Sentralpunkt: PS (WGS)

Transkript

1 7.15 Namsos kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET BRANNHAUGMYRA Verdi: **T Øk-kartblad: CS Areal: 30 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 7. VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs Olsengelva, ca. 1 km øst for Reitan og RV. 17. Elva skjærer seg her litt ned i fjellet og danner ei lita kløft med noe fuktig skog rundt, særlig på vestsida. Området ligger svakt nordvendt, mellom 10 og 30 m.0.h. Gran var vanligste treslag, men det var også innslag av litt gråor og bjørk, samt ei og anna rogn. Lokaliteten er omgitt av hogstflater i sør og ungskog i nord. Mot øst og vest danner andre skogtyper grense. Det var litt læger i skogen, stort sett ganske ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var delvis noe småvokst og ble i stor grad vurdert til å være i sein optimalfase, men det var også mye aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del småbregneskog og høgstaudeskog. Lavfloraen var ganske velutviklet, og flere fuktighetskrevende og truede arter forekom. Gullprikklav var ganske vanlig og til dels tallrik, og ble funnet på minst 23 trær. Også trådragg opptrådde vanlig på gran. Ellers var lungenever og skrubbenever vanlige, mens vrenge-arter og kystårenever opptrådde noe mer sparsomt. Med unntak av sistnevnte art forekom de mest vanlig på gran. Av karplanter nevnes olavsstake. Storrapp ble ikke funnet på selve lokaliteten, men vokser litt lenger nede langs elva. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. For øvrig ble det ikke registrert nyere inngrep innen det avgrensede området. En middels stor, ganske velutviklet restlokalitet av boreal regnskog. Flere av de karakteristiske artene var vanlige og bare et par andre områder på østsida av Lyngenfjorden kan vise til lignende kvaliteter.

2 LOKALITET STOROLSENGMYRA Verdi: **T Areal: 55 dekar Inventert: 7. VZI.94 av GG, AH. Øk-kartblad: CS M blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs Olsengelva, rundt 1,5 km øst for Reitan og RV. 17. Her renner elva ganske rolig gjennom marine avsetninger, med enkelte små raviner og bekkesig inntil. Området ligger stort sett mellom 20 og 30 m.0.h. Det var granskog med en del gråor langs elva og bekkesigene, samt spredt med bjørk. og avgrenses nå av hogstflater og ungskog på alle kanter. Mot nord var det riktignok bare ei ganske smal åpen stripe ned til lokalitet 102 (Brannhaugmyra). De to må derfor ses i sammenheng. Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, men kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var for det meste i aldersfase, men det var også en del sein optimalfase og enkelte partier i oppløsningsfase. Vegetasjonstypene var ganske jevnt fordelt mellom småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog, i tillegg til litt rik sumpskog. Lavfloraen var nokså rik, med forekomst av flere truede og sjeldne arter. Av størst interesse var funn av granfiltlav, med to eksemplarer på ei gran. Ellers forekom både gullprikklav og trådragg til dels tallrikt på gran. Også lungenever opptrådde i store mengder på gran, mens skrubbenever og vrenge-arter kunne karakteriseres som vanlige og kystårenever som sparsom på gran. Alle disse artene opptrådde også vanlig til sparsomt på løvtrær. Av andre lavarter ble langnål funnet på ei død gråor. Av karplanter ble det funnet et felt med storrapp. I tillegg forekommer skogsivaks. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært enkelte uttak av trær i nyere tid, og lite nedbrutte og ferske stubber fantes sparsomt. På østsida av elva gikk en ganske ny traktorveg og det hadde vært hogd litt i og inntil lokaliteten langs denne. Området har tidligere utvilsomt vært vesentlig større. En middels stor restlokalitet med godt utviklet boreal regnskog, der flere av de karakteristiske artene opptrer i store mengder. Av spesiell interesse var funnet av den direkte truede granfiltlaven. I Namsos kommune kan nå antagelig bare gjenværende rester med boreal regnskog langs Barstadelva og Dølaelva vise til lignende mengder og artsrikdom som disse to nærliggende lokalitetene langs Olsengelva, og samlet utgjør de en av de beste gjenværende forekomstene av boreal regnskog i regionen. Se kart forrige side.

3 LOKALITET SØR FOR KVELDSNAKKEN Verdi: *X Areal: 5 dekar Inventert: 8. Vi1.94 av GG Øk-kartblad: CT M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger inntil den sørvestvendte åssida langs Bongna, ca l km vest for Andsjøvatnet. Den ligger mellom 60 og 70 m.0.h. og bestod av ei lita naturskogslomme med gran og enkelte gråor. Lokaliteten avgrenses av hogstflater på alle kanter. Det ble bare funnet enkelte ferske læger i bestandet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var overveiende i aldersfase og sein optimalfase. Småbregneskog og høgstaudeskog var dominerende vegetasjonstyper. I tillegg fantes litt rik sumpskog. Lavfloraen var ganske fattig. Eneste funn av interesse var noen eksemplarer av trådragg på ei gran og tilsvarende noen eksemplarer av skrubbenever på ei anna gran. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster, og både sterkt nedbrutte og lite nedbrutte stubber fantes spredt. Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers svært hardt hogd distrikt der det nesten ikke er tilbake naturskog med gran i dalbunnen. Selv om artsmangfoldet i regional sammenheng er lite interessant har derfor lokaliteten lokal verdi som refugium for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 104

4 LOKALITET LANGMYRA Verdi: *T Areal: 25 dekar Inventert: 8. V11.94 av CT 148-2, CU M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger på nordsiden av Bongna, omtrent 1 km vest for Andsjøen. Her finnes noen fuktige skogspartier på nedsiden av skogsbilvegen her, delvis langs en meandrerende liten bekk, ca 50 m.0.h. Gran var dominerende treslag, men det var også innslag av en del gråor langs bekkesigene, samt spredt med bjørk. Lokaliteten avgrenses i nordøst av skogsbilvegen, i sørvest delsvis av ungskog og ellers av myr. Bare noen få ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte fra aldersfase til ung optimalfase, men sein optimalfase ble vurdert som vanligst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg fantes en del rik sumpskog langs bekkesigene og litt blåbærskog på de tørreste partiene mot vegen. Lavfloraen var middels artsrik, med flere fuktighetskrevende og truede arter. Av størst interesse var antagelig gullprikklav som ble funnet med en del eksemplarer på ei gran. Trådragg var ganske vanlig på gran. I tillegg fantes både lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt til ganske vanlig både på gran og gråor. Randkvistlav ble ved ett tilfelle også funnet på gran. Av andre arter ble langnål funnet på ei død gråor. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært uttak av enkelte trær i nyere tid, og både lite nedbrutte og ferske stubber forekom spredt. Ellers ble ingen nyere inngrep observert innen lokaliteten. Dette er en ganske liten restlokalitet, men med nokså god naturlig avgrensning. Det ble funnet enkelte interessante arter, og dette er den eneste gjenværende brukbart utviklede boreale regnskogen som ble funnet i Bangdalen. Lokaliteten har dermed stor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til skogtypen. Lokalitet l05

5 LOKALITET AURSUNDA Verdi: **T Øk-kartblad: CT 148-1, CT Areal: 85 dekar M-71 l blad: 1723 N Inventert: 9. VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger på vestsiden av Aursunda, like ovenfor utl~pet av denne i Fjærbotn. Den strekker seg dermed omtrent fra havnivå opp til rundt 50 m.0.h. Elva renner her gjennom ei ganske trang, nordvendt kl~ft. Gran var dominerende treslag, men det var også jevnt med løvtrær, særlig bjørk, rogn og gråor. Avgrensninga av lokaliteten er i Øst elva, i vest andre skogtyper og ungskog i nord og sør. Det fantes endel ganske ferske læger, men kontinuitet i dødt trevirke mangler. Aldersfase var mest vanlig, men det var også enkelte partier med sein optimalfase og oppløsningsfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del høgstaudeskog og litt småbregneskog og rik sumpskog. Lavfloraen var ganske rik, med flere fuktighetskrevende arter. Gullprikklav forekom sparsomt, mens trådragg var noe vanligere. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var vanlige, mens vanlig blåfiltlav, sølvnever og kystårenever var sparsomme. Lungeneversamfunnet var stedvis godt utviklet på gran, spesielt med lungenever, skrubbenever og vrenge-arter, men også noen få trær med gullprikklav og kystårenever. Av knappenålslav ble langnål og kystdoggnål funnet på rogn. Av andre interessante skorpelav på rogn nevnes Arthothelium nowegicum og Megalaria pulverea. Påvirkningsgrad: Området virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det hadde også vært plukkhogster/småflatehogster enkelte steder for en del ti-år siden. Viktigste inngrep var imidlertid en ny skogsveg som skar rett gjennom hele forekomsten. Den forte både til at arealet med boreal regnskog var vesentlig redusert, samt at faren for uttørking på gjenværende forekomster har Økt. Skader på arter knyttet til lungeneversamfunnet ble observert flere steder langs vegen. En tidligere antagelig verdifull restlokalitet med boreal regnskog i et ellers hardt hogd distrikt, som nå er i ferd med å bli Ødelagt av en ny skogsveg. Fortsatt forekom en del til dels truede, fuktighteskrevende arter her, men det er stor fare for at artsmangfoldet vil utarmes gradvis framover. Hvis ikke ytterligere inngrep skjer, bor området likevel ha verdi som lokalt leveområde for fuktighetskrevende arter.

6 LOKALITET SÆTERMYRA Verdi: *X Areal: 25 dekar Inventert: 8. V11.94 av GG Øk-kartblad: CT 147 M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Sæterdalen vest for Bongna og like på vestsida av skogsbilvegen som går gjennom dalforet. En liten bekk meandrerer her rolig gjennom et myrdominert landskap, rundt 100 m.0.h. Skogen var ganske fattig og småvokst. Dominerende treslag var gran, men den var iblandet mye bj~rk, og inntil bekken var det også litt gråor. Avgrensninga er til alle kanter mot myr. Det var endel ferske og noen svakt nedbrutte læger på lokaliteten, men kontinuitet i d ~dt trevirke mangler trolig. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Langs bekken var det hovedsakelig fattig sumpskog, samt litt rik sumpskog. På fastmark inntil var det blåbærskog og småbregneskog. Busk- og bladlavfloraen var ikke spesielt rik, men enkelte funn av interesse ble likevel gjort. Trådragg forekom med noen få eksemplarer på ei gran og skrubbenever opptrådde sparsomt på noen gråor. Det ble registrert flere knappenålslav, deriblant langnål på ei gråor. Det ble også funnet hakkespor etter tretåspett. Påvirkningsgrad: Området har trolig vært ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette var vanskelig å vurdere. Sterkt nedbrutte stubber ble funnet sparsomt på fastmarka. Ellers var det ingen nyere inngrep i lokaliteten. En liten naturskogslomme med god naturlig avgrensning, som inneholder enkelte arter knyttet til gammel og fuktig skog. Lokaliteten har derfor lokal verdi som refugium for slike arter.

7 LOKALITET KLINGA Verdi: **T Areal: 40 dekar Inventert: 9. VII.94 av GG Øk-kartblad: - M-71 1 blad: 1723 IV Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs en bekk mellom Klinga-gårdene og Klingstormyra, på ca 60 m.0.h. Bekken meandrerer her rolig gjennom de marine avsetningene. Det var granskog med sparsomt innslag av lovtrær som bjørk og rogn. Lokaliteten avgrenses i nord av en liten, enkel traktorveg som krysser bekkeravina. I sør avgrenses den av en ganske ny skogsbilveg. I ost og vest danner myr grensa. Bare spredte, ganske ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Helt nede ved bekken og i fuktige sig inntil var det rik sumpskog, mens ravinekantene hadde småbregneskog. Området har ingen spesielt rik flora av busk- og bladlav, men enkelte fuktighetskrevende og truede arter forekom. Av storst interesse var granfiltlav, som ble funnet med ca 12 eksemplarer på ei gran. I tillegg forekom gullprikklav sparsomt på 4 grantrær, mens lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var litt vanligere. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble det ikke observert nye inngrep innen lokaliteten. Dette er en ganske liten forekomst med boreal regnskog. Lavfloraen er ikke spesielt rik, men forekomsten av den direkte truede arten granfiltlav gir likevel området ganske stor naturverdi. Sammen med nærliggende lokaliteter tilknyttet Dolaelva, utgjør dette et av de 5-6 kjerneområdene for arten i regionen. Lokalitet

8 LOKALITET BOGNMYRA Verdi: **T Areal: 25 dekar Inventert: 9.V11.94 av GG, AH. Øk-kartblad: CT M blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger vel 500 meter sør for Klinga kirke. En bekk meandrerer her mot nord mellom noen små koller og myrpartier, ca 40 m.0.h. Gran var dominerende treslag. I tillegg fantes bjørk og gråor sparsomt. I sør er lokaliteten avgrenset av ungskog. I vest, Øst og nord avgrenses den naturlig av myr og andre skogtyper. Bare noen få litt nedbrutte læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Ved bekken og i fuktige sig inntil var det rik sumpskog. På fastmark dominerte småbregneskog med litt innslag av storbregneskog. En del fuktighetskrevende og truede busk- og bladlav forekom. Av størst interesse var granfiltlav som ble funnet med i alt 4 eksemplarer på to grantrær. Ellers opptrådde gullprikklav ganske vanlig, og ble funnet på grantrær. Også skrubbenever, lungenever, vrenge-arter og randkvistlav var sparsomme til ganske vanlige på gran. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber forekom spredt. Nyere inngrep ble ikke registrert innen lokaliteten. Lokaliteten er ganske liten, men har relativt velutviklet boreal regnskog med ganske god forekomst av gullprikklav. Av størst interesse er likevel forekomsten av den direkte truede granfiltlaven. Isolert sett utgjør området et viktig leveområde for truede arter knyttet til boreal regnskog. Lokaliteten er bare adskilt fra de boreale regnskogene rundt DØlaelva naturreservat med noen hundre meter, og utgjør sammen med disse en av de mest verdifulle gjenværende forekomstene av boreal regnskog i regionen.

9 LOKALITET DØLAELVA, SØR FOR RV 17 Verdi: **T Areal: 40 dekar Inventert: 9.VII.94 av GG, AH Øk-kartblad: CT M-71 1 blad: 1723 IV Sentralpunkt: PS I (WGS) Lokaliteten ligger på sørsida av eksisterende naturreservat langs Dølaelva, bare adskilt av RV. 17. To små bekker som drenerer til D~laelva, meandrerer her gjennom ganske grunne raviner, ca 60 m.0.h. Det var nesten rein granskog, med kun sparsomt innslag av bjørk. Mot nord danner RV. 17 grense. Mot øst avgrenses området av, i vest andre skogtyper og i sør ungskog. Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, og kontinuiteten dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også litt i oppløsningsfase. Småbregneskog var viktigste vegetasjonstype. Ellers var det en del rik sumpskog langs bekkene, samt litt storbregneskog og høgstaudeskog. Lavfloraen var ikke så rik som i naturreservatet, men også her forekom flere av de samme artene. Granfiltlav var mest interessant, med 8 eksemplarer funnet på ei gran. Gullprikklav og trådragg opptrådde sparsomt til ganske vanlig, og ble registrert på henholdsvis 6-7 og ca 10 trær. Lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og randkvistlav var omtrent like vanlige. Alle artene ble funnet på gran. Påvirkningsgrad: Området virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette kunne være vanskelig å vurdere enkelte steder. Det var sparsomt med sterkt nedbrutte stubber. Ellers ble ingen nyere inngrep observert. Området er ikke særlig stort, men har ganske godt utviklet boreal regnskog. Særlig er forekomst av den direkte truede arten granfiltlav verdifullt. Isolert sett har området ganske stor verdi, men sett i sammenheng med nærliggende naturreservat er dette en av de mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge, og det største intakte ravinesystemet med skogtypen sør for Overhalla. Lokalitet 1 10

10 LOKALITET ØLEVIK Verdi: *X Areal: 40dekar Inventert: 10. VII.94 av CS M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs østsida av Otterøya, ved vegen et par kilometer nord for Fosslandsosen. I ei slak, østvendt skråning ned mot sjøen var det her gammel blandingsskog med hagemarkspreg. Osp eller gran dominerte lokalt, men det var også en del bjørk og noe rogn og selje. Området avgrenses i øst av sjøen, i nord og dels vest av dyrket mark og i sør og dels vest av andre skogtyper. Læger ble ikke funnet og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var ganske åpen, delvis bledningspreget. Ellers var mye av skogen i aldersfase og noe i sein optimalfase (særlig ovenfor vegen). Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del blåbærskog og storbregneskog. Lavfloraen var middels artsrik, med forekomst av flere arter knyttet til lungeneversamfunnet. Skorpefiltlav opptrådde lokalt vanlig på osp og ble funnet på ca 10 trær. Også vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var vanlige på løvtrær som osp, rogn og selje. Påvirkningsgrad: Området virket tydelig preget av tidligere kulturpåvirkning og kunne trolig karakteriseres som gammel hagemarksskog i gjengroing. Sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens lite nedbrutte stubber fantes mer sparsomt. Det gikk en gammel traktorveg ned til sjøen i nordkant av skogen, og nyere inngrep var det lite av. Hagemarkskog er ikke blant de aktuelle skogstypene for prosjektet, men lokaliteten er tatt med siden skogen er en av de mer interessante som er tilbake. tilbake på Otterøya og da den inneholder enkelte uvanlige og til dels truede arter. Den har lokal verdi som leveområde for fuktighetsbevende arter.

11 LOKALITET SKILHAGAHOLMEN Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 12.VZI.94 av GG Øk-kartblad: CT M-71 1 blad: 1724 I11 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger like sørøst for Storvatnet, vest for Røyklibotnet. I ei bratt, nordøstvendt helling stod litt granskog med innslag av bjørk og rogn. Området ligger mellom 60 og 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses av andre skogtyper, vatnet og myrpartier. Det fantes noe læger i ulike nedbrytningsfaser, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var i aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del småbregneskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 3 rognetrær, mens trådragg ble funnet sparsomt på 4-5 graner. Ellers opptrådde lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på løvtrær, og kystfiltlav ble funnet på ei rogn. Påvirkningsgrad: Skogen virket tydelig påvirket av eldre plukkhogster, men nyere inngrep mangler. Området er ganske lite og har ingen spesielt rik lavflora. Flere interessante arter finnes likevel og god naturlig avgrensning trekker verdien opp. Lokaliteten har derfor lokal verdi som leveområde for fuktighetskrevende og truede arter knyttet til boreal regnskog. Lokalitet 112

12 LOKALITET DAMHAUGEN Verdi: **S Øk-kartblad: CT Areal: 25 dekar M-71 1 blad: 1724 I11 Inventert: 12.V11.94 av GG Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger på østsida av Skjervasselva, vest for RØyklibotnet. I en nordvendt skråning stod det granskog med sparsomt innslag av bjørk og rogn, mellom 80 og 100 m.0.h. Det var ganske mye læger i lokaliteten, til dels store mengder med sterkt nedbrutte stokker, og det er vurdert å være middels kontinuitet i d ~dt trevirke. En del av skogen var i aldersfase, men det var også noe oppløsningsfase og bledningsfase. Bledningsfasen var ikke kulturbetinget, men naturlig, og ny skog var her på full fart opp blant gamle læger og høgstubber. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt blåbærskog og storbregneskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men flere fuktighetskrevende arter ble funnet. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei rogn, mens trådragg fantes sparsomt på minst 2 grantrær. Ellers forekom også lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt, mens kystfiltlav ble funnet på ei rogn. Av interessante skorpelav ble Arthothelium nowegicum og Rinodina disjuncta funnet på rogn. Ellers ble det funnet en del hakkespor etter tretåspett. Påvirkningsgrad: Det virket sannsynlig at området har vært plukkhogd for lenge siden, men bare enkelte stubber var nå mulig å finne noen steder, og andre spor etter menneskelig påvirkning ble ikke registrert. Området er ingen spesielt godt utviklet boreal regnskog, men flere arter knyttet til denne skogtypen ble funnet. Av størst interesse er det uvanlig lange fraværet av hogst, b1.a. med forekomst av naturlig bledningspreget skog. Slik skog er sjeldent å finne og gir området stor verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til gammel, urørt skog.

13

14 LOKALITET OLDERVIKSÆTRA Verdi: *T Øk-kartblad: CT Areal: 40 dekar M-71 1 blad: Inventert: 12.VII.94 av GG Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger ved den nedlagte Olderviksætra sør for Tomasvatnet, vest for Røyklibotnet. I den østvendte lia her stod det langs noen bekkedråg storvokst granskog med innslag av noe bjørk, rogn og gråor. Området strekker seg fra vatnet på ca 40 m.0.h. opp til ca 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses i nord av ei gammel hogstflate der det nå står ungskog. For øvrig danner andre skogtyper og vatnet grensa. Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser, til dels store mengder av middels nedbrutte læger, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Aldersfase dominerte, men det var også noe oppløsningsfase. Småbregneskog og storbregneskog var vanligste vegetasjonstyper. I tillegg var det litt høgstaudeskog og rik sumpskog. Lavfloraen virket ganske artsrik, med flere fuktighetskrevende og dels truede arter. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 3 rogner og trådragg sparsomt på 5 grantrær. Ellers forekom lungenever, vrenge-arter, kystårenever og kystfiltlav vanlig, mens puteglye, vanlig blåfiltlav og skrubbenever opptrådde sparsomt. Disse artene vokste i første rekke på løvtrær, men lungenever ble også funnet på et par graner. Av interessante skorpelav ble Arthothelium nowegicum, Megalaria pulverea og Bacidia absistens funnet rogn. Påvirkningsgrad: Skogen virket tydelig påvirket av eldre plukkhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I nyere tid hadde det ikke vært inngrep i skogen. En liten lokalitet med forekomst av enkelte interessante arter typiske for boreal regnskog. Området har stor verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til storvokst granskog med løvinnslag. Lokalitet

15 LOKALITET l15 - TRAPPAVATNET Verdi: *T Areal: 20 dekar Inventert: 12.V11.94 av GG Øk-kartblad: CU M-711 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i den bratte nordvendte lia ned mot Røyklibotnet og Vestgøten, nord for Trappavatnet. Gran var dominerende treslag, mens det var sparsomt med bjørk og rogn. Lokaliteten strekker seg fra sjøen opp til 100 m.0.h. Lokaliteten avgrenses av sjøen og andre skogtyper. Det var en del læger i skogen, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også innslag av oppløsningsfase. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg fantes litt småbregneskog. Floraen av busk- og bladlav var til dels ganske artsrik. Gullprikklav ble funnet sparsomt på 4 trær og trådragg på 3 trær. Ellers forekom lungenever, vrenge-arter og kystårenever ganske vanlig, mens vanlig blåfiltlav, sølvnever, skrubbenever og kystfiltlav var mer sparsomme. Med unntak av trådragg vokste artene hovedsakelig på løvtrær, men både gullprikklav, sølvnever, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ble også funnet på gran. Påvirkningsgrad: Skogen var antagelig ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, og det fantes en del sterkt nedbrutte stubber. Påvirkningsgraden var likevel vanskelig å vurdere. Nyere inngrep manglet. En liten lokalitet med forekomst av enkelte interessante arter typiske for boreal regnskog. Området har verdi som leveområde for fuktighetskrevende og truede arter knyttet til storvokst granskog med løvinnslag.

16 LOKALITET GRØNVIKDALEN Verdi: *X Areal: 15 dekar Inventert: 12. VII.94 av CU M-711 blad: 1724 III Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i et lite dalføre like innenfor Vestgøten i Røyklibotnet. I den nordvendte lia her står det granskog med litt bjørk og noen rognetrær, mellom 80 og 120 m.0.h. Lokaliteten avgrenses mot ungskog i øst, vest og til dels i nord, mens det ellers mot var andre skogtyper og myr. Det var mye læger i lokaliteten, til dels store mengder med middels og sterkt nedbrutte stokker, og det er vurdert å være lav til middels kontinuitet i dødt trevirke. Aldersfase dominerte, men det var også mye oppl~sningsfase og bledningsfase. Bledningsfasen var ikke kulturbetinget, men naturlig, og ny skog kom her opp blant gamle læger og høgstubber. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt småbregneskog. Lavfloraen var ganske artsfattig, men enkelte fuktighetskrevende arter forekom. Trådragg vokste sparsomt på et par grantrær. Ellers forekom randkvistlav på minst 2 granlæger. Lungenever ble funnet sparsomt på ei gran. Påvirkningsgrad: Det virket sannsynlig at området har vært plukkhogd for lenge siden, men stubber var nå omtrent ikke mulig å finne, og andre spor etter menneskelig påvirkning ble heller ikke registrert. Forekomsten kan vanskelig betraktes som noen boreal regnskog, b1.a. fordi ingen av karakterartene tilknyttet skogtypen ble funnet. Også eksposisjonen tilsier at skogen er utsatt for stormfellinger og noe uttørking. Av størst interesse er det uvanlig lange fraværet av hogst, b1.a. med forekomst av naturlig bledningspreget skog. Slik skog er sjeldent å finne og gir området stor verdi som leveområde for arter knyttet til gammel, urørt skog. Se kart forrige side.

17 Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 13.VII.94 av GG Øk-kartblad: CU M blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger 2-3 km nordøst for Vemundvik, i et lite nordvendt dalføre. Litt ovenfor sjøen, opp til ca 20 m 0.h. stod det her igjen noe naturskog.grana dominerer, men det var også en del bjørk og gråor og litt rogn og selje i skogen. Det var sparsomt med ferske og litt nedbrutte læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalder varierte, men sein optimalfase var vanligst innen det avgrensede området. I tillegg var det noe aldersfase og litt bledningsfase (kulturbetinget). Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype. Ellers fantes noe småbregneskog og litt gråorskog. Avgrensninga i nord og vest er mot hogstflater og ungt løvkratt. I sør og øst er det delvis mot ungskog og delvis mot andre skogtyper. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men flere fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei rogn og ei selje, og arten ble i 1992 også funnet på gråor. Trådragg opptrådde sparsomt, og ble påvist på 2 graner. Ellers var vanlig blafiltlav, kystårenever, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ganske vanlige, mens kystfiltlav var mer sparsomt forekommende. Lungenever-samfunnet opptrådde hovedsakelig på løvtrær, men de vanligste artene ble også funnet på et par graner. Spurvehauk ble påvist hekkende på lokaliteten, da et voksent individ fløy av reiret oppe i ei gran. Påvirkningsgrad: Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster/småflatehogster, og var mer eller mindre splittet opp av nyere flatehogster. Sterkt nedbrutte stubber forekom vanlig, mens ferske og lite nedbrutte stubber var mer sjeldne. En enkel traktorveg skar gjennom lokaliteten. Dette er en liten restlokalitet i et lite dalføre der det meste av den borale regnskogen allerede er hogd ut. Området er ikke særlig artsrikt, men enkelte interessante arter finnes, og den utgjør et lokalt verdifullt leveområde for arter knyttet til boreal regnskog. Lokalitet

18 LOKALITET SÆVA Verdi: **T Areal: 105 dekar Inventert: 13. V av GG.Øk-kartblad: CT M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs nedre deler av Barstadelva, knapt 5 km sør for Namsos. Den strekker seg her fra RV. 17 skjærer over elva og nærmere 800 meter oppover elva. I tillegg var det naturlig å inkludere deler av ei lita ravine på sørsida av elva. Skogen ligger mellom 30 og 50 m 0.h. Det var overveiende granskog, med sparsomt innslag av lovtrær. Avgrensninga av området er i all hovedsak mot ungskog. Det ble funnet få læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var overveiende i aldersfase, men det var også noe sein optimalfase og litt bledningsfase som folge av nyere hogst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var nesten like mye rik sumpskog. I tillegg var det litt storbregneskog og høgstaudeskog. Det var en ganske godt utviklet, typisk lavflora for boreal regnskog. Gullprikklav forekom rikelig, men også lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og til dels trådragg opptrådde vanlig. Randkvistlav ble funnet ved ett tilfelle. Alle artene var knyttet til gran. Den rike lavfloraen forekom i all hovedsak i den vesle ravina, samt på sgrsida av elva, mens nordsida manglet arter av spesiell interesse. Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogster/gjennornhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens ferske og lite nedbrutte stubber var mer sparsomme. På nordsida av elva går en ny traktorveg litt inn i det avgrensede området. På sørsida av elva skjærer en jordbruksveg gjennom skogen, men den er lagt på toppen av de marine avsetningene og reduserer i liten grad områdets kvaliteter. En middels stor restlokalitet med godt utviklet boreal regnskog. Selv om det er både nyere og eldre inngrep i området, virker lokaliteten enda rimelig intakt, og sett i sammenheng med nærliggende skog lenger oppe langs elva er det av de beste gjenværende sør for Namsos by.

19 Lokalitet l l8

20 LOKALITET BARSTAD Verdi: *T Areal: 5 dekar Inventert: 13. V1I.94 av CV M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs Barstadelva like nord for Barstad. Den består av en naturskogsrest på sorsida av elva, og ligger mellom 50 og 70 m 0.h. Gran var dominerende treslag, og det var bare sparsomt med bjørk og rogn. Lokaliteten avgrenses i nordvest av ei fersk hogstflate. I sør danner ungskog grensa, i nordost elva og i sgrvest er det andre skogtyper (blåbærskog) Det ble omtrent ikke funnet læger i skogen, og kontinuitet i d~dt trevirke mangler. Skogen var gjennomfort i aldersfase og med småbregneskog som enerådende vegetasjonstype. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men flere fuktighetskrevende arter forekom. Gullprikklav var ganske vanlig og ble funnet på 6 trær. Også trådragg, skrubbenever og vrenge-arter var ganske vanlige, mens lungenever forekom noe mer sparsomt. Alle artene vokste på gran. Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber forekom vanlig. Ellers ble det ikke observert noen nyere inngrep innen lokaliteten. Ei ny hogstflate i nordvest kommer antagelig til å gi uttgrkingseffekter innover i restene av den boreale regnskogen. En typisk liten restlokalitet med boreal regnskog som nylig har blitt ytterligere desimert ved flatehogst og nå står i fare for å forsvinne helt. Hvis ingen innngrep foretas i eller inntil lokaliteten framover kan den likevel fungere som et lokalt verdifult leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til boreal regnskog. Lokalitet

21 LOKALITET SPILLUM Verdi: (*)X Areal: 5 dekar Inventert: 15. VZZ.94 av GG Øk-kartblad: CV M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger vel 1 km sør for Spillum, og består av en naturskogsrest i ei bekkeravine. Den ligger rundt 80 m 0.h. Skogen var dominert av gran. Av løvtrær ble bare ei rogn sett. Det forekom noen ferske læger i skogen, sannsynligvis vindfall. Kontinuitet i dødt trevirke mangler. Naturskogsrestene var delvis i aldersfase og delvis i sein optimalfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype, i tillegg til noe rik sumpskog. Skogen hadde tidligere utvilsomt vært en boreal regnskog men omliggende hogst hadde ødelagt denne. Trådragg ble funnet tørkeskadd og sparsom på et par graner. Også lungenever, skrubbenever og randkvistlav ble funnet sparsomt og tørkeskadd. Påvirkningsgrad: Skogen har vært jevnt påvirket av plukkhogster tidligere, og var nå sterkt påvirket av omliggende hogstflater. Restene av naturskog var så små at de ikke klarer å opprettholde et bestandsklima som beskytter det typiske artsmangfoldet for boreal regnskog mot vind og uttørking. En meget liten restlokalitet av noe som antagelig har vært en fin boreal regnskog i et ellers hardt hogdt område. Selv om enkelte interessante og til dels truede arter fortsatt forekommer, er omliggende skog så hardt hogd at disse neppe overlever. Den gjenværende skogen har derfor liten verdi som refugium for fuktighetskrevende arter, men vil trolig være et godt eksempel på hva som skjer når en hogger for hardt i områder med boreal regnskog. Kommentar: På vinteren etter at inventeringen var foretatt kom det melding om planlagt hogst i de skogrestene som fortsatt fantes her. Lokaliteten er derfor nå etter all sannsynlighet totalt ødelagt. Lokalitet l20

22 LOKALITET FISKEMFOSSEN Verdi: *X Areal: 10 dekar Inventert: 08. V11.94 av CT M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger sørvest for Fuglleikhaugan, like nord for Farkmoen langs Aursunda. Området er et mindre daldrag med relativt rik, grovvokst granskog og ligger ca 85 moh. Dominerende vegetasjonstype er småbregnegranskog med innslag av storbregne-, høgstaude- og fattig sumpskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i oppløsningsfase. Enkelte grove løvtrær av bjørk og gråor vokser her. Endel ferske læger fins, men det er lite av eldre nedbrytningsstadier, og området mangler kontinuitet i dødt virke. Det ble påvist få interessante arter i lokaliteten, men det fantes likevel sparsomt innslag av lungenever, skrubbenever, vrengearter og skrukkelav på gran. Det boreale regnskogselementet kan derfor sies å være tilstede, selvom det er svakt. Det ble funnet hakkemerker av tretåspett på enkelte graner i bestandet. Påvirkning: Området har trolig vært utsatt for sparsom plukkhogst fordi det ble funnet enkelte sterkt nedbrutte stubber i området. Andre typer påvirkning ble ikke registrert, bortsett fra at det gikk en liten sti gjennom lokaliteten. Lokaliteten er marginal, og ingen spesielt kravstore arter ble påvist. Området er generelt sett sterkt hogstprega, men lokaliteten har fortsatt lokal verdi som nøkkelbiotop for fuktighetskrevende arter.

23 LOKALITET FUGLELEIKHAUGAN Verdi: *X Areal: Inventert: 08. VZZ.94 av AH Øk-kartblad: M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger langs skogsbilveien, i vestre enden av Aursundlimyran. Området er dominert av småbregnegranskog, med innslag av blåbærgranskog og fattig sumpskog. Det ble bare påvist ferske læger, og lokaliteten mangler kontinuitet i d~dt trevirke. Enkelte spredte lovtrær ble påvist. En større bekk renner inntil lokaliteten. Ferske hogstflater avgrenser lokaliteten i sør og vest. Kartgrunnlaget i denne rapporten er desverre dårlig, men det skal allikevel være mulig å finne lokaliteten. Lavfloraen var svært sparsom og av interessante arter ble bare skrubbenever og skrukkelav funnet på gran. Påvirkning: Det ble funnet hogstspor av ulik alder i lokaliteten, som tydelig har vært utsatt for jevn plukkhogst. Lokaliteten er marginal, og bare få interessante arter ble påvist. I et hardt hogd distrikt som dette har den likevel lokal verdi som nøkkelbiotop for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 122

24 LOKALITET SELNESELVA Verdi: **T Areal: 45 dekar Inventert: 09. VZZZ.94 av AU. Øk-kartblad: CT M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger mellom RV 17 og Selnes, og består av ei ravine med en meandrerende bekk som renner parallelt med Dølaelva. Området ligger mellom 30 og 40 moh. Dominerende vegetasjonstype er av storbregnegranskog, med større innslag av fattig sumpskog og småbregnegranskog på de tørrere delene. Det er stedvid innslag av høgstaudegranskog. Skogen er for det meste i en aldersfase, men noe oppløsningsfase fantes også. Det er en god del tynnstammede, skrantne grantrær i området. Det fins enkelte spredte læger i området, men det meste er relativt ferskt, og lokaliteten mangler kontinuitet i dette substratet. Det er minimalt med løvtrær i lokaliteten. Gullprikklav ble funnet på trær i området, og populasjonen var god og virket svært vital. Trådragg ble også påvist på enkelte trær, og sammen med større mengder lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter viser dette at lokaliteten er en liten, men godt utforma boreal regnskog. Skorpelaven kystdoggnål ble funnet på gråor. Påvirkning: Enkelte sterkt nedbrutte stubber ble funnet, og en svak form for plukkhogst har tydeligvis forekommet. Områdene rundt lokaliteten består for en stor del av yngre plantefelt, og disse hogstene har nok forringa lokaliteten endel. Andre påvirkninger ble ikke observert. Lokaliteten er liten, men med godt utviklet boreal regnskog. Ungskogen omkring er såpass stor at den største effekten fra disse hogstene trolig er over. Luftfuktigheten virker høy, og lavfloraen er tildels svært godt utvikla. Særlig er antall eksemplarer av gullprikklav positivt, og samlet sett er lokaliteten interessant både i lokal og regional sammenheng.

25 LOKALITET SKOGSMO Verdi: *T Areal: 5 dekar Inventert: 09. VZZ.94 av AH, GG Øk-kartblad: CT M-711 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger mellom Selneselva og Dølaelva, like ved en eldre skogsbilvei. Lokaliteten er svært liten og er vegetasjonsmessig dominert av småbregnegranskog. Det fins også innslag av storbregne- og sumpskog. Skogen er i en sein optimalfase og dels i aldersfase, og det er sparsomt med læger i relativt fersk tilstand. Sterkere nedbrutte læger ble ikke påvist, og lokaliteten mangler kontinuitet i d ~dt trevirke. Høgstubber, bergvegger og løvtrær mangler. Lokaliteten mangler vassdrag, men er en sump omkransa av eldre skog midt i et sterkere hogstpåvirka område. Lokaliteten er svært marginal, men i den urørte kjernen ble det likevel påvist elementer av boreal regnskog. Gullprikklav ble funnet på tre graner, og av andre lavarter ble lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter påvist. Påvirkning: Skogen rundt denne mindre kjernen er sterkt hogstpåvirka, og er nå dominert av ungskog. I selve lokaliteten ble det ikke påvist hogstspor, og heller ingen andre tegn til påvirkning. Arealet er svært lite, men kjernen har likevel arter som tilhører det boreale regnskogselementet. Slike små lommer i sterkt hogstprega landskap utgjør viktige spredningssentra og vil trolig fungere som nøkkelbiotoper. Lokalitet l

26 Verdi: *T Areal: 30 dekar Inventert: 12. VII.94 av CV M-711 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger omlag 5 km øst for Vemundvik, ved Haklunoen. Den består av en liten elvedal som først drenerer mot nordvest og siden mot sørvest hvor den danner et lite skar. Området ligger fra ca 70 til 85 moh. Området er dominert av storbregne- og småbregnegranskog, med innslag av høgstaude- og noe sumpskog. Skogen er i aldersfase og dels i oppløsningsfase. 3 mindre bekker (0,5-1 m bredde) møtes her i et flatere parti. Endel bjørk og gråor vokser spredt i lokaliteten. Det fins enkelte ferske læger, men lite i eldre nedbrytningsstadier, og kontinuiteten i dødt trevirke mangler. Høgstubber er sjeldne. Langs elva sørover er det et fint gråorparti av relativt grovvokste trær. Lokaliteten er kjent fra tidligere og det ble påvist sparsomt med gullprikklav og trådragg, samt en del lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter. Granfiltlav ble observert her i 1991 av HH, men ble ikke gjenfunnet. Trolig er forekomsten gått tapt på grunn av ny hogst. Et jerpekull ble sett i området. Påvirkning: Området er sterkt påvirket av ferske små og større hogstflater og en relativt nybygd skogsbilveg. Noe av dette er trolig gjort vinteren 1994, og inngrepa har medført sterk foninging av et tidligere velutvikla og artsrikt område. Området er sterkt oppsplitta, og trolig sterkt redusert med tanke på lokalklima og sårbare arters økologiske krav. Det ble påvist sterk skade på enkelte lavarter, i form av brune og innskrumpa thallus av gullprikklav. Det var også skader på lungenever og skrubbenever i randsonene, samt at disse artene også ble funnet på hogstavfallet. Åpning fra mange små flater har sterkt forringa denne lokaliteten. Spesielt sterk innvirkning har trolig ei større flate som åpner området fra sør. Enkelte smålommer står igjen, men det er usikkert hvor levedyktige disse marginale restpopulasjonene er. Deler av gråorskogen langs elva sørover er relativt intakt, og denne, samt de største gjenværende lommene i det grandominerte området, kan fremdeles ha potensiale som spredningssenter for enkelte av de sårbare artene. Kommentar: Like før denne rapporten var ferdig fikk kom det melding om at ytterligere hogst var planlagtjforetatt i området. En er ikke kjent med hvordan dette har virket inn, men faren er stor for at de registrerte naturverdiene i området nå er gått helt tapt. Lokalitet l25

27 LOKALITET LANDFALLVIK Verdi: **T Areal: 90 dekar Inventert: 12. V11.94 av AH Øk-kartblad: CT 152-2, CU M-711 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i et dalsøkk ned mot sjøen vest for Landfallvik. Den strekker seg fra havnivå opp til nærmere 80 moh. Lokaliteten inneholder mange vegetasjonstyper og innslaget av løvtrær er stort. Dette medfører generelt stor nisjediversitet. Relativt rike og frodige vegetasjonstyper dominerer, hovedsakelig småbregne-, storbregne- og med innslag av høgstaudegranskog. Det fins også litt blåbærgranskog og sumpskog i lokaliteten. Granskogen er fortrinnsvis i oppløsningsfase, og det er stedvis relativt store mengder med læger i alle nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i dødt trevirke er vurdert til middels god. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten. Enkelte små, markerte bergvegger og nordvendt eksposisjon gir lokaliteten et svært gunstig lokalklima. Det fins endel grove løvtrær i lokaliteten, både av bjørk, rogn, gråor, selje og osp. Gullprikklav ble påvist både på gran, rogn og særlig på gråor. Vanlig blåfiltlav ble påvist i lokaliteten sammen med de vanligere artene lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter. Påvirkning: Endel sterkt nedbrutte stubber ble påvist, de aller fleste nærmest sjøen. Disse stammer trolig fra eldre plukkhogster. Utover dette ble det ikke funnet spor etter annen påvirkning i lokaliteten. Det er stor variasjon i vegetasjonstyper i lokaliteten, og innslaget av ulike grove løvtrær er påfallende. Lokaliteten er spesiell med sitt godt utviklete preg av blandingsskog. Få lokaliteter har denne typen blanding av gran i oppløsningsfase med innslag av grove løvtrær. Samtidig er det påvist forekomster av lavarter typiske for relativt godt utviklet boreal regnskog, og artene vokser her både på løvtrær og på gran.

28 LOKALITET ALMDALEN OST (Utenfor eksisterende reservat) Verdi: **T. Øk-kartblad: CW 154 Areal: 270 dekar (avgrenset del på kartet) M-711 blad: 1724 I1 Inventert: Il. VII.94 av AH Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten er forlengelsen Østover fra det allerede eksisterende Almdalen Naturreservat (400 daa). Området er gjennomskåret av den 5 m breie Dunaelva, og mindre småbekker har utl~p i elva. Dalen er djup, omkransa av bratte fjellsider og lokaliteten har et svært humid lokalklima. Området domineres vegetasjonsmessig av småbregnegranskog, med noe innslag av fattig sumpskog, litt blåbærgranskog og hflgstaudegranskog. Enkelte myrpartier fins også. Skogen er svært heterogen, med alt fra mindre hogstflater til skog nærmere oppløsningsfase. Sistnevnte skogtype dominerer sammen med endel skog i aldersfase, og noe i sein optimalfase. Det fins endel læger i alle nedbrytningsstadier, men det er ferske stadier som dominerer. Innslag av læger varierer også pga. mosaikkpreget i skogbildet, og lågekontinuiteten er lav. Det fins endel innslag av grove IØvtrær (bjørk, rogn, selje og gråor), fortrinnsvis langs hovedvassdraget, men også noe spredt i de grandominerte partiene. Gullprikklav fantes i sparsomme mengder både på løvtrær og gran. Ellers ble vanlig blåfiltlav, randkvistlav, lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter funnet. Enkelte områder hadde relativt godt utviklet lungenever-samfunn på gran. Påvirkning: Området er sterkt påvirket av eldre, jevn plukkhogst, og endel ferske hogster i form av storre og mindre flater. Området har derfor et mosaikkprega skogbilde med blanding av eldre, relativt upåvirka skog og yngre plantefelt og ferske hogstflater. Det går en traktorvei på nordsida av elva. Lokaliteten er preget av en viss beitepåvirkning. Det skal også påpekes at det er foretatt hogster helt inntil grensa mot det eksisterende naturreservatet. Almdalen ~ st er noe fattigere på lav, og er stnikturmessig relativt likt det eksisterende reservatet. Lokaliteten inneholder partier med boreal regnskog og er interessant som et suppleringsområde. Totalt sett er Almdalen det størst kjente, noenlunde inntakte området med boreal regnskog så kystnært i denne delen av Midt-Norge. Området er fra en slik synsvinkel svært interessant.

29

30 LOKALITET STRANDA Verdi: *T Areal: 35 dekar Inventert: av AH. Øk-kartblad: CU M-711 blad: Sentralpunkt: PS Lokaliteten ligger ved Namsens utløp, 1 km sør for Stranda. Den strekker seg fra ca 20 til ca 50 moh og består delvis av et grunt ravinesystem. Området er lite, og vegetasjonsmessig dominert av småbregnegranskog, med innslag av storbregnegranskog og fattig sumpskog. Skogen er i aldersfase, men deler har preg av å være nærmere oppl~sningsfase. En mindre bekk renner gjennom lokaliteten, og langs denne vokser endel grov gråor. Innslaget av andre lovtrær er relativt beskjedent. Enkelte læger fins, men de aller fleste er relativt ferske, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. H~gstubber fins sparsomt. Gullprikklav ble funnet sparsomt og bare på gråor. Totalt ble arten funnet på 6 trær. Ellers vokser lungenever, skrubbenever og skrukkelav sparsomt på gran, mens det ble funnet noe kystårenever og vrengearter på gråor. Påvirkning: Lokaliteten ligger i et sterkt hogstprega område, og mye av skogen rundt er ungskog og eldre kulturskog. Det ble også påvist endel eldre hogstspor i lokaliteten, og området er jevnt påvirket av plukkhogst. En traktorveg går i utkanten av lokaliteten. Lokaliteten er marginal, men lavarter typiske for boreal regnskog ble påvist. Innslaget av eldre løvtrær er interessant med tanke på disse artene samt at de gir Økt nisjediversitet. Lokaliteten er sterkt påvirket og den er relativt liten. Den er derfor interessant i et lokal perspektiv i et ellers sterkt hogstprega landskap.

31 LOKALITET STRAUMHYLLBEKKEN Verdi: *X Areal: 45 Inventert: 15. VZZ.94 av AH Øk-kartblad: CU M-71 1 blad: 1723 N Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger 3 km øst for Namsosbrua på sørsida av Namsen, langs nedre delen av Straumhyllbekken. Området spenner fra i overkant av 10 til nesten 140 moh. og består av ei trang og bratt nordvestvendt kløft. Vegetasjonsmessig er lokaliteten dominert av småbregnegranskog, med mindre partier av blåbær-, storbregne- og høgstaudegranskog. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men deler er i oppløsningsfase og sein optimalfase. Hogstflater grenser inn mot lokaliteten. Det er endel innslag av løvtrær her, hovedsakelig gråor, men også noe bjørk og rogn. Det fins enkelte ferske læger her, men området mangler kontinuitet i dødt trevirke. HØgstubber er fåtallige. Vanlig blåfiltlav og sølvnever ble påvist på ei rogn i lokaliteten. Rogna sto imidlertid svært eksponert ut mot ei fersk hogstflate. Andre arter som ble funnet i lokaliteten var sparsomme mengder av lungenever, skrubbenever, kystårenever, skrukkelav og vrengearter. Alle disse ble funnet på rogn og gråor. Det ble ikke påvist lavarter av interesse på gran. Påvirkning: Området er preget av jevn plukkhogst, og store hogstflater grenser inn mot lokaliteten, både fra øst og nord. Det går traktorvei og sti gjennom lokaliteten. Sparsomme forekomster av fuktighetskrevende lav ble påvist i lokaliteten. Funnet av sølvnever har en viss interesse, da denne arten antagelig er relativt sjelden i området. Forekomsten er sparsom og området er samtidig hardt påvirket av moderne skogbruk. Lokaliteten er likevel interessant ut fra et lokalt perspektiv med tanke på nøkkelbiotoper og bevaring av artsmangfoldet knytta til fuktig, gammel skog.

32 7.16 NaerØy kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET KASPERDALEN Verdi: *X Areal: 30 dekar Inventert: 21. VII.94 av GG Øk-kartblad: DG M-711 blad: 1824 IV Sentralpunkt: UN (WGS) Lokaliteten ligger på sørsida av Indre Follafjorden, ved Forneset. Den består av en til dels bratt nordvendt bekkedal med grandominert skog. Det var også innslag av en del løvtrær og lokalt dominerer disse. Bjørk og gråor var vanligst, i tillegg var det litt rogn og selje, og i ei vestvendt rasmark sparsomt med alm. Skogen var generelt noe småvokst og glissen. Lokaliteten avgrenses i nord av et bratt gjel med ungskog nedenfor. Ellers danner andre skogtyper naturlig grense. Lokalt var det en god del læger i ulike nedbrytningsfaser og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Aldersfase var vanligst, men det var også litt oppløsningsfase, samt et felt med ung optimalfase i nedre deler av lokaliteten. Skogen var frodig, med høgstaudeskog som dominerende vegetasjonstype. Ellers var det litt småbregneskog, storbregneskog og rik sumpskog, samt fragmenter med gråor-almeskog i den vestvendte rasmarka. Floraen av busk- og bladlav var ikke spesielt artsrik, og av størst interesse var trådragg som ble funnet sparsomt på ei gran. Vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever var alle ganske vanlige på løvtrær, mens puteglye og kystfiltlav ble funnet på ei rogn hver. Påvirkningsgrad: Det meste av skogen virket ganske jevnt påvirket av tidligere hogster, men sterkt nedbrutte stubber var sjeldne. Som nevnt ovenfor hadde det i midtrehedre deler av området, på et litt flatere parti, vært gjennomført en hard gjennomhogst/småflatehogst for en del år siden. Andre nyere inngrep av betydning ble ikke funnet. Dette er en liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd fjordområde. Lokaliteten kan ut fra registreringene ikke betegnes som noen boreal regnskog, men den er en verdifull nøkkelbiotop og leveområde for fuktighetskrevende lav.