Verdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981.

Transkript

1 NYGÅRDSMYRA ** Fylke: Hedmark Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Sør-Odal/Eidskog Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2015 II Kongsvinger Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): 32 V Inventør/firma: Erlend Rolstad skogfaglig rådgivning H.o.h Dato feltregistrering: desember 2009 Areal 4484 (inkl. eks. reservat) Verdi: ** Sammendrag Lokaliteten som er tilbudt til frivillig vern av to skogeiere, befinner seg på grensen mellom Sør-Odal og Eidskog kommune, 15 kilometer nordvest for Skotterud i Hedmark fylke. Området omfatter eksisterende naturreservat (2634 dekar) hvor skogsdrift delvis er tillatt og et areal utenfor dette på 1851 dekar. Området tilbudt til vern har skog- og naturmiljøer som er typiske for de sørboreale delene av denne regionen, med en mosaikk mellom barblandingsskog på vekslende boniteter og relativt store nedbørsmyrer av fattig karakter. Bergrunnen består av fattige bergarter og danner grunnlaget for vegetasjonen i området, og selve Nygårdsmyra, samt omkringliggende mindre myrer innlemmet i verneforslaget, er fattige nedbørsmyrer. De skogkledde områdene rundt myrsystemene domineres av fattig bakkevegetasjon, der bærlyngskog i gradienter mot blåbærskog er den vanligste vegetasjonstypen. Øst i verneforslaget, i KO 2 og 3, finnes mer produktive områder med gradienter mellom blåbær- og småbregneskog. Den eldre furuskogen i lokaliteten ligger i det store og det hele på mellom 100 til 200 år, med enkelte overstandere på over 200 år. Grove dimensjoner av gran og furu mangler, med unntak av den produktive granskogen i KO 1 og 2. I hele området nord for kommunegrensen finnes mye furulæger selv i tilsynelatende trivielle og historisk hardt hogstpåvirkede partier. Spredt i hele området finnes både grove levende osper, samt gamle nedbrutte læger av osp. I KO 1 og 2 finnes bra konsentrasjoner med død ved av gran og enkelte rødlistede nedbrytere som duftskinn og svartsonekjuke ble registrert i kjerneområdene. Ellers er artsmangfoldet fattig, noe som kjennetegner de sørboreale skogene i denne regionen. Lokalt i KO 2 finnes den hensynskrevende vegetasjonstypen høgstaudegranskog, men vegetasjonstypen finnes kun i små fragmenterte arealer. Ellers ble det ikke observert andre sjeldne vegetasjonstyper i området. Boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved er en prioritert skogtype for vern i den sørboreale sonen (Framstad m.fl. 2006). I kjerneområdene, selv om de er små, finnes gammel granskog med til dels bra konsentrasjoner med læger. Relativt store arealer med gammel furu- og barblandingsskog på forskjellige boniteter, der oversjiktet ofte når opp mot 200 år, vil også være med på å dekke opp mangler i dagens skogvern på boreal naturskog i den sørboreale sonen. Her finnes også mye læger av furu som har tilkommet de siste 20 årene. Men relativt høy overalder på mye av furuskogen vil det på sikt bli dannet mye gadd og læger av furu, noe som er en generell mangel i norske skoger. Artsmangfoldet er fattig og få sjeldne og rødlistede arter ble registrert. Dette fenomenet gjenspeiler hele regionen og det er lite sannsynlig at det finnes større arealer i den sørboreale sonen i regionen med høye konsentrasjoner av sjeldne skoglevende arter. Arealet tilbudt til vern har isolert sett relativt høye verneverdier og vil til en viss grad være med på dekke mangler ved dagens barskogvern. Området vil også tilføre komplementære verdier til myrreservatet ved Nygårdsmyra. Sammen med de eksisterende verneverdiene i Nygårdsmyra blir området vurdert til å ha regionale verneverdier (**). Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i På begge eiendommene er det utført nøkkelbiotopregistreringer i samsvar med skogbrukets miljøsertifiseringssystem og naturtyper er registrert av Biofokus i både Eidskog og Sør-Odal.

2 Beliggenhet Området befinner seg på grensen mellom Sør-Odal og Eidskog kommune, 15 kilometer nordvest for Skotterud i Hedmark fylke. Naturgrunnlag Lokaliteten befinner seg på en nord/sydgående flatt platå der høydeforskjellen kun er på 70 meter. Små skogkledde rygger stikker opp som øyer i et ellers myrdominert landskap. Bergrunnen består av fattige bergarter som diorittisk til granittisk gneis og løsmassene domineres av tykke lag med torv rundt myrsystemene. I de skogkledde områdene rundt Nygårdsmyra består løsmassene i første rekke av usammenhengende eller tynne dekker av morenematerialer over berggrunnen. I de fattigste partiene er det kun uomdannet humus over bart berg. Vegetasjonssonen er sørboreal og vegetasjonsseksjonen er i OC overgangsseksjon. Nærmeste meteorologiske målestasjon befinner seg i Skotterud og viser en årlig middeltemperatur på 4,2 C. Gjennomsnittlig årsnedbør er på 740 mm. Sannsynligvis er det noe lavere middeltemperatur, samt noe mer nedbør i tilbudsområdet da det ligger rundt 150 meter høyere enn målestasjonen. Vegetasjon og treslagsfordeling Selve Nygårdsmyra, samt omkringliggende mindre myrer innlemmet i verneforslaget er fattige nedbørsmyrer. De skogkledde områdene rundt myrsystemene domineres av fattig bakkevegetasjon, der bærlyngskog i gradienter mot blåbærskog er den vanligste vegetasjonstypen. Øst i verneforslaget, i KO 2 og 3, finnes mer produktive områder med gradienter mellom blåbær- og småbregneskog. Fattig gran/bjørkesumpskog er vanlig rundt myrsystemene. Til tross for at området er fattig og lite næringsrikt finnes røsslyng-blokkebær- og lavskog kun som fragmenter på toppen av ryggene som stikker opp av myrsystemene. Furu er det dominerende treslaget i lokaliteten, både på dårlige boniteter og i de mer produktive arealene. Gran finnes i hele lokaliteten i et undersjikt under furua, samt i de mest produktive lisidene. I KO 2 og 3 er gammel gran dominerende treslag sammen med gamle overstandere av furu. Ellers finnes det spredte innslag av boreale løvtrær i hele lokaliteten og spredt finnes grove ospetrær. Skogstruktur og påvirkning Alder: Den eldre furuskogen i lokaliteten ligger i det store og det hele på mellom 100 til 200 år, med enkelte overstandere på over 200 år. Grove dimensjoner av gran og furu mangler, med unntak av den produktive granskogen i KO 1 og 2 der dimensjonene kan komme opp i 60 cm dbh. Undersjiktene, bestående i all hovedsak av gran, har bra aldersspredning der de eldste trærne når opp mot 150 år. I de mer grandominerte partiene er det relativt bra aldersspredning og god sjiktning der de eldste trærne når opp 200 år. Mindre arealer med ung kulturskog etter flatehogster finnes på begge sider av kommunegrensen og ett mindre parti er nylig flatehogd nord i området. Spredt i hele området finnes både grove levende osper, samt gamle nedbrutte læger av osp, noe som indikerer at løvskogen tidligere var mer dominerende på de mer produktive arealene. Død ved: I hele området nord for kommunegrensen finnes mye furulæger selv i tilsynelatende trivielle og historisk hardt hogstpåvirkede partier. Dette er et uvanlig fenomen i denne regionen av Øst-Norge, selv om de fleste læger befinner seg i ferske nedbrytningsstadier., brannpåvirkede læger og gadd er med noen få unntak fraværende, selv om området opplagt er historisk påvirket av omfattende skogbranner. Dette synliggjøres ved funn av mye kull og rester av brent ved under rotvelter. Hvorfor synlige brannspor i gamle stubber, læger og gadd er fraværende er vanskelig å si, da det er et relativt vanlig fenomen i eldre furuskog ellers i Hedmark. I kjerneområde 2 og 3 finnes konsentrasjoner med død ved av gran i forskjellige dimensjoner og nedbrytningsfaser, og spredte forekomster av granlæger finnes også i hele området, særlig nord for kommunegrensen.

3 Hogstspor: For uten om de mindre arealene der det har blitt utført flatehogster de siste 50 årene, finns det spor etter både gamle og nyere plukkhogster i hele verneforslaget. I den gamle skogen er det ikke utført hogstinngrep de siste 50 årene. Tekniske inngrep: Nord for kommunegrensen finnes det ingen tekniske inngrep, men syd for kommunegrense, i Sør-Odal, kommer det inn en strømledning som strekker seg gjennom Nygårdsmyra syd i verneforslaget. Kjerneområder Kjerneområder i undersøkelsesområdet er beskrevet nedenfor. Nummerering henviser til kartet levert sammen med faktaarket. Kriterier og verdsetting er angitt i for hvert kjerneområde. (0): Verdien av kriteriet er fraværende/ubetydelig. (-): Ikke relevant. 1 Nygårdsmyra nord Naturtype: BMVERDI: Areal: Gammel barskog, gammel granskog B 65 daa Hoh: Kjerneområdet består av gammel, godt sjiktet granskog på midle boniteter. Innslag av gamle furutrær. Blåbærskog med overgangssoner mot småbregneskog dominer bakkevegetasjonen. Læger av gran finnes i hele kjerneområdet med ulike konsentrasjoner, og mange læger finnes i relativt sene nedbrytningsstadier. Svartsonekjuke ble funnet på en grov granlåg og arten må betegnes som sjelden i denne delen av Østlandet. Gubbeskjegg, samt andre Bryoria- og Usnea-arter finnes spredt på eldre grantrær. mengde kont. bartrær løvtrær edelløvtrær Kjerneområdenr Urørthet Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Arter 1 ** ** ** ** * - ** ** * * ** verdi Rødliste Totalt ant. status av art Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Sparsomt Nygårdsmyra nordøst Naturtype: BMVERDI: Areal: Gammel barskog, gammel granskog B 73 daa Hoh: Kjerneområdet har mange likhetstrekk med KO 1, men området er noe mer produktivt (G14) og mangler furu. Grantrær i oversjiktet når cm dbh. Bakkevegetasjonen veksler mellom blåbær- og småbregneskog. Lokale fragmenter av høgstaude- og storbregneskog finnes langs forsenkninger i terrenget. På samme måte som i KO 1 finnes læger av gran i hele kjerneområdet med ulike konsentrasjoner, der mange befinner seg i relativt sene nedbrytningsstadier. Duftskinn og kjøttkjuke ble funnet på granlæger, og gubbeskjegg, samt andre Bryoria- og Usnea-arter finnes spredt på eldre grantrær. mengde kont. bartrær løvtrær edelløvtrær Kjerneområdenr Urørthet Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Arter 2 ** ** ** ** * - ** * * * ** verdi Rødliste Totalt ant. status av art Cystostereum murraii Duftskinn NT Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Sparsomt 2009 Leptoporus mollis Kjøttkjuke

4 3 Nygårdsmyra nordvest Naturtype: BMVERDI: Areal: Gammel barskog, gammel granskog C 27 daa Hoh: 340 Skogen i kjerneområdet veksler mellom fattig gran/bjørkesumpskog og gammel, glissen barblandingsskog på dårlige boniteter. Spredt finnes granlæger av små dimensjoner og nedbrytningsstadier. Skogbildet er lysåpent og stedvis finnes rike forekomster av gubbeskjegg og andre lyse hengelaver. Fattige vegetasjonstyper dominerer bakkevegetasjonen. Spredt i hele området vokser biologiske gamle furu- og grantrær på over 200 år. Kjerneområdenhet Urørt- Treslags- Varia- mengde kont. bartrær løvtrær edelløvtrær fordeling sjon Rikhet Arter verdi 3 ** * * ** * - ** * * * * Rødliste Totalt ant. status av art Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Vanlig 2009 Artsregistreringer utenfor kjerneområder Arealet tilbudt til frivillig vern er artsfattig, men de østlige delene av Akershus og sydlige delene av Hedmark har generelt få forekomster av sjeldne og rødlistede skoglevende arter. For uten om spredte forekomster av gubbeskjegg, samt ett læger med duftskinn, ble det ikke registrert andre rødlistede arter utenfor kjerneområdene. Spredt i området, både i tilbudt areal rundt Nygårdsmyra, samt innenfor eksisterende myrreservat, finnes trivielle lobarionsamfunn på eldre osper. Den mest uvanlige av disse artene var kystårenever som ble funnet rikelig på en gammel halvdød osp på en skogkledd holme i Nygårdsmyra. Ett fruktlegeme av duftskinn ble registrert på en granlåg rett vest for avgrensningen på det eksisterende myrreservatet i Eidskog kommune. Langs de furudominerte områdene rundt Nygårdsmyra i Eidskog var det spredte spor etter vinterbeite av storfugl. Midt i Nygårdsmyra befinner det seg en stor orrhaneleik, og som en kuriositet kan det nevnes at det på befaringsdagen ( ) ble observert rundt 20 spillende orrhaner på myra. Rødliste Totalt status ant. av art Cystostereum murraii Duftskinn NT Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Spredt 2009 Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma collina Kystårenever Lobaria pulmonaria Lungenever Nephroma app. Vrenger Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Avgrensning og arrondering Foreslått avgrensning følger grensene som har blitt spilt inn til frivillig vern og tar med seg de meste av det som finnes av gammel barskog rundt Nygårdsmyra. I Eidskog vil det tilbudte arealet kunne fungere som en kantsone mot det eksisterende myrreservatet. Både i nord og i de sørvestlige delene av verneforslaget er det tatt med enkelte yngre bestand for å unngå for mange innstikk mot Nygårdsmyra og arronderingen vurderes som bra. Vurdering og verdsetting Representativitet: Området tilbudt til vern har skog- og naturmiljøer som er typiske for de sørboreale delene av Hedmark, de østre delene av Akershus, samt de nordøstlige delene av Østfold, med en mosaikk mellom barblandingsskog på vekslende boniteter og relativt store nedbørsmyrer av fattig karakter.

5 Sjeldenhet: Gammel barskog med læger og gadd er et generelt sjeldent fenomen for denne regionen av Øst-Norge, og for uten verdiene i det eksisterende naturreservatet Nygårdsmyra, er det konsentrasjonene med læger, i første rekke av gran i KO 1 og 2, det mest spesielle for dette verneforslaget. I tillegg finnes uvanlig mye furulæger, både i form av rotvelter og stammebrekk, spredt fordelt i de nordre delene av verneforslaget. Nesten alle furulægerne befinner seg riktignok i ferske nedbrytningsstadier, og ingen spesielt sjeldne eller rødlistede nedbrytere av død ved ble funnet. Aldersmessig befinner også den eldre furuskogen i området seg i det øvre sjiktet for hva som er vanlig, med mange bestand der oversiktet er på rundt 200 år. Relativt bra utviklede lobarionsamfunn på gamle, grove osper er også uvanlig for denne regionen. Sjeldne vegetasjonstyper: Lokalt i KO 2 finnes den hensynskrevende vegetasjonstypen høgstaudegranskog, men vegetasjonstypen finnes kun i små fragmenterte arealer. Ellers ble det ikke observert andre sjeldne vegetasjonstyper i området. Størrelse: Det skogkledde arealet tilbudt til vern rundt Nygårdsmyra er på 1850 daa og vil sammen med det eksisterende myrreservatet på 2634 daa, bli på totalt 4484 daa. Innenfor myrreservatet finnes også en del skog og totalt sett vil produktiv skog tilbudt til vern bli på i overkant av 2000 daa. Mangler ved skogvernet: Boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved er en prioritert skogtype for vern i den sørboreale sonen (Framstad m.fl. 2006). I kjerneområdene, selv om de er små, finnes gammel granskog med til dels bra konsentrasjoner med læger. Relativt store arealer med gammel furu- og barblandingsskog på forskjellige boniteter, der oversjiktet ofte når opp mot 200 år, vil også være med på å dekke opp mangler i dagens skogvern på boreal naturskog i den sørboreale sonen. Her finnes også mye læger av furu som har tilkommet de siste 20 årene. Men relativt høy overalder på mye av furuskogen vil det på sikt bli dannet mye gadd og læger av furu, noe som er en generell mangel i norske skoger. Artsmangfoldet er fattig og få sjeldne og rødlistede arter ble registrert. Dette fenomenet gjenspeiler hele regionen syd i Hedmark, nord i Østfold og øst i Akershus og det er lite sannsynlig at det finnes større arealer i den sørboreale sonen i regionen med høye konsentrasjoner av sjeldne skoglevende arter. Arealet tilbudt til vern har isolert sett relativt høye verneverdier og vil til en viss grad være med på dekke mangler ved dagens barskogvern. Området vil også tilføre komplementære verdier til myrreservatet ved Nygårdsmyra. Sammen med de eksisterende verneverdiene i Nygårdsmyra blir området vurdert til å være regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdsettingfor hele området (jf. Verneforslag på kart). (0): Verdien av kriteriet er fraværende/ubetydelig. (-): Ikke relevant. Urørthet mengde kont. Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Arter Størrelse bartrær løvtrær edelløvtrær Arrondering Totalt ** ** * ** * - ** ** * * ** ** ** verdi

6 Figur 1. Øverst. Furulæger finnes spredt men vanlig i den nordre delen av verneforslaget. Duftskinn på granlæger i kjerneområde 3.

7 Figur 2