9. Forklaring av ord og uttrykk

Transkript

1 9. Forklaring av ord og uttrykk Bonitet: Boreal: Eksposison: Epifytt: Fellskog: Frede: Gen: Gen-bank: Hogstklasse: Hogstmodenhet: mpediment: Klimaks: Kontinuitet: Kryptogam: Pionertrær: Plantesamfunn: Produktiv skog: Skogkultur: Et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. Nordlig. Brukes i forbindelse med forekomst og utbredelse av dyre- og plantelivet. Boreal region dekker en bred sone på den nordlige halvkule. Denne sonen deles videre inn i sørboreal, ellomboreal og nordboreal region. Beskrivelse av terrengets hellningsretning (nordvent osv.). Planter som vokser på andre planter uten å snylte (f.eks. lav og mose som vokser på trær). Høytliggende skog der klimaforholdene sterkt begrenser trærnes muligheter for vekst og foryngelse. Er identisk med nordboreal region. naturvernloven blir begrepet frede brukt ved opprettelse av naturreservat og naturminner. Vern er et videre begrep som blir brukt mer generelt om arbeidet med naturvernloven. Arveanlegg Et areal som er avsatt med det formål å bevare planter og dyrs naturlige arvelige variason og utvikling av dette. Uttrykk for et skogbestands utviklingstrinn mhp. alder og tetthet. : Hogstflate før foryngelse. l: Foryngelse/ung skog. ll: Yngre produksonsskog. V: Eldre produksonsskog. V: Hogstmoden skog. Et begrep som sier at skogen (bestandet)på grunn av alder eller tilstand ikke lenger gir den nødvendige økonomiske avkastning. Skogmark med lavere tømmerprodukson enn 0,1 m3 (100 l) pr. dekar og år. Den vegetasonstilstand som blir resultatet av lang tids naturlig utvikling. En uavbrutt sammenheng. Skog som har vært bevokst i flere tregenerasoner uten fysiske inngrep av mennesker. Fellesbetegnelse på moser, lav, sopp og alger. De trearter som først naturlig inntar et leveområde (f.eks etter en skogbrann, vindfelling). En gruppe plantearter med stort sett samme struktur og artssammensetning. Skog der marka produserer over 0,1 m3 pr. dekar og år. Tiltak med sikte på å dyrke fram ny skog f.eks. planting, rydding, grøfting, markberedning. 207

2 Skogfaser: Sukseson: Økosystem: Utviklingsfaser i en urskog. Ungdomsfase: Ung skog under foryngelse (varierende trehøyder); Optimalfase: "Voksen" vital skog (like trehøyder), Aldersfase: Eldre skog som begynner å brytes opp (mindre åpninger, ulike trehøyder), Oppløsningsfase: Gammel skog "på retur" (store åpninger med foryngelse, ulike trehøyder), Bledningsfase: Uevnaldret skog (foryngelse på mindre flater). En serie vegetasonsendringer som finner sted etter en brann, vindfellinger, hogst m.m.). Alle plante- og dyresamfunn med tilhørende milø innen et avgrenset område. 208

3 10. Litteraturliste Barskogutvalget Forslag til retningsliner for barskogvernet. DN-rapport nr s BØrndalen, J.E., Branderud, T.E Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogtyper i Norge. Generell del. DN-rapport nr Dahl, E., Elven, R., Moen, A., Skogen, A., Vegetasonsregionkart over Norge 1: Nasonalatlas for Norge. Statens Kartverk. Holien, H. & TØnsberg, T Boreal regnskog i Norge - habitatet for trøndelagselementets lavarter. Blyttia 54: ngeløg, T., 1981 Floravård skogsbruket. Allmen del. Skogstyrelsen. 153 s. Korsmo, H Status over vernet barskog i Norge. 0koforsk utredning 1987:5,41 s. Landbruksdepartementet Årsmeldinger fra skogavdelingen. Lykke, J. m.fl Skogen. Gyldendal Norsk Forlag. 160 s. Norges offentlige utredninger 1989:10 Flersidig skogbruk. Norsk nstitutt for ord- og skogkartlegging Landsskogtakseringene. Sandlund, O.T. Biologsik mangfold i Norge. En landstudie. DN-rapport nr 5a Solheim, R Barskogøkologi og Zoologiske verneinteresser, tilpasninger og habitatkrav hos insekter, fugler og pattedyr i et dynamisk økosystem. 0koforsk Utredning 1987: s Statistisk Sentralbyrå Skogstatistikk. Statistisk Sentralbyrå. Landbrukstellingen fra Statistisk Sentralbyrå Naturmiløet i tall. Storaunet, K.O. Rolstad, J., Gerde,. & Rolstad, E Nyere skoghistorie og forekomst av utvalgte lav-arter i kystgranskog i Namdalen. Rapport fra skogforskningen. Supplement 4, Stortingsmelding nr 68 ( ) Vern av norsk natur. Stortingsmelding nr 18 ( ) Næringspolitikken i skogbruket. Stortingsmelding nr 46 ( ) Milø og Utvikling. Stortingsmelding nr 62 ( ) Ny landsplan for nasonalparker og andre større verneområder. Stortingsmelding nr 13 ( ) FN-konferansen om milø og utvikling. Stortingsmelding nr 40 ( ) Opptrapping av barskogvernet fram mot år St-prp. nr 8 ( ) Landbruk i utvikling. 209

4 Størkersen, ø.r. Truete arter i Norge. DN-rapport nr Verdenskommisonen for Milø og Utvikling Vår felles framtid. Tiden Norsk Forlag. Registreringsrapporter: DN-rapport Se Gaarder et al Gaarder, G., Holien, H. Håpnes, A. & Tønsberg, T Borea1 regnskog i Midt-Norge. Direktoratet for naturforvaltning. DN-rapport 1997:2. Gaarder, G nventering av barskog i Midt-Norge i Miløfaglig Utredning, rapport 1997:4. Gaarder, G nventering av barskog i Midt-Norge og Buskerud i Miløfaglig Utredning, rapport 1998:1. Korsmo, H., Angell-Petersen, L, Bergmann, H.H. & Moe, B Vernrplan for barskog. Regionrapport for Midt-Norge. -NNA Utredning 6:1.99 Korsmo, H. Edenius, L. Moe, B. & Svalastog, D nventering av verneverdig barskog i sørlige del av Nordland. NNA Oppdragsmelding 228: Svalastog, D Tilleggsinventering av verneverdig barskog i Midt-Norge. NNA Oppdragsmelding 394:

5 1 ll l l Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale fagorganet for naturforvaltning i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er underlagt Miløverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gennom ulike lover og forskrifter. Utover lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miløproblemer ved samarbeid, rådgivning og informason overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. DNs publikasonsserier Direktoratet for naturforvaltning utgir fire publikasonsserier: DN-rapport er resutatet av et utredningsarbeid som er gennomført av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. DN notat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater o.l. DN-håndbok gir veiledning, konkrete råd og eventuelt direktiver i spørsmål om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer. Utredning for DN er utarbeidet av andre på oppdrag fra DN. nnholdet har karakter av råd til DN, og vil være med på å danne grunnlaget for at DN seinere kan innta standpunkter eller treffe beslutninger.

6 1995-1: : : : : : : : Oversikt over DN-rapporter 1995 Forvaltning av hortevilt mot år Handlingsplan.50,- Handlingsplan for kalkingsvirksomheten i Norge mot år Forkortet utgave 50,- Naturvernområder i Norge ,- Wilderness Quality Mapping in the Euro-Arctic Barents Region Utgått Virkninger av økt stormaktivitet på økosystemer 50,- nngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep 50,- Strategi for overvåking av biologisk mangfold 50,- Handlingsplan for kalkingsvirksomheten i Norge mot år , : : : : :, : : Status for verneområde der verneverdiane er trua.50,- Handlingsplan for forvaltning av gess 50,- Forvaltning av nasonalparker 50,- Plan for tiltak i verneområde ,- Forslag til revidert handlingsplan for friluftsliv mot år ,- Plan for tiltak i nasonalparker ,- Barskog i Nord-Norge. Utkast til verneplan 50, l; J! : : ] " : : : nnlandsfiskeprogrammet ,- Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer 50, Plan for overvåking av biologisk mangfold 100,- Conservation and Management Plan for the Svalbard Population of the Bamacle Goose 100,- Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan 50,-

7 l i Kr. 50,- DREKTORATET FOR NATURFORVALTNNG 7005 Trondheim. Tlf Faks: Ol. TE 794 SBN SSN