7.14 Namdalseid kommune, Nord-Trandelag

Transkript

1 7.14 Namdalseid kommune, Nord-Trandelag Verdi: **S Areal: 40 dekar Inventert: 9. VI.94 av T1: HH, GG Øk-kartblad: CR M-71 l blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger ca. 4 km. sørvest for Sjøåsen, oppe i lia på vestsida av Årgårdselva. Her danner elva Mølnåa ei dyp kløft øverst i den bratte, skogkledte lia. Området spenner fra rundt 80 m.0.h. nederst, opp til nærmere 200 m.0.h. ved den nesten 50 meter høye Mølnåfossen. Granskog dominerte, og innslaget av løvtrær som bjørk, rogn, gråor, selje og osp var sparsomt. I nedre deler avgrenses området mot eldre hogstflater som nå hadde ung skog, og øverste deler av disse er inkludert i lokaliteten.. Avgrensninga for Øvrig er mot andre skogtyper. Det var litt læger i ulike nedbrytningsfaser i området, men kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var gjennomgående i aldersfase, men det var også naturlig å inkludere litt ung optimalfase i nedre deler av området. Blåbærskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg forekom litt småbregneskog, storbregneskog, høgstaudeskog og fragmentarisk lågurtskog. Området hadde ingen spesielt rik lavflora, men en del fuktighetskrevende arter fantes, deriblant arter som i regionen hovedsakelig er knyttet til boreal regnskog. Av busk- og bladlav var mest interessante art trådragg, som ble funnet meget sparsomt på ei gran. Ellers forekom vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever og kystårenever vanlig. Sølvnever vokste på en bergvegg. Av knappenålslav ble vortenål funnet på en granstubbe, mens langnål ble funnet på ca 5 granstubber og 1-2 høgstubber av gråor. Arthothelium nowegicum ble funnet på 2 rogner, og Gyalecta friesii på marken under ett tre. Lungenever-samfunnet opptrådde hovedsakelig på løvtrær, og ble bare funnet sparsomt på et par graner. En syngende bøksangerhann ble observert i nedkant av området, sannsynligvis et omstreifende individ. Det ble funnet hakkemerker etter svartspett. Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette var vanskelig å vurdere i de bratte, tungt tilgjengelige partiene nær Mølnåfossen. Både sterkt nedbrutte og lite nedbrutte stubber var ganske vanlige. Bortsett fra de eldre hogstflatene i nedre del av området ble ingen nyere inngrep observert. Nærheten til Åsnes glassverk indikerer at området kan ha vært hardt drevet i forrige århundre. Konklusion: Det er ikke observert spesielt sjeldne arter i området, selv om enkelte interessante og typiske arter for boreal regnskog finnes. Den største verdien ligger i områdets potensiale for meget fuktighetskrevende arter siden det finnes fosserøykpåvirkede skogspartier tilknyttet Mølnåfossen. Området har stort sett ei god, naturlig avgrensning, men det har sannsynligvis vært mer interessante skogsamfunn lengre nedover langs elva. Lokalitet 76

2 LOKALITET 77 - GRAVHAUGEN Verdi: **T Areal: 35 dekar Inventert: IO.Vl.94 av HH, CR M- 71 l blad: Sentralpunkt: PS ( WGS) Området ligger vel l km vest for Altvatnet, på Østsiden av en kolle. I de øvre delene av lia her, mellom 100 og 150 m.0.h. står det igjen partier med fuktig naturskog. Gran dominerte, men det var også en del rogn og litt bj~rk i skogen. Både i Øst og nord avgrenses det av hogstflater og i sørøst av et gjennomhogd området (vindfallshogst). Mot vest og sørvest avgrenses det naturlig mot andre skogtyper og myr. Det var spredt med læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, men kontinuiteten i d ~dt trevirke er svært lav eller manglende. Skogen var hovedsakelig i aldersfase. Av vegetasjonstyper dominerte småbregneskog og blåbærskog, med lokalt tendenser til storbregneskog. Artmangfold: Området inneholdt flere interessante lavarter knyttet til lungenever-samfunnet. Av busk- og bladlav forekom gullprikklav og skorpefiltlav spredt og begge ble funnet på 10 rogner. I tillegg var vanlig blåfiltlav, lungenever og skrubbenever vanlige på løvtrær. Puteglye ble funnet på ett lovtre mens kystfiltlav ble funnet på ca 5 rogner. Kystårenever ble påvist fertil. Lungenever-samfunnet forekom nesten utelukkende på lgvtrær, og bare ved ett tilfelle ble lungenever funnet på ei gran. Av knappenålslav og ble langnål funnet på en rognegadd og kystdoggnål på 5 rognetrær. Av øvrige skorpelav forekom Arthothelium nowegicum, Rindonia disjuncta, Catinaria atropurpurea og Megalaria pulveria på rogn, samt Dimerella pineti og Gyalecta friesii på lignum ved granbasis. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og eldre stubber var vanlige. ForØvrig var det få nye inngrep innen selve området, men det var omgitt av sterkere påvirket skog. Området er en typisk liten restlokalitet av boreal regnskog i et ellers ganske hardt hogd distrikt. En del arter finnes, om enn ikke i store mengder. Området er i stor grad avgrenset som folge av menneskelige inngrep, og verdien nå ligger i første rekke som et lokalt leveområde for arter knyttet til boreal regnskog. Lokalitet

3 LOKALITET 78 - OKSDØL Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 10.VI.94 av GG Øk-kartblad: CR 149-1, CR M-711 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i den østvendte lisida omtrent 1 km sør for Oksdøl, mellom 40 og70 m.0.h. Gran dominerte i denne naturskogsresten, men det var også sparsomt innslag av bjørk, rogn og osp. Mot vest og øst avgrenses lokaliteten naturlig mot myr og andre skogtyper, mens den i nord og sør avgrenses mot ungskog. Bare noen få læger ble funnet i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Det avgrensede skogpartiet var i aldersfase. Vegetasjonen var gjennomgående fuktig og mager, og blåbærskog dominerte. I tillegg var det litt røsslyngskog og en del fattig sumpskog og myr. Artmangfold: Området var ikke særlig artsrikt, men enkelte interessante arter forekommer. Gullprikklav ble funnet på 2 rogner, mens vanlig blåfiltlav, lungenever og skrubbenever opptrådde sparsomt på løvtrær. Kystfiltlav ble funnet på ett løvtre. Cliostomum leprosum opptrådde ganske vanlig på granstammer og ble funnet på minst 5 trær. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og eldre stubber forekom spredt. Nyere inngrep manglet. Dette er en typisk liten restlokalitet. Bare enkelte interessante arter opptrer sparsomt. Skogen viser likevel tydelig at den har trekk av boreal regnskog, og utgjør i så måte et lokalt viktig leveområde for arter knyttet til skogtypen. Lokalitet 78

4 LOKALITET 79 - ENGESDALEN Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 15. VI.94 av CQ M-711 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i dalføret ca 4 km vest for Tøttdal. På de flate, marine avsetningene er det fuktige, skogkledte partier langs meandrerende bekker, omgitt av myr. Området ligger ca 90 m.0.h. Skogen var grandominert, men det var også en del gråor og bjørk, samt sparsomt med rogn og selje. Forøvrig ble ingen nyere inngrep registrert og lokaliteten avgrenses naturlig til alle kanter av myr og andre skogtyper. Det var få læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Den avgrensede skogen var hovedsakelig i aldersfase, selv om det også var litt skog som enda så ut til å være i bnikbar vekst. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype, men det var også mye sumpskog samt litt blåbærskog. Området var ikke spesielt artsrikt, men flere av de typiske artene for boreal regnskog forekommer. Mest interessant var gullprikklav som ble funnet på 6 løvtrær (både gråor, vier og rogn) og trådragg som forekom sparsomt på gran. Ellers vokste både vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, kystårenever og kystfiltlav ganske vanlig til sparsomt på løvtrær. Av skorpelav ble Cliostomum leprosum funnet på gran, og fantes trolig spredt på granstammer i området. Opegrapha mulitpuncta ble påvist på rogn. Arthothelium nowegicum ble ikke funnet i det avgrensede området, men ble derimot registrert på ei rogn i lia sønnenfor. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, men nå kunne bare spredte, gamle stubber observeres. Området er lite påvirket av nyere inngrep og har ei god naturlig avgrensning. Et minus er likevel at det er lite og ravinelandskapet er dårlig utviklet. Dette gjør trolig skogen for værutsatt til å få en typisk, godt utviklet boreal regnskog. Lokaliteten utgjør likevel et verdifullt leveområde for arter knyttet til skogtypen i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Lokalitet 79

5 LOKALITET 80 - TØTTDALSHATTEN Verdi: *T Areal: 10 dekar Inventert: 15. VI.94 av GG Øk-kartblad: CQ M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i dalbunnen like nordvest for Tøttdalshatten, ca 3 km. vest for T~ttdal. Den består av en naturskogsrest langs ei meandrerende, lita elv på ca 80 m0.h. Gran dominerte i skogen, men det var også stort innslag av gråor langs elva, samt litt bjørk og rogn. Området avgrenses delvis naturlig mot andre skogstyper og delvis mot ung kulturskog. Læger ble praktisk talt ikke funnet i skogen og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte fra ung optimalfase til aldersfase. Viktigste vegetasjonstype var småbregneskog, men det var også litt rik sumpskog1gråorskog. Enkelte arter knyttet til fuktig skog forekom sparsomt. Mest interessant var gullprikklav som ble funnet på 5 gråor. I tillegg vokste lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt på lovtrær, mens trådragg ble funnet sparsomt på et par grantrær. Området virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og var mer eller mindre oppsplittet av småflater som har vokst igjen med skog. Det var også nyere inngrep i form av grøfting, samt hovedvegen som går like inntil. Området er både lite, ganske betydelig påvirket og har et middels potensiale for arter knyttet til boreal regnskog. Enkelte typiske arter forekom likevel sparsomt, og det er derfor en verdifull restlokalitet av skogtypen.

6 LOKALITET 81 - STATLANDSDALEN Verdi: *T Areal: 20 dekar Inventert: 15. VI.94 av GG Øk-kartblad: CR 151-1, CR M blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Området ligger vel 1 km sør for Nord-Statland. Her renner Statlandselva rolig meandrerende gjennom marine avsetninger, mellom ca 30 og 40 m0.h. Granskog dominerte, men det var også en god del gråor, og litt bjørk og selje. Det var vanskelig å avgrense de enkelte restene av boreal regnskog i området, b1.a. fordi de omfatter flere små biter spredt langs elva. Generelt er all naturskog i en meter bred sone langs elva antagelig rester av boreal regnskog, og de to viktigste registrerte restbestandene er avgrenset på kartet. Det fantes litt læger i skogen, hovedsakelig ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler trolig. Skogalderen varierte, innen dalføret var det mest hogstflater og unge granplantinger, men det var også en del skog i god vekst og litt stagnerende skog i aldersfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. Ellers var det noe gråorskoglrik sumpskog og litt blåbarskog. Området hadde ikke lenger noen godt utviklet lavflora typisk for boreal regnskog, men enkelte arter fantes enda hist og her. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 3 gråor, men trådragg opptrådde flere steder på gran, lokalt ganske rikelig, Ellers forekom b1.a. vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt på løvtrær. Lungenever og skrubbenever fantes også sparsomt på gran. Av knappenålslav ble langnål funnet på ei død gråor. En hønsehauk ble observert i området. Den varslet litt, men noen andre tegn på hekking ble ikke registrert. Det meste av skogen hadde allerede blitt flatehogd, og bestod nå av hogstflater, unge og middelaldrende plantefelt. I tillegg var det hist og her lommer med eldre skog som trolig bare hadde vært jevnt påvirket av eldre plukkhogster tidligere. Øverst i dalen var det et mindre kraftverk. I tillegg gikk det enkelte veger i dalføret. Noe av myrene og sumpskogen var grøftet. Før bestandsskogbruket startet opp i dalfgret, har det trolig vært en fin og godt utviklet boreal regnskog. Nå gjenstår bare små fragmenter av dette hist og her langs elva, og de fleste naturverdiene har antagelig gått tapt. Disse restene har likevel stor lokal verdi som leveområder for arter knyttet til boreal regnskog, og ved økte hensyn og endrede skogsdriftsmetoder er det fortsatt mulighet for at utfonninger av skogtypen på lang sikt kan bestå i dalføret.

7 Lokalitet 8 1

8 LOKALITET 82 - HOLMARKA Verdi: **T Areal: 65 dekar Inventert: 16. VI.94 av CS M-71 1 blad: 1723 IV Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger like nordøst for Utheim, innenfor SkjerpØya. Her er det noen små bekkedråg på marine avsetninger som drenerer mot sjøen i Øst. Området strekker seg fra havnivå inn til en gårdsveg vel 40 m.0.h. Grana dominerte i skogen, men det var også en del gråor, samt litt bjørk, rogn og selje. I sør avgrenses lokaliteten av ei hogstflate. På de andre sidene er det i praksis en naturlig avgrensning mot sjøen eller andre skogtyper, selv om det er aktuelt å betrakte vegen som grense i vest. Det var spredt med læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, men kontinuitet i dødt trevirke mangler antagelig. Den avgrensede skogen var gjennomgående i aldersfase, men det var også litt i sein optimalfase. I de små bekkeravinene var det mest småbregneskog, samt noe rik sumpskog i bunnen. På de flatere partiene inntil var det noe fattig sumpskog, småbregneskog og litt blåbærskog. Området hadde en ganske rik lavflora, med flere interessante arter. Lungenever-samfunnet var best utviklet på gran, men forekom også vanlig på lovtrærne. Av størst interesse var forekomst av rund porelav som ble funnet på stammen av ei gråor. Ellers var gullprikklav ganske vanlig med funn på minst 19 trær. Trådragg opptrådde sparsomt til ganske vanlig på gran. Av andre arter opptrådde lungenever, skrubbenever og vrenge-arter vanlig, mens vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og kystårenever var sparsomme. Både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var ganske vanlig på gran, i tillegg til at kystfiltlav ble funnet på ei gran. Av andre lavarter ble langnål funnet på ei død gråor, og Arthothelium nowegicum på 2 rogner. Av fugl ble ei engstelig jerpe observert, samt at det ble funnet eggeskall etter storfugl. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og lite og sterkt nedbrutte stubber var til dels vanlige. Det hadde også vært litt nyere, relativt forsiktig gjennornhogst/småflatehogst i nordgstre del av området. Av andre inngrep var det en del eldre grofter i de forsumpede partiene på flatene rundt ravinene. Lokaliteten utgjør en liten, men ganske godt utviklet boreal regnskog på marine avsetninger. Den har forekomst av flere av de mest typiske artene for slik skog, til dels i ganske store mengder. Det finnes bedre utviklede utfonninger av denne skogtypen andre steder, men i Namdalseid kommune er dette en av de beste som er tilbake.

9 LOKALITET 83 - UTHEIM, OST Verdi: *T Areal: 5 dekar Inventert: 16. VZ.94 av GG Øk-kartblad: CS M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS ( WGS) Lokaliteten ligger for innmarka på gården Utheim, innenfor Skjerpøya. I ei lita kløft her renner en liten bekk ned mot sjoen i nord. Området strekker seg fra bare noen m.0.h. opp til ca 25 m.0.h. Grana dominerte i skogen, men det var også litt bjerk, rogn og selje. I nord avgrenses området av tidligere dyrket mark og i sør er det en ny skogsveg med tilliggende hogst Ødelagt Øvre deler av lokaliteten. Ellers er avgrensninga mot andre skogtyper. Det var sparsomt med læger i skogen, hovedsakelig ferske. Kontinuitet i dødt trevirke mangler derfor tydeligvis. Den avgrensede skogen var gjennomgående i aldersfase og sein optimalfase, samt litt yngre skog nærmest innmarka. Vegetasjonstypene varierte mellom småbregneskog, blåbærskog, storbregneskog, høgstaudeskog og nederst litt rik sumpskog. Artsmangfo Ed: Området hadde en middels rik lavflora. Lungenever-samfunnet var best utviklet på gran, men forekom også på IØvtrærne. Gullprikklav ble funnet til dels rikelig på 4 grantrær, mens trådragg bare ble funnet på ei gran. Av andre arter opptrådde lungenever, skrubbenever og vrenge-arter vanlig på gran og mer sparsomt på lovtrær. Ellers ble vanlig blåfiltlav funnet på ett lovtre og ei gran, kystårenever var sparsom på l~vtrær og skorpelaven Arthothelium nowegicum ble påvist på ei rogn. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Lokaliteten er svært liten, men har brukbart utviklet boreal regnskog på marine avsetninger. Til dels opptrer lungenever-samfunnet usedvanlig rikelig på gran her. Den er derfor en lokalt verdifull restlokalitet for skogtypen. Lokalitet 83

10 LOKALITET 84 - UTHEIM, SØR Verdi: **T Areal: 25 dekar Inventert: 16. VI.94 av GG Øk-kartblad: CS M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger rett sgrvest for gården Utheim. Den strekker seg her fra kanten av innmarka og sørover langs et lite bekkdråg, fra noen m.0.h. til opp mot ca 50 m.0.h. Gran dominerte i skogen, men rogn var her uvanlig tallrik, sammen med en del gråor og litt bj~rk og selje. Lokaliteten avgrenses i vest delvis mot ei ganske fersk hogstflate. I nord er avgrensninga mot dyrket mark, mens det i sør og Øst er mot andre skogtyper. Det var noe læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, og kontinuiteten i dødt trevirke er middels til lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også tendenser til oppløsningsfase, samt litt sein optimalfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype, men det var også litt blåbærskog, storbregneskog, hergstaudeskog og gråorskoglrik sumpskog. Området hadde en ganske rik lavflora. Lungenever-samfunnet opptrådde vanlig både på gran og lovtrær. Gullprikklav ble funnet på minst 22 trær og var ganske vanlig både på gran og gråor.trådragg opptrådde spredt og nokså sparsomt på gran. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var vanlige, mens vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og kystårenever var mer sparsomme. Puteglye og sglvnever ble funnet på ei rogn hver. Ellers ble langnål funnet på en granstubbe og kystdoggnål på ei levende rogn. Arthothelium nowegicum vokste på minst 2-3 rogner og Cliostomum leprosum sparsomt på gran. Thelotrema lepadinum har sin kjente nordgrense i Europa her (Botnen og Tansberg 1988 Området virket antagelig jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, selv om dette nå stedvis var vanskelig å observere. Sterkt nedbrutte stubber var i det minste ganske vanlige. Innen det avgrensede området var det ellers få nyere inngrep. Lokaliteten er ganske liten, men en relativt variert og til dels godt utviklet boreal regnskog. Flere interessante arter finnes, til dels i gode bestander. Det finnes bedre utforminger av skogtypen i regionen, men i Namdalseid er dette en av de beste som er tilbake. Lokalitet

11 LOKALITET 85 - ELDBRENNA Verdi: *X Areal: 20 dekar Inventert: 5.VZZ.94 av GG, AH Øk-kartblad: CS M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger like øst for gården Eldbrenna, på nordsida av Ferja. Det består av et ganske flatt, meandrerende parti langs en liten bekk, vel 100 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også en del gråor og bj~rk og noen få seljer og rognetrær. Nordvest er lokaliteten avgrenset av hogstflate, ungskog og kulturmark. Ellers er avgrensninga stort sett mot andre skogstyper. Bare noen få ganske ferske læger ble funnet i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Det var ganske frodig skog, med hogstaudeskog som vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det noe storbregneskog og litt blåbærskog, småbregneskog og sumpskog. Lavfloraen var ganske fattig. Av størst interesse var trådragg som ble funnet sparsomt på 2 grantrær. Ellers ble skrubbenever, lungenever og vrenge-arter funnet på et par løvtrær og ei gran. Av andre arter forekom langnål spredt, og ble påvist på minst 3 døde trær. Et jerpekull ble observert på lokaliteten. Området virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster. Ellers ble ingen nyere inngrep observert innen lokaliteten. Området er hverken spesielt artsrikt eller stort. Det ligger i utkanten av utbredelsen for regelmessig forekomst av boreal regnskog, og registreringene gir ikke grunn til å karakterisere det som denne skogtypen. Det er likevel tendenser til lungenever-samfunn på gran, i tillegg til at den fuktighetskrevende og truede arten trådragg forekommer, Lokaliteten har derfor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter. l Lokalitet 85 4

12 LOKALITET 86 - ELDÅSAN Verdi: **X Areal: 280 dekar Inventert: 5. V11.94 av GG, AH Øk-kartblad: CR 143-2, CR M-711 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger på vestsida av Ferja, rundt 1 km sør for gården Eldnes. Den består av ei slakt hellende, Østvendt li ned mot elva. Gran var dominerende treslag, i tillegg til at det var litt gråor, og spredt med bjørk og rogn. Området ligger mellom 60 og 90 m.0.h. Lokaliteten avgrenses i ~ st mot elva og gamle slåtteenger langs den. I vest er avgrensningen mot tomere skog og i nord og sør delvis mot hogstflater og delvis mot andre skogtyper. Det var bare sparsomt med læger i skogen, og da ganske ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler derfor antagelig. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også lokalt tendenser til samrnenbruddsfase samt innslag av yngre skog. Vegetasjonstypene varierte fra småbregneskog, storbregneskog og hogstaudeskog til fattig og rik sumpskog. Sistnevnte var kanskje arealmessig viktigste type. Området hadde ikke noen spesielt rik lavflora, men flere fuktighetskrevende arter forekom. Av størst interesse var trådragg som opptrådde sparsomt på gran. Ellers fantes skrubbenever, lungenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig. Disse artene ble også funnet på enkelte grantrær, men vokste hovedsakelig på lovtrær. Et mindre delområde i nordre del skilte seg ut med vesentlig rikere lavflora enn det Øvrige b1.a. med trådragg som ganske vanlig, og det var her det i f~rste rekke ble funnet lungenever-samfunn på gran. Av andre arter ble langnål funnet på 3 døde gråor, mens granstokk-kjuke ble funnet på ei gran. Det ble også påvist hakkemerker etter tretåspett. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogst, og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. I tillegg hadde en del av skogen blitt grøftet ut. I Øvre deler skjærer en ganske ny skogsveg gjennom. Området er uvanlig stort, det største som er avgrenset i Namdalseid kommune. Det ser likevel ut til å være for tort til å kunne karakteriseres som en boreal regnskog. Enkelte arter og skogutforrninger av interesse forekom likevel, og området er verdifullt både som studieområde av overganger mellom boreal regnskog og tørrere skog, og som lokalt viktig refugium for fuktighetskrevende og dels truede arter.

13 Lokalitet 86

14 LOKALITET 87 - TINGLEMSELVA Verdi: *X Areal: 45 dekar Inventert: 5. V11.94 av GG, AH -Øk-kartblad: CS M-711 blad: Selztralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs Tinglemselva, 1 km sørvest for Tjørnsvatnet. Det består av partiene nærmest elva samt bekkedråg og fuktig skog opp mot en skogsveg nord for elva, mellom 100 og 110 m.0.h. Gran dominerte i skogen, men det var også noe bjørk og gråor. Lokaliteten avgrenses delvis mot hogstflater og ungskog både i nord, vest og sør. Mot Øst og delvis i nord og sør avgrenses det også mot andre skogtyper og myr. Det var spredt med læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, og kontinuiteten i dødt trevirke er trolig lav. Skogen var gammel og mye av den er i oppløsningsfase, men det var også en del i typisk aldersfase. Fattig og rik sumpskog var de vanligste vegetasjonstypene, i tillegg til noe småbregneskog, storbregneskog og høstaudeskog. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Av størst interesse var trådragg som ble funnet sparsomt på 2 graner. Ellers forekom skrubbenever spredt på gran (minst 20 trær) og sparsomt på løvtrær. Vrenge-arter fantes også sparsomt på løvtrær, samt på minst 2 graner. Av knappenålslav ble langnål funnet på 2 bjørker, og dverggullnål på ei bjørk. Av sopp ble granstokk-kjuke funnet på ei gran. Det ble også funnet gamle hakkemerker etter tretåspett i utkanten av området. Skogen var trolig jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette kunne være stedvis vanskelig å observere nå. Bare sterkt nedbrutte stubber ble funnet sparsomt i området. For øvrig ble det ikke funnet spor av nyere inngrep innen lokaliteten. Området er ganske lite, og registreringene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å karakterisere den som en boreal regnskog. Flere interessante arter forekommer likevel og skogen er relativt gammel. Den er derfor lokalt verdifull som leveområde for truede, fuktighetskrevende arter.

15 LOKALITET 88 - SVARTÅSBERGET Verdi: *X Areal: 10 dekar Inventert: 5.VII.94 av GG, CS 145-3, CS M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger ca 1,5 km sørøst for Namdalseid sentrum, på sørsida av Tinglemselva. Det består av en gammel granskog i en nordvendt skråning, mellom 70 og 90 m.0.h. Mot øst avgrenses lokaliteten av en ny skogsveg og ei hogstflate. I de andre retningene dannes grensene av andre skogtyper. Det forekom bare spredte, ganske ferske læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase. Rik sumpskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del småbregneskog. Området hadde en ganske artsfattig lavflora, men enkelte fuktighetskrevende arter ble funnet. Trådragg var mest interessante art, og den ble funnet sparsomt på 5-7 grantrær. Også skrubbenever forekom sparsomt på minst 6-8 grantrær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og like sør for lokaliteten ble det også funnet gode eksempler på nokså fersk småflatehogst og eldre gjennomhogst. Ellers ble det ikke funnet spor av nyere inngrep innen området. Dette er en liten restlokalitet i et ellers hardt hogd distrikt. Artsmangfoldet er lite, men den truede arten trådragg finnes. Lokaliteten har derfor lokal verdi som refugium for fuktighetskrevende arter. Eksemplene på småflatehogst og gjennomhogst kan ha verdi som studieobjekt på alternative skogsdriftsmetoder som bedre bevarer artsmangfoldet tilknyttet fuktig skog enn flatehogst. Lokalitet 88

16 LOKALITET 89 - FINNVOLLVATNET SØRSIDE Verdi: ***S Øk-kartblad: CP 144, CQ 144 Areal: 15 dekar M-71 1 blad: 1623 III Inventert: 6. V1194 av GG, AH Sentralpunkt: NS (WGS) Lokaliteten består av den nordvestvendte lisida på sørsida av Finnvollvatnet. Området strekker seg fra vatnet på 179 m.0.h. til opp mot ca 280 m.0.h. i lisida. Gran var dominerende treslag, men det var også noe bjørk og rogn. En liten del av området er administrativt vernet av Statsskog. Området avgrenses i øst av mer påvirket skoglgamle hogstflater. Kartet som følger denne beskrivelsen er fra DN-rapport : 39. Avgrensningen på kartet utgjør et område på 6700 daa, og av dette er det grovt sett ca 15 daa som er boreal regnskog Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes å være middels. Det var mye oppløsningsfase og aldersfase i skogen, men også innslag av bledningspreget skog og så vidt litt nyere småflaterlungskog. Blåbærskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg fantes en del fattig sumpskog og litt småbregne- og storbregneskog. Området hadde en ganske rik lavflora, og en del arter knyttet til gammel og fuktig skog ble funnet. Av busk- og bladlav forekom vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrengearter og kystårenever sparsomt på løvtrær. Mest interessant var kanskje likevel brun blæreglye og skorpeglye som ble funnet på ei rogn. Gullprikklav er tidligere funnet sparsomt på rogn i lia like øst for området samt at den også er påvist i den østvendte lia i Furudalshøgdas østligste del. Av knappenålslav forekom kystdoggnål på minst 4 rogner, mens langnål og dverggullnål ble funnet på ei rogn hver. Rinodina disjuncta er påvist på rogn i området. Av sopp ble hyllekjuke og svartsonekjuke funnet på en granlåge hver. Hakkespor etter tretåspett var ganske vanlig og ble funnet på minst 10 trær, men mange av merkene var gamle. Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, men det kan ikke utelukkes at det finnes små lommer med mer urskogsnære partier i øvre deler av skogbandet. Nyere inngrep begrenser seg i hovedsak til et par små flaterlgruppehogst i sentrale deler av området. Området ligger høyt og kan karakteriseres som typisk for høytliggende mellomboreal regnskog. Det har utvilsomt svært stor naturverdi, både som leveområde for arter avhengig av gammel skog og som et stort område praktisk talt upåvirket av nyere inngrep. Kommentar: Det er ikke foretatt noen avgrensning av det verdifulle området. En vil gjøre oppmerksom på at det i nord, inntil Finnvollvatnet, også forekommer verdifull skog nord for det som er avgrenset av DN. En vil særlig påpeke Finnvoldalen som en stor veiløs dal uten store inngrep.

17

18 Verdi: *X Areal: 55 dekar Inventert: 6.VZI.94 av GG, AH Øk-kartblad: CR M-711 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten består av den bratte, nordvendte lisida av Øyungsåa, like sørøst for Fjellvang. Elva har her delvis gravd seg ned i løsmasser, og den undersøkte skogen ligger mellom 70 og 110 m.0.h. Gran var dominerende treslag. Ellers var det litt innslag av bjørk, samt sparsomt med gråor. Området avgrenses både i sør, øst og vest av hogstflater og ungskog. I nord utgjør elva ei naturlig grense. Det var litt læger i ulike nedbrytningsfaser i området, men kontinuiteten i dødt trevirke er dårlig til manglende. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også litt som enda er i brukbar vekst. Små- og storbregneskog ar vanligste vegetasjonstyper. I tillegg fantes noe høgstaudeskog og litt fattig sumpskog og blåbærskog. Lavfloraen ar ikke særlig rik, men enkelte funn av litt interesse ble gjort. Trådragg opptrådde lokalt og ble funnet på minst 15 grantrær. Skrubbenever og til dels lungenever opptrådde lokalt sparsomt, hovedsakelig på gran. Også vrenge-arter ble ved to tilfeller funnet på gran. For øvrig var eneste funn av særlig interesse kvit grankjuke på ei gran. Skogen virket på avstand meget lovende, men overraskende lite av interesse ble funnet. Det er virker underlig at dette skulle skyldes lokalklimatiske forhold, da fuktighetsforholdene burde være gode. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Nyere inngrep ble ikke funnet innen området. Det ble ikke funnet indikasjoner på kontinuitetsbrudd, men nærheten til elven kna bety at området har vært hardt utnyttet i tidligere tider. En liten restlokalitet i et ellers hardt hogd distrikt. Bare en interessant og truet art ble funnet, men området bør likevel sees på som et lokalt viktig leveområde for fuktighetskrevende arter.

19 LOKALITET 91 - HOLIMYRA Verdi: **T Areal: 115 dekar Inventert: 6.VII.94 av GG, AH Øk-kartblad: CR M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger like nord for Namdalseid sentrum, langs Litlelva Elva meandrerer her gjennom landskapet, og danner ei lita ravine omgitt av myr og dyrket mark. Området ligger mellom 15 og 30 m.0.h. Gran var stort sett dominerende treslag, men det var også mye gråor, samt litt bjørk. I indre, sørlige deler avgrenses området mot myr og andre skogtyper, mens det i ytre, nordre deler blir mest mot dyrket mark. Både i Øvre og nedre del danner dyrket mark grensa. Det fantes en del læger i ulike nedbrytningsfaser, også av ganske grove dimensjoner, og kontinuiteten i d ~dt trevirke vurderes som lav. Skogalderen varierte fra små innslag av hogstflater og ungskog til oppl~sningsfaser, men aldersfase var vanligst. Av vegetasjonstyper var hergstaudeskog vanligst. I tillegg var det en del småbregneskog og rik sumpskog. Lavfloraen var stedvis ganske nk. Av størst interesse var trådragg som opptrådde ganske vanlig på gran. I tillegg var skrubbenever og vrenge-arter ganske vanlige, mens lungenever og kystårenever var noe mer sparsomme. Spesielt skrubbenever, men også lokalt lungenever, vrenge-arter og kystårenever, opptrådde til dels rikelig på gran. Av andre arter ble langnål funnet på ei død gråor. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster. En del stubber av ulik alder fantes. I tillegg var det innslag av yngre skog og til dels små hogstflater innen det avgrensede området. Det ligger så nær dyrket mark og bebyggelse at det også ble innslag av andre former for påvirkning, f.eks. avrenning av næringsstoffer, som ga seg utslag i frodige belter med brennesle. Selv om det ikke ble funnet arter som gullprikklav må lokaliteten likevel karakteriseres som en boreal regnskog. Flere interessante arter finnes likevel, og det er sjeldent å finne en så lang strekning langs vassdrag med mer eller mindre intakt skog i distriktet. Det har derfor stor lokal verdi som refugium for skogtypen og artene knyttet til den. Området bør også ha verdi i undervisningssammenheng, b1.a. fordi det ligger nær kommunesenteret.

20 Lokalitet 91

21 LOKALITET 92 - HOLSTADSVEET Verdi: *X Areal: 25 dekar Inventert: 7.VZI.94 av GG, AH Øk-kartblad: CR M-711 blad: 1623 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger et par hundre meter nedenfor RV. 17, en knapp kilometer nordøst for gården Kolstad. Det består av en nordostvendt garnmelskogsrest ned mot et lite bekkedråg. Området ligger mellom 70 og 90 m.0.h. Gran dominerte i skogen, men det var også litt gråor langs bekken, samt enkelte bjørker. Lokaliteten er omgitt av dyrket mark i nord og sør og ungskogkogstflater i Øst og vest. Bare noen litt nedbrutte læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del høgstaudeskog og sumpskog. Området var relativt artsfattig. Mest interessante art var trådragg som ble funnet sparsomt på 5-6 grantrær inne i skogen. I tillegg forekom både skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på gran og løvtrær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og til dels nyere enkelthe-uttak, og både sterkt nedbrutte og ferske stubber ble funnet spredt. I tillegg var vegetasjonen preget av for stor næringstilforsel, med nitrofil vegetasjon langs bekken og tydelig misfargete lav i kantsoner mot dyrket mark. Området er en typisk, men liten, restlokalitet i et ellers sterkt kulturpåvirket landskap. Både kantvirkninger og forurensning har antagelig redusert restområdets verdi betydelig, og tidligere har dette sannsynligvis vært en boreal regnskog. Enkelte funn viser at det likevel finnes igjen enkelte arter av interesse her. Disse vil antagelig være svært sårbare overfor alle nye forstyrrelser, som forurensning og hogst, og skogen utgjør en lokalt verdifull nøkkelbiotop som leveområde for fuktighetskrevende og dels truede arter. Lokalitet 92

22 LOKALITET 93 - NORDDALEN Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 7.V11.94 av GG, AH Øk-kartblad: CR M-71 1 blad: 1623 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs en nordvendt liten bekk, et par hundre meter sør for Ferja, mellom 80 og 100 m.0.h. Skogen var dominert av gran, men det stod også en del gråor langs bekken. I vest og nord avgrenses området av ungskog, mens det i Øst og i vest er grenser mot andre skogtyper. Det var sparsomt med læger i området, og kontinuitet i d~dt trevirke mangler. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også litt sein optimalfase, Dominerende vegetasjonstype var småbregneskog. I tillegg forekom noe storbregneskog og rik sumpskog, samt litt hggstuudeskog. Området var ikke spesielt artsrikt, men enkelte interessante, fuktighetskrevende arter forekom, Trådragg opptrådde vanlig på gran, til dels tallrikt. Ellers var skrubbenever og vrenge-arter ganske vanlige, mens lungenever og kystårenever var mer sparsomme. Med unntak av siste art opptrådde disse også sparsomt på gran. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Ellers ble ingen inngrep funnet innen den avgrensede lokaliteten, men den Øvre delen av dalen var nylig flatehogd. Området er en typisk, men liten restlokalitet i et ellers hardt hogd distrikt (b1.a. hadde nabodalen langs Trettengbekken inntil nylig bra utviklet boreal regnskog, men denne er nå omtrent uthogd). Den utgjør derfor et lokalt viktig refugium for truede fuktighetskrevende arter. Lokalitet 93

23 LOKALITET 94 - LYNGSBRENNA Verdi: *X Areal: 20 dekar Inventert: 7.VI1.94 av GG, AH Øk-kartblad: CS M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs en bekk like ovenfor innmarka til gården Lyngsbrenna, på nordsida av Austerelva. Området ligger ca 90 m.0.h. og var dominert av noe småvokst granskog. I tillegg stod en del gråor langs bekken, samt enkelte andre løvtrær som selje. Området avgrenses i vest mot dyrket mark og ungskog, i øst mot ungskog, og i nord og sør mot andre skogtyper. Bare et par læger ble funnet og området mangler kontinuitet i dødt trevirke. Skogen virket ganske gjennomført fortsatt å være i brukbar vekst, m.a.0. i sein optimalfase. Dominerende vegetasjonstype var småbregneskog, men det var også en god del blåbærskog, samt litt fattig sumpskog. Lavfloraen var ganske artsfattig, men enkelte fuktighetskrevende arter ble funnet. Mest interessante art var trådragg, som ble funnet sparsomt på 5-6 graner. I tillegg forekom også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig. Artene opptrådde også på gran, og ble funnet på henholdsvis 2, 6 og 1 tre, Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber ble funnet spredt. Nyere inngrep ble ikke observert. Området er en liten restlokalitet og kan ut fra registreringene ikke karakteriseres som noen boreal regnskog. Den er likevel en nøkkelbiotop som har verdi som lokalt viktig refugium for mede, fuktighetskrevende arter. Lokalitet 94

24 Verdi: *T Areal: 40 dekar Inventert: 7.VI1.94 av GG, AH Øk-kartblad: CT M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Området ligger mellom Dorrås og Dorråsbrenna, like vest for sistnevnte gård. Det består av et flatt, fuktig parti langs en bekk som loper gjennom innmarka på Dorråsbrenna, og ligger rundt 100 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også en god del gråor langs bekken, samt litt bjørk. Området avgrenses i nord og sør mot andre skogtyper, i nordvest mot myr, i øst mot dyrket mark og i nordøst mot ei hogstflate. Det ble bare funnet sparsomt med ganske ferske læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. All skogen virket å være i aldersfase. I et meter bredt belte langs bekken forekom rik sumpskog, ellers var det småbregneskog i sonen utenfor. Området hadde en middels rik lavflora, med enkelte fuktighetskrevende arter. Mest interessant var trolig trådragg, som vokste sparsomt på gran. I tillegg forekom skrubbenever tallrikt, lungenever og vrenge-arter vanlig, samt kystårenever og vanlig blåfiltlav sparsomt. Også lungenever og kystårenever forekom sparsomt på gran, mens skrubbenever og vrenge-arter var vanlige på samme substrat. Av knappenålslav ble langnål funnet på 3 døde gråor, mens kystdoggnål vokste på ei bjørk. Granstokk-kjuke ble ellers funnet på en grangadd, mens gul frøstjerne ble registrert langs bekken. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Nyere inngrep av betydning ble ikke observert, men det er mulig bekken var litt påvirket av næringsavrenning fra innmarka ovenfor. Området er en ganske dårlig utviklet boreal regnskog, til det er antagelig ikke lokalklimaet fuktig nok. Flere interessante arter finnes likevel, og lungenever-samfunnet er til dels ganske godt utviklet på gran. Lokaliteten utgjør derfor en lokalt verdifult refugium for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 95

25 LOKALITET 96 - NEVERDALEN Verdi: *X Areal: 15 dekar Inventert: 8. VIZ.94 av GG Øk-kartblad: CS M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger ca 1,5 km sørøst for Gryta, i en liten nordvestvendt dal, m.0.h. Den bestod av omtrent rein granskog, med svært lite lovtrær. Lokaliteten er avgrenset av hogstflater og ungskog på alle kanter, med unntak av i nord der vegen inn mot Aursunda og Bangdalen danner grense. Bare noen få ganske ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype, og i tillegg fantes noe småbregneskog. Lavfloraen var ganske fattig, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Av størst interesse var trådragg, som ble funnet med noen eksemplarer på ei gran. Ellers forekom lungenever og skrubbenever sparsomt på noen graner hver. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og det var også utfort mindre, nyere uttak av enkelttrær (vindfallshogst?). Det gikk også en enkelt traktorveg gjennom bestandet i. Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers hardt hogd distrikt. Antagelig har lavsarnfunnene vært vesentlig bedre utviklet tidligere, men fortsatt finnes enkelte rester igjen. Lokaliteten har derfor noe verdi som refugium for fuktighetskrevende arter. Lokalitet

26 LOKALITET 97 - SKOGHOLT Verdi: *T Areal: 65 dekar Znventert: 8. VZZ. 94 av GG, AH Øk-kartblad: CS M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger knapt 1 km ~ st for Gryta, langs Innerengelva. Den kommer her fra Øst og slipper seg ned noen små fall, f ~ den r begynner å meandrere rolig nordover på marine avsetninger. Området ligger mellom 35 og 50 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også en del gråor langs elva og spredt med bjørk. Isør avgrenses området av ungskog. Mot vest og Øst danner andre skogtyper grensa, mens det i nord hovedsakelig er myra. Det var sparsomt med læger i skogen, hovedsakelig ganske ferske. Kontinuitet i d~dt trevirke er derfor lav eller manglende. Skogen var gjennomgående i aldersfase eller sein optimalfase, men lokalt var det også tendenser til oppløsningsfase. Småbregnegranskog er viktigste vegetasjonstype. I tillegg var det også en del fattig og rik sumpskog og innslag av storbregne- og blåbærskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men fuktighetskrevende og dels truede arter ble funnet. Mest interessante art var gullprikklav som ble funnet sparsomt på 5 grantrær og 1 vier. Trådragg ble bare funnet med noen eksemplarer på 2 grantrær. Ellers forekom både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter spredt på gran. Av andre lavarter ble langniil funnet på ei død gråor. For ~vrig ble jerpe observert i området. Området virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og gamle stubber var vanlige. For Øvrig var det få nyere inngrep innen det avgrensede området, men en enkel traktorveg gikk på nordsida av elva, uten at dette har særlig betydning for skogøkosystemet. I serr har det derimot vært hogd en del inntil skogsbilvegen. Området er ikke spesielt stort og har ikke spesielt godt utviklet boreal regnskog, men sammenlignet med Øvrige lokaliteter lenger sør i Namdalseid, utmerker den seg positivt. Faktisk er dette eneste gjenværende lokalitet med gullprikklav funnet på vestsida av Lyngenfjorden i kommunen, og b1.a. derfor har området stor lokal verdi som refugium for truede fuktighetskrevende arter.

27 LOKALITET 98 - VASSHAUGEN Verdi: ***S Areal: 20 dekar Inventert : 04. VIZ.94 av AH Øk-kartblad: CR M-711 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger rett sør for Altvatnet, langs riksveg 766, og strekker seg i retning Vasshaugen. Lokaliteten er bratt og partier domineres av ur og steile bergvegger. Ingen vassdraghekker fins i lokaliteten, men eksposisjon er N-vendt, og derfor gunstig for lavfloraen. Området består av granskog i oppløsnings- og bledningsfase, med tildels store mengder læger, det meste i ferske nedbrytningsstadier, og kontinuiteten vurderes som lav. Endel grove løvtrær vokser i lokaliteten, hovedsakelig bjørk og rogn. Enkelte læger av løvtrær ble også påvist, uten at spesielle sopparter ble funnet på død ved. Vegetasjonstypene er i hovedsak av småbregne- og storbregnetype, samt noe blåbær og røsslyngskog. I sør og vest grenser lokaliteten mot eldre, tildels grov furuskog. A rtsmandold: Området har en rik lavflora og er tidligere kjent som en svært interessant lokalitet (Holien & Tønsberg 1994). De aller fleste artene er knytta til eldre løvtrær, men endel er også knytta til gran. Gullprikklav og trådragg ble hver påvist på to graner under registreringa. Flokestry og skrukkelav ble også funnet på gran. Vanlig blåfiltlav, sølvnever, lungenever, skrubbenever og skrukkelav ble funnet på endel rogner i lokaliteten. Skorpelavene Arthothelium nowegicum og Rinodina disjuncta ble funnet på rogn. Dette er typelokalitet (Locus classicus) for de to artene (Coppins & TØnsberg 1984, TØnsberg 1992). Enkelte eldre hogstspor ble funnet, men det var ikke foretatt nye inngrep i lokaliteten. Det fins ferske hogster i furuskogsområdet i vest. RV 766 berører nordre deler av lokaliteten, men andre typer inngrep ble ikke registrert. Lokaliteten er liten, men relativt lite påvirket og med en skogstruktur i sarnmenbruddsfase. Området er bratt og ulendt, og har en gunstig eksposisjon. Lavfloraen er særpreget svært rik og variert, med funn av flere svært arter. Området er et godt typeområde for kystnær boreal regnskog, fordi det er et relativt stort innslag av løvtrær i blanding med gammel granskog.

28 LOKALITET 99 - ALTSKARDET. Verdi: *T Areal: 45 Inventert: 04. VII.94 av CR M-71 1 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger sør-ost for Altvatnet, sør for Altskardet, i den østvendte skråninga av dalen der Kvennabekken renner. Området er dominert av eldre granskog i aldersfase, mens endel er i sein optimalfase, og enkelte deler er i opplosningsfase. Endel lovtrær, hovedsakelig rogn og bjørk, fins spredt i området. Dominerende vegetasjonstyper er blåbær- og småbregnegranskog, men det er også innslag av storbregne-, hogstaude- og små partier med rik sumpskog. Området sorvestover mot Rapheim har fjellskogspreg. Det strekker seg fra 110 og opp mot 180 moh. Selve Kvennabekken får tilløp fra et par små bekker som renner gjennom 1okaliteten.Det fins endel læger av gran i området, men lite i ferske stadier, og kontinuiteten ble vurdert som lav. Det fins også enkelte læger og høgstubber av løvtrær i lokaliteten. Det er påvist endel interessante lavarter i lokaliteten, de aller fleste på gran. Forekomstene var imidlertid sparsomme, og trådragg ble påvist på to trær, gullprikklav på 4, (to på grantrær og to på rognetrær). Ellers ble lungenever, skrubbenever, vrengearter, skrukkelav og flokestry påvist i mindre mengder på gran. Det ble gjort 6 funn av sølvnever og to funn av vanlig blåfiltlav på rogn i området. I den inntakte lokaliteten fins endel hogstspor og sterkt nedbrutte stubber er vanlige. Området har vært jevnt plukkhogd med lite uttak de seinere åra. Ferske stubber ble ikke påvist. Store deler av selve Kvennabekk-dalen er nylig hogd, fra dalbotnen og oppover lia mot øst. Dette har trolig vært den rikeste delen av området, og har ført til en omfattende åpning av den resterende lokaliteten. Dette er en marginal restlokalitet. Likevel er området variert både med hensyn på vegetasjonstyper og skogstruktur. Endel funn av spesielle lavarter ble gjort, og mindre, karakteristiske partier med boreal regnskog er inntakte. Lokaliteten er derfor viktig som et lokalt spredningsområde for arter tilknyttet boreal regnskog. Lok

29 LOKALITET AUNSKARDET Verdi: *T Areal: 25 dekar Inventert: 9. VZZ av GG Øk-kartblad: - M-711 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Aunskardet, ei dyp ganske skarp Møft på østsida av Oksa. Gran er dominerende treslag. I tillegg er det en del bjørk og litt rogn. Lengre oppe i lia står det også noe osp. Lokaliteten avgrenses mot øst og nord av ungskog og i sør og vest av andre skogtyper. Små- og storbregneskog er dominerende vegetasjonstyper. I tillegg er det litt åpen ur og litt blåbærskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase. Det er innslag av litt ferske og noe nedbrutte læger, men trolig mangler kontinuitet i dødt trevirke. Lavfloraen virket ikke spesielt rik, men enkelte interessante arter ble likevel funnet på lovtrærne (rogn). Selv om lokaliteten ligger meget godt skjermet mot sola, er det sannsynlig at den er noe påvirket av vind. Lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var alle vanlige, mens vanlig blåfiltlav, grynfiltlav og kystfiltlav bare ble funnet på et par trær. I tillegg ble skorpefiltlav registrert på ei rogn. Av interessante skorpelav ble Arthothelium nowegicum funnet på ei rogn, og Cliostomum leprosum på ei gran. Området har sannsynligvis vært jevnt påvirket av gjennomhogster, men stubber ble bare funnet ganske sparsomt (trolig som følge av terrenget). Dette er en liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Artsmangfoldet karakteristisk for boreal regnskog virket ikke særlig godt utviklet, men enkelte typiske arter ble funnet. Lokaliteten bør derfor regnes som en verdifull nøkkelbiotop. Lok

30 LOKALITET BUVIKA Verdi: **T Areal: 60 dekar Inventert: 08.X.1993 av HH Øk-kartblad: - M-711 blad: 1623 I Sentralpunkt: PS (ED) Dette området ble ikke inventert gjennom dette prosjektet, men en del data eksisterer herfra i forbindelse med inventering av trua blad- og busklav i Norge. Det gis derfor en kort omtale. Lokaliteten ligger i en østvendt skråning ved Buvika ca. 2 km øst for Tøttdal. H~ydeintervallet strekker seg fra ca. 10 til 100 m. Området har naturlig avgrensning i nord og vest og avgrenses av vegen i ~st. Avgrensningen i sør er noe uklar. Skogen er overveiende i aldersfase eller sein optimalfase. I nedre del er det dominans av storbregneog småbregnegranskog. Øverst i lia dominerer småbregnetypen med innslag av blåbærgranskog. Det er relativt bra innslag av rogn, særlig i de øvre bratteste partiene. Lungenever-samfunnet var rikt utviklet på rognetrærne i lia. Gullprikklav ble påvist på 3 rognetrær. Kystgrønnever med fint utviklete sammensatte fototyper ble observert flere steder på berg og på basis av rogn. Av skorpelav nevnes rikt utviklet Rinodina disjuncta på rogn samt Pertusaria hemisphaerica både på rogn og på grankvister. Bortsett fra at det ble registrert en del gamle stubber foreligger ingen data over påvirkningsgraden i området. Lokaliteten ligger svært godt beskyttet mot vestaveret og representerer en gradient omtrent fra havnivå opp på kollen i vest. Lokaliteten inneholder sentrale arter av trøndelagselementet, men den er arealmessig liten og med liten topografisk variasjon. Lokalitet 101