8 ANDRE FUNN AV TRUEDE LAV

Transkript

1 8 ANDRE FUNN AV TRUEDE LAV Selv om de fleste kjente lokaliteter for sjeldne og truede lavarter knyttet til regnskogsmiljøer i Midt-Norge er nevnt i kapittel 7, er det enkelte unntak. Normalt dreier dette seg om svært sparsomme og artsfattige lokaliteter, men siden artene er i til dels sterk tilbakegang og truet, er det likevel viktig å bevare disse forekomstene også. En rapport om truede skorpelav (TØnsberg u.a.) vil ta for seg funn av slike arter i løpet av prosjektperioden. Dette gjelder b1.a. Arthothelium nowegicum, Pyrrhospora subcinnabarina og Rindonia disjuncta. For Lecanora cinereofusca, henvises det til Holien (1997). En ser det derfor som lite aktuelt å liste opp disse artene her. Oversikt over kjente lokaliteter for truede makrolav fram til og med 1993 finnes i TØnsberg et al. (1996). I denne mangler m.a.0. funn gjort i 1994 og En vil derfor nedenfor liste opp antatt intakte lokaliteter med enkeltfunn av f~lgende arter: Rund porelav, fossenever, gullprikklav og narreglye. Disse lokalitetene er av en slik art at det ikke var naturlig å ta de med i lokalitetsbeskrivelsene i kapittel 7. Lokaliteter innenfor naturreservater er ikke tatt med. Sør-Trøndelag Malvik Storfossen i Homla NR (ED) Fossenever (Lobaria hallii), sammen med b1.a. skorpelaven Schismatomma pericleum (Botnen & T~nsberg 1988) Åfjord Kringlestoltjørna NS Gullprikklav (Pseudocyphellaria crocata) funnet (TØnsberg et al. 1996). Nord-Trøndelag Flatanger StigoddenMylla NS (ED) Gullprikklav (P. crocata) og Rinodina disjuncta påvist på rogn. En del store løvtrær på begge sider av vegen. Flatanger Dalavatnet vestside NS (WGS) Rund porelav (Stictafuliginosa), gullprikklav (P. crocata) og skorpelav som Arthothelium nowegicum, Rinodina disjuncta, Thelotrema lepadinum, Cliostomum grifithii på b1.a. rogn og selje (Holien & TØnsberg 1994). Området har tidligere hatt minst **-stjernes naturverdi. Hogst har splittet opp og redusert kvalitetene, men kanskje er det fortsatt riktig å gi det så høy verdi. Flatanger Gaupdalen NS Gullprikklav (P. crocata) (TØnsberg et al. 1996). Flatanger Vest for J~ssund NS (WGS) Gullprikklav (P. crocata) funnet sparsomt. Fosnes Salen PS Gullprikklav (P. crocata) rikelig på en del rognetrær (TØnsberg et al. 1996). Fosnes Neset sør for Reppen PS Gullprikklav (P. crocata) funnet sparsomt på gran (TØnsberg et al. 1996). Fosnes Godfisktjørnbekken ved Langevatn PS

2 Gullprikklav (R crocata) funnet sparsomt (Tønsberg et al. 1996). Grong Høylandet Namdalseid Namdalseid Namdalseid Namsos Røttedalsbekken UM7049 Gullprikklav (I! crocata) funnet sparsomt (TØnsberg et al. 1996). Miskåa UM (WGS) Gullprikklav (R crocata) funnet sparsomt (Tønsberg et al. 1996). Elvekrysset mellom Ferja og Skaua PS (ED) Fossenever (Lobaria hallii) på gråor (TØnsberg et al. 1996). Mellom Storvatnet og Statlandvatnet PS (WGS) Gullprikklav (R crocata) ganske rikelig (Tønsberg et al. 1996). Nord for Hallaberget PS (WGS) Gullprikklav (R crocata) funnet sparsomt (TØnsberg et al. 1996). Otterøya, Finnanger PS Narreglye (Staurolernma omphalaroides) funnet ganske rikelig på nordsida av Finnangervågen, vest for vegen (TØnsberg et al. 1996). Bergshatten Rund porelav (Stictafiliginosa) på rogn. Området er hogd, men noen rognetrær med porelav står igjen. Nakling PS Gullprikklav (R crocata) sparsomt på gran (Tønsberg et al. 1996). Nordland BrønnØy Brønnøy Sør for Bru UN og UN (ED) Gullprikklav (R crocata) på henholdsvis ei rogn og ei selje Skogkjekstjønna UN (ED) Gullprikklav (R crocata) funnet sparsomt. Høliaunet UN (ED) Narreglye (Staurolemma omphalaroides) på osp. Vest for Rugåsen UN (ED) Gullprikklav (R crocata) funnet sparsomt på nordsida av riksvegen (Tønsberg et al. 1996). BrønnØy Fauske Sør-sørvestsida av Ospedalsvatnet UN (ED) Gullprikklav (R crocata) funnet (Tønsberg et al. 1996). Sørenden av Vallvatnet WQ Fossenever (Lobaria hallii). Funnet ca m vest for E6 (Tønsberg et al. 1996). Nøkkvatnet ved S~rkilen WR (ED) Fossenever (Lobaria hallii) på minst 35 hær (Gaarder 1996). Åsheim ved Sørkilen WR (ED)

3 Fossenever (Lobaria hallii) på ei osp (Gaarder 1996). Rana Selforslia VP Fossenever (Lobaria hallii). TØnsberg et al. (1996). Troms Målselv Tverrelvflata DB Fossenever (Lobaria hallii) på gråor (TØnsberg et al. 1996). Rikeste kjente forekomst i Norge. Skånland Mellom Lavangen og Lorangsvatnet WS Fossenever (Lobaria hallii) på istervier (TØnsberg et al. 1996).

4 9 LITTERATUR NB! Lista omfatter all sitert litteratur samt annen litteratur relevant for boreal regnskog i Norge. Ahlner, S Utbredningstyper bland nordiska barrtradslavar. Acta Phytogeogr. Suec. 22: Angell-Petersen, I Inventering av verneverdig barskog i SØ~-TrØndelag. Økoforsk Rapp : Botnen, A. & TØnsberg, T Additions to the lichen flora of Central Norway. Gunneria 58: Bredesen, B., RØSO~, Ø., Aanderaa, R., Gaarder, G., Økland, R. & Haugan R Vurdering av indikatorarter for kontinuitet, granskog i Øst-Norge. NOA-rapport 1/94: Brodo, I.M. & T~nsberg, T A new species of Micarea with stalked pycnidia from the west coast of North Arnerica. Acta Bot. Fennica 150: 1-4. Coppins, B. J. & TØnsberg, T A new species of Arthothelium from Norway. Nord. J. Bot. 4: Coppins, B. J. & TØnsberg, T Lecidea roseotincta, a new lichen species from Norway. Nord. J. Bot. 8: Degelius, G Das ozeanische element der Strauch- und Laubflechtenflora von Skandinavien. Acta Phytogeogz Suec. 7: Direktoratet for Naturforvaltning, Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport : Direktoratet for Naturforvaltning, Truete arter i Norge. Verneforslag. DN-rapport Ekman, S. & Holien, H Bacidia caesiovirens, a new lichen species from western Europe. Lichenologist 27: Fremstad, E. & Elven, R. (red.) (1987). Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. Økoforsk utredning 1987:l. Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I. & Økland, R.H Sjekkliste over norske mosar. Vitskapleg og norsk narnneverk. NINA Temahefe 4: Gaarder, G Registreringer av boreal regnskog i Midt-Norge , med negativt resultat. Notat. Gaarder, G E 6 Tysfjord. Konsekvensutredning på tema naturmiljø. MiljØfaglig utredning. Rapport 1996:3. Gaarder, G. & Nettebladt, M Huldrestry, Usnea longissima, ny for Nord-Norge. Polaiflokken. Haugan, R, Holien, H. & Rydgren, K Liaheia, BrØnnØy kommune, Nordland, en oseanisk granskog med verdens nordligste forekomst av rund porelav, Stictafuliginosa (Dicks.) Ach. Blyttia 53: Haugen, I Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport Haugen, I Kystgranskogen i Midt-Norge. Direktoratet for naturforvaltning. Brosjyre. 8 s. Henssen, A Eine revision der Flechtenfamilien Lichinaceae und Ephebaceae. Symb. Bot. Ups. 18 1: Holien, H Makrolavfloraen ijkktige granskoger i Nord-Tr~ndelag. Hovedfagsoppgave i Botanikk. Universitetet i Trondheim. 147 s. (upublisert) Holien, H Lecanora cinereofusca in Norway, a rare and endangered lichen. Graphis Scripta 8:ll-15. Holien, H. & Hilmo, Contributions to the lichen flora of Norway, primarily from the central and northern counties. Gunneria 65: 1-38.

5 Holien, H. & T. 1995a. Kartlegging av nøkkelbiotoper for trua og sårbare lav og moser i kystgranskog langs Arnevikvassdraget, Åfjord kommune, SØr-TrØndelag. Univ. Trondheim Vitensk. mus. Rapp. Bot. Ser: : Holien, H. & Prest@, T. 1995b. Inventering av lav- og mosefloraen ved Henfallet, Tydal kommune, SØ~-TrØndelag. Univ. Trondheim, Vitensk. mus. Rapp. Bot. Ser: : Holien, H. & Presto, T Lav og moser i kystgranskog. Populasjonsbiologi, overvåkning og effekter av skoglige aktiviteter. Årsrapport 1995 for prosjektet «Forvaltningsstrategier for kystgranskog». Univ. Trondheim, Vitensk. mus.. Bot. Not : 72s. Holien, H. & TØnsberg, T The 10th meeting of the Nordic Lichen Society in Nord-Trøndelag, Norway, Graphis Scripta 6: Holien, H. & TØnsberg, T Boreal regnskog i Norge - habitatet for trøndelagselementets lavarter. Blyttia 54: Holien, H., Gaarder, G. & Håpnes, A Erioderma pedicellatum still present, but highly endangered in Europe. Graphis Scripta 7: Jørgensen, P. M The lichen farnily Pannariaceae in Europe. Opera Bot. 45: Jørgensen, P. M The oceanic element in the Scandinavian lichen flora revisited. Symb. Bot. Upsal. 31 3: Kantvilas, G Tasmanian rain forest lichen communities: a preliminary classification. Phytocoenologia 16: Kirk, R. & Franklin, J The Olympic ruin forest. An ecological web. Seattle & London: University of Washington press. Korsmo, H., Angell-Petersen, I., Bergmann, H. H. & Moe, B Verneplan for barskog. Regionrapport for Midt-Norge. NINA Utredning 6: Korsmo, H., Edenius, L., Moe, B. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i sørlige del av Nordland. NINA Oppdragsmelding 228: Krog H., Østhagen H. & T~nsberg T Lavflora. Norske busk- og bladlav. Universitetsforlaget. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. Det norske samlaget. 6. utgave. Odin, H Skogsmeteorologiska faktorers forandring med kalhuggning. Del I. Vinden och avdunstningen. Skogshogskolan. Inst. f. skogsforyngring. Rapp. o. Upps s. Olsen, S.R Arealkrav og behov for buffersoner ved vern av urort barskog. NISK. 213 s. Printzen, C Die Flechtengattung Biatora in Europa. Bibliotheca Lichenologica 60: Rydgren, K Ny nordgrense for Sanikel. Blyttia 45: 37. Rydgren, K Opptrapping av barskogsvernet. Verneforslag for to lokaliteter i Midt-Norge. Notat, 3 s. Ryvarden, L. & Gilbertson, R.L European Polypores. Part l. Fungiflora. Ryvarden, L. & Gilbertson, R.L European Polypores. Part 2. Fungiflora. TØnsberg, T Gyalideopsis alnicola new to Europe. Graphis Scripta 2: TØnsberg, T The sorediate and isidiate, corticolous, crustose lichens in Norway. SommeTSeltia 14: TØnsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H. & Timdal, E The threatened macrolichens in Norway. Sommer$eltia TØnsberg, T., Nilsen, G. & Reve, T Makrolavfloraen langs Donøya i Klæbu, Sør-Trondelag. Blyttia 37: Utenriksdepartementet St.prp. nr. 56 ( ). Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai s. Åfjord kommune Herbruksplan for Norddalselva og Stordalselva.

6 Vedlegg I: Registreringsskjema for inventering av boreale regnskoger i Midt-Norge. Fylke:... Lokalitet:... Kommune:... Kart M-7 11 :... WGS84:... Inventar:... Dato:... Tid:... Kartref.:... Bilderef.:... Vegetasjonstyper Røsslyngskog (A3) : Blåbærskog (A4) : Småbregneskog (As) : Storbregneskog (Cl): Høgstaudeskog (C2): Gråorskog (C3): Sumpskog (E): Myr (J-M): Andre: Skogalder Bledningsfase (V): Oppløsningsfase (V): Aldersfase (V): Sein optimalfase (W-V): Ung optimalfase (111-IV): Hogstflatelungskog (1-11): Grove lauvtrær Bjørk: Selje: Rogn: Gråor: Osp: P~idre: Rekruttering God Dårlig Manglende Høg Middels Låg Ingen Fersk Noe nedbrutt Mye nedbrutt Vanlig Fåtailig Sjelden Mangler Hogstspor (Stubber) Vanlig Sjelden Mangler Ferske Lite nedbrutte Sterkt nedbrutte I Fuktighet Antall vassdrag: Vassdragsbredde: Fosslstryk: Vanlig Kilder:: Sump: Vanlig Sjelden Mangler Noen få Mangler Registrerte arter Art Mengde Art Mengde Art Mengde Pyrr. subcinnabarina Rinodina disjuncta Busk- og bladlav: C. fasciculare D. plumbea L. amplissima L. hdlii L. pulmonaria Plat. norvegica Pseud. crocata S. Migjnosa R. thrausta Knappenålslav: Ch. chlorella Annet:

7 Vedlegg 11: Rettledning for utfylling av registreringsskjemaet. (Pr ) Lokalitetsangivelse. Alle punkt skal fylles ut. For UTM angis koordinater for sentralpunktet til lokaliteten (nøyaktighet på 100 meter). Har kartet gammelt rutenett (ikke WGS84), så skriv dette. Lokaliteten må også angis med en direkte referanse mot kartet der den er avmerket, slik at det ikke kan misforståes hvilket område på kartet som skjemaet er fylt ut for. Bildereferanse er ført på for å sikre at inventøren kan holde rede på hvilke bilder som er tatt på stedet. Vegetasjonstype: Fremstad og Elven (1987) sin inndeling benyttes. Forekomsten anslås i prosent (10% nøyaktighet). Hvis det finnes interessante vegetasjonstyper utenfor den avgrensede lokaliteten, så føres de ikke opp her, men under rubrikken «annet». Skogalder: De ulike fasene anslås med 10% nøyaktighet. Veiledende hogstklasse er oppgitt i parentes på skjemaet. Bledningsfase: Gammel skog og ungskog i blanding, enten som følge av naturlig foryngelse etter oppløsningsfase, eller ved tidligere gjennomhogst. Oppløsningsfase: Store mengder døde trær, lysninger, ennå lite naturlig foryngelse Aldersfase: Gammel skog med liten tilvekst, ennå liten dødelighet. Sein optimalfase: Mer eller mindre hogstmoden skog, men har ennå noe høydevekst Ung optimalfase: Ung skog i god høydevekst. Stort sett sluttet skog. HogstfZate/ungskog: Ferske flater og unge plantinger. Ikke sluttet skog. Løvtrær: Antall grove løvtrær (over 20 cm. i diameter i brysthøyde) oppgis. Nøyaktigheten bør variere etter antallet (eksakt antall opp til 5 stk., deretter ca. 10,20,50 osv.). Rekruttering av rogn og selje (trær over 2 meter høye, men under 20 cm. i diameter) angis skjønnsmessig. Ved god rekruttering forekommer unge trær jevnt på lokaliteten, og til dels i store mengder, ved dårlig rekruttering forekommer unge trær, men enten er de få eller så er en høy andel skadd av elgbeite. Ved manglende rekruttering finnes nesten ikke unge trær eller omtrent alle er alvorlig skadd av elgbeite. Lægerkontinuitet: Graden av kontinuitet vurderes for området som helhet. Er det store variasjoner så bør den splittes opp og prosentfordelingen oppgis. Høy kontinuitet: Alle nedbrytningsstadier er til stede innen synsvidde (på et tilfeldig valgt sted innen de minst påvirkede delene av lokaliteten) på lokaliteten og i ganske store mengder (minst 3-5 eks. innen hvert stadium). Middels kontinuitet: Alle nedbrytningsstadier er til stede innen synsvidde på lokaliteten, men enkelte stadier i små mengder. Lav kontinuitet: Alle stadier forekommer på lokaliteten, men det er langs avstand mellom stokkene enkelte steder (stadier kan mangle innen synsvidde). Ingen kontinuitet: Enkelte stadier av nedbryting ble ikke funnet på lokaliteten.

8 Mengde av læger i de ulike nedbrytningsfasene angis etter en tredelt skala: x=forekommer,men sparsomt, xx=ganske vanlig, og xxx=dominerende og dels store mengder. Fersk: Fast bark og ved, ikke overvokst, selv ganske tynne kvister henger ennå på. Noe nedbrutt: Barken mer eller mindre løs og falt av, fra lite til en god del overvokste, vanligvis henger grove kvister på. Veden varierende fra fast til mjukt ytre lag. Mye nedbrutt: Barken er falt av eller overvokst. Få eller ingen kvister tilbake. Veden er fullstendig eller overveiende mjuk. Høgstubber: Høgstubber er naturlige stubber som er fra ca 0,5 meter til ca 5 meter høye. De er normalt uten greiner og bark mangler eller har begynt å flekke av vanligvis. Det skilles mellom høgstubber av gran og høgstubber av løvtrær. Vanlig: Jevnt utbredt innen området. Fåtallig: Finnes hist og her innen området. Sjelden: Påvist, men bare noen få funnet. Mangler Ikke påvist. Hogstspor: Definisjon av typene er som følger Mangler: Stubber etter hogst ikke påvist. Sjelden: Sparsomt og spredt i området, eller bare lokalt vanlig. Vanlig: Jevnt forekommende, eller vanlig over større områder. Ferske (stubber): Faste, ikke overvokste, normalt fra 1-5 år gamle. Lite nedbrutte: Litt overvokst, barken mer eller mindre løs, men fortsatt ganske intakt, fast overflate. Sterkt nedbrutte: Stort sett overvokste, hogstflata helt eller delvis borte. Fuktighet: Antall vassdrag (områder som har relativt regelmessig vannføring) føres inn. Skriv også ned hvis vassdrag mangler! Vassdragsbredden angis i meter (snittet på vassdraget i sentrale deler av lokaliteten). Bare hovedvassdraget angis. Oppgi eventuelt sidevassdrag under «annet». Fossestryk med fall over ca 3 meter angis med høyde og antall. Sump defineres som partier med svært fuktighetskrevende vegetasjon og relativt stagnerende vann i forsenkninger (eks. gamle avsnøringer fra vassdrag). Van1 ig: Finnes i de fleste partier av lokaliteten og setter et markert preg på fuktighetsforholdene. Sjelden: Forekommer, men setter ikke eller bare lokalt preg på fuktighetsforholdene. Bergvegger: Gjelder vegger som er minst 2 meter høye og minst 2 meter lange. Noen få omfatter mellom 1 og 5 vegger (alternativt dekker veggen(e) et areal på under 20 m2). Vanlig og mangler defineres da som forekomster utenfor dette intervallet. Registrerte arter: Mengde og forekomst av Pseudocyphellaria crocata har førsteprioritet under arbeidet. For denne skal antall trær med arten alltid føres opp, eventuelt også antall thalli hvis den opptrer sparsomt. Andre lavarter som prioriteres høyt er: L. hallii, l? ahlneri og R. thrausta. Substrat angis i forkortet form, spesielt for interessante ogleller sjeldne arter, med «G» for gran, for løvtrær og «&' for bergvegg. 1 visse tilfeller bør det også skilles mellom ulike løvtreslag. «Vanlige» arter og arter som ikke skal registreres nøye, angis etterfølgende skala: x: Lite, finnes bare på få trær og spredt.

9 xx: En del, finnes jevnt spredt ogleller lokalt mye. xxx: Mye, finnes mye flere steder, eller noe av arten omtrent overalt. «Sjeldne» arter oppgis med antall funn i første rekke antall trærhergvegger med arten, men i enkelte tilfeller bør også antall thalli oppgis (angi det da bak antallet med «th» i parentes).antall thallj vil særlig være aktuelt for P crocata, L. hallii og P. ahlneri. For sopp oppgis antall stokker hver art er funnet på. Annet: Her føres det opp andre opplysninger. Viktige aktuelle punkt er: kvaliteten på inventeringen (har det vært problemer som følge av lys, vær, tid 0.1.) har det tidligere vært mer av miljøet (reduksjon som følge av hogst, oppdyrking e.1.) observasjoner av tørkestress på lavene på grunn av nærliggende hogst potensielt interessante områder i tilknytning til lokaliteten som ikke er inventert. innsamlinger av artsprøver på lokaliteten som ikke er nevnt på skjemaet (nummereres både på skjemaet og kollekten!) har det vært kontakt med grunneier eller andre (myndigheter, lokalbefolkning) om lokaliteten. observasjoner av interessante dyre og fuglearter (oter, tretåspett, hønsehauk f.eks.) Kart: Her skal: 1. Lokaliteten avgrenses 2. Spesielle forekomster markereslavgrenses 3. Komme fram om lokalitetens grenser følger av a) menneskelige inngrep (hogstflater, dyrket mark) eller b) andre naturtyper (furuskog, IØvskog, myr, impediment). 4. Vise inngrep og potensielle trusler i og nær lokaliteten (eks. grofter, veger, utbygging). Bilder: For alle lokaliteter med forekomster av boreal regnskog, skal det (så sant det er mulig) tas minst ett oversiktsbilde over lokaliteten. Er lokaliteten stor eller uoversiktlig bør det tas flere bilder. Det samme gjelder hvis det er godt utviklede forekomster av f.eks. Lobarionsamfunn, god forekomst av sjeldne arter, eller spesielle skogutforminger m.m.

10 Vedlegg 111: Liste over omtalte arter Karplanter Tyrihjelm Trollbær Gråor Bjørk S torklokke Trollurt Turt Liljekonvall Hassel Sumphaukeskjegg Fjell-lok Tysbast Hundekveke Rødflangre Breiflangre Huldreblom Myske Blåveis Lodneperikum Springfrpr Vårerteknapp Strutseving Olavsstake Aconitum septentrionale Actaea spicata Alnus incana Betula pubescens Campanula latifolia Circaea alpina Cicerbita alpina Convallaria majalis Corylus avellana Crepis paludosa Cystopteris montana Daphne mezereum Elymus caninus Epipactis atrorubens Epipactis helleborine Epipogium aphyllum Galium odoratum Hepatica nobilis Hypericum hirsutum Impatiens noli-tangere iathyrus vernus Matteuccia struthiopteris Moneses unifora Myskegras Fuglereir Vårmarihand Firblad Gran Furu Storrapp Kranskonvall Junkerbregne Taggbregne OSP Furuvintergrønn Selje Istervier Sanikel Gulsildre Bergfrue Rødsildre Skogsivaks Rogn Fjellfrøstjerne Gul frøstjerne Alm Milium efsusum Neottia nidus-avis Orchis mascula Paris quadrifolia Picea abies Pinus sylvestris Poa remota Polygonatum verticillatum Polystichum braunii Polystichum lonchitis Populus tremula Pyrola chlorantha Salix caprea Salix pentandra Sanicula europaea Saxifraga aizoides Saxifraga cotyledon Saxifraga oppositifolia Scirpus sylvaticus Sorbus aucuparia Thalictrum alpinum Thalictrum favum Ulmus glabra Lav Blad- og busklav Trådskjegg Glattskjegg Vrangskjegg Sprikeskjegg Groplav Glyelavarter F'uteglye Brun blæreglye Skorpeglye Vanlig blåfiltlav Trønderlav Elfenbenslav Randkvistlav Blyhinnelav Filthinnelav Sølvnever Fossenever Lungenever Skrubbenever Ky stnever Vrengelavarter Glattvrenge Bryoria americana Bryoria glabra Bryoria implexa Bryoria nadvornikiana Cavernularia hultenii Collema spp. Collema fasciculare Collema nigrescens Collema occultatum Degelia plumbea Erioderma pedicellatum Heterodermia speciosa Hypogymnia vittata Leptogium cyanescens Leptogium saturninum Lobaria amplissima Lobaria hallii Lobaria pulmonaria Lobaria scrobiculata Lobaria virens Nephroma spp. Nephroma bellum Kystvrenge Grynvrenge Muslinglav Granfiltlav Fossefiltlav Grynfiltlav Skorpefiltlav Kystfiltlav Kastanjelav Dvergfiltlav Stiftfiltlav Kystgrprnnever Kystårenever Skrukkelav Gullprikklav Trådragg Narreglye Rund porelav Flokestry Hår stry Huldrestry Narrepiggstry Nephroma laevigatum Nephroma parile Nonnandina pulchella Pannaria ahlneri Pannaria confusa Pannaria conoplea Pannaria ignobilis Pannaria rubiginosa Pannaria sampaiana Parmeliella pawula Parmeliella triptophylla Peltigera britannica Peltigera collina Platismatia nowegica Pseudocyphellaria crocata Ramalina thrausta Staurolemma omphalarioides Sticta fuliginosa Usnea chaetophora Usnea glabrescens Usnea longissima Usnea wasmuthii

11 Skorpelav Dverggullnål Fausknål Vortenål Langnål Skyggenål Hvithodenål Arthonia leucopellaea Arthonia vinosa Arthothelium nontegicum Bacidia absistens Bacicjia caesiovirens Bacidia subincompta Bactrospora corticola Biatora chrysantha Biatora ocelliformis Biatora sphaeroidiza Biatora toensbergii Caloplaca ferruginea Catinaria atropurpurea Chaenotheca brachypoda Chaenotheca brunneola Chaenotheca chlorella Chaenotheca gracillima Chaenotheca stemonea Chaenothecopsis viridialba Chrysothrix chrysophthalma Cliostomum grfithii Cliostomum leprosum Cybebe gracilenta Dimerella pineti Graphis scripta Gyalecta friesii Gyalecta ulmi Gyalideopsis piceicola Rustdoggnål Blådoggnål Bleikdoggnål Ky stdoggnål Hypocenomyce friesii Lecanactis abietina Lecanora cinereofusca Lecidea roseotincta Lichinodium ahlneri Loxospora elatina Megalaria grossa Megalaria pulverea Micarea cinerea Micarea clavopycnidiata Mycobilimbia tetramera Mycoblasrus caesius Ochrolechia szatalaensis Opegrapha multipuncta Pertusaria coccodes Pertusaria coronata Pertusaria hemisphaerica Pertusaria ophthalmiza Pyrrhospora subcinnabarina Rinodina disjuncta Ropalospora viridis Sclerophora coniophaea Sclerophora farinacea Sclerophora nivea Sclerophora peronella Thelotrema lepadinum Trapelia corticola Kvit grankjuke Duftskinn Duftkjuke KjØttkjuke Moserkevermoser Antrodia heteromorpha Columnocystis abietina Chionosphaera lichenicola Cystostereum murraii Osmoporus odoratus Leptoporus mollis Granstokk-kjuke Granrus tkjuke Svartsonekjuke Hyllekjuke Phellinus chrysoloma PhellNzus ferrugineofuscus Phellinus nigrolimitatus Phellinus viticola Thujacorticium mirabile Pusledraugmose Dronningmose S tortuj amose Anastrophyllum hellerianum Hookeria lucens Thuidium tamariscinum

12

13 Vedlegg V: Oversikt over tilleggsregistreringer av boreal regnskog pr. oktober Navn S0r-Tr~ndelag Skurvheia Sørbotnheia Sørvestsida av Skjervatnet Vikern Sør for Steinvatnet Tomasvasselva Almgjellet S torrognholet Rognvassdalsbekken Kangvassbekken Svartholet Litlelva i Seterlia Vest for Fremre Setervatnet Nordslettfjellet Nord for Klurnpan Tranmyra Øst for Stoen Nord for Bukkastakkhaugen Sør for Bukkastakkhaugen Bjørnalifjellet Kommune Bjugn Bjugn Bjugn Bjugn Bjugn Bjugn Bjugn Bjugn Osen Osen Osen Roan Roan Åfjord Åfjord Åfjord Åfjord Åfjord Åfjord Åfjord Koordinater Areal (daa) Verdi Nord-Trøndelag 21 Skjellåa ved Geitbura Flatanger NS *T 22 Solum I1 Grong 250~) **T 23 Bjørndalen GronglSnåsa 75 1) *T Nordland 24 Kattindalen Bindal UN "**T 25 Langedalsstranda Bindal UN *T 26 Eidsvatnet Bindal 4002) **S 27 Grønlidalen Brønnøy UN ***T 28 Øverengmoen Hemnes VP ***T Sum areal 2505 Registreringene er foretatt av Geir Gaarder ved MiljØfaglig utredning ans l) Det ligger en betydelig usikkerhet i arealtallet 2, Det er laget en arbeidsgrense for området Eidsvatnet i forbindelse med utvidelsen av verneplanen for barskog. Denne inkluderer områdene Kattindalen (beskrevet i denne tabellen) og UrdstjØrna (beskrevet i rapporten). Arealet som antydes her er forekomster av boreal regnskog som ikke allerede er nevnt under Kattindalen og Urdstj~ma. De nye forekomstene ligger vest for Kattindalen og sør for Eidet.

14 I Direktoratet for I I naturforvaltning 1 Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale fagorganet for naturforvaltning i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Utover lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. DNs publikasjonsserier Direktoratet for naturforvaltning utgir fire publikasjonsserier: DN-rapport er resutatet av et utredningsarbeid som er gjennomført av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. DN-notat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater 0.1. DN-håndbok gir veiledning, konkrete råd og eventuelt direktiver i spørsmål om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer. Utredning for DN er utarbeidet av andre på oppdrag fra DN. Innholdet har karakter av råd til DN, og vil være med på å danne grunnlaget for at DN seinere kan innta standpunkter eller treffe beslutninger.

15 Oversikt over DN-rapporter l : Forvaltning av hjortevilt mot år Handlingsplan : Handlingsplan for kalkingsvirksomheten i Norge mot år Forkortet utgave... SO : Naturvernområder i Norge : Wilderness Quality Mapping in the Euro-Arctic Barents Region... Utgått : Virkninger av ~ kt stormaktivitet på Økosystemer : Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep : Strategi for overvåking av biologisk'mangfold : Handlingsplan for kalkingsvirksornheten i Norge mot år : Status for verneområde der verneverdiane er trua : Handlingsplan for forvaltning av gjess : Forvaltning av nasjonal$er : Plan for tiltak i verneområde : Forslag til revidert handlingsplan for friluftsliv mot år : Plan for tiltak i nasjonalparker : Barskog i Nord-Norge. Utkast til verneplan : Innlandsfiskeprogrammet : Boreal regnskog i Midt.Norge. Registreringer.50,.

16 Pris kr 50,- DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 7005 Trondheim Tlf Faks TE 772 ISBN ISSN