Vegetasjonsone: mellomboreal 40% (ca 700daa) sørboreal 60% (ca 1050daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Hildremsvatnet utvidelse vest ** Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Hildremsvatnet utvidelse vest, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Bjugn Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% (ca 700daa) sørboreal 60% (ca 1050daa) Areal: 1747 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag I forbindelse med arbeidet med frivillig skogvern er det foreslått et tilleggsareal på dekar på vestsiden av Hildremsvatnet naturreservat i Bjugn kommune. Dette omfatter lisider vest for Hildremsvatnet ned mot nordenden av Gjøljavatnet, samt på sørsiden av Svanabekken ned mot sørøstenden av Teksdalsvatnet. Her er det et småkupert landskap med flere små åsrygger, koller og tilhørende søkk og daler. Berggrunnen virker i all hovedsak fattig, selv om det skal gå inn noe biotittskifer i sørlige deler. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon og sørboreal til mellomboreal vegetasjonssone. Det er godt innslag av både gran- og furudominert skog her. Lokalt er det et ganske høyt innslag av boreale lauvtrær i granskogen, særlig rogn og bjørk, samt enkelte steder osp, mens gråor og selje er sparsomme. Innslaget av varmekjære arter er sparsomt, men enkelte trær og busker av alm (VU) og hassel er funnet. Det finnes ellers litt myr, antagelig hovedsakelig fattigmyr eller nedbørsmyr, men det aller meste har vært grøftet. Samtidig er skogen ikke spesielt gammel biologisk sett. Det er noe innslag av eldre granplantefelt, samt ellers for det meste ordinær tidligere gjennomhogd skog med lite dødt trevirke og biologisk gamle trær. Mindre deler av plantefeltene har restaureringspotensial for boreal regnskog. Lokalt forekommer det også små partier med litt gammel granskog med en del dødt trevirke, samt innslag av grove lauvtrær (primært osp). Av inngrep for øvrig så har vannkraftutbygging medført at begge innsjøene som området grenser til i vest er regulert og det samme gjelder elva fra Hildremsvatnet. Overveiende snødekt mark under feltarbeidet gir noe usikkerhet knyttet til markvegetasjonen, men det aller meste av skogen er utvilsomt blåbærskog og mer tørkeutsatt bærlyngskog. I enkelte lisider finnes det også noe rikere svak lågurtskog, kanskje også lågurtskog, mens det ganske sikkert er svært lite storbregne- og høgstaudeskog her. Artsmangfoldet er begrenset, men det finnes noe fuktighetskrevende lav knyttet til eldre skog, inkludert et par sårbare regnskogsarter. I alt ble det påvist 5 rødlistede lav og ei rødlistet karplante i området. Samtidig ble det avgrenset 5 kjerneområder, der fire av dem har hovedverdiene knyttet til boreal regnskog. Det ble også funnet litt verdier knyttet til gammel granskog og gammel boreal lauvskog. I forhold til mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2017), så dekker området i liten grad opp skog av høyeste prioritet for Sør-Trøndelag, men det har en del av lavere prioritet, både skog i sørboreal sone og boreal regnskog. I begge tilfeller vil utvidelsen gi et viktig tilskudd til hva som alt finnes innenfor Hildremsvatnet naturreservat. Det er med andre ord med på å styrke kjernekvalitetene for dette verneområdet, mens det ikke tilfører særlig nye kvaliteter. Boreal regnskog er en internasjonalt sjelden skogtype vi samtidig har et spesielt forvaltningsansvar for, og Hildremsvatnet NR representerer en av de største og viktigste verneområdene i regionen for skogtypen. Isolert sett er det ikke riktig å sette verdien til området som høyere enn regionalt verdifullt (**-stjerner), men området hører naturlig hjemme som en del av et stort verneområde som samlet sett er av ***- til ****-stjerners verdi. Feltarbeid Området ble først kartlagt , som følge av en misforståelse under feltarbeidet i Befaringen foregikk med bruk av ski, med utgangspunkt fra Gjøljalia sør for området, og transport over det islagte Gjøljavatnet. Kantsoner langs vatnet ble undersøkt rundt Almfjellet, samt at skogen i gryta ved Jeriko ble gjennomgått. Videre ble dalen i Aunlia opp mot Raudfjellet undersøkt, før vi gikk over mot Svanatjønna i nord via et lite skar. Ferden tilbake gikk via den nordvendte lia sør for Nedre Svanatjønna og i strandsona/inne i skogen i vestre deler av Aunlia. Samlet medfører dette en nokså systematisk gjennomgang av de mer produktive delene av undersøkelsesområdet, med unntak av enkelte bestand av ungskog (antatt kommet opp etter flatehogst) nord for Jeriko og i deler av Almlia, som begge ble betrakter med kikkert på avstand. Særlig på strekningen mellom Aunlia og Svanatjønna ble også den glisne, fattige furuskogen undersøkt i felt, mens den for øvrig for det meste ble betraktet på avstand med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet vær med lett snødryss under befaringen, og ubetydelig med vind. Snødybden varierte noe. Flekkvis i sørvendte lia var det så vidt omtrent snøfritt, men vanligvis lå det antagelig mellom 1/2 og 1 meter med snø på marka. Tidspunktet var ganske godt egnet til å fange opp treslagsfordeling og epifytter på trærne (det var lite snø på trærne). Det var også flekkvis mulig å få litt inntrykk av feltsjiktet og forekomst av læger, men karplantefloraen på marka lot seg bare i svært begrenset grad registrere. Marklevende sopp var selvsagt ikke mulig å fange opp.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i en tematisk kartlegging av skog i frivillig vern sammenheng i Det dekker et areal på ca dekar. Det ligger i Bjugn kommune, på nordøstsiden av Gjøljavatnet, og grenset mot Hildremsvatnet naturreservat i øst. Tidligere undersøkelser Det foreligger i begrenset grad tidligere kartlegginger her, men området rundt Jeriko og Almfjellet ble oppsøkt i forbindelse med tidligere skogvernundersøkelser (Gaarder 1997). En del regnskogstilknyttede lav ble da funnet på nordsiden av Almfjellet (som gullprikklav VU, skorpefiltlav NT, rund porelav, trådragg VU), samtidig som det ble gjort enkelte vurderinger av skogen i dette området. Fra vestsiden av Almfjellet ligger det på Artskart enkelte funn av lav og moser (gjort av Tommy Prestø i 2003) og av fugl gjort av Edith og Jon Sigmund Pettersen i Det ligger også et par artsfunn i Artskart fra området rundt Nedre Svanatjønna, men disse virker enten å være dårlig stedfestet og/eller være utenfor definert undersøkelsesområde. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger nokså sentralt i Bjugn kommune, dvs på vestre deler av Fosen-halvøya. Det ligger samtidig i vestkant av Hildremsvatnet naturreservat, et relativt stort (over 28 km2) skogvernområde. Naturgrunnlag Topografi Området er relativt kupert, med flere små daler/søkk og rygger/åser. I sør kommer det ned ei lita elv fra Hildremsvatnet og en bekk fra Almfjelltjønnen. I midtre deler er det en liten vestvendt dal under Raudfjellet, mens sørlige deler av nedbørfeltet til Svanatjønna ligger innenfor området i nord. Almfjellet, Raudefjellet og Svanaklumpen danner alle litt markerte fjellformasjoner, med tilhørende bergvegger og dels rasmark. Området grenser inn mot Gjøljavatnet i vest og mot Nedre Svanatjønna i nord, men innenfor undersøkelsesområdet er eneste innsjø/tjern er bare partier av Langtjønna i nordøst. Geologi Sentrale og nordre deler av området består av granittisk gneis, som nok gir opphav til primært kalkfattig og nøysom vegetasjon. I søndre del, rundt Jeriko, er det biotittskifer, som i utgangspunktet kan gi grunnlag for noe rikere vegetasjon. Det var likevel ikke så mye som indikerte noe slikt, verken under befaringen i mars 2018 eller ut fra omtalen til Gaarder (1997) av dette området. Det er generelt begrenset med løsmasser i området, Der det er en del areal med berg i dagen og bare flekkvis innslag av forvitringsmateriale og tynn morene. Ut fra løsmassekart er det noe morene i nedre deler av Jeriko i sør, og antagelig gjelder det samme i Aunlia i midtre deler. Ellers også litt torv, særlig i nordre deler, rundt Nedre Svanatjønna. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 40% (ca 700daa) sørboreal 60% (ca 1050daa). Området ligger i sin helhet i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, men nok i vestlige deler av denne. Samtidig er nok lavereliggende deler av området (under m oh) i sørboreal vegetasjonssone, mens de høytliggende partiene kommer inn i mellomboreal sone (evt overganger mot nordboreal). Klima Den varierte topografien er med på å gi en del utslag i lokalklimatiske forhold. Det samme gjelder stedvis grunnlendt jordsmonn og lite skogdannelse, samt nærheten til Gjøljvavatnet. I flere nordvendte lisider og enkelte beskyttede søkk er luftfuktigheten tydeligvis så høy og stabil at det gir grunnlag for dannelse av regnskogsmiljøer. På den andre siden er det tydlig at odder ut mot Gjøljavatnet, en del sørvendte lisider og ganske sikkert også de høytliggende delene av området er forholdsvis eksponert mot vær og vind og er lite egnet for arter avhengig av fuktige og stabile forhold. Økologisk variasjon Den varierte topografien medfører en ganske god økologisk variasjon innenfor området. Blant annet med både ganske beskyttede nordvendte lisider og gryter, og rygger og lier eksponert mot både sol og vind ut mot Gjøljavatnet. Spesielle miljøer som bekkekløfter og fosserøyksamfunn mangler. De overveiende kalkfattige miljøene fører samtidig til noe begrenset variasjon i naturtyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Tidspunktet på året for feltarbeidet medfører i utgangspuntktet en forholdsvis høy usikkerhet i vurdering av markvegetasjonen, selv om det lot seg gjøre å observere den enkelte steder. Derimot gir Gaarder (1997) sin beskrivelse av vegetasjonen innenfor tilstøtende areal i øst og dels også innenfor området i sør, sentrale supplement i forståelsen av denne. Lyngskog/bærlyngskog med primært glissen tresetting av furu og sparsomt med småvoksen gran er sannsynligvis vanligste grunntyper innenfor undersøkelsesområdet. I tillegg er det mye blåbærskog. Rikere skogtyper forekommer i liten grad, men det er nok noe svak lågurtskog flere steder, særlig innenfor områdene som har blitt flatehogd og nå har til dels tett ungskog med gran, men også lokalt i enkelte lisider med blandingsskog, som oppunder Svanaklumpen i nordvest. Gaarder (1997) nevner for Hildremsvatnet NR at storbregne- og høgstaudevegetasjon finnes, men på små areal. Det var ingen om-

3 råder som pekte seg tydelig ut for slik skog innenfor dette undersøkelsesområdet, men en skal ikke helt utelukke små flekker, eksempelvis lengst øst i Aunlia. Rikere utforminger av blåbærskog, dvs småbregneskog, forekommer nok hist og her. Ellers er det litt myr innenfor området, i første rekke i nedbørfeltet til Svanabekken i nord, men der samtidig det aller meste har blitt grøftet. Dette er ganske sikkert for det meste fattigmyr, og da helst også mye myrkantmark. En skal heller ikke utelukke innslag av nedbørsmyr. I tillegg vitner funn av noe takrør på myra ved utløpet av Nedre Svanatjønna om innslag av intermediær myr lokalt. Myrskogsmark og sumpskog er det lite av, men et litt større areal (delvis grøftet) ligger ved utløpet av Langtjørnbekken i Nedre Svanatjønna. Berghamre virker i all hovedsak å være kalkfattige, men med varierende uttørkingsfare. I høytliggende deler og dels også på rygger lenger ned er skogen såpass glissen at det er snakk om diffuse overganger mot åpen hei (her åpen grunnlendt naturmark av kalkfattig type). Skogstruktur og påvirkning Det er generelt sett både en del sluttet og nokså produktiv granskog innenfor området og mer fattig og glissen furu- og barblandingsskog. Det er samtidig snakk om biologisk sett overveiende ung til middelaldrende skog. Mer detaljert så er det en del plantefelt av gran ned mot Gjøljavatnet både rundt Jeriko (Baklia, Hildremslia) og i Aunlia. Disse antas å være etablert etter flatehogst for en del ti-år siden og har nå skog i eldre produksjonsfase, der deler begynner å nærme seg hogstmoden alder. Plantefeltene er ganske tette og har lavt innslag av andre treslag enn gran, med unntak av enkelte litt mer lauvrike partier i østre del av Aunlia. Muligens har det også vært flatehogst tidligere i lia øst for Nedre Svanatjønna, og i det minste er det også der noe ganske tett granskog som overveiende er i eldre produksjonsfase (men strukturen er mindre homogen, noe som indikerer andre hogstformer). Resten av skogen har preg av normalskog, dvs skog kommet opp etter ulike former for gjennomhogst og der trealdre gjerne er over 100 år. Det er likevel i all hovedsak snakk om ordinær normalskog og ikke spesielt gammel normalskog. Det gjelder også den fattige, glisne furuskogen, der trærne ofte har ganske små dimensjoner og innslaget av gadd fortsatt er lavt. Enkelte steder, som i lia under Svanaklumpen og lokalt nord for Saghaugen, fører ganske god bonitet likevel til at det er snakk om skog med stedvis noe grove trær og en del dødt trevirke. Nord for Saghaugen var det også et lite parti der vind har ført til bestandssammenbrudd for noen år siden og dermed gitt ganske høye konsentrasjoner av ferskt (til litt nedbrutt) dødt trevirke. Nord for Aunlia ble det i tillegg funnet et lite parti med ganske storvokst gran og litt dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier, som har fått stå igjen etter hogst i nærområdet. Slike tydelig overaldrige bestand ser det likevel ut til å være svært lite av i undersøkelsesområdet, selv om det ikke helt kan utelukkes at det finnes andre mindre bestand på litt svakere boniteter som ikke ble oppsøkt under befaringen oppe i lia øst for Svanaklumpen, på sørvestsiden av Raudefjellet og oppunder nordsiden av Almfjellet. Av hogst i nyere tid så kommer ei mindre, noen år gammel hogstflate inn i kanten av området på nordsiden av Nedre Svanatjønna. Det er noe kjøreskader på marka der fortsatt, i forbindelse med drifta. Elgbeite preger rekruttering og innslag av flere treslag. Skader var hyppige på rogn i omtrent hele området, men virker ikke å ha vært mer omfattende enn at det fortsatt var godt innslag av både småvokst (men da flere meter høy) og grov rogn, og det ble ikke observert så mange helt døde trær. Også småvokst furu og einer var tydelig preget av beiting flere steder. De få almetrærne som ble observert (under Raudefjellet og Almefjellet - like utenfor undersøkelsesområdet) så derimot ikke ut til å ha vært beitet på. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hildremsvatnet utvidelse vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nedre Svanatjønna nord Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 8daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Svanaklumpen, en sørvendt berghammer litt nord for Gjøljavatnet. Under berghammeren er det noe delvis skogkledt blokkmark og deretter ei til dels bratt sørvendt li. Lokaliteten grenser skarpt mot en noen år gammel hogstflate i sør, litt mer gradvis mot mer bartredominert skog i øst, mot berghammeren i nord og litt skiftende og dels usikkert mot yngre og mindre lauvrik skog i vest (potensielt kan det være kvaliteter som strekker seg litt mer mot nordvest - det ble ikke sjekket i felt). Ei lita kløft med tilhørende bergvegger danner østgrensa). Berggrunnen består av granittisk gneis og virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Selv om dominerende treslag er gran, så er kvalitetene primært knyttet til lauvtrær og naturtype settes derfor til gammel boreal lauvskog. Grunntyper etter NiN er litt usikre, men det er klart at det finnes noe svak lågurtskog (T4-2) her. I tillegg er det sannsynligvis en del litt fattigere bærlyngskog (T4-5) her, kanskje også blåbærskog (T4-1) i partier. Det var lite som tydet på rikere skogtyper, selv om det ikke helt kan utelukkes. Bergveggene og blokkmarka virket fattig. Bruk, tilstand og påvirkning: Det har som nevnt nylig vært flatehogd i sør/sørvest, og skogen inntil er tydelig blitt vesentlig mer tørkeutsatt som følge av dette. Inn mot berget og i østre deler virker lokalklimaet mer intakt. Skogen innenfor lokaliteten bærer preg av å være en eldre normalskog, med innslag av noe dødt trevirke og enkelte biologisk gamle og grove trær. En kelogadd av furu på kanten av kløfta lengst nordøst vitner om at det i begrenset grad har vært flatehogst her tidligere. Tettheter av gadd og læger ligger kanskje over 3/daa i deler av området, men det er samtidig for det meste snakk om ferske læger. Enkelte lauvtrær virker ganske gamle, og i det minste en del av ospetrærne er grove (over 50 cm i bdh).

4 Artsmangfold: Gran er vanligste treslag, men særlig vestre deler har ganske høyt innslag av lauvtrær (over 35% dekning). Det er særlig noe osp i vestre del, mens det finnes mer jevnt spredt med bjørk, noe rogn og sparsomt med selje. I tillegg ble et par små hasselkratt funnet og det går også så vidt inn furu. Feltsjiktet lot seg i liten grad observere, men bl.a. ble legeveronika funnet, noe som vitner om noe tørkeutsatt mark. Av interesse var i første rekke lavfloraen. Lungenever-samfunnet var middels godt utviklet og inkluderte funn av kystnever på flere ulike treslag, samt skorpefiltlav (NT) på minst ei osp. I tillegg noe lungenever, samt andre arter som skrubbenever, kystårenever og vrenge-arter. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes grov, gammel ospeskog flere steder i landskapet, men det er ikke særlig vanlig. Lungenever-samfunnet er spredt utbredt. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 for gammel boreal lauvskog så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (8 daa), lav vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand. Samlet gir dette verdien lokalt viktig - C. Nærhet til andre lokaliteter med god forekomst av krevende lavarter, samt en viss usikkerhet omkring artsmangfoldet som følge av et ikke helt optimalt registreringstidspunkt tilsier at høyere verdi er mulig, men sannsynligheten vurderes her ikke som høyere enn at verdien opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør i fremtiden unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 20 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres. 2 Nedre Svanatjønna øst Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 3daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Jan Erik Andersen (Fylkesmannens miljøvernavdeling) og Stig Gorseth (Allskog). Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nede i dalen på sørsiden av Svanaklumpen, en sørvendt berghammer litt nord for Gjøljavatnet. I den slakt sørvendte lia ned mot bekken i dalbunnen er det en tydelig nokså fuktig skog. Denne grenser diffust og usikkert mot mer tørkeutsatt skog på alle kanter. Berggrunnen består av granittisk gneis og virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomsten av en karakteristisk regnskogsart medfører at dette er betegnet som boreal regnskog, og da med dominans av gran. Grunntyper etter NiN er usikre, som følge av overveiende snødekt mark. Mest sannsynlig er det dominans av blåbærskog (T4-C1) her, og i liten grad rikere skog (selv om ikke svak lågurtskog skal utelukkes). I tillegg antagelig små partier med kildeskogsmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke særlig grovvokst eller gammel, og kan nok etter NiN2.0 best plasseres som en eldre produksjonsskog. Antagelig er den også kommet opp etter tidligere flateavvirkning, men dette virker litt usikkert (det er også usikkert om det har vært tilplantet eller er snakk om naturlig foryngelse). Det forekommer spredt med dødt trevirke (men normalt under 3/daa), men da nokså små dimensjoner og av tidligere nedbrytningsstadier. Skogen er stedvis nokså tett, men antatte kildesig bryter opp noen steder. Det er noe skader etter elgbeite på trærne, men ikke mer omfattende enn at mye rogn fortsatt er i live og virker ganske vital. En enkel sti går opp gjennom lokaliteten. En del gnageskader på rognetrær etter elg. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe lauvtrær her, særlig rogn og bjørk (antagelig over 12% for begge to). I tillegg sparsomt innslag av litt småvokst gråor, samt spredte furutrær. Verdien er særlig knyttet til lav, der gullprikklav (VU) ble funnet på tre rogner, til dels rikelig (selv om det var snakk om ganske småvokste trær). I tillegg noe av enkelte andre arter i lungenever-samfunnet, særlig lungenever og skrubbenever, samt vrenge-arter. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestre del av et av de viktigste områdene for boreal regnskog med gran i Midt-Norge, og utgjør i så måte del av et større nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 for regnskog så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3 daa), middels vekt på artsmangfold og lav vekt på tilstand og topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. Siden skogen er såpass ung og artsmangfoldet begrenset, så ligger den isolert sett i overgangen mot lokalt viktig - C, men nærheten til andre regnskogsmiljøer tilsier derimot at verdien bør opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 30 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres. 3 Saghaugen nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 22daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Jan Erik Andersen (Fylkesmannens miljøvernavdeling) og Stig Gorseth (Allskog). Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det ligger et par artsfunn herfra tidligere på Artskart, men disse virker svært dårlig stedfestet, hører neppe til denne lokaliteten, og er derfor ikke benyttet. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Saghaugen, en lav (vel 50 meter høy samlet sett) fjellrygg nord for Gjøljavatnet og øst for Teksdalsvatnet. Berghammeren gir le for direkte solinnstråling og uttørking og godt grunnlag for fuktige skogsmiljøer på nordsiden. Lokaliteten avgrenses nokså klart mot øvre deler av åsryggen i sør, mot tørrere skog i vest, mot tørrere og fattigere skog i øst og mot myrkantmark og myrskog i nord (langs en bekk). Berggrunnen består av granittisk gneis og virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomsten av karakteristiske regnskogsarter medfører at dette er betegnet som boreal regnskog, og da med dominans av gran. Grunntyper etter NiN er usikre, som følge av overveiende snødekt mark. Mest sannsynlig er det dominans av blåbærskog (T4-C1) her, og i liten grad rikere skog, men i partier (kanskje særlig lengst øst og lengst vest) er det sannsynligvis også innslag av svak lågurtskog. Berghamrene virker kalkfattige, men enkelte kan være lite uttørkingseksponerte.

5 Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er for det meste gammel normalskog, og i partier er det både en del dødt trevirke og innslag av gamle, nokså seintvoksende (men ikke spesielt grove eller svært gamle) grantrær. Et parti i midtre deler var rein sammenbruddsfase som følge av vindfall (kanskje 1 daa stort) for noen år siden. Her var det høye konsentrasjoner av læger, mens det for øvrig var små til moderate innslag av læger (samlet kan det være over 3 læger/daa, men det normale er nok under). Enkelte lauvtrær var ganske store, men ikke veldig grove. Det var noe gnageskader på rogn etter elg, men også trær uten særlig skader. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe lauvtrær her, primært rogn og bjørk (antagelig i overkant av 12% for begge to). Feltsjiktet ble ikke undersøkt som følge av snø. Størst interesse er knyttet til lavfloraen på trærne. Regnskogsartene gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU) ble funnet på henholdsvis 4 og 2 rogner, og ser ut til å opptre sparsomt innenfor lokaliteten. I tillegg er det en del av andre typiske arter som lungenever, skrubbenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, kystårenever og vrenge-arter. På enkelte gamle grantrær er det noe gubbeskjegg (NT), en del hengestry, noe gammelgranlav og ved ett tilfelle ble også meldråpelav (VU) funnet (arten kan være noe oversett). Også groplav ble notert herfra (arten finnes helst flere steder i området). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestre del av et av de viktigste områdene for boreal regnskog med gran i Midt-Norge, og utgjør i så måte del av et større nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 for regnskog så oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (22 daa), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand og lav til middels på topografi. Samlet gir dette en klar verdi som viktig - B. Den gode forekomsten av andre regnskogsmiljøer i distriktet rundt gjør at verdien nok ligger i grenseland mot svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 30 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres. 4 Aunlia nord Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 7daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Jan Erik Andersen (Fylkesmannens miljøvernavdeling) og Stig Gorseth (Allskog). Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er ei lita sørøst-nordvestvendt kløft rett på nordøstsiden av Aunlia, nord for Gjøljavatnet. En lav rygg mot sørvest gir en noe skjermet beliggenhet, samt at det er en høyere og brattere rygg med noe berghamre mot nordøst. Hoveddelen av lokaliteten er vendt mot sør, men den inkluderer også et trangt skar og ei lita nordvendt kløft. Lokaliteten grenser nokså tydelig mot fattigere og mer eksponert skog både i sørvest og nordøst, samt mot mer hogstpåvirket skog i nord og sør. Dels skogkledt blokkmark i skaret. Berggrunnen består av granittisk gneis og virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Forekomsten av karakteristiske regnskogsarter medfører at dette er betegnet som boreal regnskog, og da med dominans av gran. Grunntyper etter NiN er usikre, som følge av overveiende snødekt mark. Mest sannsynlig er det dominans av blåbærskog (T4-C1) her, og i liten grad rikere skog, men helst er det nok noe partier svak lågurtskog (T4-C2), kanskje også overgang mot ennå litt rikere og friskere rundt skaret. I tillegg kan det være kantsoner med bærlyngskog (T4-C5). Tendenser til antatt intermediær myrkantmark sentralt i lokaliteten (sør for skaret). Berghamrene virker kalkfattige. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er for det meste gammel normalskog, som bærer preg av å ha blitt stående igjen, mens det for en del ti-år tilbake ble hogd hardt inn både fra nord og sør. Mengden dødt trevirke er likevel lav, og i snitt neppe over 3/daa, men lokalt litt høyere. Det er samtidig mest lite nedbrutte læger, men også innslag av enkelte som er middels nedbrutt. Enkelte grantrær er ganske storvokste, uten å virke spesielt gamle. Det samme gjelder også for osp, men neppe med dimensjoner særlig over 50 cm i bdh. Det var noe gnageskader på rogn etter elg. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også noe lauvtrær her, både osp, rogn og bjørk (neppe over 12,5% for noen, men samlet sett helst over 25% med lauvtrær). Ellers innslag av furu i kantsoner. Feltsjiktet ble ikke undersøkt som følge av snø. Størst interesse er knyttet til lavfloraen på trærne. Regnskogsartene gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU) ble funnet på henholdsvis 3 og ei rogn, og ser ut til å opptre sparsomt innenfor lokaliteten. For øvrig ganske god forekomst av skorpefiltlav (NT) på osp og dels rogn. I tillegg er det en del av andre typiske arter som puteglye, lungenever, skrubbenever, vanlig blåfiltlav, gryntfiltlav, kystfiltlav, kystårenever og vrenge-arter. På enkelte gamle grantrær er det noe gubbeskjegg (NT), en del hengestry og noe gammelgranlav. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et av de viktigste områdene for boreal regnskog med gran i Midt-Norge, og utgjør i så måte del av et større nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 for regnskog så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (7 daa), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand og lav til middels på topografi. Samlet gir dette en klar verdi som viktig - B. Den gode forekomsten av andre regnskogsmiljøer i distriktet rundt gjør at verdien nok ligger i grenseland mot svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 30 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres. 5 Raudfjellet vest Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 6daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Jan Erik Andersen (Fylkesmannens miljøvernavdeling) og Stig Gorseth (Allskog). Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser herfra. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Raudefjellet, en litt markert liten fjelltopp mellom Hildremsvatnet og nordre del av Gjøljavatnet. Det er noe vest- og nordvestvendte bergvegger her, med rasmark under (for det meste nokså grov, åpen blokkmark, men også delvis glissent tresatt, samt litt mer finkornet med en brem av småvokst lauvskog innunder selve Raudfjellet). I nedkant

6 av blokkmarka er det litt fuktig, grandominert skog. Lokaliteten grenser nokså klart mot berget i øst og sør, mer diffust mot mindre fuktig og yngre skog i vest. Berggrunnen består av granittisk gneis og virker nokså kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er en sammensatt lokalitet. Størst interesse antas å være knyttet til boreal regnskog med gran, som omfatter den vestlige delen av lokaliteten, selv om den bare dekker en mindre andel av arealet (anslag 30%). I tillegg er det noe åpen, kalkfattig rasmark/blokkmark her (anslag 40%), samt litt halvrik rasmarkskog inn mot berget (anslag 30%). Etter NiN er nok parallelle typer helst blåbærskog (T4-C1), kalkfattig grov ur (T13-C1) og muligens svak lågurtskog (T4-C2) inn mot berget, men særlig sistnevnte er usikker (ble bare avstandsvurdert). Selve berghamrene virker kalkfattige. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i vestkant er nok en ung normalskog, uten biologisk gamle trær eller dødt trevirke av betydning (under 3 læger/gadd pr daa). Rasmarka og småskogen ovenfor virker upåvirket av fysiske inngrep. Det var litt gnageskader etter elgbeite på rognetrærne. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag i regnskogsmiljøet, men det er der også noe rogn (over 12%) og litt bjørk. Oppe i rasmarka og innunder bergveggen dominerer lauvtrær, med over 25% av både rogn og bjørk. I tillegg er det innslag av selje, samt at det ble observert enkelte trær (småvokste) av alm (VU) og hassel. Feltsjiktet er ikke nærmere undersøkt som følge snødekt mark. På rogn i regnskogsmiljøet nedenfor rasmarka forekommer noe lungenever-samfunn. Dette inkluderer litt gullprikklav (VU) på ei rogn, samt noe av arter som lungenever, skrubbenever, kystårenever og vrenge-arter. Gubbeskjegg (NT) opptrer sparsomt. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et av de viktigste områdene for boreal regnskog med gran i Midt-Norge, og utgjør i så måte del av et større nettverk. Verdivurdering: Basert på faktaark fra høsten 2014 for regnskog så oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (ca 2 daa med regnskog), middels vekt på artsmangfold og middels vekt på tilstand og lav vekt på topografi. Samlet gir dette en svak verdi som viktig - B. Den gode forekomsten av andre regnskogsmiljøer i distriktet er likevel med på å styrke denne verdivurderingen, og det samme gjelder innslaget av litt rik skog med bl.a. alm i rasmarka. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 20 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres. 6 Trolldalen ved Almfjellet Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: A Areal: 18daa Innledning: Lokaliteten ble opprinnelig beskrevet av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning), på grunnlag av eget feltarbeid , i forbindelse med skogvernundersøkelser på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning (Gaarder 1997). Den ble reinventert av samme person, og revidert beskrivelse utarbeidet Den sistnevnte undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Miljødirektoratet som del av arbeidet med frivillig skogvern. Det ble ikke funnet grunnlag for annet enn små justeringer av grenser og faglig innhold, men beskrivelsesstruktur er oppdatert i samsvar med nye maler. For øvrig baserer naturtyper og verdisetting seg på faktaark for verdifulle naturtyper fra høsten Rødlistestatus er etter Henriksen & Hilmo (2015) for arter og Lindgaard & Henriksen (2011) for naturtyper. Lokaliteten ligger så vidt innenfor Hildremsvatnet naturreservat. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Store Gjølgavatnet, sørvest for Hildremsvatnet. På nordøstsiden av Almfjellet er det her ei bratt, lita li nær bekken som renner ut fra Almfjelltjernet. Området ligger på moh. Berggrunnen skal bestå av biotittskifer, som kan gi grunnlag for litt rik vegetasjon, men dette ser ikke ut til å gi særlig synlige utslag her. Den grenser for det meste mot mer tørkeutsatt og eksponert skog på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturverdiene er klart knyttet til det fuktige miljøet med regnskog. Småbregneskog var viktigste vegetasjonstype. I tillegg forekom noe blåbærskog og litt storbregneskog basert på Fremstad (1997). Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble funnet sparsomt med granlæger i ulike nedbrytningsfaser og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som dårlig. Skogen var i en aldersfase eller til dels sein optimalfase. Skogen var tydelig påvirket av tidligere hogst og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. Ellers ble det ikke registrert inngrep, og lokaliteten hadde en naturlig avgrensning mot andre naturtyper. Under feltarbeidet i 2017 ble det observert en del skader etter elgbeite på rognetrærne, men det var fortsatt ganske høyt innslag av levende rogn her. Det er samtidig grunn til å nevne innslag av enkelte grove ospetrær og til dels også ganske storvokst rogn og selje her. Artsmangfold: Området er dominert av granskog, men innslaget av lauvtrær som bjørk, rogn og dels selje og osp er ganske stort (samlet antagelig over 25%, med rogn som vanligste treslag). Det var en ganske rik flora av busk- og bladlav knyttet til lungenever-samfunnet på lauvtrærne (særlig rogn). Av størst interesse var gullprikklav (VU) og rund porelav, som ble funnet på henholdsvis 5 og 7 rogner. I tillegg forekom skorpefiltlav ganske vanlig og ble registrert på trær. Av andre arter på lauvtrærne kan nevnes sparsomt med puteglye, muslinglav, grynfiltlav, kystårenever og sølvnever, mens lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, kystfiltlav og vanlig blåfiltlav forekom noe mer vanlig. Ellers ble trådragg funnet sparsomt på 2 grantrær. Av skorpelav forekom gammelgranlav og kattefotlav sparsomt på gran. Under feltarbeidet i 2017 ble samtlige arter gjenfunnet, med unntak av sølvnever (som helst ble oversett) og trådragg, dog med litt færre funn av gullprikklav (3 trær) og rund porelav (1 tre), men der dette nok helst delvis skyldes mindre grundige undersøkelser. Antall trær med skorpefiltlav var derimot minst like høyt. I tillegg ble det dette året også påvist trøndeflekklav (VU) her på en håndfull rognetrær, samt noe gubbeskjegg (NT) på gran. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et av de viktigste områdene for boreal regnskog med gran i Midt-Norge, og utgjør i så måte del av et større nettverk. Verdivurdering: Tidligere verdivurdering (Gaarder 1997): Dette er en ganske liten regnskogslokalitet, men den er middels artsrik og med flere interessante og rødlistede lavarter. Selv om den ikke kan måle seg f.eks. med den nærliggende regnskogslokaliteten på sørsiden av Hildremsvatnet, er den likevel en meget verdifull lokalitet for bevaring av biologisk mangfold knyttet til boreal regnskog. Basert på faktaark fra høsten 2014 for regnskog så oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (18 daa, dvs nær grensa for høy vekt), middels vekt på artsmangfold (på grensa mot høy vekt) og middels vekt på tilstand og middels vekt på topografi. Samlet gir dette en klar verdi som viktig - B, på grensa mot svært viktig - A. Den gode forekomsten av andre regnskogsmiljøer i distriktet er med på å styrke denne verdivurderingen, og ut fra en samlet vurdering (inkludert potensialet for flere rødlistearter) heves verdien til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen stå i fred og ikke gjøre noe spesielt her. Flatehogst bør unngås helt inntil lokaliteten, og en buffersone på minst 20 meter der maksimalt gjennomhogst utføres bør etableres.

7 Artsmangfold Gran og furu er dominerende treslag. Det forekommer i tillegg noe bjørk (dunbjørk), samt at det i flere lier er ganske høyt innslag av rogn. Osp opptrer flere steder, men stort sett nokså sparsomt. Selje er sjelden, og finnes bare sparsomt i enkelte lisider, særlig under Svanaklumpen. Gråor opptrer også, men virker begrenset til småvokste og gjerne noe forkrøplete enkelttrær, i første rekke langs enkelte bekker. Av varmekjære treslag ble det observert et par småvokste eksemplar av alm (VU) i overkant av rasmarka under Raudfjellet. Samme sted opptrådte også hassel sparsomt, samt at den i tillegg ble funnet sparsomt under Svanaklumpen. Tidspunktet på året medførte at feltsjiktet knapt lot seg registrere. Det ble sett arter som blåbær og tyttebær flere steder, samt lokalt i noen lisider også bl.a. storfrytle, gullris og legeveronika. Ingen indikasjoner på noen rik og interessant karplanteflora i skogsmiljøene, noe som også samsvarer med Gaarder (1997) sine observasjoner fra Hildremsvatnet NR rett øst for undersøkelsesområdet. På ei myr ved utløpet av Nedre Svanatjønna vokste noe takrør, noe som indikerer potensial for enkelte litt mer krevende myrplanter. Det ble ikke observert spesielt interessante arter av moser og sopp (men enkelte vanlige arter vedboende sopp ble funnet, som ospeildkjuke). Potensialet for slike arter virker også begrenset, selv om en ikke helt skal utelukke eksempelvis sparsom forekomst av enkelte krevende arter knyttet til læger av gran. Når det gjelder lav, så er særlig lungenever-samfunnet av interesse. Den gode regnskogsindikatoren gullprikklav (VU) ble funnet på fire lokaliteter, for det meste sparsom, men samlet sett er det snakk om knapt 15 trær. Skorpefiltlav (NT) ble påvist ganske vanlig (kanskje et ti-talls trær) innenfor naturtypelokaliteten nord for Aunlia. Kystnever vokste på flere trær under Svanaklumpen. Ellers var det stedvis noe lungenever, skrubbenever, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, stiftfiltlav, kystårenever, grynvrenge og glattvrenge, samt puteglye et par steder. De opptrådte i første rekke innenfor avgrensede kjerneområder, men fantes også mer sparsomt på egnet substrat (dvs primært rogn) utenfor. Av andre busk- og bladlav så er gubbeskjegg (NT) og hengestry vanlige i eldre barskog i området, særlig i litt glissen granskog. Skrukkelav finnes spredt til vanlig i fuktig granskog, mens groplav ble funnet nord for Saghaugen (og er helst en del oversett). Av skorpelav så ble regnskogsarten trønderflekklav (VU) funnet sparsom på et par rognetrær nord for Aunlia og på nordsiden av Saghaugen. Meldråpelav (VU) vokste på gammel gran nord for Saghaugen. Arten ble bare observert på ett tre, men kan være noe oversett. Gammelgranlav var det noe av på trær flere steder, og lokalt var også kattefotlav ganske vanlig. Ellers ble det ikke notert spesielle skorpelav. Det ble forgjeves søkt etter krevende knappnålslav på egnet substrat, men potensialet for slike virket svakt. Når det gjelder fugl så ble en jaktende hønsehauk sett i Aunlia. For øvrig var det stort sett stille. Et par spor etter skogsfugl ble observert, men potensialet for fuglearter av spesiell interesse virker ikke høyt. Et mulig unntak er berghamrene ut mot Gjøljavatnet, som kan være egnet som hekkeplass for klippehekkende rovfugl. Av pattedyr så ble det observert spredte spor etter arter som hare (NT), mår, rev og rådyr. Tabell: Artsfunn i Hildremsvatnet utvidelse vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Corylus avellana hassel Ulmus glabra alm VU Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Arctomia fascicularis puteglye Arthothelium norvegicum trønderflekklav VU Cliostomum leprosum meldråpelav VU Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT Lobaria virens kystnever 1 Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU Avgrensing og arrondering Isolert sett er undersøkelsesområdet nokså dårlig avgrenset, da det bare omfatter deler av små nedbørfelt og er oppstykket av rygger og åskoller. Siden det er snakk om en utvidelse av Hildremsvatnet NR, der denne nye delen i praksis kan medføre et verneområde som går sammenhengende ned til Gjøljvavatnet og sørøstligste flik av Teksdalsvatnet, så endrer bildet seg vesentlig. I et slikt perspektiv er arronderingen og avgrensningen ganske god. Det hører til at hele delnedbørfelt og smådaler blir inkludert i et stort, framtidig verneområde, noe som både er relevant problemstillinger i Jeriko i sør og ned mot Nedre Svanatjønna i nord. I praksis er det derfor ikke funnet grunnlag for å gjøre klare endringer av foreslått forvaltningsområde, sammenlignet med

8 undersøkelsesområdet. Dette kan i stor grad begrunnes i at dette medfører at sammenhengende lisider og små nedbørfelt blir inkludert, samt forekomsten av kjerneområder med innslag av regnskog og tilhørende rødlistearter. Dette innebærer samtidig enkelte diskutable løsninger. Vestsiden av Almfjellet hører topografisk ikke så godt sammen med resten av området, og så ikke ut til å ha særlige naturverdier (innenfor avgrenset del, det er derimot litt varmekjær skog sør for avgrensningen). Lisidene nederst mot Gjøljavatnet ved Jeriko er dominert av middelaldrende granplantefelt og er uten særlig naturverdi nå. De har potensial for gammelskogsverdier på lang sikt, mens det antagelig i liten grad er potensial for regnskog der (til det ligger de for eksponert mot Gjøljavatnet). Også nedre lisider i Aunlia og vestover mot Strauman har middelaldrende granplantefelt uten særlige naturverdier nå, og i første rekke et potensial på lang sikt for gammel granskog. Til sist kommer hjørnet under Svanakliumpen, ned mot Nedre Svanatjønna, der skogen helt nylig har blitt mer eller mindre flatehogd. Her er det grunnlag for rik, gammel gran- og blandingsskog og kanskje også regnskog i østkant, men dette vil ta lang tid (en tregenerasjon) før reetableres. Isolert sett oppnår dette området bare en god *-stjerne på størrelse, men sett i sammenheng med resten av Hildremsvatnet NR, så er det et klart ***-stjerners område. Andre inngrep Det står to skoghytter/koier både ned Gjøljavatnet i Jeriko og i Aunlia, men disse er begge to skåret ut av undersøkelsesområdet. Det kan være mindre fysiske inngrep ved Sagdammen ved utløpet av Gjøljavatnet som ligger innenfor eller helt inntil området. Ved Sagplassen i Aunlia ble det observert gamle husmurer i granplantefeltet, samt at det fortsatt stod en liten utedo der. Det var enkelte steder satt ned plaststenger (primært observert flere steder i Aunlia), antagelig som merker for turrute oppover mot Hildremsvatnet (et enkelt skilt indikerte det samme). Også oppover dalen fra Nedre Svanatjønna mot Langtjønna går det tydelig en gammel sti/hesteveg. Gjøljavatnet (og Teksdalsvatnet nedenfor) er regulert i forbindelse med vannkraftutbygging. Det samme gjelder Hildremsvatnet, noe som innebærer at elva mellom disse to innsjøene også er regulert. I likhet med resten av landskapet i distriktet, er mye av myrene og myrskogen/sumpskogen innenfor undersøkelsesområdet sterkt preget av grøfting, foretatt for en del ti-år siden. Nå var det ikke så mye slike miljøer her, men dette gjelder de fleste myrene øst og sør for Nedre Svanatjønna, med unntak av litt småmyr langs utløpsbekken fra tjernet. Det gjelder også antatt tidligere sumpskog ved innløpsbekken til Nedre Svanatjønna fra Langtjønna, samt nederst langs bekken i den østre delen av Aunlia. Vurdering og verdisetting Foreslått utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat mot vest medfører tilskudd av de samme naturtypene som finnes innenfor etablert reservat, og dermed styrking av eksisterende naturverdier. Utvidelsesområdet er småkupert og mer nokså variert eksposisjon og topografi. Det er en del både av grandominert skog og furudominert skog, samt at det lokalt er innslag av en del lauvtrær i granskogen. Gjennomgående virker vegetasjonen ganske fattig, med blåbær- og lyngdominerte skogtyper. Skogen er samtidig ikke særlig gammel. På de beste bonitetene er det vanligvis eldre granplantefelt kommet opp etter tidligere flatehogst, mens de svakere bonitetene har dominans av glissen furuskog preget av tidligere harde gjennomhogster. Lokalt finnes det også mindre bestand med eldre, noe produktiv granskog, dels med innslag av en del læger, samt forekomst av grove lauvtrær, i første rekke osp. I området er det også litt myr, men det mest av denne har blitt grøftet. Samlet virker området nokså representativt for de fattige til middels rike skogsmiljøene på Fosen, mens det er dårlig med rik og varmekjær skog her. Undersøkelsesområdet henger samtidig meget godt sammen med etablert naturreservat, og vil kunne føre til at reservatet i større grad får naturlige grenser mot vann og vassdrag i vest. Under feltarbeidet ble det skilt ut 5 kjerneområder, der fire primært har verdier knyttet til boreal regnskog, mens det for øvrig også ble funnet mindre verdier knyttet til gammel lauvskog og gammel granskog. Artsmangfoldet kan ikke betegnes som spesielt rikt, men 5 rødlistede lav og ei karplante (alm) ble påvist. Et par av lavartene - gullprikklav og trønderflekklav - er sårbare arter karakteristiske for boreal regnskog. I forhold til mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2017), så dekker området i liten grad opp skog av høyeste prioritet for Sør-Trøndelag, men det har en del av lavere prioritet, både skog i sørboreal sone og boreal regnskog. I begge tilfeller vil utvidelsen gi et viktig tilskudd til hva som alt finnes innenfor Hildremsvatnet naturreservat. Det er med andre ord med på å styrke kjernekvalitetene for dette verneområdet, mens det ikke tilfører særlig nye kvaliteter. Boreal regnskog er en internasjonalt sjelden skogtype vi samtidig har et spesielt forvaltningsansvar for, og Hildremsvatnet NR representerer en av de største og viktigste verneområdene i regionen for skogtypen. Isolert sett er det ikke riktig å sette verdien til området som høyere enn regionalt verdifullt (**-stjerner), men området hører naturlig hjemme som en del av et stort verneområde som samlet sett er av ***- til ****-stjerners verdi.

9 Kjerneområde 1 Nedre Svanatjønna nord 2 Nedre Svanatjønna øst 3 Saghaugen nord Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hildremsvatnet utvidelse vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * 0 * * 0 ** *** ** * * - * *** * * ** * * ** - * *** ** 0 * * ** ** * * ** - ** 4 Aunlia nord *** * * * ** ** ** ** * ** - ** Samlet verdi 5 Raudfjellet vest 6 Trolldalen ved Almfjellet Samlet vurdering *** * * * * * ** ** ** * ** - * *** * 0 * ** ** ** ** * ** - ** ** * 0 * * 0 ** ** ** * ** * *** ** Mangeloppfyllelse Middels på fylkesvise ansvar som følge av flere forekomster med boreal regnskog. Dette er en skogtype som Norge har internasjonalt forvaltningsansvar for, og området inngår i et større landskap med flere viktige forekomster. Noe ungskog i området gir et restaureringspotensial. Dette er i første rekke realiserbart innenfor en middels lang tidshorisont for gammel granskog på middels rik mark, da det er snakk om eldre plantefelt. Arealene er eksponert for vær og vind så de i liten grad kan forventes å utvikle seg til regnskog. Unntak er østre deler av Aunlia og noe skog øst for Nedre Svanatjønna, der tidligere hogst antakelig har gitt tap av regnskog, men som vil kunne komme tilbake. Nokså fattige arealer og noe humide klimaet fører til begrenset potensial for kravfulle og rødlistede arter. Unntaket er lav, særlig regnskogslav, men også andre lavarter knyttet til fuktig og gammel skog. Det forekommer litt regnskogslav allerede i området, men ikke så mange andre rødlistearter. Det er lite høybonitetsskog innenfor området. Derimot ligger området ganske lavt (nesten halvparten av arealet er under 100 m o.h), så området fanger opp en del lavlandsskog. Som storområde må arealet sees i sammenheng med Hildremsvatnet naturreservat som er på over 28 km2, og vil med det nye tilskuddet komme over 30 km2. I en slik sammenheng vurderes derfor n på dette punktet for å være høy, selv om dette utvidelsesområdet i seg selv ikke er særlig stort. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Hildremsvatnet utvidelse vest Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Middels Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Lav Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Lav Storområder: Høy Totalvurdering : Høy

10 Figur: Blå sirkel angir området Hildremsvatnet utvidelse vest sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Gaarder, G Inventering av barskog i Midt-Norge i Miljøfaglig Utredning, rapport :

11 Hildremsvatnet utvidelse vest (Bjugn, Sør-Trøndelag). Areal 1.747daa, verdi ** en Keipen Skjervatnet Snø 148 Svartholstjønna Øvre Svanatjønna Gammelgårdstjønna Tømmerholan Nedre rheia Teksdalssetra Aunlia uman Storholmen Jeriko Båtsmedholmen Almfjellet 136 Langtjønna Raudfjellet Selja Hildremsdammen Kleivtjønna neset Høy Hildremsvatnet Høgden Almfjelltjønnen Sørbotnheia Liaheia 220 Gjøljalia 108 Gjøljavatnet Nordbukta Tysbotn- Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Eksisterende Rutenett 1km verneområder WGS84, sonebelte 32 Tysbotn Kartgrunnlag N50 ±Produsert Nybråten Trollbukta mN mE mE 100

12 Bilder fra området Hildremsvatnet utvidelse vest Svanaklumpen og lia videre mot øst, sett fra nordsiden av Aunlia i sør. Foto: Geir Gaarder Gullprikklav og skrubbenever på rognestamme. Foto: Geir Gaarder Aunlia og Raudfjellet sett fra isen på Gjøljavatnet (dvs fra sør). Foto: Geir Gaarder Blant annet trøndeflekklav (VU) på rogn på nordsiden av skaret. Foto: Geir Gaarder