Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold

Transkript

1 Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Status pr Skogvernkartlegging Verneplan for barskog, fase 1 NINA, kartlagt 1988 Areal: 27,6 km 2. Verdi: *** (nasjonalt svært verneverdig typeområde). - Svalastog, D. & Korsmo, H Inventering av verneverdig barskog i Buskerud. NINA Oppdragsmelding 360. (lok. 10, side 35-38, 146). - Korsmo, H., Moe, B. & Svalastog, D Verneplan for barskog. Regionrapport for Øst-Norge. NINA Utredning 25. Frivillig vern Urdsdokka BioFokus, kartlagt 2009 Areal: 373 daa (sør for Urdsdokka) Verdi: * (lokalt verneverdig) - Klepsland, J Naturverdier for lokalitet Urdsdokka (Holtefjell), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Private initiativ NNV 2003: Våre siste villmarker i skog (s ). Areal: ca. 33 km 2 Verdi: **(*) Nøkkelbiotopkartlegging Private initiativ Sjutjernsdalen: Siste Sjanse , 960 daa. Lindblad (1996) (lok. 6, s ). Even W. Hanssen: 10 lokaliteter spredt rundt på Holtefjell. - Hanssen, E. W Nøkkelbiotopregistreringer på Holtefjell i Flesberg og Øvre Eiker kommuner. Notat, 6 s. Feltskjema samt kartvedlegg. (10 nye naturtypelokaliteter). - Lindblad, I Skogområder i Øst-Norge registrert av Siste Sjanse. NOA-rapport

2 Skogbruket Flerbruksplan med nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopkartlegging utført av Vestviken Skogeierforening (utført av Øystein Røsok) av de høyereliggende delene av Holtefjell (>500 moh?). Basert på dette utarbeidet Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i 1999 flerbruksplan for Holtefjell. - Røsok, Ø Nøkkelbiotopregistreringer i Holtefjells randområder. Skogtakst. Rapport s. MiS-kartlegging En mengde MiS-figurer ligger innenfor området:

3 Naturbase (naturtypelokaliteter) Noen spredte lokaliteter, de fleste øst for Myrehogget Hoggtjern. Primærkildene er Røsok (1999) og Hanssen (2000, 2001).

4 Flesberg Tverrelva BN , Bekkekløft, B-verdi, 56 daa. Tverrelva starter i Krokvannsløken og renner sør mot Bjørvatnet. Elva er delet mellom Flesberg og Øvre Eiker. Lokaliteten grenser ut mot syd mot foreslått grense for reservat. Elva går i en markert sydvendt kløft (Røsok 1999). Granskogen (opp til 50 cm i brysthøyde) vokser på blåbærmark mens furua dominerer på bærlyng og lav bonitet (F 8). En god del død granved i alle nedbrytningsstadier, samt stående død ved i bunnen av kløfta. Lite tegn til hogst ble observert. Innslag av bjørk og selje. Furudominert område i den kraftig hellende vestsida av dalen. Det ble funnet duftskinn DC, svartsonekjuke DC og granrustkjuke DC. Lokaliteten ligger innenfor verneskoggrensa som er satt i Flerbruksplanen for Holtefjell. Flerbruksplanen for Holtefjell er utarbeidet av et Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i Ikke hogst. Avgrensningen er gjort i forhold til topografien slik at det ikke synes nødvendig med buffersone. Hvamseterlia BN , Gammel boreal lauvskog, B-verdi, 3.2 daa. Beliggenhet Hvamseterlia ligger rett nord for Bjørvatnet, i kanten på Holtefjell-platået. Lia er øst til sørøstvendt rasmarkskant. Naturtyper Det er noen store steiner og stup, men stort sett skogkledt. Lauvskogen dominerer, men det er endel spredte større graner med cm i brysthøude diameter. Noe død ved finnes også. Et bekkesig går under skrenten i øst. Artsmangfold Det er registrert ormetegl, tyrihjelm og hvitsolei (Hanssen 2000). I tillegg er det gjort funn av lungenever, skrubbenever, granrustkjuke DC (2 læger), rynkeskinn DC (3 læger), piggbroddsopp og hyllekjuke. Påvirkning Lokaliteten ligger innenfor verneskoggrensa som er satt i Flerbruksplanen for Holtefjell. Flerbruksplanen for Holtefjell er utarbeidet av et Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i Ingen inngrep vest for bekkesiget. Kantsone med store trær må settes igjen mot bekkesiget fra øst. - Hanssen, Even W. Feltundersøkelser

5 Gvamseterlia BN , Gammel granskog, B-verdi, 22 daa. (samme lok som 47379, men B-verdi) (dobbeltinnlagt, rot av Fylkesmannen?) vamseterlia ligger nord for Bjørvatn, i randsonen til Holtefjellplatået. Området er ei sydvendt liside hvor gammel granskog på blåbærmark av middels bonitet (G 11) dominerer (Røsok 1999). Mye død ved av gran, alle stadier representert. Kan skyldes billedød fra 1970-tallet. Noe ser ut til å være eldre, men kontinuiteten i død ved mangler. Biotopen er halvveis å regne som en restaureringsbiotop. Forholdsvis grove (opp mot 55 cm i brysthøyde) og gamle trær vil kunne sørge for død ved i framtida. Det ble funnet granrustkjuke (DC). Lokaliteten ligger innenfor verneskoggrensa som er satt i Flerbruksplanen for Holtefjell. Flerbruksplanen for Holtefjell er utarbeidet av et Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i Ikke hogst. Buffersone kan i syd kombineres med kantsone mot myr. Ellers vurderes buffersone som unødvendig. Gvamseterlia BN , Gammel granskog, C-verdi, 22 daa. Sydvendt liside, blåbærskog på middels bonitet (G11). Mye død ved av gran, alle stadier representert. Kan skyldes billedød fra 170-tallet. Noe ser imidlertid ut til å være eldre, men kontinuiteten i død ved mangler. Biotopen er halvveis å regne som restaureringsbiotop: Forholdsvis grove (opp til 55 cm), gamle trær vil kunne sørge for død ved i framtida. Funn av granrustkjuke. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersone kan i syd kombineres med kantsone mot myr. Ellers vurderes buffersone som unødvendig. Grølla vest BN , Flesberg, Gammel granskog, B-verdi, 1.5 daa. Beliggenhet Lokaliteten ligger rett vest for Grølla på Holtefjell. Flersjiktet, lukepreget granskog med noe gras i bunnen er gjennomgående (Hanssen 2000). Naturtyper Det ble registrert barvedbroddsopp, duftskinn DC, valkkjuke (på bjørk), ildkjuke (på bjørk) og rekkekjuke (på gran). Lokaliteten ligger innenfor verneskoggrensa som er satt i Flerbruksplanen for Holtefjell. Flerbruksplanen for Holtefjell er utarbeidet av et Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i Ingen hogst eller inngrep i lokaliteten. Viktig at området arronderes godt, myra er fin nordlig til østlig avgrensning. - Hanssen, Even W. Feltundersøkelser - Hanssen, Even W Utdrag fra kart og notater i felthåndbok gjort i forbindelse med kartlegging av kulturlandskapet i Flesberg kommune i Grøllebekken BN , Flesberg, Gammel granskog, 26 daa (samme lok som BN ) Beliggenhet Grøllebekken går nordover fra Grølla, på kommunedelet mot Øvre Eiker. Lokaliteten er dominert av gammel granskog og er på 11 daa (Røsok 1999). Markert nordvendt bekkedal med markerte sider med lave bergvegger. Naturtyper Granskog på middels høy bonitet (G 11) på blåbær og småbregneskog. God forekomst av død ved i alle stadier, mest gran, men også bjørk og rogn, tyder på en viss kontinuitet i død ved. Forekomst av enkelte grove og sannsynligvis gamle trær (gran ca 50 cm i brysthyde). Det er funnet duftskinn DC, svartsonekjuke DC og kjøttkjuke. Lokaliteten ligger innenfor verneskoggrensa som er satt i Flerbruksplanen for Holtefjell. Flerbruksplanen for Holtefjell er utarbeidet av et Grunneierutvalg for Holtefjell og Vestviken Skogeierforening i Ikkehogst. Buffersone på 15 meter på hver side (øst og vest) av lokaliteten bør være tilstrekkelig på grunn av at stedets topografi avgrenser naturlig. Nord, eller nedenfor lokaliteten langs samme bekken, er det mindre mengder død ved, og færre grove trær. Det anbefales at 15 meter på hver side av bekken avsettes som kantsone. Dette vil på sikt føre til at nøkkelbiotopen utvides naturlig, og vil kunne fungere som spredningskorridor. Grøllebekken BN , Øvre Eiker, Gammel granskog, B-verdi, 26 daa (dobbeltoppført lok, samme som over) Markert nordvendt bekkedal med markerte sider med lave bergvegger. Granskog på middels høy bonitet (G11) på blåbær og småbregneskog. God forekomst av død ved i alle stadier, mest gran, men også bjørk og rogn, tyder

6 på en viss kontinuitet i død ved. Forekomst av enkelte grove og sannsynligvis gamle trær (gran ca 50 cm). Funn av svartsonekjuke, duftskinn og kjøttkjuke. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersoner på 15 meter på hver side (øst og vest) av biotopen bør være tilstrekkelig på grunn av at stedets topografi avgrenser biotopen naturlig. Nord, eller nedenfor biotopen lang samme elva, er det mindre mengder død ved, og færre grove trær. Det anbefales at 15 meter på hver side av bekken avsettes som kantsone. Dette vil med tid føre til at nøkkelbiotopen utvides naturlig, og vil kunne fungere som spredningskorridor. Øvre Eiker Hølbekkplassen sørvest BN , Gammel granskog, B-verdi, 1.7 daa. Øsvtvendt liside. Granskog (opp til 50 cm) med høyt innslag av lauvtrær på storbregne, lågurt og høgstaudeskog på middels god bonitet (G11). Alle nedbrytningsstadier av granved tilstede, og mye stående som gadd. En del grove seljer, opp mot 50 cm, og flere over 30. Forholdsvis rik karplanteflora: Tyrihjelm, skogstorkenebb, marikåpe sp., mjødurt, jordbær, ormetelg, enghumleblom og myskegras. Funn av rynkeskinn, kort trollskjegg på bergvegg og lungenever på rogn. Anbefalt forvaltning: Ikkehogst, eventuelt fristilling av store lauvtrær, særlig seljene, men la store og døde graner stå. Buffersone mot sydøst, nedenfor forslag til reservatgrense. Krokvannet sørvest BN , Gammel granskog, C-verdi, 19 daa. Sjutjernsdalen sør BN , Gammel granskog, B-verdi, 13 daa. Sjutjernsdalen sentralt BN , Gammel granskog, C-verdi, 9.5 daa. Hoggtjern øst BN , Gammel furuskog, B-verdi, 18 daa. Nordvendt helning som går over i en liten slak dal mot toppen. Blåbærgranskog på lav bonitet (G8). Mye død ved av gran, middels til sterkt nedbrutt. En del stående dødt av gran. Funn av gamle læger og rødlistearter av sopp på granved vitner om en viss kontinuitet av død ved. Godt innslag av lauvtrær, bjørk (opp til 40 cm), rogn, selje og osp, med en del død ved av bjørk og rogn, også stående. Også furu opptil 40 cm observert. Funn av svartsonekjuke, granrustkjuke, granstokkjuke og lungenever på rogn. Anbefalt forvaltning: Ikkehogst. Buffersoner øst, vest og nord. Hoggtjern øst II BN , Gammel furuskog, B-verdi, 56 daa. Topparti av kolle. Furu på blåbær, bærlyng og røsslyng-blokkebærskog på lav bonitet (F8). En del furuelementer: Grove furuer (opp til 60 cm), gadd, læger, tiurbeita furuer. Innslag av glanskog med død ved; gadd og læger. Tydelige, men få spor etter hogst. Naturskogtilstand med sjiktning, åpninger, gamle trær og død ved. Små konsentrasjoner av død ved kan forklares med naturlig glissen skog. Ingen signalarter funnet.

7 Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersone synes unødvendig. Langmyrene vest BN , Gammel granskog, B-verdi, 12 daa. Flate med bekk i bunn av øst-vendt liside. Granskog på blåbær, høgstaude, småbregne, lågurt og gransumpskog på relativt høy bonitet (G14). Innslag av bjørk, selje og rogn. Mye liggende død ved av gran, alle stadier representert. Gamle overvokst hogstspor kan være resultat av plukkhogst. Høgstaudeskog med tyrihjelm, skogstorkenebb og olavsstake. Funn av rosenkjuke og duftskinn. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersone mot syd og sydvest. Myrehogget øst BN , Gammel granskog, A-verdi, 47 daa. Markert syd-østvendt dal på forholdsvis god bonitet (G14) langs bekk. Granskog (opp til ca 50 cm) på flere vegetasjonstyper: Blåbær, storbregne, småbregne, lågurt og gransumpskog. Innslag av lauv, mest bjørk, men enkelttrær av selje (ca 40 cm), osp (ca. 40 cm) og furu. Der er til dels god forekomst av død ved av gran, men lite sterkt nedbrutt ved, tyder på et historisk brudd i kontinuiteten av død ved. Bergvegger, og blokkmark ble observert. Funn av rynkeskinn, svartsonekjuke, granrustkjuke og rødmuslingmose. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersone på nordside mot vernskoggrensen. Myrehogget nord BN , Gammel granskog, C-verdi, 14 daa. Matdalen vest BN , Gammel granskog, B-verdi, 9 daa. Markert sydvendt kløft med bergvegger og ur. Granskog på blåbær, småbregne og lågurtskog. Innslag av lauv: Selje, bjørk, rogn og hegg. Død ved av gran i alle stadier og lauv, er de viktigste elementer. Lite spor etter hogst, men få gamle og grove trær. Funn av duftskinn, svartsonekjuke og granrustkjuke. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Grensene er lagt oppå kanten av kløfta, så buffersone synes unødvendig. Langtjernåsen sør BN , Gammel granskog, B-verdi, 14 daa. Slak nordøstvendt forsenkning og topparti på kolle. Granskog på blåbær, lågurt, høgstaude og småbregneskog på relativt god bonitet (G11-G14) med innslag av røsslyng-blokkebærfuruskog på toppen. Relativt grovvokst granskog (opp til 60 cm) med en god del død ved av gran (opp til 40 cm), mest av middels og sterkt nedbrutte stadier tilsier en viss kontinuitet. Gammel furuskog på toppen, med tiurbeitede furuer og grov gammel furu (ca 80 cm). Funn av rosenkjuke, svartsonekjuke, granrustkjuke, duftskinn på granved, glattvrenge og stiftfiltlav på osp. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Buffersone i nord, vest og sør. Østsiden avgrenses av hogstflate. Ramla nordvest BN , Gammel furuskog, C-verdi, 9.8 daa. Vardetjern nordvest BN , Gammel granskog, C-verdi, 11 daa.

8 Lokalitet med huldrestry. Avmerket på kart fra Holtefjell-registreringene til Hanssen (2000), men ikke omtalt i rapporten. Vardetjern øst BN , Gammel granskog, C-verdi, 3.5 daa. Nøkkelbiotop H1 (Hanssen 2000). Vestbyvarden BN , Gammel granskog, C-verdi, 16 daa. Vestbyvarden sør BN , Gammel granskog, C-verdi, 18 daa. Østvendt liside. NB: usikker lokalisering: i forhold til høyde og bredde i liside. Østvendt liside. Til dels grov (opp til 60 cm) granskog på lav bonitet (G8) på småbregne, lågurt og blåbærskog. Mye død granved i forholdsvis grove dimensjoner (opp til 40 cm). Alle nedbrytningsstadier representert. Innslag av voksne trær av bjørk, selje og rogn. Ingen signalarter observert. Anbefalt forvaltning: Ikkehogst. Buffersoner vurderes som unødvendig. Vestbyvarden sør II BN , Gammel boreal lauvskog, B-verdi, 9.1 daa. Østvendt liside. NB: Usikker lokalisering: I forhold til høyde i liside, men ikke i forhold til bredde. Produktivt område med store graner (opp til 60 cm) og høyt innslag av lauv; seljer (opp til 40 cm), rogner og bjørker på lågurt, høgstaude, småbregne og blåbærskog. Alm, lønn og gråor ble også funnet. En del død ved av gran (opp til 50 cm) og lauv (opp til 40 cm). Alle nedbrytningsstadier representert. Artsmangfold Biotopen er rik på karplanter sammenliknet med resten av det undersøkte området. Følgende arter ble funnet: Teiebær, jordbær, bringebær, skogstorkenebb, stankstorkenebb, tyrihjelm, kvitsoleie, tysbast, trollbær, vendelrot, hengeaks, legeveronika, ormetelg, fjellmarikåpe, blåveis, taggbregne og putevrimose. Funn av de tre sist nevnte artene tyder på at deler av biotopen var kalkrik, noe som ikke ble observert ellers i randområdene. Dette var også eneste sted det ble funnet edellauvtrær. Funn av granrustkjuke og lodnevrenge. Anbefalt forvaltning: Ikkehogst. Biotopen avgrenses av skrapskog på oversiden (vest) og av brattere område med skrapskog lenger nord. Ser ikke behov for buffersoner på de andre sidene. Ristvedtseteråsen vest BN , Gammel boreal lauvskog gammel ospeskog, B-verdi, 7.2 daa. Vestvendt side. Ospelokalitet med konsentrasjon av osp i små dimensjoner (opp til 25 cm) av levende trær og død ved, både stående og liggende, mest ferske stadier, i blanding med granskog på blåbærskog. Middels bonitet (G11). Biotopen har vært utsatt for sterkt inngrep gjennom uttak av en del store graner. Lenger nede i lia finnes en ny hogstflate. Funn av stiftfiltlav, ospeblæreglye, stor ospeildkjuke og brun ospekjuke. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst så lenge biotopen har ospeelementer av nøkkelbiotop kvaliteter. Kan deretter drives økonomisk. Ser ikke behov for buffersone. Ristvedtseteråsen toppen BN , Gammel furuskog, B-verdi, 5.1 daa. Gammel naturskogspreget furuskog på røsslyng-blokkebær og blåbærskog på lav bonitet (F8 og skrapskog), og granskog på blåbærskog. Relativt bra innslag av død ved av furu (læger og gadd), men glissen skog på delvis skrapskog, kan forklare mangel på store konsentrasjoner. Relativt små dimensjoner (opp til 50 cm), men

9 kronglete og trolig gamle furuer. Parti med granskog av små dimensjoner, men trolig med gamle trær og godt innslag av død ved. Lite spor etter hogst. Funn av duftskinn. Anbefalt forvaltning: Ikke hogst. Ser ikke behov for buffersone. Øst for Hafella BN , Gammel granskog, B-verdi, 4.2 daa. Lokaliteten består av blåbærgranskog. Flatt søkk som vender mot nord. Stiger med 20-30º mot sør. Liten siklebekk i bunnen. En del død ved av gran opp til 30 cm bryst høyde diameter. Svært lite hengelav, noe kvistlaver. En del forkrøplet osp med ganske grov bark. Noe bjørk og rogn i små dimensjoner. Sikre tilgang på død ved av gran gjennom å spare større trær. Ingen hogst av lauvtrær. Ingen tekniske inngrep. Salsåsen nv. for toppunktet BN , Gammel furuskog, B-verdi, 1.9 daa. Lokaliteten består av røsslyngfuruskog. Furudominert "topp"skog med temmelig grove furutrær. En del granlæger, men totalt lite død ved. Avgrenset av skrinne koller og myr. Plukkhogst av gran på frossenmark. Ingen hogst av furu. Salsåsen rett sør for toppunktet BN , Gammel granskog, B-verdi, 5.8 daa. Lokaliteten består av blåbærgranskog. Sør- til østvendt skog med absolutt godt naturskogpreg. En god del død granved også med dimensjoner over over 50 cm bryst høyde diameter. Noe grov rogn, en del bjørk. Furu mot toppen. Mye kvistlaver, men lite stry- og skjegglaver. Ikke hogst opp mot toppen. Forsiktig plukking av gran lenger ned. Salsåsen, sør for BN , Gammel granskog, B-verdi, 8.4 daa. Lokaliteten består av blåbærgranskog / gransumpskog. Søkk og flatt parti med sumpig skog. Mye død og døende ved, men svak grad av kontinuitet. Forsiktig hogst på det flate området og ingen hogst i søkket. Viktig å sikre tilgang på død granved. Arter Artskart: ikke rukket å hente ut data.