7.10 Fosnes kommune, Nord-Tr~ndelag

Transkript

1 7.10 Fosnes kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 49 - GRAVVIKA Verdi: **T Øk-kartblad: - Areal: 150 dekar M-71 1 blad: 1724 IZI Inventert: 30. VI av HH & TT Sentralpunkt: PS (ED) Lokaliteten ligger ca. 6 km øst-nordøst for Salen i en bekkedal på nordsida av Salsvatnet og ligger ca. 10 til 60 m.0.h. Lavfloraen er frodig og artsrik på IØvtrær langs bekken. Gullprikklav ble registrert både på rogn og selje. Ellers må nevnes muslinglav på gråor. Av Øvrige fuktighetskrevende bladlav nevnes solvnever, lungenever, skrubbenever, grynfiltlav og kystfiltlav. Av spesielt interessante skorpelav nevnes Chrysothrix chrysophthalma og Cliostomum leprosum på stammer av grantrær samt Bacidia caesiovirens, Graphis scripta, Lecanora cinereofisca og Opegrapha multipuncta på IØvtrær. Området langs nedre del av bekken er rimelig inntakt, men med spor etter gammel plukkhogst. Lenger inn er påvirkningen storre og det finnes plantefelt av ulik alder. Området er artsrikt og har en naturlig avgrensning. Det er arealmessig relativt lite, men artsinnholdet med blant annet Lecanora cinereofisca, gjør at området likevel må vurderes høyt. Kommentarer: Lokaliteten ble inventert i 1992 i forbindelse med prosjektet trua og sårbare blad- og busklav i Norge på grunnlag av at Ahlner hadde registrert gullprikklav samt kastanjelav her i Kastanjelav ble ikke gjenfunnet. Noyaktige registreringer av skogstruktur og vegetasjonstyper samt avgrensning av lokaliteten ble ikke foretatt.

2 Lokalitet 49

3 LOKALITET 50 - LANGDALEN Verdi: *T Areal: 25 dekar Inventert: 11. VII.94 av GG, AH Øk-kartblad: CV 156 M-711 blad: 1724 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Saksdalen, vel 1 km. sør for den nedlagte gården Saks. Her stod det igjen litt naiurskog i en nordøstvendt bekkedal som renner ned i Sakselva, mellom 80 og 100 m.0.h. Området hadde granskog med sparsomt innslag av bjørk og gråor. Lokaliteten grenser inn til ungskog både i nord og sør. I Øst og vest danner andre skogtyper grensa. Det var sparsomt med ferske og kun noen nedbrutte læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Storbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også mye småbregneskog. I tillegg fantes litt rik sumpskog langs bekken. Lavfloraen var ikke særlig artsrik, men enkelte interessante arter ble funnet. Gullprikklav forekom sparsom på ei gran og ei gråor. Lungenever og skrubbenever ble også funnet på den samme grana. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. Ellers ble ingen nyere inngrep registrert innen lokaliteten. Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers meget hardt hogd distrikt. Artsmangfoldet tilknyttet boreal regnskog er ganske dårlig, men skogen er likevel en lokalt verdifull nøkkelbiotop der enkelte truede arter har mulighet til å overleve. Lokalitet 50

4 LOKALITET 51 - SAKSTJØRNA Verdi: *T Areal: 30 dekar Inventert: l l. V11.94 av GG. Øk-kartblad: CV 156 M-711 blad: 1724 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Saksdalen, på s~rsidav SakstjØrna. Ca. 1,5 km. vest for gården Saksa er det et lite dalf~re som munner ut i vatnet. Den avgrensede skogen strekker seg fra vatnet på 18 m 0.h. til nærmere 60 m 0.h. I de nederste delene av området var det litt granskog med innslag av noe løvtrær som bjørk, gråor, selje og rogn.lokaliteten men den grenser inn til ungskog både i nord og sør. I Øst og vest danner andre skogtyper grensa. Det var litt læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav. Aldersfase dominerte, men det var også litt innslag av oppl~sningsfase. Småbregneskog og storbregneskog var vanligste vegetasjonstyper. I tillegg fantes litt h~gstaudeskog og rik sumpskog. Floraen av fuktighetskrevende busk- og bladlav var middels rik. Gullprikklav ble funnet meget sparsomt på ei selje og to gråor. Ellers forekom lungenever og vrenge-arter ganske vanlig og skrubbenever noe mere sparsomt, hovedsakelig på lovtrær. Vanlig blåfiltlav og solvnever ble funnet på ei selje hver, mens kystfiltlav ble funnet på ei rogn. Skogen har trolig vært en del påvirket av tidligere plukkhogster, men sterkt nedbrutte stubber var sjeldne å finne. Det hadde vært ei nyere flatehogst lenger oppe i dalen. Lokaliteten men den grenser inn til ungskog både i nord og sør. I ~ st og vest danner andre skogtyper grensa. Dette er en liten restlokalitet med boreal regnskog i et ellers hardt hogd distrikt. Området er ikke spesielt artsrikt, men inneholder enkelte intreressante og truede arter. Lokaliteten må derfor regnes som en lokalt verdifull n~kkelbiotop. Lokalitet 5 1

5 LOKALITET 52 - FOKKTUVA Verdi: *T Areal: 45 dekar Inventert: l 1. VII.94 av GG Øk-kartblad: CW 156 M-71 1 blad: 1724 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Saksdalen, ca l km. Øst for gården Saksa. En bekk meandrerte her ganske rolig ned mot Sakselva, omgitt av granskog. Det var også en del gråor langs bekken, i tillegg til litt bjørk, rogn og selje. Den ligger m 0.h. Lokaliteten avgrenses i ~ sav t ungskog mens den for Øvrig avgrenses av myr og andre skogtyper. Det var sparsomt med læger og hovedsakelig ganske ferske. Kontinuitet i d ~dt trevirke vurderes derfor som manglende. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt storbregneskog og rik sumpskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrik. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei selje og ei gråor. Det samme gjaldt randkvistlav. Ellers forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt til ganske vanlig. Fgrstnevnte ble ved ett tilfelle funnet på gran, ellers forekom de på l~vtrm. Av knappenålslav ble langnål påvist på ei gran og ei gråor. Skogen virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, men det var nå sjelden å finne sterkt nedbrutte stubber. Ingen nyere inngrep ble påvist. Dette er en liten lokalitet med ikke særlig godt utviklet boreal regnskog. Den har likevel en viss lokal verdi som refugium for arter knyttet til denne skogtypen, samtidig som det er grunn til å se den i sammenheng med den nærliggende og vesentlig bedre utviklede forekomsten omtalt nedenfor. Lokalitet og 53

6 LOKALITET 53 - BJØNNDALEN Verdi: **T Areal: 75 dekar Inventert: l l. VII.94 av GG Øk-kartblad: CW I56 M-71 1 blad: Sentralpunkt: PS (WGS) Lokaliteten ligger i Saksdalen, vel 1 km sørøst for gården Saksa. Langs en bekk som meandrerer ned mot Sakselva, stod det her mellom 40 og 60 m.0.h. igjen en del fuktig naturskog. Gran var dominerende treslag, men det var også en del gråor langs bekken, samt noe bjørk og sparsomt med rogn og selje. Lokaliteten avgrenses av yngre skog i sørvest og ellers av myr og andre skogtyper. Det fantes noe læger i ulike nedbrytningsfaser, men kontinuitet i dødt trevirke antas likevel å mangle. Aldersfase var dominerende, men det var også naturlig å ta med små partier med ung optimalfase innen lokaliteten. Lavfloraen virket ganske rik, med flere interessante og truede arter. Spesielt gjelder dette granfiltlav, som ble funnet med 12 eksemplarer på ei gran. I tillegg forekom gullprikklav sparsomt, og ble påvist på 5 trær. Trådragg ble bare funnet med ett eksemplar på ei gran. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var derimot vanlige, mens vanlig blåfiltlav og randkvistlav forekom mer sparsomt og kystfiltlav ble bare påvist på ei rogn. Artene opptrådde hovedsakelig på løvtrær, men randkvistlav, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ble også funnet sparsomt på gran. Påvirkningsgrad. Skogen virket en del påvirket av eldre plukkhogster, og det har antagelig også vært forsøkt med grøfting enkelte steder. Elles ble ingen nyere inngrep av betydning funnet i skogen, med unntak av i sørvest der litt yngre skog er inkludert i lokaliteten. Lokaliteten er ikke av de best utviklede boreale regnskogene som er funnet, men er likevel av stor verdi. Spesielt forekomsten av granfiltlav er interessant og verdifull, fordi arten tidligere er funnet flere steder i Fosnes og Nærøy kommuner, hvor den nå ser ut til å ha forsvunnet disse på grunn av hogst. Nærmeste kjente lokaliteter ligger nå i Namdalen og Brønnøy. Lokaliteten er derfor et regionalt viktig voksested for granfiltlav og av stor lokal verdi som typeområde for boreal regnskog. Se kart under lokalitet 52.

7 LOKALITET 54 - SAKSELVA Verdi: **T Areal:: 10 da Inventert: l l. VII. 94 av AH Øk-kartblad:: CW 156 M-711-kart: 1724 I1 Sentralpunkt: PS (WGS) Saksdalen er et stort dalføre sør for Salsvatnet. Den m breie Sakselva renner i botn av et delvis bratt gjel. Andre partier er ganske flate. Området ligger øde til, men det går skogsbilvei inn i området, også langs Sakselva. Saksdalen er sterkt preget av hogst, delvis jevnt harde plukkhogster, men ogå gamle flatehogster. Skogbildet får derfor et svært mosaikkartet preg, der det i dag står relativt grov kulturskog på gamle hogstflater. Innimellom er det yngre kulturskog, og enkelte steder er det partier med lite påvirket naturskog. Lokaliteten er avgrenset av Sakselva i nordøst, og er ellers omgitt av kulturskog av ulik alder. Lokaliteten er ei lita og frodig garnmelskogslomrne, som ligger i skråningen ned mot Sakselva. Vegetasjonen er dominert av storbregne og høgstaudegranskog, med partier av småbregnegranskog. Skogen er dels i aldersfase og dels i oppløsningsfase, med tildels svært grovstamma gran. Noe grov gråor og enkelte seljer vokser i de fuktigste partiene ned mot elva, og denne delen er blandingsskog. Det fins noen læger i alle stadier av nedbrytning, men kontinuiteten er likevel vurdert til å være lav, særlig fordi sterkt nedbrutte læger er sjeldne. Enkelte høgstubber av gran og løvtrær fins. Av spesiell interesse var funn av rund porelav på ei selje. Denne arten har svært få forekomster så langt nord. Arten vokste sammen med gullprikklav, sølvnever, lungenever og skrubbenever. Sølvnever ble også bare funnet på ett tre. Gullprikklav ble funnet sparsom på 5 trær. Lungenever og skrubbenever, samt kystårenever skrukkelav og vrengearter ble funnet jevnt i lokaliteten. Enkelte funn av de sistnevnte ble også gjort på gran, men i hovedsak ble funna gjort på gråor. Påvirkning: Det er innledningsvis gitt en grov oversikt av skogbildet i Saksdalen. Selve lokaliteten er ikke særlig påvirket av inngrep, bare enkelte spor av eldre plukkhogst. Sjiktninga er god både i den grandominerte delen og i blandingsskogen. De nærliggende områdene er imidlertid sterkt påvirket. Elva er trolig en viktig årsak til at et fragment av boreal regnskog fortsatt finnes inntakt i dette sterkt hogstprega området. Elva har antagelig en gunstig lokalklimatisk effekt på lokaliteten. Lokaliteten representerer et viktig spesialområde. Den er arealmessig liten, men inneholder sjeldne lavarter som er er typiske for den kystnære utformingen av boreal regnskog. Det er svært viktig med nøkkelbiotoper av denne typen i sterkt hogstprega områder. Lokaliteten kan også på sikt fungere som et viktig spredningssenter for sjeldne arter, slik at mulighetene for å etablere stabile populasjoner øker. Lokalitet

8 7.11 Grong kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET 55 - GARTLANDSELVA, NEDRE DEL Verdi: ***T Areal: 860 dekar Inventert: 17. VZZ.94 av GG Øk-kartblad: DG 152-2, DG 153-2, DG M-71 1 blad: 1824 ZIZZ Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Gartlandselva, ovenfor Gartland. I de marine avsetningene her er det dannet et omfattende ravinesystem mellom 80 og 110 m.0.h. Gran var dominerende treslag. Ellers var det noe gråor, særlig langs Gartlandselva, en del bj~rk og litt rogn. Avgrensninga av området er hovedsakelig gjort mot hogstflater og ungskog. Bare i øst er det partier med naturlig avgrensning mot andre skogtyper. Læger fantes det en del av og lokalt er det ganske mye, men hovedsakelig i tidlige nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i dgdt trevirke vurderes derfor som lav. Det meste av skogen var i aldersfase, men det var også små innslag av oppløsningsfase. I tillegg var det litt sein og ung optimalfase. Små partier med hogstflater og ung kulturskog var det også naturlig å inkludere i lokaliteten. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. Langs elver, bekker og i vannsig ned mot disse var rik sumpskog vanlig. I tillegg var det en del storbregfieskog og høgstaudeskog, samt litt gråorskog langs elva. Det var også naturlig å ta med et par små myrflekker innen lokaliteten. Dette var inntil nylig kanskje den mest artsrike boreale regnskogen i Namdalen m.h.p. lavfloraen. Med unntak av tronderlav forekom de fleste aktuelle artene. Fossefiltlav var kanskje den mest sjeldne og interessante arten, og var påvist langs nedre deler av elva ved tidligere undersokelser. Fossenever ble ved besøket i 1994 funnet med noen eksemplarer på ei gråor langs elva i nordre del av lokaliteten. Granfiltlav forekom sparsom, men utbredt innen området og ble påvist på ca 10 trær. Både trådragg, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter opptrådde tallrikt, mens gullprikklav og randkvistlav må karakteriseres som vanlige. Kystårenever var sparsom. Av knappenålslav var mest interessante art Chaenothecopsis viridialba, som ble påvist på ei gran i nordre del av lokaliteten i Dette skogpartiet ble flatehogd etterpå og det er uvisst om arten fortsatt forekommer i området, Langnål forekom spredt, mens kystdoggnål bare ble funnet på ei bjørk. Rustdoggnål ble påvist sammen med Arthonia vinosa på basis av store grantrær i rikskogen nær elva. Av sopp ble granstokk-kjuke funnet på ei gran. Storrapp vokste sparsomt langs elva. Tretåspett forekom, og både hakkespor og gamle reirhull ble funnet. Jerpe med unger ble også observert. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og gamle stubber var vanlige. Det var også enkelte litt nyere gjennomhogster innen lokaliteten, samt mindre flatehogster som det var naturlig å ta med. Viktigste inngrep ellers var bilvegen over til Høylandet som skjærer midt gjennom området, og som i stor grad følger Gartlandselva. I tillegg går en skogsbilveg

9 ut fra denne mot vest og skjærer av et nordvestlig hjørne av lokaliteten, samt en nyere traktorveg som går gjennom vestligste deler av lokaliteten. Stedvis dårlig arrondering og inngrep som bilveg og mindre hogstflater trekker ned hovedinntrykket av området noe. Området har likevel meget store naturverdier og er et av de 4-5 mest verdifulle i regionen. Dette er kanskje den største, gjenværende mer eller mindre intakte forekomsten av boreal regnskog i Midt-Norge og er som sådan unik. Samtidig har området usedvanlig mange av de mest sjeldne og karakteristiske artene for skogtypen, med forekomst av både granfiltlav (en av de 6 rikeste kjente i Midt-Norge), fossefiltlav (en av 4 kjente lokaliteter i Norge) og fossenever. Også andre sjeldne og til dels truede arter er påvist, som Chaenothecopsis viridialba (eneste funn hittil i Midt-Norge). Kommentarer: I løpet av vinteren 94/95 ble det foretatt flatehogst flere steder innen det avgrensede området. Det synes klart at flere vokseplasser for den direkte trua arten granfiltlav er ødelagt, og at vokseplassen for fossenever også er ødelagt. Det er likevel fortsatt klart at området ennå inneholder store naturverdier. Arealmessig er det fortsatt antagelig det største området med boreal regnskog som er registrert i Namdalen. Området inngår som en av tre lokaliteter i Namdalen som vil bli benyttet i MFR-prosjektet «Forvaltningsstrategier for kystgranskog i Midt-Norge» (Holien & Prestø 1996) med blant annet populasjonsstudie av granfiltlav og studie av effekter av småflatehogst på trua og sårbare lav og moser.

10 Lokalitet 55

11 LOKALITET 56 - BREIDALNESET Verdi: *X Areal: 10 dekar Inventert: 18. VII.94 av GG Øk-kartblad: DH M-71 1 blad: III Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger på Breidalneset, langs en liten bekk som munner ut i Fiskemelva ca 2 km. ovenfor Harran. Området bestod overveiende av granskog, men med innslag av en del gråor og enkelte bjorker og rognetrær. Det ligger på ca 110 m 0.h. Bare et par ferske læger ble funnet og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var hovedsakelig i aldersfase. Hogstaudeskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det noe småbregneskog. Lavfloraen var artsfattig, men inneholdt enkelte interessante arter, i forste rekke trådragg, som opptrådde sparsomt på 3-4 graner. Ellers forekom skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på gråor. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Av andre inngrep kan nevnes en skogsbilveg mellom lokaliteten og elva, samt at det trolig var gjort enkelte opprenskinger i bekken i sørkant av lokaliteten. Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers hardt hogd dalfore. Ut fra registreringene kan den ikke karakteriseres som noen boreal regnskog, men har lokal verdi som en nokkelbiotop og leveområde for den truede arten trådragg. Lokalitet 56

12 LOKALITET 57 - HARRAN Verdi: *T Areal: 25 dekar Inventert: 18. VZI.94 av GG Øk-kartblad: DH 153-2, DH M-71 1 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger like nord for Harran, på Østsida av en skogsbilveg som går langs Fiskemelva. I ei ravine her var det igjen noe naturskog, hovedsakelig med gran, men også med en del bjørk, gråor og enkelte rogner og seljer. Området ligger mellom 100 og 120 m 0.h. Lokaliteten avgrenses mot ungskog i sørvest og nord, hogstflate i sør og andre skogtyper i nordost. Skogen var omtrent uten læger og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte. Det var mest aldersfase, men også en del ung optimalfase, samtidig som det var naturlig å trekke inn ei åpen flate i lokaliteten. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg fantes litt h~gstaudeskog, storbregneskog og rik sumpskog. Artsamngfold: Lavfloraen var ikke spesielt rik, men enkelte interessante arter ble funnet. Trådragg forekom sdarsomt og; ble funnet på 3-4 trær. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var ganske vanlige,

13 LOKALITET 58 - GARTLANDSELVA, MIDTRE DEL Verdi: **T Areal: 125 dekar Inventert: 18. VZZZ.94 av GG Øk-kartblad: DG M blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Gartlandselva, like ovenfor lok. nr. 55, bare adskilt med noe ungskog og hogstflater. Området ligger mellom 80 og 110 m.0.h. og var dominert av granskog. I tillegg var det litt gråor og bjørk, samt sparsomt med rogn og selje. Lokaliteten avgrenses av ungskog på alle kanter. Det var noen ferske og noen nedbrutte læger i skogen, men trolig mangler kontinuitet i dødt trevirke. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Vanligste vegetasjonstype var småbregneskog. Ellers var det noe rik sumpskog og litt storbregne- og høgstaudeskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrikt, men lokalt var det bra med arter knyttet til lungeneversamfunnet. Granfiltlav ble antagelig funnet i lokaliteten for noen år siden, men ble ikke påvist ved dette besøket. Miljøet burde være godt egnet for arten. Ellers var trådragg vanlig og opptrådde til dels ganske rikelig. Det samme gjaldt lungenever, skrubbenever og vrengearter, mens gullprikklav ble funnet på 5-10 trær og kystårenever var ganske sparsom. Artene forekom i første rekke på gran. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Viktigste inngrep ellers var bilvegen til Høylandet som skjærer rett gjennom lokaliteten. Dette er en ganske stor og godt utviklet restlokalitet med boreal regnskog. Det er til dels god forekomst av interessante og truede lavarter og lokaliteten er et meget verdifullt restområde for boreal regnskog med tilhørende artsmangfold. Den boreale regnskogen langs nedre deler av Gartlandselva var i det minste tidligere klart mer verdifull, men omfattende hogst der vinteren 94/95 har medført at lokaliteten her har fått økt verdi som leveområde for arter knyttet til skogtypen. Lokalitet 58

14 LOKALITET 59 - TRANGEN LANGS SANDDØLA Verdi: *T Areal: 20 dekar Inventert: 19. V11.94 av GG Øk-kartblad: DH M-71 1 blad: 1823 N Sentralpunkt: UM (ED) Lokaliteten ligger langs Sanddola, inntil s~rsidav elva ved brua på Trangen. Klemt mellom elva, den bratte lisida og dyrket mark stod det her igjen en garnmelskogsrest. Gran var dominerende treslag. Ellers var det bare sparsomt med rogn. Området ligger mellom 140 og 150 moh. Avgrensninga er mot elva, lisida og i ost ligger ei gammel eng. Enkelte ferske læger ble funnet, og kontinuitet i d ~dt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Storbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt høgstaudeskog. Lavfloraen var ganske fattig, men enkelte fuktighetskrevende arter fantes. Av størst interesse var trådragg som ble funnet sparsomt på 4-5 grantrær. Også skrubbenever, lungenever og vrenge-arter forekom sparsomt, hovedsakelig på rogn, men forstnevnte vokste også på 2 grantrær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster. I tillegg skjærer en skogbilsveg gjennom lokaliteten. Dettte er en liten restlokalitet i et ellers svært hardt hogd dalføre. Lokaliteten har lokal verdi som refugium for fuktighetskrevende arter, spesielt den tmede arten trådragg. Lokalitet 59

15 LOKALITET 60 - SANDDØLA VMORTENSLUND Verdi: ***S Areal: 1050 dekar Inventert: 19. VI]. 94 av GG Øk-kartblad: - M-711 blad: Sentralpunkt: UM (ED) Lokaliteten ligger på nordsida av Sanddola. Avgrensninga er ikke foretatt n~yakig, men den interessante skogen omfatter en 4-5 kilometer lang strekning. Området ligger stort sett mellom 200 og 300 m 0.h. Treslagssammensetningen varierte en god del. Lange strekninger var grandominert, men det var også partier med stort lovinnslag, i tillegg til mer eller mindre reine almelier. Av andre løvtrær var bjorka vanligst, men det var også ganske mye rogn, gråor og selje. I vest avgrenses området av hogstflater. Avgrensninga i ost er mer diffus, men også her er det antagelig naturlig å bruke hogstflater som grense. Det var lokalt bra med læger i ulike nedbrytningsfaser og dimensjoner. Kontinuiteten i dødt trevirke er vanskelig i vurdere, men antas enten å være middels eller lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase. Hogstaudeskog var vanligste vegetasjonstype i de befarte partiene. I tillegg var det en del gråor-almeskog og litt storbregneskog og lågurtskog. Det var også innslag av kantsamfunn og bergknaussamfunn. Dette var en variert og artsrik skog, både m.h.p. lav og karplanter. Spesielt interessant var forekomsten av fossenever, som her opptrådde spredt på alm, et svært uvanlig substrat for arten. Fossenever ble funnet flere steder i lia og har her antagelig sin rikeste lokalitet sør for Troms. Ellers fantes både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter tallrikt, mens vanlig blåfiltlav, kystårenever og sølvnever var ganske vanlige. Puteglye var mer sparsom og grynfiltlav ble bare funnet på ei selje. Flere arter knappenålslav forekom. Langnål ble funnet på en granstubbe, rustdoggnål også på en granstubbe, bleikdoggnål på flere gamle almer og blådoggnål på et par almer ved Mortenslund. For bleikdoggnål er dette ny nordgrense i Norge, og blådoggnål er tidligere bare funnet nord til More og Romsdal. Av andre skorpelav forekom Gyalecta ulmi sparsomt og ble registrert på ca 10 almetrær. Karplantefloraen viste at området både har et relativt varmt Mima og har kalkrik berggrunn. Av registrerte arter kan nevnes bergfrue, rodsildre, tysbast, storklokke, junkerbregne, springfro, taggbregne, humle, vanlig trollurt, gulsildre og hundekveke. Ellers ble det funnet bevergnag langs elva. De almerike partiene ved Mortenslund er ellers undersokt flere ganger i forbindelse med edell~vskogsinventeringer, og spesielt karplantefloraen er da grundig undersokt her (Marker 1975, Holten & Sivertsen 1977, Holten 1978). Også floraen av vedboende sopp er unders~kt, men da hovedsakelig på alm ved Mortenslund (Holten & Sivertsen 1977) og på gråor på sorsida av elva ved Finnkmfossen (Strid 1975, 1976, Eliasson & Strid 1976). Ved Finnknifossen er barksoppen Thujacorticium mirabile funnet på gran, en av 6 kjente lokaliteter i Europa (K.H. Larsson pers. medd.). Det meste av skogen har sannsynligvis vært påvirket av eldre plukkhogster, men dette var vanskelig å observere nå, og sterkt nedbrutte stubber ble bare funnet spredt. Ellers var det ingen nyere inngrep, med unntak av ved Mortenslund der det var naturlig å inkludere enkelte hogstflater og ungskog i lokaliteten.

16 Dette er en artsrik og meget spesiell lokalitet. Særlig forekomsten av den trua arten fossenever gjør området interessant, fordi arten opptrer rikelig og fordi den her viser en økologisk tilpasning (på alm i varm, somendt li) som ikke er observert noen andre steder, hverken i Norge eller andre land. Også flere andre interessante arter forekommer, og samlet representerer disse sørvendte, almerike liene langs Sanddøla en naturtype som kan være unik i Norge. Kommentar: Området er ikke nøyaktig avgrenset mot øst og vest. Det er vekselvis partier med gammel skog og hogstflater vest til Nyenga, og i øst er det tidligere registrert verdifull skog opp til og med Finnkt-ufossen. Lokalitet 60

17 LOKALITET 61 - I-IELMERSETRAN Verdi: **T Areal: 40 dekar Inventert: 29.VII.93 av GG Øk-kartblad: DG M-71 1 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Øvre deler av Gartlandselva, like sørøst for den nedlagte Helmersetran. Langs et rolig, meandrerende parti av elva stod det her igjen en del naturskog med gran, med innslag av litt lovtrær. Området ligger ca 90 moh. Områdets avgrensning er noe usikker, men den er hovedsakelig mot sterkere påvirket skog, samt dyrket mark i nord. Forekomsten av læger ble ikke undersokt, men trolig er kontinuiteten i dodt trevirke lav eller manglende. Skogen var antagelig hovedsakelig i aldersfase. Området inneholdt både små myfflekker, rik sumpskog og fastmarksvegetasjon av ulike typer. Lavfloraen var lokalt ganske artsrik, med forekomst av flere interessante arter. Av størst interesse var fossenever, som ble funnet med ett eksemplar på ei gran. Siden forekomsten lengre nede langs Gartslandselva trolig er gått tapt, er dette nå eneste kjente, intakte lokalitet i dalforet. Ellers forekom både gullprikklav og trådragg sparsomt på flere trær, mens lungenever og skrubbenever var vanlige. Artene ble i forste rekke funnet på gran. Av knappenålslav ble langnål funnet på 4-5 trær og hvithodenål på ett tre. Området virket ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster, mens nyere inngrep var trolig få. En liten, men ganske artsrik og godt uviklet boreal regnskog. Området utgjør en verdifull restlokalitet for skogtypen i det som har vært og kanskje enda er det viktigste dalforet for skogtypen i Namdalen. Av spesiell verdi er forekomsten av den sjeldne og truede arten fossenever. Kommentar: Området ble undersokt i 1993, for dette prosjektet var igangsatt og planlagt. Både avgrensning og områdeomtalen er derfor noe mere ufullstendig og unoyaktig enn for lokalitetene besokt under prosjektet. Lokalitet 61

18 LOKALITET 62 - FISKEMFOSS Verdi: **T Areal: 340 dekar Inventert: 31. VII.93 av GG -Øk-kartblad: DH M-71 1 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger på Østsida av Namsen, rett ovenfor Fiskemfossen. Det stod her igjen en del granskog i et par dype raviner. I tillegg var det innslag av noe løvtrær, b1.a. gråor i skogen. Ravinene kommer ned i ca 30 moh. ned mot elva, mens terrassene ligger på rundt 110 moh. Avgrensninga er hovedsakelig mot hogstflater og unge granplantinger. Det ble funnet en del læger i skogen, men kontinuiteten i d~dt trevirke var trolig lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også innslag av oppløsningsfase, samt litt yngre skog nær Fiskemfoss. Vegetasjonstypene er dårlig kjent, men antagelig var det b1.a. en del høgstaudeskog. Lavfloraen virket til dels ganske rik. Av størst interesse er fossenever, som ble funnet med en del eksemplarer på 2 grantrær nær fossen. I tillegg ble gullprikklav funnet sparsomt på ca 10 trær, mens sølvnever ble påvist med ett eksemplar på ei gran. Både trådragg, lungenever og skrubbenever var ganske vanlige. Av knappenålslav forekom langnål spredt, og ble påvist på 5-10 trær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, mens nyere inngrep er få. Det står her igjen et relativt stort areal med boreal regnskog langs Namsen. Området har forekomst av flere truede arter, der spesielt den sjeldne fosseneveren har stor interesse. Det er derfor en meget verdifull restlokalitet for boreal regnskog i regionen, og et viktig leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til slik skog. Områdets verdi har blitt noe redusert som følge av den harde hogsten på nærliggende arealer, spesielt skogen på nordsiden av Stormoen. Kommentar: Området ble undersokt i 1993, for dette prosjektet var igangsatt og planlagt. Både avgrensning og områdeomtalen er derfor noe mere ufullstendig og unøyaktig enn for lokalitetene besøkt under prosjektet. Det hadde vært Ønskelig med bedre registreringer i sørlige deler av området og den bratte lia rett ovenfor Fiskemfossen.

19 Lokalitet 62

20 LOKALITET 63 - KVERNBEKKEN Verdi: ***T Areal:: 295 dekar Inventert: 18.VII.94 av AH Øk-kartblad: DJ M-71 1 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger rett sørøst for Myran, rett vest for Solemsmoen i et stort og delvis inntakt ravinesystem. Kvernbekken renner gjennom lokaliteten og danner hovedravina. Mindre sideraviner med småbekker drenerer ut flere steder langs hovedravina. Vegetasjonsmessig dominerer småbregnegranskog i området, men det er også innslag av blåbærgranskog på ryggene mellom småravinene. I botn av ravinene er det innslag av storbregneskog, høgstaudeskog, fattig- og rik sumpskog. Endel gråor vokser på de fuktigste stedene, og det vokser også noe grov bjørk i lokaliteten. Lokaliteten strekker seg fra knapt 90 moh. opp mot 120 moh. Mot vest er lokaliteten avgrenset av flere mindre hogstflater, delvis helt inntil Kvernbekken. I nord er lokaliteten avgrensa av gårdsvei og i sør er det partier med yngre skog. Skogen er for det meste i aldersfase, men lokalt fins også skog i oppløsningsfase. Endel læger fins, det aller meste i ferske nedbrytningsstadier, og kontinuiteten i dødt trevirke er vurdert som 1 av. Høgstubber er sjeldne, og bergvegger mangler. Flere småbekker renner i sideravinene og drenerer ned i den omlag 1 m breie Kvernbekken. Skogen i ravinene er relativt glissen, og bærer preg av sein og dårlig vekst. Det er god sjiktning i skogen. A rtsmandold: Den tidligere antatt utrydda trønderlaven ble funnet i ei sideravine. Ett eksemplar på omlag 1x2 cm ble påvist. Funnet ble gjort på ei gran som sto relativt lysåpent, og følgearter var lungenever, skrubbenever og vrengearter Den sjeldne granfiltlaven ble påvist på i alt 6 trær, totalt over 20 thalli, og sammen med lok. 64 og 65 er dette en av de rikeste lokalitetene som er kjent for arten i Europa. Ellers ble det gjort sparsomme funn av gullprikklav og trådragg. Lungenever, skrubbenever, skrukkelav, kystårenever og vrengearter var vanlige. Randkvistlav ble funnet i sparsomme mengder. Skorpelavene langnål og kystdoggnål ble påvist på lokaliteten i Forøvrig ble duftlærsopp og granstokk-kjuke funnet på høgstubber av gran. Påvirkning: Lokaliteten har spor av tidligere tiders plukkhogst. Andre betydelige påvirkninger i selve lokaliteten ble ikke funnet. Likevel er de tilgrensende områdene sterkt påvirket mot øst ligger ei stor hogstflate, Store arealer i det totale ravinesystemet sør for gårdsveien inn mot Solemsmoen er hogd. Dette har trolig inneholdt det samme elementet som det en finner i lokaliteten. Lokaliteten har klart internasjonal naturverdi. Dette er en av to kjente lokaliteter for trønderlav i Europa. Individet vokser bare m fra ei relativt fersk hogstflate, og kan derfor være utsatt for uttørkingseffekt fra denne. Derfor vil det være viktig å få svært gode randsoner også inn i det som i dag er hogstflater. Dette for på sikt å kunne redde arten ved hjelp av gode buffersoner. Mer enn 20 thallus av den sjeldne granfiltlaven ble påvist, og også denne forekomsten har internasjonal verdi. Området er totalt sett relativt stort, og har en svært god utforming av boreal regnskog. Flere av de beste indikatorartene for skogtypen er funnet. Sammen med de nærliggende lokalitetene Solbakken (nr. 64) og Skogvoll (nr. 65), er dette en av de aller mest verdifulle boreale regnskogene som er tilbake i Norge.

21

22 LOKALITET 64 - SOLBAKKEN Verdi: ***T Areal:: 190 dekar Inventert: 18. V1I.94 av AH Øk-kartblad: DJ M blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger nord for Solbakken, langs Litlelva, bare et par km øst for lokalitet 63. Også her er det et typisk ravinelandskap, der småraviner ender ut i Litlelva. Ravinene er relativt grunne her, høydeforskjell er enkelte steder bare noen få meter. Likevel gir elva og sumppartiene, samt den inntakte skogen svært gunstige fuktighetsforhold i skogen. Vegetasjonsmessig er området dominert av småbregnegranskog og storbregnegranskog, men det er også partier med blåbærgranskog, høgstaudeskog og sumpskog. Området ligger stort sett mellom 110 og 125 moh. I nord grenser lokaliteten mot ei stor hogstflate som strekker seg videre oppover langs elva. Også i øst er det ei større hogstflate, samt noe dyrkamark. I vest grenser lokaliteten mot ung kulturskog, mens det i sør er veg, noe kulturmark og noe ungskog. Skogen er fortrinnsvis i aldersfase, men lokalt fins partier nærmere oppløsningsfase. Området er variert, både naturmessig, og med hensyn til grad av påvirkning. Det fins endel læger her, men eldre nedbrytningsstadier er sjeldne. Kontinuiteten i dødt trevirke er vurdert til å være lav, selv om den lokalt nærmer seg middels. Høgstubber er fåtallige i lokaliteten. Det er noe innslag av grov gråor og bjørk, særlig langs hovedvassdraget Litlelva som er 2-3 m brei. Også langs en smalere bekk fins noe løvinnslag. Sump er vanlig i lokaliteten. Skogbildet ligner på lokalitet 63, med skranten, relativt tynnstamma gran, som bærer preg av sein og dårlig vekst. Sjiktinga i lokaliteten er god. Den sjeldne granfiltlaven ble funnet på 7 trær, totalt 25 eksemplarer, og arten ser ut til å ha tilnærma optimale forhold i dette området. De aller fleste funnene ble gjort i sorvestx-e deler av lokaliteten, ofte på små (2-5 m høye), undertrykte og seintvoksende grantrær. Ofte var habitatet relativt lysåpent samtidig som de oftest hadde eksposisjon mot nord. Av andre arter ble gullprikklav og trådragg funnet i sparsomme mengder. Lungenever, skrubbenever, skrukkelav, og vrengearter var vanlige. Det var endel hakkemerker etter tretåspett i lokaliteten, og det ble påvist granstokk-kjuke på en h~gstubbe. Det var også ei bebodd beverhytte i Litlelva. Påvirkning: Det er få spor av eldre hogst i lokaliteten, men spredte spor etter plukkhogst fins. Den avgrensa lokaliteten er inntakt, men det er åpninger i ytre deler pga. flatehogst, og disse kan gi negativ påvirkning inn i lokaliteten, fortrinnsvis i form av uttørkingseffekt. Lungenever-samfunnet var ikke så velutviklet og dominerende som steder i Overhalla, men den store forekomsten av granfiltlav er svært spesiell. Sammen med de to nærliggende lokalitetene, er dette en av de 4-5 rikeste forekomstene av arten som er kjent i Norge. Det finnes også sparsomme forekomster av gullprikklav og trådragg her, sammen med rike forekomster av de mer vanlige artene knyttet til lungenever-samfunnet. Sammen med de nærliggende lokalitetene Kvernbekken (nr. 63) og Skogvoll (nr. 65), er dette en av de aller mest verdifulle boreale regnskogene som er tilbake i Norge. Se kart under lokalitet 63.

23 LOKALITET 65 - SKOGVOLL Verdi: ***T Areal:: 140 dekar Inventert: 19. VII.94 av AH Øk-kartblad: DJ M-711 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten er et garnmelskogsdominert ravineområde mellom lok. 63 og 64, rett sør for Skogvoll. Lokaliteten tilhører det samme, store ravinesystemet i lokalitet 64 og ligner mye på dette. Dominerende vegetasjonstype er småbregnegranskog, med partier av storbregneskog, høgstaudeskog og sumpskog. Skogen er i aldersfase, men partier er i oppløsningsfase og bledningsfase. Det er påvist endel læger i alle nedbrytningsstadier, men lite av sterkt nedbrutte stokker. Kontinuiteten i dødt trevirke er vurdert som lav. Det fins enkelte høgstubber av gran og løvtrær i lokaliteten. En smal bekk renner gjennom lokaliteten, og endel grov gråor vokser langs denne. Det fins enkelte spredte bjørker i området. Området ligger mellom 95 og 125 moh. Lokaliteten er på alle kanter avgrensa av kulturmark og hogstflater, samt noe ungskog. Lokaliteten består av ei hovedravine der bekken renner, samt småraviner ut fra denne. Skogen bærer preg av å være seintvoksende og tynnstamma. Granfiltlav ble funnet på 5 trær, med tilsammen 6 eksemplarer. Gullprikklav og trådragg er funnet i sparsomme forekomster. Arter som lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter har rike forekomster i lokaliteten. Påvirkning: Enkelte gamle hogstspor fins i lokaliteten, og dette stammer fra eldre plukkhogst. Det fins også småflekker med relativt ung kulturskog i den avgrensa lokaliteten. En traktorveg går gjennom deler av lokaliteten. Lokaliteten har isolert sett nasjonal verdi p.g.a. forekomsten av granfiltlav. Andre arter tilknyttet det boreale regnskogs-elementet er også tilstede. Sammen med de nærliggende lokalitetene Kvernbekken (nr. 63) og Skogvoll (nr. 64), er dette en av de aller mest verdifulle boreale regnskogene som er tilbake i Norge. Se kart under lokalitet 63.

24 LOKALITET 66 - BREIDBEKKEN Verdi: *T Areal:: 25 dekar Inventert: 19. VZZ.94 av AH Øk-kartblad: DJ M-71 1 blad: 1824 ZZI Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger like sørøst for E6, ved Aunfoss kraftverk, og strekker seg langs Breidbekken. Området ligger mellom 110 og 125 moh. Det avgrenses i nord og øst av hogstflater, mens ung kulturskog og andre skogtyper avgrenser resten av lokaliteten. Dominerende vegetasjon er av småbregnetypen, men i partier fins også høgstaudeskog og noe sumpskog. Endel grov gråor fins langs den 2 m breie bekken. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men lokalt fins skog nærmere oppløsningsfase.enkeite ferske laeger fins, men området mangler kontinuitet i dødt trevirke. Høgstubber er sjeldne. Lokaliteten er svært marginal, og få arter ble funnet. Gullprikklav og trådragg ble funnet her i 1993 i sparsomme mengder, men hogsten sist sesong kan ha utryddet artene. Noe lungenever, skrubbenever og vrengearter ble funnet, hovedsakelig på løvtrær. Andre spesielle arter ble ikke funnet. Påvirkning: Spor etter eldre plukkhogster er vanlige. Ei fersk hogstflate i nord og øst har delvis redusert området. Det er også noe påvirkning i forbindelse med benking av E6 i området. Lokaliteten er svært marginal, og sterk påvirkning det siste året har gitt ytterligere reduksjon. Randsoner langs bekken har likevel fortsatt lokal verdi som nøkkelbiotop, og mulighetene er til stede for at truede, fuktighetskrevende arter forekommer enda og kan overleve. Lokalitet 66

25 LOKALITET 67 - OVERMOEN Verdi: *T Areal:: 10 dekar Inventert: 19. VIZ.94 av AH Øk-kartblad:: DJ M-711 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger i øvre deler av det store og uthogde ravinesystemet mellom Overmoen og Solem, 105 til 115 moh. Området avgrenses hovedsakelig av hogstflater, men i sørøst grenser lokaliteten mot dyrka mark. Vegetasjonsmessig er området dominert av småbregneskog og blåbærgranskog. Det fins partier med høgstaudeskog og sumpskog. Spredte innslag av gråor fins i de fuktigere partiene, men bekker mangler i området. Få læger fins og det mangler kontinuitet i dødt trevirke, Høgstubber er svært sjeldne, og det fins ikke bergvegger i lokaliteten. Sparsomt med trådragg ble funnet i lokaliteten. Av andre arter ble lungenever, skrubbenever, skrukkelav og vrengearter påvist i sparsomme mengder på gran. Artene var litt vanligere på gråor. Påvirkning: Området er jevnt påvirket av eldre plukkhogster. Det er mange større og mindre ferske hogstflater rundt lokaliteten. En traktorveg gjennomskjærer nordvestre deler. Lokaliteten er svært marginal og bare mindre raviner har lokal interesse som nøkkelbiotop for arter knyttet til gammel, fuktig naturskog. Lavforekomstene er relativt sparsomme, men er av lokal interesse i et sterkt hogstpåvirka område. i 1 Lokalitet 67

26 7.12 Høylandet kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET 68 - RÅBESDALEN Verdi: *X Øk-kartblad: DG Areal: 15 dekar M-71 1 blad: Inventert: 20.V1I.94 av GG, AH Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger på sørsiden av Besa, i nedre deler av Råbesdalen. Inntil elva her, mellom 70 og 90 m.0.h. stod det igjen en naturskogsrest i lisida. Gran var nesten enerådende, og av løvtrær fantes det bare noe gråor langs elva. Lokaliteten avgrenses i nord av elva, i sør og sørvest av andre skogtyper og i øst av ungskog. Det var svært lite læger og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Storbregneskog var viktigste vegetasjonstype. Ellers fantes en del småbregneskog. Lavfloraen var ikke særlig rik, men enkelte interessante arter ble funnet. Trådragg forekom på 2 graner, mens lungenever, skrubbenever og vregne-arter ble påvist på 2-5 grantrær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Det var i tillegg tatt ut enkelte trær i nyere tid, da det også fantes en del ferske stubber. Ellers ble ingen inngrep av betydning observert innen lokaliteten. Dette er en typisk liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Registreringene gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å regne skogen for en boreal regnskog, men den er en lokalt verdifull nøkkelbiotop og et viktig leveområde for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 68

27 Verdi: *T Øk-kartblad: DG Areal: 40 dekar M-711 blad: III Inventert: 20.VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Skarlandslitlåa, litt ovenfor samløpet med Søråa, vel 1 km sørøst for Romstad kirke. Elva meandrerer her i ei grunn ravine gjennom marine avsetninger. Gran var dominerende treslag, men det var også noe gråor og litt bjørk og rogn. Lokaliteten avgrenses i nord av elva, i sør av andre skogtyper og i øst og vest av ungskog. Det var en del ferske læger og samt enkelte mere nedbrutte læger, men kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Aldersfase var vanligst i skogen, men det var også en del sein optimalfase. Småbregneskog og rik sumpskog var vanligste vegetasjonstyper. I tillegg var det litt høgstaudeskog. Lavfloraen er ikke spesielt rik, men enkelte interessante arter forekom. Trådragg opptrådde sparsomt og ble funnet på 4-5 grantrær. Skrubbenever og vrenge-arter var ganske vanlige, mens lungenever, vanlig blåfiltlav og kystårenever var mer sparsomme. Artene vokste i første rekke på lovtrær, men med unntak av de to sistnevnte forekom de også sparsomt på gran. Skogen virket jevnt påvirket av eldre hogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Andre inngrep av betydning innen lokaliteten ble ikke registrert. En liten restlokalitet i et ellers nokså hardt hogd distrikt. Ingen spesielt sjeldne arter er funnet, og registreringene tilsier at lokaliteten er i grenselandet for å kunne betraktes som en boreal regnskog. Den er likevel en lokalt verdifull nøkkelbiotop og leveområde for fuktighetskrevende arter. Lokalitet 69

28 Verdi: *X Areal: 10 dekar Inventert: 21.VII.94 av GG. Øk-kartblad: DF M-71 l blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger like nord for Grungstadvatnet, på den flate moa sørøst for utløpet av Søråa. Gran var dominerende treslag, og av løvtrær ble det bare funnet et par bjørker. Avgrensninga er i vest mot myr, i øst mot andre skogtyper og i sør og nord mot yngre og mer påvirket skog. Det var sparsomt med ferske og noe nedbrutte læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase og sein optimalfase. Vanligste vegetasjonstype var rik s umpskog, men det var også mye blåbærskog og litt småbregneskog. Lavfloraen var fattig og eineste interessante art var trådragg. Den ble observert sparsomt på 3 grantrær. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogst/gjennornhogst og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens lite nedbrutte stubber var mer sjeldne. Dette er en artsfattig lokalitet som trolig er noe for tørr og påvirket til å kunne inneholde spesielt interessante arter. Den har likevel en viss verdi som refugium for den truede arten trådragg. Lokalitet 70

29 LOKALITET 71 - BRYNNDALEN Verdi: *T Areal: 75 dekar Inventert: 21.V11.94 av GG Øk-kartblad: DG M-711 blad: Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Brynna, ei sideelv til Søråa, ca 2 km sørøst for Høylandet sentrum. Elva går gjennom ganske grove lasmasser og når delvis ned på fast fjell og danner små stryk og fosser enkelte steder. I den nordvestvendte dalen stod det her igjen litt naturskog langs elva. Gran var dominerende treslag. I tillegg var det noe bjørk og gråor, samt litt rogn og selje. Avgrensninga i sørvest og nordøst er stort sett mot andre skogtyper, mens det i sorøst og nordvest er veger som krysser elva. Øverst er det en landbruksveg, mens det nederst er vegen over til Gartland i Grong som går over elva. Det var en del ferske læger og sparsomt med eldre læger i skogen. Kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Aldersfase dominerte. Det var også litt sein optimalfase, i tillegg til at det var logisk å inkludere et plantefelt (i ung optimalfase) i lokaliteten. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del høgstaudeskog og fattig sumpskog, samt litt storbregenskog og rik sumpskog. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men flere interessante arter ble funnet. Trådragg var ganske vanlig og ble funnet på minst 15 grantrær. Randkvistlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever opptrådde sparsomt, i første rekke på løvtrær, men også på enkelte grantrær. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I tillegg var det som nevnt ovenfor blitt snauhogd en mindre del av lokaliteten tidligere. En liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Lavfloraen er verken rik eller med spesielt sjeldne arter, og det er usikkert om den kan karakteriseres som en boreal regnskog. Området er likevel en verdifull nøkkelbiotop og har stor lokal betydning som leveområde for fuktighetskrevende og dels truede arter.

30 LOKALITET 72 - NEDRE FLAKKAN Verdi: **T Areal: 40 dekar Inventert: 21.VII.94 av GG Ok-kartblad: DG M-71 1 blad: I Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger på vestsida av dalen, knapt 2 km nord for Romstad, langs en liten bekk som renner ut i sarenden av Nedre Flakkan. I nedre partier, for bekken kommer fram til et lite jorde, danner den ei lita ravine der det stod igjen naturskog. Gran var dominerende treslag. I tillegg var det sparsomt med bjørk, rogn, gråor og selje. Lokaliteten avgrenses i Øst av dyrket mark, i vest av en gammel traktorveg, mens andre skogtyper danner naturlige grenser i nord og sør. Det var sparsomt med ferske og noen eldre læger og kontinuitet i d ~dt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Vegetasjonen var ganske frodig, med en nokså jevn fordeling mellom småbregneskog, storbregneskog og hogstaudeskog. Lavfloraen var middels rik, men med forekomst av flere interessante og truede arter. Av størst interesse var granfiltlav, som ble funnet med 7-8 eksemplarer på ei gran. Gullprikklav forekom også sparsomt og ble funnet på 3 trær. Trådragg var vanlig og ble påvist på minst 15 hær. Lungenever, skrubenever og vrenge-artene var også vanlige, mens kystårenever bare opptrådde sparsomt. Med unntak av sistnevnte forekom alle arter hovedsakelig på gran og bare sparsomt på 1Øvtrær. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogst/gjennornhogst og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens lite nedbrutte stubber opptrådde sparsomt. Andre inngrep ble ikke påvist. Det er tidligere dokumentert at HØylandet har hatt mange lokaliteter med godt utviklet boreal regnskog. Samtlige av disse forekomstene er helt eller delvis Ødelagt nå. Selv om denne forekomsten var liten, er dette nå den best utviklede boreale regnskogen som er kjent i kommunen. Av spesiell betydning er at den direkte truede arten granfiltlav enda forekommer her. Lokaliteten er derfor en lokalt meget verdifull boreal regnskog, og er også av regional betydning.

31 LOKALITET 73 - VESTERHEIMEN Verdi: *T Areal: 40 dekar Inventert: 2 I. VII.94 av GG Øk-kartblad: M-71 1 blad: 1824 N Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger langs Lonelva, omtrent midtveis mellom Øyvatnet og Kongsmoen. I løsmassene i den bratte sørøstvendte lia ned mot vegen og elva stod det her igjen en del storvokst naturskog med dårlig sjiktning. Grana var dominerende treslag, men det var også ganske mye rogn og en del bjørk, selje og gråor. Lokaliteten avgrenses både i sør og nord av hogstflater og ungskog. I øst danner vegen grense, mens det i vest er andre skogtyper. Det var en del læger i ulike nedbrytningsfaser i skogen, men kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Vegetasjonen var frodig, med storbregneskog som vanligste type, men også med mye småbregneskog og høgstaudeskog. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men inneholdt flere arter knyttet til lungenever-samfunnet. Av størst interesse var sølvnever, som opptrådde sparsomt. Det samme gjaldt vanlig blåfiltlav, mens lungenever, shbbenever og vrenge-arter var vanlige. Artene vokste i første rekke på løvtrærne, men med unntak av vanlig blåfiltlav var de også sparsomme på gran. Av knappenålslav ble langnål funnet på ei rogn. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Andre inngrep av betydning innen lokaliteten ble ikke funnet. Dette er en restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Den registrerte lavfloraen gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å karakterisere den som en boreal regnskog, og ingen spesielt truede eller interessante arter ble påvist. Området må likevel regnes som en nøkkelbiotop og har en viss verdi som leveområde for fuktighetskrevende arter knyttet til løvtrær. Lokalitet 73

32 LOKALITET 74 - LONA Verdi: *X Areal: 70 dekar Inventert: 21.V11.94 av GG Øk-kartblad: DH M-71 1 blad: 1824 N Sentralpunkt: UM (WGS) Lokaliteten ligger like nordøst for Lona, vel 2 km s@r for Kongsmoen. Det består delvis av et sørvendt ravinesystem og delvis av ei bratt sørvestvendt li. I ravinene dominerte grana, med sparsomt løvinnslag. I den bratte lia var det mye løvtrær, mest bjørk, rogn og selje, men også sparsomt med alm. Avgrensninga er hovedsakelig mot andre skogtyper, men i sør er det delvis mot dyrket mark. Det var sparsomt med læger i ulike nedbrytningsfaser og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i sein optimalfase ogleller aldersfase. I ravinene var småbregneskog vanligste vegetasjonstype, mens det var noe storbregneskog og litt høgstaudeskog. I den bratte lisida var det en del ur med høgstaudeskog. Lavfloraen var ikke spesielt rik, men inneholdt enkelte arter knyttet til rike, noe fuktige lavsamfunn. Sølvnever og brun blæreglye ble funnet på ei alm. Ellers var lungenever og skrubbenever vanlige, og vrenge-arter og kystårenever sparsomme. Artene vokste i første rekke på løvtrærne, men flere arter opptrådde også sparsomt på gran. Skogen virket jevnt påvirket av hogster og sterkt nedbrutte stubber er vanlige. Hvorvidt det bare har vært harde plukkhogster i granskogen, eller om hogsten også har hatt karakter av flatehogst er ukjent. Andre inngrep av betydning innen lokaliteten ble ikke funnet. Lokaliteten har ingen spesielt sjeldne eller tmede arter og kan ut fra registreringene ikke karakteriseres som noen boreal regnskog. De øvre, frodige og løvrike delene har likevel lokal naturverdi som leveområde for fuktighetskrevende lav knyttet til gamle løvtrær. Det er også mulig området kan ha litt forskningsmessig interesse, da fraværet av krevende lavarter var påfallende i det tilsynelatende fine, fuktige miljøet i ravinene, uten at årsaken til dette er kjent. Lokalitet 74

33 7.13 Leka kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 75 - GRANLI Verdi: **T Areal: 165dekar Inventert: 4.X.95 av AH Øk-kartblad: M-71 1 blad: Sentralpunkt: PT (WGS) Lokaliteten er ei grankledt, sørvendt li, med endel løvinnslag, særlig i østre og høgereliggende deler. En bekkedal kommer fra myrområder i øst og naturlig lokalitetsavgrensing er kollen sør for denne. I nord grenser lokaliteten mot andre skogtyper og mot snaufjell. I sør er det dyrka mark. Vegetasjonstypene er dominert av lågurtutforming, med endel innslag av småbregne og høgstaudetyper, samt noe blåbærskog. Det høye innslaget av rike vegetasjonstyper skyldes at deler av områdets geologi er dominert av kalkglimmerskifer og andre glimmerskifre. Grana er dels relativt grovvokst, men det er lite død ved i området, og lokaliteten mangler kontinuitet. De grandominerte områdene synes å være i sein optimalfase og i aldersfase. Det fins en del død løvved her, både av bjørk, osp, rogn og selje. Alm forekommer også, og særlig ett individ var svært stor og grov. Videre vest for den avgrensa lokaliteten er granskog dominerende, og lavfloraen begrenset til få, spredte funn av mer trivielle arter på løvtrær. Det er imidlertid funnet svært mange interessante karplanter her (Rydgren pers. medd.), og det vil være naturlig å se hele området i sammenheng. Den spesielt floristisk interessante delen er skravert på kartet. Lavfloraen er svært rikt utviklet på løvtrærne på lokaliteten. Utforminga er noe spesiell fordi lokaliteten er ei sørvendt li. Lungenever og skrubbenever ble funnet sparsomt på to graner. Forøvrig er det svært rike forekomster av disse to artene på løvtrær. Sølvnever hadde svært rike forekomster på lokaliteten og stedvis kunne flere meter av løvtrær være dekket av arten. Vanlig blåfiltlav forekom også hyppig. Av andre arter kan følgende nevnes: kystnever, skrukkelav, kystårenever, kystfiltlav, skorpefiltlav, grynfiltlav, vrengearter, glyelavarter, filthinnelav og randkvistlav. Av karplanter kan nevnes junkerbregne, strutseving, myske, lodneperikum, turt og tyrihjelm. Svartsonekjuke ble funnet 300 m sør for den avgrensa lokalitetens sørøstre del. Lengre vest i lia forekom færre lavarter, men det var endel lungenever og skrubbenever på rogn og selje. Det ble også funnet filthinnelav og glyelavarter. Skogen er her mer grandominert og kulturpåvirka. Under feltarbeidet ble sannikel funnet (verdensnordgrense for arten, jfr. Rydgren 1987). Rydgren (pers. medd.) har gjort omfattende karplanteregistreringer her, og orkideene fuglereir og huldreblom, som begge er kjent fra svært få lokaliteter i regionen, er funnet her. Huldreblom regnes for sårbar i Norge (DN 1994). Av andre mer uvanlige arter kan følgende nevnes: breiflangre, vårerteknapp, junkerbregne, furuvintergrønn, lodneperikum og stortujamose. Rydgren (1995) har gitt en floristisk oversikt over lokaliteten i et notat til DN, der han vektlegger andelen av regionalt sjeldne arter som er funnet her, samt at enkelte arter er av nasjonal interesse. Påvirkning: Østligste del, som har den rikeste lavfloraen er noe påvirka av jevn plukkhogst og beiting. De vestre deler med svært rik karplanteflora, og endel interessante lavfunn er prega av sterkere

34 hogstpåvirkning. I s~rkant av vestre deler går en veg, og myrarealene i sør er delvis oppdyrka. På tross av ulike påvirkninger er lokaliteten svært artsrik. Den er også den eneste registrerte lokaliteten i Leka kommune, og dens vestlige beliggenhet er regionalt interessant. Artssammensetninga er svært variert, og særlig er lavflora og karplantefloraen spesiell. Lokaliteten er svært viktig i regional sammenheng, og inneholder arter som er av nasjonal interesse. Lokalitet 75