet. Sar : (-W SS ) = 8 kj/kg, (-W S ) = kj/kg, ut = ca 9 o C,

24 Løsningsforslag Isentropisk arbeid: W SS h h kJ / kg 8,8 Virkelig arbeid: WS 75 h ) : h irk ette gir ca 9 C Isotermt (går ikke - men his) S W h h S ,8 7,6 kj / kg 6,8 7,6 S W W S W S 75,66

25 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Flertrinnskompresjon (Uaktuell ) Luft skal anrikes på oksygen i et membrananlegg. Luften må a denne grunn komprimeres fra et trykk =. MN/m og temperatur o C, til inngangstrykket på membranmodulen som er = MN/m. Mengden gass som skal prosesseres er m /min regnet ed starttrykk og - temperatur. Gassen kan ansees ideell. a) Man benytter 5-trinns kompresjon med mellomkjøling mellom hert trinn ned til en temperatur på o C. Ha blir den totale teoretiske isentropiske kompresjonseffekten? Ha blir temperaturen etter her kompresjon? b) Man urderer alg a en kompressortype med en begrensning i gasstemperaturen på 7 o C etter her komprimering. Hor mange trinn må denne kompressoren ha?. Gitt =, Sar: a) = 6.7 K, b) n = 6,7 ( ds 7 trinn)

26 Løsningsforslag a) Med samme mellomkjølingstemperatur som inngangstemperatur il det optimale trykkforholdet for alle komp bli det samme: i i 5 M R R RV Ganger sammen:,9 5 5 i i i i Kompres. arb. for hert trinn: M R kw W m V W m V W s s s t s s,,9 6,, 5,, 5 b) emperatur etter et trinn blir fra V V og V V C K 88,7,7,9 9,,

27

28 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Varmetransport Huset ditt har en sokkel med eggkonstruksjon som ist på figuren: Mur Glaa late, m, m, m = - o C = 5 o C k =, W/mK k =, k =,8 W/mK W/mK Ha blir armetapet (i W) når du har 5 m ytteregg og temperaturforholdene er som angitt på figuren. Sar: Q = 77 W

29 Løsningsforslag Under stasjonære forhold er det ingen akkumulering noe sted og da i har plan geomtri il armefluksen gjennom hert lag ære den samme: A x k A x k A x k q Løser mhp ene og legger sammen Løser så mhp q igjen og får: W q k x k x k x A q 77 5,8,,5,, 5

30 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae Varmetransport Olje brukes som kjølemedium i kompressorer. Oljen kjøles igjen med kaldt ann i en armeeksler. Inn på armeeksleren har oljen en temperatur på 9 o C og ønskes kjølt til 5 o C. Kaldannet har en inngangstemperatur på C. Oljestrømmen er l/s og annstrømmen er.7 l/s. Cp olje =. kj/kgk, olje = 85 kg/m, Cp ann =. kj/kgk ann = kg/m Med motstrømsdrift, ha blir anntemperaturen ut og logaritmisk midlere temperaturdifferans? Sar: Vut =. o C, lm = 7. o C

31 Løsnigsforslag a) En total armebalanse gir: Varme oerført = arme agitt = arme opptatt q, c, C ,,7 b) Med definisjonen på logaritmisk midlere temperaturdifferans: c lm 9, 5 9, ln 5 7, C

32 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae (gammel eksamensoppgae) Vann fra en lagertank mates til en prosess ia en rørledning som er 65 m lang og har mm ytre diameter, se figur. Under de erst tenkelige ærforhold il anntemperaturen i tanken ære +5C og lufttemperaturen -C. Beregn ha minimum annføring (kg/s) må ære for å unngå isdannelse i rørledningen. Rørledningen er isolert med et keramisk materiale med armeledningsene k =, W/mK og med tykkelse 5 mm. Spesifikk arme for ann er,8 kj/kkg og tetthet = kg/m. a) Ha blir minimum annføring his armeoergangstallet på utsiden a isolasjonen mot luft er konstant h o =, W/m K? b) Enn dersom h o skal finnes ed en korrelasjon som ist i tabell på side 56 i Geankoplis? (For luft under normal utetemperatur kan man bruke f.eks. h o =,,5 = - a ) hor Hint: Se på tilfellet der temperaturen ut for annet akkurat blir C. Neglisjér armeoerføringsmotstand fra ann til indre røregg og i sele røreggen. Sar: a) m =.58 kg/s, b) m =.6 kg/s

33 Løsningsforslag a) 5 o C w = - o C Min. w = o C m, 65 m Setter opp en total armebalanse for æsken som strømmer ut. akkumulert = netto tilført + generert. Her er akkumulert det som akkumuleres ( i dette tilfellet agis) i æsken fra den går inn i røret ed tanken og til den kommer ut. Netto tilført er det som tilføres gjennom eggen, her agis, kan finnes ed å bruke logaritmisk midlere temperaturdiff. da temperaturen ute er konstant langs hele røret. Velger ytre areal, O, som referanse: m ( Q () Cp w w ) A U lm tot lm 5 5 ln, Må finne U : Skal bare ta med isolasjon og ytre armeoergangsmotstand Setter først opp alle leddene og stryker så de neglisjerbare. r. m rørlengde, på et ilkårlig sted blir armetransporten: Q / L A h A h w / L a k / L ln k w isol r r ln r r Skal nå neglisjere indre oergangsmotstand og motstand i egg. ette betyr at i kan sette w Løser mhp temp.drift., legger sammen og får: r r lnr r q ln w a L r h k w kisol rh Skal nå neglisjere indre oergangsmotstand og motstand i egg, ds de to første leddene. ette betyr også at i kan sette w w a q r ln r r r L kisol h

34 Får da armegjennomgangstallet: r ln r r U kisol h Setter inn: U U 75 ln 75 5,,88W / m K Satt inn i ligning,,88 m A u Cp lm r L u Cp 75 65,88,,58 kg,87 5 s lm b) Eneste forskjell: h,, 5 a roblemet her blir imidlertid esentlig mer komplekst idet det total armegjennomgangstallet il ariere langs røret. Imidlertid his det arierer med en faktor mindre enn, ds at endringen i totalt armegjennomgangstallet langs rørledningen er mindre enn en halering, så kan man bruke et gjennomsnitt (his ikke må man sette opp diff.lign. og integrere). Satser på det som utgangspunkt Ved innløpet til røret er w 5 C w (Husk: neglisjerbar motstand mot indre røregg og i rørgodset) Varmetransporten må ære den samme gjennom hert sjikt. r. m lengde: kisol,5 Ah a / L A, a / L ln r r r og k ln,9 isol w, a r r,5 5 U w,5 C h 75 Ved utløpsenden: ln 75 5,,8,8,5,6W m K

35 ,9 U,85 h,5,8 75 ln 75 5,,8,7 ar,6,7 et er ingen stor forskjell og et snitt kan brukes: u, og 75 65,, m,6kg / s,875

36 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 5 Mangerørs armeeksler. Ved den bedriften hor du er ansatt oppstår et beho for å arme tonn olje pr. time fra o C til l o C. il opparming har man til disposisjon mettet damp ed et abs. trykk på maksimalt,7 MN/m (tilsarer en temperatur på 65 o C ). Bedriften har ledig en mangerørs rørarmeeksler med kobberrør med indre diameter mm. er er 8 rør i paralell og hert rør er m langt. u gjør noen forsøk ed å pumpe olje gjennom rørene, og finner at når armeoergangskoeffisienten fra indre røregg til olje beregnes etter ittus-boelter's ligning, får du et armegjennomgangstall gjennom kondensfilmen og sele røreggen på 6 W/(m K), henført til indre røroerflate. a) Kan armeeksleren brukes og hilken temperatur krees i så fall på dampsiden for å tilfredstille opparmingskraet? Under forsøkene iser det seg at det etter hert il asette seg et kullbelegg på innsiden a rørene. Beleggets tykkelse okser med en hastighet på,5 mm pr. uke, og beleggets termiske konduktiitet er målt til,7 W/(m K). b) Hor mange uker kan man kjøre armeeksleren før det er nødendig å rense rørene? (et er tilstrekkelig å sette opp de ligningene som er nødendig for å beregne tiden.) Gitt: ittus-boelter's ligning: Nu =, Re.8 r. ata for oljen ed 6 o C: Viskositet: =,5 c Sp, armekapasitet: cp =, kj/(kg K) etthet: = 9 kg/m ermisk konduktiitet: k =, W/(m K)

37 Løsningsforslag 5 a) Oerført armemengde i eksleren: Q = m cp, ( ) 5kJ / h kw enne armemengden må oerføres oer heteflaten: Q = U A lm Velger å basere oss på indre areal: A = 8,, 5,m Logaritmisk midlere temperaturdiff. Har konstant temperatur på en side slik at denne kan brukes uahengig a strømningen: ( ) ( ) amp amp 8 lm amp amp ln ln( ) ln( ) Figuren antyder temperatutprofilene: amp amp amp o C o C olje et totale armegjennomgangstallet er, basert på indre areal (k og j er de to radier for et tilfeldig sjikt): ln( Rk / R j ) ln( R y / Ri ),5 j U ( R / R ) h k h k ( R / R ) h i j i L, m i S y i y

38 Nå er det angitt at de to siste leddene er funnet eksperimentelt å ære /6. Ligningen blir derfor: U i h i 6 For å beregne indre armeoergangstall benyttes oppgitte ligning: cp h Nu,8,,8, i, Re r, ( ) ( ) k k e fysikalske parametre er for oljen, og helst for en temperatur som er midlet a bulk og oerflatetemperaturen. Nå har i ikke gitt andre data enn for 6 o C og får bruke disse. Hastighet:,7m / s 9 6, 8 ette gir innsatt:, 9,7,,8,5, h i, ( ) ( ) 6W / Km,,5, Varmegjennomgangstallet blir da: U i 6 6 a kjenner i arme oerført, armeoergangstallet og arealet og kan beregne logaritmisk midlere temperaturdiff.: lm 9 Q 5, 6,7 C U i Ai 5, 6 ( ) ( ) amp amp amp ln ln( ) ln( lm amp 8 6,7 ) ette gir amp =,8 o C, noe som er godt under dampens temperatur på 65 o C, slik at den gitt armeeksleren kan brukes. b) Følgende størrelser endres med kullbelegget: A) Indre diameter og følgelig Indre røroerflate Væskehastigheten Varmeoergangstallet på innsiden B) Varmemotstand i eggen en maksimale logaritmiske temperaturdifferansen i har til disposisjon er: 8 8 lm 99,7 amp 65 ln( ) ln( ) 65 amp amp amp Varmeoerføringsligningen blir som før og total armemengde likeså.

39 Får nå, med indre diameter som referanse som før: ln( Ri, gammel / Ri ) U i hi 6 kkull Her er R i,gammel lik denopprinnelige kobber-rørsradien og R i er den nye indre radien mot kullbelegget. Her er R i =,-,5n hor n er antall uker. et nye indre armeoergangstallet blir: h i, 9, ( (,,5 n) ny (,,5 n),5,5,,8, ) ( ) Hor ny hastighet blir: ny 9 6 (,,5 n) 8 Nytt indre areal er A i (,,5 n) en nødendige temperaturdifferansen beregnes som før fra: Q lm, denne må ære under 99,7 o C som ar det maksimale i kan tåle med 65 o C U i Ai som damptemperatur. Ligningene har bare n som ukjent men er implisitte og må løses med prøing og feiling. Setter i inn n = uker, finner i at den nødendige logaritmisk midlere temperaturdifferansen for å få oerført tilstrekkelig arme blir 9 o C. ette betyr at noe oer uker kan armeeksleren gå før den må renses.

40 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 6 u har en armeeksler (VV) med armeoerførende flate A = m. et er beregnet at for det formål du ønsker å bruke armeeksleren så kan det totale armegjennomgangstallet estimeres til å ære U = 5 W/m K. et er ann som skal kjøles med ann. Massestrøm arm side er m H = kg/s og på kald side m K =.5 kg/s. Varmekapasiteten for ann er Cp =.9 kj/kg K. Inngangstemperaturene for henholdsis armt pg kaldt ann er H = 9 o C og K = o C. u bruker ren motstrømsdrift. Ha blir utgangstemperaturene? Sar: Co = 5.5 o C, Ho = 68. o C

41 Løsningsforslag 6 Her er armeoerførende flate gitt, men ikke utgangstemperaturene. ette kalles "simuleringsproblemet". Må her bruke effektiitetsfaktor som i likn..9- i G. Q = ε C min ( hi ki ) Her er effektiitetsfaktoren ε definert som: exp C min exp Cmax UA C min C min Cmax C min Cmax UA C min Siden begge strømmene er ann il den med minst kapasitet ære den med laest strømningsrate: C min = C p m k =,9,5 =, kj/sk C max = C p m h =,9, =,9 kj/sk C C min max,5 UA 5 og, 95 8 C, min Innsatt gir dette : ε =,595 Varme oerført blir da: Q =,595,9,5(9 ) 9, kj/s For de to strømmene må i også ha: Q = C min min og Q = C max max Innsatt gir dette: 9, 9, Kald side: min, 96C Varm side: max, 98C,9,5,9 emperaturen ut på kald side blir da: +,96 = 5,96 o C emperaturen ut på arm side blir da: 9 -,98 = 68, o C Nå kan i sjekke at i irkelig får riktig armemengde oerført 9 5,96 68, 6,6 o lm C 9 5,96 ln 68, Og oerført: Q = 5 6,6 / 9, kj/s, så det er ok

42 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 7 Stråling Et termometer står i et rør som ist på figuren under. Gass-strømmen i røret har temp. = 9 K og armeoergangstallet mot termometeret er W/m K. Ha iser termometeret når emissiiteten til termometeret er =,? Hint: Ved stasjonære forhold må netto arme mottatt a termometeret ed stråling og koneksjon ære lik. Sar : ermometeret iser 9.7 K

43 Løsningsforslag 7 Varmebalanse for termometertuppen Konektit oerført til tuppen: q k h k A Oerført til tuppen ed stråling fra egg q r A Netto tilførsel er q k q r Som gir: h k Løses mhp ipp:, gammel 9,5, ny 9,5 9,7

44 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 8 Stråling En gass armes opp i rør som går gjennom et brennkammer og temperaturen på gassen måles med et termoelement. emperaturen på innsiden a rørene er 5C. ermoelementet er kapslet inn i et metallskall ( s =.) og armeoergangstallet mellom gassen og termoelementskallet er W/m K. a) ermoelementet iser 7C, ha er riktig gasstemperatur? Etter en tids bruk har oerflaten på termoelementskallet fått et tynt belegg og emissiiteten har steget til.5. Samtidig har armeoergangstallet for koneksjon mellom gass og termoelementskall sunket til 9 W/m K. b) Ha iser termoelementet nå? Gasstemperaturen er som under a) Varmemotstanden i termoelementskallet kan neglisjeres og røreggene regnes som sorte omgielser. Sar: a) gasstemperaturen er 9.6 K, b) ermoelementet iser nå 5. K

45 Løsningsforslag 8 a ) For stasjonære forhold: Varmeagitt ed koneksjon = Varme mottatt ed stråling Konekti: Q k = A h ( - g ) = (5 g ) A Stråling: Q r = A σ ε s ( V ) = A 5,7-8, (77 5 ) = A 678,9 Q k = Q r gir: g = 9,6 K b ) Antar gass og rørtemp de samme som i a ) Varmebalansen blir også den samme som under a): Q k = A 9 ( - g ) = 9 ( 9,6) A Q r = A σ ε s ( V ) = A 5,7-8,5 (77 ) må løses ed prøe og feile: 8 5,7,5 9,6 = (77 ) 9 tipp ny 5 5,5 5,5 5, 5, 5,

46 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 9 Stråling Et anlegg med nedkjølt propan må a plasshensyn plasseres nært inntil yttereggen a en forbrenningson. For å beskytte propananlegget mot oerheting skal det installeres reflekterende aluminiumsplater mellom onsegg og propananlegg. Onseggens oer-flatetemperatur er 8C og astanden mellom eggen og propananlegget er.6 m. Oerflateareal for onsegg og propananlegg regnes like store (9 m) og den kalde oerflaten har en middeltemperatur på C. Hor mange aluminiumplater må installeres mellom de to flatene for at temperaturen på den siste platen før propananlegget maksimalt er C? Emissiitetene er gitt som: Onsegg:.9 ropananlegg:.65 Aluminium:. Sar : Antall plater mellom de to skjermene mot on og propananlegg N = 5.7(ds 6 plater) Altså blir antall plater totalt 6 + = 8 plater.

47 Løsningsforslag 9 For N like plater (ε = konst), likn..-: ( ) ( q ) N N / C 8C Fra on til første plate ) ( on ) q (57 on Al ),9, N For de N platene (definerer de N platene uten platene nærmest on og tank da disse behandles separat på grunn a at plater on og tank ikke har samme emmisiitet): ( ) ( 5 ) ) q N / N /, Al for siste plate til tank ) q ( p ) Al l (5 75 ),,65 q,9 ) , q med ) Innsatt i ) 57, (5 75 ) 9, ,65 N (5 75 ) ette gir:,(5 75 ) 9, N = 5,7, noe som betyr at i må ha 6 lag + de to ytre skjermene blir det i alt 8 skjermer. 6,7

48 ****** NB Oppgaene idere er ikke brukt åren ******************** SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae ( ikke brukt år ) 7 bara maks p = bar 8C Metan Kompressor x Booster stasjon Kompressorene på gassleeringsledningen på en olje/gass-plattform leerer metan ed 7 bara og 8C. rykket synker gradis utoer i rørledningen. Man godtar en trykkreduksjon på bar før trykket på nytt må økes i en boosterstasjon. Hor lang rørledningen kan man tåle mellom disse? ata: = mm, µ Metan =.-5 kg/ms Leering G = 7 t/h, ruhet ε =,5 mm Anta inkompressibel strømning.

49 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 5 Væske/æske armeoerføring.( ikke ) Ved tørking a naturgass før transport i rørledning brukes EG(rietylenglykol) som går i resirkulasjon. Rett før EG'en returneres til tørketårnet må den akjøles fra 6 o C til o C. Som kjølemedium brukes sjøann som har en temperatur inn på o C og som kan slippes ut med en temperatur på o C. Varmeeksleren er en mangerørseksler med " staggered " geometri som ist i Geankoplis, figur.6-b. Ytre rørdiameter er 5mm og godstykkelsen er mm. Senterastanden mellom rørene er 5mm både i strømningsretningen og på ters a denne. Mengden EG som skal kjøles er m /h og den strømmer på innsiden a rørene. For å holde lat trykkfall settes hastigheten til m/s. Sjøannet strømmer på utsiden a rørene og maksimalhastigheten mellom rørene settes til m/s. ata: EG: ( ed 5 o C) kg/ms, = 5 kg/m, k =.65 W/mK, Cp =. kj/kgk Sjøann: (ed 5 o C) S kg/ms, S = 5 kg/m, k S =.58 W/mK, Cp S =. kj/kgk Stål (røregg) k stål = W/mK a) Hor mange rør trengs når rørene er 6 m lange. Ha blir strømningsraten for sjøann(m /h). b) Beregn armeoergangstallet for både inn- og utsiden a rørene, og det det total armegjennomgangstallet basert på ytre rørdiameter. Bruk de oppgitte fysikaslke data c) Er beregningen konserati eller optimistisk når man tar i betraktning at den temperaturen som skulle ha ært brukt i korrelasjonene er midlere filmtemperatur.

50 SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae 6 Koking og kondensasjon. En koker i en destillasjonskolonne er utformet som en ertikal mangerørs armeeksler. å utsiden a rørene strømmer anndamp og på innsiden koker man en blanding a butanol og propanol. ampen har et trykk på bara, med tilhørende metningstemperatur 9 o C. Kokepunktet for butanol/propanol-blandingen kan regnes å ære 7 o C. Rørene som brukes i kokeren er stålrør med indre diameter 5 mm og rørtykkelse mm. Varmeledningsenen til den brukte stålkalitetet er W/mK. a) Kokeren skal ha en kapasitet på kmol/h og den molare fordampningsarme for de to alkoholene kan regnes å ære den samme og lik.8 kj/mol. Ha blir dampforbruket i kgdamp/h når fordampningsarmen for anndamp ed 8 bara er 9 kj/kg. b) Beregn det totale armegjennomgangstallet basert på ytre røroerflate. Regn rørlengde L = m. Bruk ligning.8- og.8- i Geankoplis. ata: amp/ann-side : V.8e-kg/ms, V = 9 kg/m, k V =.68 W/mK, =. kg/m k stål = W/mK, **** HIN: Finn de enkelte lags uttrykt ed herandre og prø og feil. ***** SIK 5 Strømning og transportprosesser Ekstra øingsoppgaer Oppgae B Maksimal armefluks ed koking. Beregn den maksimale armefluks man kan ha når man fremdeles skal ha nukleerende koking (under kritisk temperaturdifferans). Systemet er ann ed bar hor ann har kokepunkt 9C. Vanndamp kan ed dette trykk og ed kokepunktet regnes som ideell gass. ata: etthet æske: kg/m Oerflatespenning:.7 N/m Fordampningsarme for ann ed 9C:.9 kj/kg

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette:

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette: SIK005 Strømning og transportprosesser Kompressibel strømning Rørstrømning Både i forbindelse med vår naturgassproduksjon på kontinentalsokkelen og i miljøsammenheng er strømningsberegninger på gass av

Detaljer

G + + 2f G V V D. V 1 m RT 1 RT P V = nrt = = V = 4 D = m

G + + 2f G V V D. V 1 m RT 1 RT P V = nrt = = V = 4 D = m Institt for kjemisk prosessteknologi TK00 Strømning og transportprosesser Øving 8 Løsningsforslag Oppgave Starter med energiligningen på differensiell form d dp dl G + + f G = 0 Setter så inn for G= v

Detaljer

Løsningsforslag Øving 7

Løsningsforslag Øving 7 Løsningsforslag Øving 7 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5- Løsning Vinden blåser med konstant hastighet 8 m/s. Vi ønsker å finne den mekaniske energien per masseenhet i vindstrømmen, samt det totale

Detaljer

TKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9

TKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9 TKP4 og TMT46 Løsningsforslg til øving 9 Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, C), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x =,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6 =,7 kw b) I området med overhetet dmp (T >4C

Detaljer

Løsningsforslag Øving 8

Løsningsforslag Øving 8 Løsningsforslag Øving 8 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5-78 Løsning En vannslange koblet til bunnen av en tank har en dyse som er rettet oppover. Trykket i slangen økes med en pumpe og høyden av

Detaljer

Trykkrørsystemer. Hydraulisk dimensjonering. Formeloversikt. Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16. Pipelife Norge AS. q v = v 1 A 1 = v 2 A 2

Trykkrørsystemer. Hydraulisk dimensjonering. Formeloversikt. Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16. Pipelife Norge AS. q v = v 1 A 1 = v 2 A 2 Trykkrørsystemer Pipelife har trykkrørsystemer i PVC og PE. For PVC benyttes muffeskjøter og oerganger til flensedeler - for eksempel flensespiss, flensemuffe eller spareflens. PE-rør skjøtes enten med

Detaljer

TKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10

TKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10 TKP4 Strømning og vrmetrnsport Løsningsforslg til øving Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, ), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6,7 kw b) I området med overhetet dmp

Detaljer

NORGES TEKNISK- SIDE 1 AV 3 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI EKSAMEN I FAG TKP4100 STRØMNING OG VARMETRANSPORT

NORGES TEKNISK- SIDE 1 AV 3 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI EKSAMEN I FAG TKP4100 STRØMNING OG VARMETRANSPORT NORGES TEKNISK- SIDE AV 3 Faglig kontakt under eksamen: Reidar Kristoffersen, tlf: 739367 EKSAMEN I FAG TK400 STRØMNING OG VARMETRANSORT Torsdag 0 juni 00 Tid: 0900-300 C: Innføring i informasjonsteknologi:

Detaljer

MAS117 Termodynamikk. Vanndamp som arbeidsfluid. Kapittel 10 Dampkraftsykluser del

MAS117 Termodynamikk. Vanndamp som arbeidsfluid. Kapittel 10 Dampkraftsykluser del MAS7 ermodynamikk Kapittel 0 Dampkraftsykluser del Vanndamp som arbeidsfluid Vanndamp egner seg godt som arbeidsfluid fordi vann er billig og lett tilgjengelig er ikke giftig eller eksplosjonsfarlig har

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. noember 009 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N

Detaljer

Oppsummering av første del av kapitlet

Oppsummering av første del av kapitlet Forelesningsnotater om eksergi Siste halvdel av kapittel 7 i Fundamentals of Engineering Thermodynamics, M.J. Moran & H.N. Shapiro Rune N. Kleiveland, oktober Notatene følger presentasjonen i læreboka,

Detaljer

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.:

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.: NORGES TEKNISKE NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd.Blekkan, tlf.: 73594157 EKSMEN

Detaljer

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. Beregning av Egenskaper

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. Beregning av Egenskaper Fasediagrammer & Projeksjoner p-v p-t T-v T. Gundersen 3-1 Typisk T-v Diagram T. Gundersen 3-2 T-v Diagram for H 2 O T. Gundersen 3-3 Lineær Interpolasjon i en Dimensjon Tabeller og Linearitet?? T. Gundersen

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. TEP 4120 Termodynamikk 1

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. TEP 4120 Termodynamikk 1 Fasediagrammer & Projeksjoner p-v p-t T-v 3-1 Typisk T-v Diagram 3-2 T-v Diagram for H 2 O 3-3 Lineær Interpolasjon i en Dimensjon Tabeller og Linearitet?? TABLE A-4 (Continued) T v u h s C m 3 /kg kj/kg

Detaljer

Detaljert modellering av 'gas blowby'

Detaljert modellering av 'gas blowby' Bilag Innhold BILAG 1 FLYTSKJEMA... 57 B1.1 MODELL 1... 57 B1.2 MODELL2... 58 B1.3 MODELL 3... 59 B1.4 MODELL 4... 60 BILAG 2 DIMENSJONER PÅ UTSTYR... 61 B2.1 DIMENSJONER FOR MODELL 1-3... 61 B2.2 MODELL

Detaljer

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.

Detaljer

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1 Fysikk for ingeniører 9 Fluidekanikk Løsninger på blandede oppgaer Side 8 - Oppgae 9: Tetteten til etallstykket er Finner først assen : Når legeet er i luft, ar i at F 3N F g 5kg g 98/s Deretter finner

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen Tlf.: 9371 / 9700 Språkform: Bokmål EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI

Detaljer

Oppgavesamling for TKP4100 Strømning og varmetransport. Hallvard F. Svendsen Institutt for kjemisk prosessteknologi

Oppgavesamling for TKP4100 Strømning og varmetransport. Hallvard F. Svendsen Institutt for kjemisk prosessteknologi TKP400 Strømning og varmetransport Oppgavesamling for TKP400 Strømning og varmetransport Hallvard F. Svendsen Institutt for kjemisk prosessteknologi Versjon: Trondheim.0. TKP400 Strømning og varmetransport

Detaljer

Løsningsforslag Øving 1

Løsningsforslag Øving 1 Løsningsforslag Øving 1 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 2016 Oppgave 1-59 Løsning Luftstrømmen gjennom en vindturbin er analysert. Basert på en dimensjonsanalyse er et uttrykk for massestrømmen gjennom turbinarealet

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk øsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3 juni 2010 Oppgae 1 a) His i elger nullniå for potensiell energi ed bunnen a skråningen, har du i utgangspunktet

Detaljer

Løsningsforslag Øving 10

Løsningsforslag Øving 10 Løsningsforslag Øving 0 TEP400 Fluidmekanikk, Vår 03 Oppgave 8-30 Løsning Volumstrømmen av vann gjennom et rør er gitt. Trykkfallet, tapshøyden og pumpens effekt skal bestemmes. Antagelser Strømningen

Detaljer

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ 1 n sugekopp har tre sirkulære "skiver", hver med diameter 115 mm. Hva er sugekoppens maksimale (teoretiske) løfteevne ved normale betingelser (dvs lufttrykk 1 atm)? 252 kg 287 kg 322 kg 357 kg 392 kg

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00 Side a 7 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK OPPGAVE (3%) LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 45 ERMODYNAMIKK Lørdag. mai id: kl. 9: - 3: a) ermodynamikkens.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00 Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00

Detaljer

Spesial-Oppsummering Høsten 2009 basert på Innspill fra Studenter

Spesial-Oppsummering Høsten 2009 basert på Innspill fra Studenter Spesial- Høsten 2009 basert på Innspill fra Studenter på Hjemmesiden (fra 2008) - formidler kvintessensen av TEP4120 - omhandler Kap. 1-6, Eksergi Light og Kap. 8-9 - mangler altså (fortsatt) Kap. 10 -

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for underisning Fysikkonkurranse. runde 5. - 6. noember 00 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 00 minutter

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 6. desember 2010 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 6. desember 2010 Tid: kl. 09:00-13:00 Side av 8 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 40 ERMODYNAMIKK Mandag 6. desember 00 id: kl. 09:00 - :00 OPPGAVE (40%)

Detaljer

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven. Fysikk / ermodynamikk åren 00 6. Gassers termodynamikk 6.. Ekspansjon av ideelle gasser vslutningsvis skal vi se på noen viktige prosesser som involverer ideelle gasser. isse prosessene danner i sin tur

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00 Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 410 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 008 Tid: kl. 09:00-13:00

Detaljer

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Lørdagserksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 22. september kl 2:5 5:. Øing 3: Impuls, beegelsesmengde, energi. Bearingsloer. Oppgae a) Du er ute og sykler på en stor parkeringsplass.

Detaljer

Løsningsforslag til Øving 3 Høst 2010

Løsningsforslag til Øving 3 Høst 2010 TEP5: Fluidmekanikk Løsningsforslag til Øving 3 Høst 2 Oppgave 2.32 Vi skal finne vannhøyden H i røret. Venstre side (A) er fylt med vann og 8cm olje; SG =,827 = ρ olje /ρ vann. Høyre side (B) er fylt

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009

Løsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009 Løsningsforslag til eksamen i EA04 - Fysikk, 5..009 Oppgae a) Klossen er i kontakt med sylinderen så lenge det irker en normalkraft N fra sylinderen på klossen og il forlate sylinderen i det N = 0. Summen

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TVM 4116 HYDROMEKANIKK

EKSAMEN I EMNE TVM 4116 HYDROMEKANIKK NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR VANN OG MILJØTEKNIKK Side av 9 Faglige kontakter under eksamen: Prof. Geir Moe, Tel. 7359 467 Prof. Nils R. Olsen, Tel. 7359 4773 EKSAMEN I EMNE

Detaljer

Løsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6

Løsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6 Løsningsforslag kontinuasjonseksamen YS1 H11 Oppgae 1 Sar KORTpå disse oppgaene: a) Totalrefleksjon: Når lyset inn mot en flate kommer i en slik inkel at ingenting blir brutt og alt blir reflektert. Kriteriet

Detaljer

videell P T Z = 1 for ideelle gasser. For virkelige gasser kan Z være større eller mindre enn 1.

videell P T Z = 1 for ideelle gasser. For virkelige gasser kan Z være større eller mindre enn 1. LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN 5. OKOBER 00 SMN 64 VARMELÆRE Løsning til oppgave Grunnleggende termodynamikk (0%) a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for

Detaljer

Prosessteknikk eksamen 22/5-99. Løsningsforslag

Prosessteknikk eksamen 22/5-99. Løsningsforslag Prosessteknikk eksamen /-99. Løsningsforslag Revidert: 7. juni 1999 Foreslått fordeling ved karaktersetting. Og.1 : 1% Og. : 4% ( 1 1 1) Og.3 : % ( ) Og.4 : 1% Og. : 1% (78) Ogave 1 a) mg b) F k l l c)

Detaljer

NTNU Institutt for Termisk Energi og Vannkraft

NTNU Institutt for Termisk Energi og Vannkraft NTNU Institutt for Termisk Energi og Vannkraft LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG 64182 PNEUMATIKK FREDAG 5. DESEMBER 1997 Oppgave 1 ( 15% ) a) Velg sylinder for et nettrykk på 6.3 bar. Kraften sylinderen

Detaljer

gass Side 1 av 5 NORGES TEKNISK NATUR- VITENSKAPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI

gass Side 1 av 5 NORGES TEKNISK NATUR- VITENSKAPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side av 5 NORGES TEKNISK NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd. Blekkan, tlf.7359457 EKSMEN I

Detaljer

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00 SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 13 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

R2 - Kapittel 1: Vektorer

R2 - Kapittel 1: Vektorer R2 - Kapittel : Vektorer Kompetanseniåer: L(at), M(iddels), H(øyt) Vanlige feil og tips: I (L) Løsningsskisser Korrekt og konsekent arunding: Teoretiske oppgaer: Eksakte tall eller 3 gjeldende siffer.

Detaljer

Løsningsforslag Øving 6

Løsningsforslag Øving 6 Løsningsforslag Øving 6 TEP4100 Fluidmekanikk, Aumn 016 Oppgave 4-109 Løsning Vi skal bestemme om en strømning er virvlingsfri, hvis den ikke er det skal vi finne θ-komponenten av virvlingen. Antagelser

Detaljer

TEMA: Konseptuelt Flytskjema for Benzen-produksjon fra Toluen. Løsningsforslag:

TEMA: Konseptuelt Flytskjema for Benzen-produksjon fra Toluen. Løsningsforslag: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fag: Energi og Prosess Institutt for Energi og Prosessteknikk Nr.: TEP 4230 Trondheim, 10.09.03, T. Gundersen Del: Produksjonssystemer Øving: 5 År: 2003 Veiledes:

Detaljer

NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg

NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg Side 1 av 2/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg MIDTSEMESTEREKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Fredag 26.

Detaljer

SIK2501 Prosessteknikk Konte-eksamen 6. august Løsningsforslag. = = p. Gassens volum er i utgangspunktet: F A. k A

SIK2501 Prosessteknikk Konte-eksamen 6. august Løsningsforslag. = = p. Gassens volum er i utgangspunktet: F A. k A SIK Prosessteni Konte-esamen 6. august 999 Løsningsforslag Ogae. (%) Gassens olum er i utgangsuntet: RT En raftbalanse gir at ( l l) For l l er Pa. F 8. J mol K 98 K.78 m Pa a) Konstant olum. Fjæra strees.

Detaljer

I. Stasjonær strøm i rør

I. Stasjonær strøm i rør I. Stasjonær strøm i rør Oppgave I.1 En olje med kinematisk viskositet 0.135 St flyter gjennom et rør med diameter 15 cm. Hva er (omtrentlig) øvre grense for strømhastigheten hvis strømmen skal være laminær?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fagnr: FO 443A Dato: Antall oppgaver:

EKSAMENSOPPGAVE. Fagnr: FO 443A Dato: Antall oppgaver: Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: FYSIKK/TERMODYNAMIKK Gruppe(r): 1 KA Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Oppgave 1 Antall sider inkl forside: 4 Fagnr: FO 443A Dato: 80501

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 17. august 2013 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 17. august 2013 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning Retningen til Spontane Prosesser T. Gundersen 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning Inverse Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr og Energi i en eller annen

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00 Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen

Detaljer

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 TEP 4115 Termodynamikk I Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 Trygve M. Eikevik Professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) trygve.m.eikevik@ntnu.no http://folk.ntnu.no/tme

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TEP 4140 STRØMNINGSLÆRE 2 Dato??. august 2004 Tid: kl. 09:00 14:00

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TEP 4140 STRØMNINGSLÆRE 2 Dato??. august 2004 Tid: kl. 09:00 14:00 Side 1 av 8 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet NTNU Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Energi og Prosessteknikk Faglig kontakt under eksamen: Isabelle Roche-Cerasi, tlf.:

Detaljer

Hjelpemidler: A - Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Hjelpemidler: A - Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET, INSTITUTT FOR VASSBYGGING Side av Faglig kontakt under eksamen: Prof. Geir Moe, Tel. 79 467 (.6$0(,(0(6,%+

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Oppgave 1 a) Klossen A er påvirka av tre krefter: 1) Tyngda m A g som peker loddrett nedover. Denne er det lurt å dekomponere i en komponent m A g sinθ langs skråplanet nedover

Detaljer

Spørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2009

Spørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2009 Spørsmål knyttet til en Kjølekrets (Oppgave 3 på Eksamen August 2005) T 44ºC 3 11.6 bar 4 4 bar 2 1 15ºC 12 bar pv 1.01 = k s 3 4 Kjølevann 20ºC 30ºC Kondenser R134a Q C Fordamper Q inn =35 kw 2 1 W C

Detaljer

TFY4102 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 12.

TFY4102 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 12. TFY4102 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforsag ti øving 12. Oppgave 1. Termisk fysikk: Idee gass. Voumutvidese. a) Hvis du vet, eer finner ut, at uft har massetetthet ca 1.2-1.3 kg/m 3 (mindre

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

TFY4106 Fysikk Eksamen 17. august V=V = 3 r=r ) V = 3V r=r ' 0:15 cm 3. = m=v 5 = 7:86 g=cm 3

TFY4106 Fysikk Eksamen 17. august V=V = 3 r=r ) V = 3V r=r ' 0:15 cm 3. = m=v 5 = 7:86 g=cm 3 TFY4106 Fysikk Eksamen 17. august 2018 Lsningsforslag 1) C: V = 4r 3 =3 = 5:575 cm 3 For a ansla usikkerheten i V kan vi regne ut V med radius hhv 11.1 og 10.9 mm. Dette gir hhv 5.729 og 5.425 cm 3, sa

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 14 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Prosessteknologi FO173N, 9 studiepoeng, AMMT, HiST,. august 2007 Side 1 (av 6) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato:.august 2007 Varighet: Fagnummer:

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13. Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag

Detaljer

TKP4100 Strømning og transportprosesser og TMT 4206 Strømning og varmeoverføring

TKP4100 Strømning og transportprosesser og TMT 4206 Strømning og varmeoverføring Institt for kjemisk prosessteknoloi TK00 Strømnin o transportprosesser o TMT 06 Strømnin o varmeoverførin Øvin 7 Løsninsforsla Oppave Starter med enerilininen på differensiell form: d dp dl G + + f G =

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 09.00-12.00, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Ideell Stirlingsyklus Lukket, total reversibel syklus med en ekstern varmekilde.

Ideell Stirlingsyklus Lukket, total reversibel syklus med en ekstern varmekilde. MAS7 ermodynamikk Kapittel 9 Gasskraftsykluser Del Stirling-syklus Ericsson-syklus.-lovs-analyse av kraftsykluser Ideell Stirlingsyklus ukket, total reversibel syklus med en ekstern varmekilde. - ekspansjon

Detaljer

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl )

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl ) Institutt for fysikk, NTNU TFY4165 og FY1005 Termisk fysikk, våren 011. Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl. 1.15-14.00 og mandag 1. mars kl. 17.15-19.00.) Oppgave 1 Damptrykket for vann ved

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Fredag 7. desember 2007 kl Løsningsforslag. Bokmål

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Fredag 7. desember 2007 kl Løsningsforslag. Bokmål Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-3 Geometri Fredag 7. desember 007 kl. 9.00-4.00 Løsningsforslag. Bokmål Oppgae Gitt et linjestykke. La a ære lengden a dette linjestykket. (Alternatit: Tegn ditt

Detaljer

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 21. mai 2008 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, juni 2008/april 2011

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 21. mai 2008 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, juni 2008/april 2011 Termodyn. 2, 21.5.2008, side 1 LØYSINGSFORSLAG, eksamen 21. mai 2008 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, juni 2008/april 2011 1) Molmasse: M = i y im i = (0,91 16 + 0,08 30 + 0,01 28) kg/kmol

Detaljer

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Løsningsforslag til øving 10

Løsningsforslag til øving 10 Oppgave 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren 2013. a) Fra forelesningene, kapittel 4.5, har vi Ved å benytte og kan dette omformes til Med den gitte tilstandsligningen finner

Detaljer

Q = π 4 D2 V = π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s = m 3 /s = 3.93 l/s Pa

Q = π 4 D2 V = π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s = m 3 /s = 3.93 l/s Pa 35 Løsning C.1 Q π 4 D2 V π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s 0.00393 m 3 /s 3.93 l/s G gsρ vann Q 9.81 1.26 998 0.00393 N/s 0.0484 kn/s ṁ G/g 48.4/9.81 kg/s 4.94 kg/s Løsning C.2 Omregning til absolutt trykk: p abs

Detaljer

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3 Oppgave 1 Carnot-syklusen er den mest effektive sykliske prosessen som omdanner termisk energi til arbeid. I en maskin som anvender Carnot-syklusen vil arbeidssubstansen være i kontakt med et varmt reservoar

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser

Retningen til Spontane Prosesser Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG 6027 VVS-TEKNIKK KONTINUASJONSEKSAMEN 12. AUGUST 1994 OPPGAVE 1 (40%)

LØSNINGSFORSLAG 6027 VVS-TEKNIKK KONTINUASJONSEKSAMEN 12. AUGUST 1994 OPPGAVE 1 (40%) 6027 VVS-TEKNIKK KONTINUASJONSEKSAEN 12. AUGUST 1994 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (40%) Dimensjoneringskriteriet er å opprettholde tilstrekkelig trykk ved aktuelt utstyr for å kunne tappe ønsket vannmengde.

Detaljer

Løsningsforslag Øving 2

Løsningsforslag Øving 2 Løsningsforslag Øving 2 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 2016 Oppgave -7 Løsning Et sylinder-stempel-arrangement inneholder en gass. Trykket inne i sylinderen og effekten av volumforandringer på trykket skal

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002 Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg

Detaljer

Eksamen Prosessteknikk 8.desember 2004 løsningsforslag

Eksamen Prosessteknikk 8.desember 2004 løsningsforslag Eksame Prosesstekikk 8.desember 4 løsigsforslag Oppgave dag = 4 timer (godtar også beregiger basert på 8 timer eller timer ute trekk). x to/dag = = 5466.67 kg/time 4 5466.67 Molvekt N = 7 = 86.7 kmol/time

Detaljer

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner eegelsesengde og kollisjoner 4.4.6 Midteisealuering: https://nettskjea.uio.no/answer/7744.htl Oblig 4: nye initialbetingelser i oppgaedel i og j FYS-MEK 4.4.6 Konseratie krefter potensiell energi: U r

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Uniersitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 4. oktober 4. noember 016 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Bevegelsesmengde Kollisjoner eegelsesengde Kollisjoner 4.3.3 neste uke: ingen forelesning ingen gruppeunderisning ingen datalab på grunn a idteiseksaen FYS-MEK 4.3.3 Energibearing energi i systeet er beart: E tot = K +U + E T arbeid

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk

Detaljer

Øving 12 TKP

Øving 12 TKP Øving 12 724144 3.5.13 i Innhold Oppgave 1 1 a) Simulering 1 b) Estimering av størrelse på varmevekslere og separator og kompressoreffekt 1 Estimering av størrelse på varmeveksler E-101 1 Estimering av

Detaljer

Løsningsforslag Øving 4

Løsningsforslag Øving 4 Løsningsforslag Øving 4 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 2016 Oppgave 3-162 Løsning En halvsirkelformet tunnel skal bygges på bunnen av en innsjø. Vi ønsker å finne den totale hydrostatiske trykkraften som virker

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august

Detaljer