regnskog i Midt-Norge Registreringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "regnskog i Midt-Norge Registreringer"

Transkript

1 regnskog i Midt-Norge Registreringer

2 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 1997: Boreal regnskog i Midt-Norge. DN-rapport 1997:2. Forsidebilde: Boreal regnskog, Dølaelva naturreservat Foto: J. A. Sæter. Layout: G. Gaarder, H. Holien, E. Arneberg. Trykk: Adresseavisen Offset, Trondheim Opplag: 1000.

3 Boreal regnskog i Midt-Norge Regis trering er TRONDHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2, 7005 Trondheim Telefon: Telefaks: Nr Tittel: Boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringer Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: 328 ISSN ISBN TE 772 Emneord: Barskog Boreal regnskog Midt-Norge Dato: Keywords: Coniferous forest Boreal rain forest Central Norway Ekstrakt: Den boreale regnskogen har sin europeiske hovedutbredelse i Midt-Norge. Skogen er en særpreget, fuktig kystskog med gran som dominerende treslag, og med et betydelig mangfold av lavarter. Direktoratet for naturforvaltning har vært ansvarlig for et prosjekt med målsetning å kartlegge og verdisette gjenværende forekomster av boreal regnskog. Gjennom prosjektet er det tilsammen kartlagt ca daa boreal regnskog, fordelt på 212 lokaliteter. En regner med at dette er et godt estimat på hvor mye som er igjen av skogtypen. Alle inngrep som er med på å forandre fuktighetsforholdene, truer skogtypen. Hogst og veibygging er de mest direkte truslene. Synliggjøring av lokaliteter og verneverdier øker muligheten til å ta vare på skogtypen i videre arealplanlegging. Abstract: The boreal rain forest has its main European distribution in Central Norway. The forest is characterised as a moist coastal spruce forest with high diversity of lichen species. The Directorate for Nature Management has been in charge of a project which is airned at a complete mapping and evaluation of the remaining locations of boreal rain forest. 213 localities or ca 2000 hectars of boreal rain forest is registered through the project which is considered to be a good estimate of the remaining area. All disturbance of the rain forest which induce changes in the humidity balance, can be seen as a threat. Forestry and constmction of roads are considered to be the main threats. A mapping of location and value of the ramaining rain forest enables local authorities to incorporate such areas into future area planning.

5 FORORD Direktoratet for naturforvaltning (DN) tok vinteren initiativ til inventering av de lavrike, kystnære skogene i Midt-Norge. Gjennom arbeidet med verneplanen for barskog ble en gjort oppmerksom på denne internasjonalt særegne skogtypen. Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre status for boreal regnskog i Midt-Norge. Registreringene og utformingen av rapporten er gjennomført av Geir Gaarder og Arnodd Håpnes fra konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans., førsteamanuensis Tor Tønsberg, Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Håkon Holien, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer. Prosjektet er utført i nært samarbeid mellom konsulentene og fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Det har også vært kontakt og samarbeid med skogbruks- og miljøvernetater i de berørte kommunene og lokale skogeierforeninger, b1.a. ved gjennomføringen av distriktsvise skogdager i Konsulentene står ansvarlig for de faglige vurderingene i rapporten. Det er grunn til å presisere at de foretatte registreringene ikke har vært et verneplanarbeid. Resultatene vil allikevel være et viktig faglig grunnlag ved vurdering av nye barskogreservater. Særlig lavlandsutformingen av boreal regnskog er en så særpreget, sjelden og truet skogtype at direktoratet anbefaler at registreringene medfører at alle de gjenværende forekomstene bevares gjennom tilgjengelige virkemidler. Når en gjennom denne rapporten har fått kjennskap til lokalitetene med boreal regnskog, skal det være mulig å ta hensyn til verneverdiene i denne skogtypen. Vi håper at rapporten vil kunne fungere som et viktig verktøy både i kommunenes og skogbrukets arealplanlegging slik at folk i framtida også kan glede og undre seg over disse særpregete skogene som det ikke finnes maken til ellers i Europa. Trondheim Stein Lier-Hansen direktør

6 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Hva er boreal regnskog? Indikatorarter for boreal regnskog BOREAL REGNSKOG 12 4 MATERJALE OG METODER Prosjektbeskrivelse Nomenklatur Feltarbeidet Registrerte opplysninger Kartfesting av lokalitetene Verdiprioritering av lokalitetene Områdebeskrivelsene Informasjon Dekningsgrad av registreringene... 5 HENSYN Økologiske krav Trusler og hensyn i boreale regnskoger Hensyn inntil boreale regnskoger OVERSIKT OVER REGISTRERTE LOKALITETER OMRÅDEBESKRIVELSER Agdenes kommune. Sør-Trøndelag Bjugn kommune. Sør-Trøndelag Klæbu kommune. SØr-Trøndelag Osen kommune. Sør-TrØndelag Rissa kommune. Sør-Trøndelag Roan kommune. Sør-Trøndelag Tydal kommune. Sør-Tr~ndelag Åfjord kommune. Sør-Trøndelag Flatanger kommune. Nord-TrØndelag Fosnes kommune. Nord-Trøndelag Grong kommune. Nord-Trøndelag Høylandet kommune. Nord-Tr~ndelag Leka kommune. Nord-Trondelag kommune. Nord-Trøndelag '7.15 kommune. Nord-Trøndelag Nærøy kommune. Nord-Trøndelag kommune. Nord-TrØndelag Snåsa kommune. Nord-Trøndelag Steinkjer kommune. Nord-Trøndelag Verran kommune. Nord-Trøndelag Bindal kommune. Nordland Br~nnøy kommune. Nordland Hemnes kommune. Nordland Leirfjord kommune. Nordland Rana kommune. Nordland

7 SØrnna kommune. Nordland Vefsn kommune. Nordland ANDRE FUNN AV TRUEDE LAV LITTERATUR Vedlegg I: Registreringsskjema for inventering av boreale regnskoger i Midt-Norge Vedlegg 11: Rettledning for utfylling av registreringsskjemaet Vedlegg DI: Liste over omtalte arter Vedlegg rv: Samlet arealoppgave for registrerte lokaliteter i Midt.Norge Vedlegg V: Oversikt over tilleggsregistreringer av boreal regnskog pr. oktober

8 1 SAMMENDRAG Boreal regnskog betegner den fuktige granskogen en finner visse steder langs kysten av Midt- Norge. Boreal betyr nordlig, og brukes i forbindelse med forekomst og utbredelse av flora, vegetasjonstyper og fauna. Regnskog er definert som et skogøkosystem med planteliv som er avhengig av konstant høy fuktighet i alle sjikt (Holien og TØnsberg 1996). I nordlige regnskoger, der nedborstallet er forholdsvis lavt, blir luftfuktigheten opprettholdt ved lav fordamping. Dominerende treslag i boreal regnskog er gran og eller lovtrær som gråor, bjørk, osp, selje og rogn. Skogtypen lar seg lettest identifisere gjennom en frodig treboende (epifyttisk) lavflora. Det europeiske hovedområdet for boreal regnskog strekker seg fra Agdenes og Snillfjord i SØr- Trondelag, nordover langs FosenhalvØya, gjennom Namdalsområdet og videre nordover langs Helgelandskysten omtrent til Rana i Nordland. Ellers i Europa finnes boreal regnskog i vestlige deler av Skottland og i Nord-Irland. Forekomstene av boreal regnskog i Norge er derfor interessante i internasjonal sammenheng. Målet med prosjektet var å kartlegge lokaliteter med boreal regnskog, beskrive forekomstene og gruppere dem i tre klasser etter verneverdigheten. I tillegg Ønsket man å vurdere framtidige inngrep/trusler for områdene. Feltarbeidet ble startet i 1994 og var planlagt ferdig våren 1995, men ble forlenget. Registreringene ble gjort systematisk etter et eget feltskjema. På tross av begrenset tid til feltundersøkelse, og et stort unders~kelsesområde, regner en med å ha fått oversikt over forekomstene av boreal regnskog i de fleste distrikter. I tillegg er det gjort supplerende underserkelser i 1996 og Hver lokalitet ble beskrevet, inntegnet på kart og arealberegnet. Verdiprioriteringen ble foretatt etter på forhånd oppsatte kriterier. Lokalitetene ble kategorisert etter om de inneholdt typiske eller spesielle forekomster av boreal regnskog, og videre i tre kategorier etter representativitet og verneverdighet. Skog som ikke kunne karakteriseres som regnskog, men som likevel var verdifull, er vurdert for seg. De tre fylkesmennene i de berorte fylkene ble tidlig informert om prosjektet. Skogeierforeningene og kommunene ble informert om oppstart av registreringene, og de ble holdt lopende informert under arbeidet. 217 lokaliteter i 27 ulike kommuner, ble til sammen registrert i 1994 og 1995, og er nøye beskrevet i denne rapporten. 184 av disse lokalitetene hadde forekomster av boreal regnskog og utgjorde et areal på ca daa. I vedlegget til rapporten er tilleggsregistreringene med boreal regnskog fra 1996 og 1997 tatt med (28 lokaliteter). Til sammen er det derfor gjennom prosjektet registrert 212 lokaliteter med forekomster av boreal regnskog, med totalareal på ca daa. 30 av disse lokalitetene er gitt tre-stjernes verneverdi, mens 79 er gitt to-stjerners verneverdi. Alle inngrep som resulterer i endrede fuktighetsforhold truer de boreale regnskogene. Det er derfor vanskelig å tilrå noen form for hogst i de mest verdifulle lokalitetene. Forskerne anbefaler videre skånsomme hogstformer i lokalitetene med lavere verdi. En mangler fortsatt kunnskap om slike skogers tålegrense for ulike typer hogst. Prosjektet gir derfor ingen entydige svar til skogbruket om forvaltning av boreal regnskogslokaliteter.

9 2 INNLEDNING Norge er i vegetasjonshistorisk sammenheng et ungt land. Det er bare år siden isen begynte å trekke seg tilbake og gav muligheter for planter og dyr til å etablere seg. Likevel er noen av våre forholdsvis unge Økosystem særpregede i internasjonal sammenheng. Grana kom hit til landet for bare 2500 år siden, og sprer seg fortsatt naturlig mot nord og vest. De fuktige grandominerte skogene i Midt-Norge har plantesamfunn med arter som bare finnes i noen få andre områder på jordkloden. Disse fuktige skogene karakteriseres som de nordlige, eller de boreale regnskogene, med frodig og artsrik flora av treboende planter (epifytter), særlig lav. De boreale regnskogene er best utviklet i lavlandet på steder med h ~y og jevn luftfuktighet som i bekkeraviner, ved fossefall, i sumpskoger og i kystnære, beskyttede lisider. I Norge finnes boreale regnskoger i et belte langs kysten fra FosenhalvØya i SØ~-Trondelag, gjennom Nord-Tr~ndelag og opp til Helgelandskysten. Også videre nordover i Nordland og inn i Troms, utenfor granas naturlige utbredelse, forekommer boreale regnskoger, men da i en mer artsfattig utforming (se også Holien & TØnsberg 1996). Norge har et viktig ansvar, både nasjonalt og internasjonalt, for å ta vare på restene av de boreale regnskogene. Det har derfor vært naturlig med en Økt fokusering på disse særpregede skogene de siste årene. De kom for første gang i søkelyset under arbeidet med verneplan for barskog på slutten av 80-tallet, men fram til det siste har kunnskapen om dem vært mangelfull, både blant fagfolk og allmennheten. Det har vært stort behov for bedre kunnskap om de boreale regnskogenes arealomfang, lokalisering, trusler og behov for hensyn. Målsettingen med dette prosjektet har vært å avklare enkelte av disse sp~rsmålene, i forste rekke ved å registrere gjenværende forekomster av boreal regnskog. Det er lagt mest vekt på registrering av lavfloraen på trær. Lavfloraen er så langt en kjenner til, det mest karakteristiske ved disse skogene. De boreale regnskogene er svært sårbare for intensiv skogsdrift. Ved gjennornf~ring av skogsdrift i disse områdene, er en avhengig av at det tas spesielle hensyn med tanke på å bevare særpreget og mangfoldet. Prosjektet har lagt vekt på å få fram hvor forekomstene er og i den grad det har vært mulig, hvordan de kan påvises og hvilke hensyn de krever.

10 Landskap med boreal regnskog. Fra Trollenget i Flatanger (lok. 45). Foto: Geir Gaarder. I kog miljø Nan ndalsi Zoto: Geir :d foss. Fra (lok. 7 '6). iarder.

11 3 BOREAL REGNSKOG 3.1 Hva er boreal regnskog? Boreal betyr nordlig, og brukes i forbindelse med forekomst og utbredelse av flora, vegetasjonstyper og fauna. Den boreale sonen strekker seg gjennom de skandinaviske land og de nordlige deler av Russland og Nord-Amerika. Begrepet regnskog er tidligere mest brukt om de tropiske regnskogene. Da regnskog er definert som et skogøkosystem med planteliv som er avhengig av konstant høy fuktighet i alle sjikt (Holien og Tønsberg 1996), dekker dette begrepet også visse særpregete fuktige skogtyper i nordlige strøk. I tropiske regnskoger opprettholdes luftfuktigheten av rikelig nedbør, mens i nordlige regnskoger der nedbørstallet er lavere, blir luftfuktigheten opprettholdt av lavere fordamping. I området hvor boreal regnskog forekommer er nedbøren allikevel relativt sett høy (normalt over 1200 mm per år, ofte betydelig høyere). Antall dager med målbar nedbør er normalt minst 200, ofte betydelig høyere. Med boreal regnskog i Norge, menes kystskog, normalt med gran som dominerende treslag. Boreale løvtrær som gråor, bjørk, osp, selje og rogn gjør seg gjeldende i større eller mindre grad. Etter som grana ennå ikke har nådd sitt fulle utbredelses-potensiale i våre kyststrøk omfatter boreal regnskog også en del løvtredominerte skoger. Særlig gjelder dette i de ytterste kyststrøkene og kanskje spesielt nordover langs kysten av Nordland, Nordgrensa for boreal regnskog kan derfor foreløpig ikke trekkes eksakt, men det kan nevnes at en viktig boreal regnskogs-indikator som fossenever finnes helt nord til Troms (Krog m.fl. 1994). Det europeiske hovedområdet for boreal regnskog hvor gran er dominerende treslag, strekker seg fra Agdenes og Snillfjord i sør, nordover langs Fosenhalvøya og Namdals-området nord til Rana. I Namdalen strekker området seg lenger østover fordi kystklimaet på grunn av topografien får trenge spesielt langt inn. I Europa for øvrig finner en regnskog i vestlige deler av Skottland og i Nord-Irland. Sørgrensa for boreal regnskog faller omtrent sammen med nordgrensa for eik. I boreal regnskog mangler varmekjære karplanter og edelløvtrær. Edelløvskog i boreonemoral sone (nordlig edelløv- og barskogsone) i nedbørrike strøk på Vestlandet faller inn under begrepet temperert regnskog slik dette er brukt flere steder i verden (se f.eks. Kantvilas 1988, Kirk & Franklin 1992). Klimatisk sett kan regnskog derfor sies å forekomme langs hele vår vestkyst. Den boreale regnskogen i Norge er behandlet av Holien & Tønsberg (1996), og en grundigere gjennomgang av skogtypen er å finne der. 3.2 Indikatorarter for boreal regnskog Det viktigste vegetasjonsmessige særtrekket ved boreal regnskog er, som for all regnskog, en artsrik og frodig flora av epifytter (treboende planter). I den boreale regnskogen vil det si lav og moser. I Europa har en del lavarter enten sitt eneste eller sitt viktigste leveområde i de boreale regnskogene og disse artene har gitt opphav til det plantegeografiske begrepet «trøndelagselementet» (Holien & Tønsberg 1996). Systematisk registrering av disse lavartene kan derfor benyttes til å identifisere boreal regnskog og til å gradere denne med hensyn til verdien av skogens biologiske mangfold. Utbredelsen til groplav avgrenser trøndelagselementet og boreal regnskog godt, se fig. 1 & 2 og bilde.

12 Lungenever-samfunnet danner klimaks i epifytt-samfunnene på lovtrær i boreal regnskog og er artsrikt og som regel svært frodig utviklet. Dominante arter er lungenever, skrubbenever, vrengelavarter og kystårenever. Dette er arter med vid utbredelse også utenfor den boreal regnskogen, men som her opptrer spesielt rikelig, stedvis også på gran i Midt-Norge. Karakterarter i boreal regnskog vil være arter som både i nasjonal og internasjonal sammenheng kun finnes i regnskogsmiljø. Av disse er tronderlav, fossenever og granfiltlav arter som bare finnes i boreal regnskog og fungerer derfor bra som skillearter mot temperert regnskog. Skorpelavarter som Arthothelium nowegicum, Gyalideopsis piceicola, Pyrrhospora subcinnabarina og Rinodina disjuncta horer også til denne gruppen. Andre arter som f. eks. sølvnever, kystfiltlav, gullprikklav og rund porelav har vid utbredelse også i tempererte og tildels subtropiske regnskoger. De fungerer imidlertid godt som indikatorarter for (boreal) regnskog. Blant arter som er knyttet til næringsfattig og sur bark (på gran) er skrukkelav og trådragg viktige indikatorer. Mens skrukkelav som epifytt (den forekommer relativt hyppig også på skyggefulle berg langs hele vestkysten) hovedsakelig er knyttet til boreal regnskog, er trådragg vidt utbredt i Fennoskandia og representerer en gruppe arter som generelt sett er knyttet til sumpskoger, men som trolig har noen av sine storste konsentrasjoner i boreal regnskog. Fig. 1. Kjent utbredelse av groplav i Europa. Utbredelsen i Midt-Sverige er ikke kontinuerlig som kartet kan gi inntrykk av. Den opptrer der som sumpskogsart. Arten er mye vanligere i Trondelag.

13 Fig. 2. Kjent verdensutbredelse av groplav. Groplav. Foto: P. Fredriksen.

14 Lungenever på grankvister. Frodig forekomst av denne arten på gran indikerer et godt miljø for epifyttiske lav. Fra Engan - Kattmoen i (lok. 163). Foto: A. Håpnes. Sumpgranskog i DØlaelva skogreservat. Typisk habitat for blant annet granfiltlav. Trådragg kan sees på grana ved bekken. Foto: G. Gaarder.

15 Boreal regnskog i. Tre av konsulentene for rapporten ved treet der tronderlav ble funnet i Forrige norske funn er fra Foto: J.A.Sæter. Skrubbenever, gullprikklav og filtlavarter på rogn. Legg merke til beiteskader av elg. (lok. 23 Loppholet i Åfjord) Foto: H. Holien. Trådragg. Foto: G. Gaarder.

16 Skorpefiltlav. Foto: P. Fredriksen. Kystfiltlav (Øverst). Vanlig blåfiltlav (nederst). Foto: A. Håpnes.

17

18 Lecanora cinerofusa. Foto: P. Fredriksen. Pyrrospora subcinnabanna. Foto: P. Fredriksen Gyalideopsis piceicola. Foto: P. Fredriksen.

19 20 4 MATERIALE OG METODER 4.1 Prosjektbeskrivelse Prosjektet startet opp i 1994 og skulle omfatte: - En kartlegging av lokaliteter der boreal regnskog med velutviklet epifyttflora er påvisdantas å forekomme - Beskrivelse av forekomstene - Angivelse av mulige/sannsynlige framtidige inngrep/trusler - En gruppering av områdene i tre klasser basert på en innbyrdes prioritering - En kort vurdering av om områdene eventuelt kan tge inngrep i form av hogst Undersøkelsesområdet er kjerneområdet for boreal regnskog, og inkluderte opprinnelig Sør- Trøndelag med Fosenhalvøya, midtre og ytre deler av Nord-Trøndelag og de 4 sørligste kommunene på Helgelandskysten i Nordland. I 1995 ble det i Nordland utvidet opp til Saltfjellet, for å få en bedre oversikt over skogtypen nord for Helgeland. 4.2 Nomenklatur Navnsetting og systematikk for karplanter følger Lid & Lid (1994), men bokmålsform er brukt ved eventuelle avvik fra nynorskform. For busk- og bladlav følges Krog m.fl. (1994). Nomenklatur for skorpelav følger Santesson (1993), med tillegg for Bacidia caesiovirens (Ekman & Holien 1995), slekta Biatora (Printzen 1995) og Micarea clavopycnidiata (Brodo & Tønsberg (1994). Nomenklatur for sopp følger Ryvarden & Gilbertson (1993, 1994). Nomenklatur for moser følger Frisvoll et al. (1995). Liste over latinske navn finnes i vedlegg Feltarbeidet Før oppstart laget forskerne relativt detaljerte instrukser for feltarbeidet, med et eget feltskjema (vedlegg I) og en rettledning til dette (vedlegg 11). Skjemaet ble fylt ut for hver enkelt lokalitet. I tillegg ble lokalitetene inntegnet på kart, primært økonomisk kart i målestokk 1:5000, men når det ikke var tilgjengelig eller hensiktsmessig ble andre typer brukt (spesielt M-711-serien i målestokk 1:50.000). Sammen med utsending av forhåndsinformasjon om prosjektet ble det oppfordret til å bidra med forslag til områder som burde undersøkes, og som følge av dette har det kommet noen innspill som ble undersøkt. De fleste av de undersøkte lokalitetene er allikevel valgt ut under feltarbeidet av inventørene, basert på hva som ble observert i felt (vurdering av skogtilstand, topografi m.m.). I tillegg ble det foretatt kartstudier, og i enkelte tilfeller også benyttet flybilder som grunnlag. 4.4 Registrerte opplysninger Feltskjemaet og rettledningen gir informasjon om hva som ble registrert på lokalitetene. Det er likevel behov for enkelte kommentarer til nøyaktigheten av registreringene og fremstillingen av resultatene i rapporten. Innholdet i feltskjemaet og definisjoner/avgrensninger av de ulike punktene er gjort ut fra hva forskerne har sett som praktisk ved denne undersøkelsen. I en del tilfeller samsvarer de med hva som har vært brukt i andre, sammenlignbare undersøkelser, andre ganger er det avvik.

20 Vegetasjonstypene følger hovedsakelig Fremstad & Elven (1987). Det er få avvik fra denne, med et visst unntak for sumpskog. I denne undersøkelsen betegnes snellerike, fuktige skoger med innslag av litt bregner og urter som rike.sumpskoger, mens skoger med mye torvmoser, molte og lyng betraktes som fattige sumpskoger. Skogalderen er alltid bare skjønnsmessig vurdert og hensikten med dette punktet er å få en inndeling etter skogstruktur og trærnes tilvekst. Særlig bledningsfase har vært vanskelig å angi, da overgangene mot de andre fasene ofte er svært glidende. En del skog som hører inn under denne skogfasen har derfor antagelig blitt ført til andre skogfaser, spesielt aldersfase. Oppgitt mengde løvtrær i teksten gjelder grove trær, over ca 20 cm i brysthøydediameter (noe mindre for rogn og gråor). Omtalen fanger ikke opp trær av mindre dimensjoner. Lågekontinuitet (kontinuitet med hensyn på liggende, døde trestammer) gjelder bare for gran, så sant ikke annet er spesifisert. Lågekontinuitet er generelt vanskeligere å angi for løvtrær, b1.a. fordi de gjerne brytes ned raskere. Den er lettere å observere for furu, men denne arten forekommer sjeldent eller aldri i de boreale regnskogene. For høystubber gjelder på samme måten som for læger at det er gran som normalt har vært aktuelt treslag. Registrering av hogstspor har vært rettet mot forekomsten av avkuttede stubber. Det er opplagt betydelige lokale variasjoner i hvor lenge slike kan observeres i dette fuktige kystklimaet, men selv innen disse fuktige og ofte høyproduktive skogene vil det være mulig å oppdage stubber som er mange tiår gamle. Forekomsten av spesielt fuktige miljø (vassdrag, åpne sumper og kilder) og bergvegger er nøkkelelementer i skogen som ble registrert fordi de gir økt variasjon og artsmangfold. Størrelsesavgrensningene som er gjort i rettledningsskjemaet (ca 3 meter høye fosser og 4 m2 store bergvegger) har sin bakgrunn i erfaringsmessige nivåer for når en kan finne spesialiserte lavarter på eller tilknyttet elementet. De registrerte artene er i all hovedsak lavarter. I tillegg ble det rutinemessig lett etter en del vedboende sopp, men som det kommer fram av lokalitetsomtalene ble få interessante arter funnet. Det ble også notert interessante arter innen andre grupper, f.eks. nærings- og varmekrevende karplanter, samt plantegeografisk interessante arter som storrapp, mer eller mindre gammelskogstilknyttede fugler som hønsehauk og tretåspett, og eventuelle pattedyr av økologisk betydning, som bever. For lav ble det foretatt en streng prioritering av arter som ut fra eksisterende kunnskap antagelig er gode indikatorer på boreal regnskog. Blant disse ble hovedvekten lagt på buskog bladlav, b1.a. fordi skorpelavfloranen er vesentlig mer tidkrevende å inventere. Selv om det på forhånd knyttet seg noe usikkerhet til indikatorverdien til de ulike artene, antok forskerne at tidligere inventeringer i de midt-norske skogene hadde gitt en rimelig god oversikt. som det kommer fram i den generelle omtalen av boreal regnskog og omtalen av indikatorarter spesielt, så viste dette seg i stor grad å stemme. Bare små justeringer vil være aktuelt å utføre på skjemaer for seinere inventeringer. Det er grunn til å gjøre spesielt oppmerksom på at trønderlav ikke er ført opp på skjemaet. Dette skyldes selvsagt ikke at en ikke antok den hadde noen indikatorverdi, men at en anså sjansen for å gjenfinne den som så liten at det var unødvendig å sette den opp. Ved forberedelsene til feltarbeidet ble det avgjort at det ikke skulle brukes spesielle ressurser på å leite etter trønderlaven, men at registratoren skulle være oppmerksom på den, særlig i øvre deler av Namdalen.

21 4.5 Kartfesting av lokalitetene Under feltarbeidet ble det brukt kart i målestokk 1: (M-71 1-serien), eller økonomisk kartverk i målestokk 1: Dette medfører at nøyaktigheten på de avgrensede områdene vil variere noe, og det kan ikke utelukkes at feil (mistolkinger av kartet) kan ha oppstått i enkelte tilfeller. Noen steder har en fått tilgang på kart med informasjon om hogstklassefordelingen, der særlig avgrensningen av hogstklasse V har økt nøyaktigheten på avgrensningene. Ut over dette er det ikke gjennomført kontroller av avgrensningene. Nøyaktigheten på de avgrensede områdene er derfor normalt ikke bedre enn +l meter, og i enkelte tilfeller kan det forekomme avvik på over 50 meter fra det reelle. Formålet med registreringene har primært vært å kartlegge forekomsten av boreal regnskog. En har ikke vurdert avgrensningen av områdene i forhold til driftsplaner eller mulige verneforslag. Det er derfor viktig å være klar over at behovet for buffersoner normalt ikke er inkludert i de avgrensede områdene. De områdene som er blitt avgrenset på økonomisk kart er arealberegnet med planimeter. Hvert område er målt minst to ganger, og snittet er brukt, avrundet til nærmeste 5 dekar. Resultatet fra denne arealberegningen er så oppgitt under hver enkelt lokalitet, og brukt som grunnlag for arealoppgavene i vedlegg IV. 4.6 Verdiprioritering av lokalitetene En viktig del av prosjektet har vært å finne fram til de i biologisk sammenheng mest verdifulle boreale regnskogene som er tilbake i regionen. Under arbeidet med verneplan for barskog er enkelte lokaliteter med boreal regnskog verdivurdert, men da sammen med andre barskogslokaliteter og etter felles retningslinjer. Ved en intern vurdering og prioritering mellom boreale regnskoger er det nødvendig med et eget kriterieoppsett til verdsettingen. Nedehfor følger derfor de kriteriene som er benyttet for vurdering av områdenes naturverdi som boreale regnskoger. En har brukt omtrent samme inndeling som i verneplan for barskog (med 3 Masser og oppsplitting i type- og spesialområder), men gitt en noe annen definisjon: ** Typisk og svært godt utviklet boreal regnskog. * Typisk og godt utviklet boreal regnskog. Typisk, men mindre godt utviklet boreal regnskog. ***S Svært spesiell boreal regnskog. **S Spesiell boreal regnskog. *S Noe spesiell boreal regnskog. X Inventert lokalitet med naturverdi, men som ut fra artsmangfold ikke kan defineres som boreal regnskog i snever forstand. Grensene mellom de ulike kategoriene vil som ved andre verdivurderinger være relative (bestemt ut fra hvor mye som er tilbake av naturtypen). Ut fra dagens kunnskap om forekomsten av boreal regnskog er det en fordeling på omtrent 10% tre-stjerners områder, 30% to-stjerners og 60% en-stjernes områder. Begrensninger i ressurser til feltarbeidet, medførte at det i enkelte områder ble prioritert å rekke over de potensielt sett mest verdifulle lokalitetene. Dette gjaldt særlig i Sør-Trøndelag, og medførte at resultatene der gir en overvekt av to- og tre-stjerners områder. M.a.0. forekommer det utvilsomt relativt mange små regnskogslokaliteter i dette fylket som ikke er registrert.

22 Kriterier for plassering i de ulike klassene: l. Typeområder for boreal regnskog Områder med typisk boreal regnskog, d.v.s. granskogskledte raviner på marine avsetninger, blandingsskoger med gran og løvtrær i nord- og østvendte lisider. ** * Teori: Stort, artsrikt, godtltypisk utformet, til dels godt arrondert. Praksis: Areal på normalt godt over 100 dekar. Området bør ha storre kjerneområder som ligger mer enn meter fra nærmeste hogstflatelungskog. Fuktighetskrevende lavarter dominerer ofte, og vanligvis forekommer karakterarter for boreal regnskog, til dels vanlig og flere arter. Området skal være typisk for de kjente hovedformene av boreal regnskog, og gjerne ha en viss variasjon innen disse. Teori: Middels til stort område, ganske artsrikt. Praksis: Areal på normalt over 50 dekar. Fuktighetskrevende lavarter er lokalt dominerende. Karakterarter for boreal regnskog opptrer sporadisk og da bare sparsomt. Det skal inneholde elementer typiske for boreal regnskog i Midt-Norge. Teori: Lite og normalt artsfattig. Praksis: Areal vanligvis godt under 100 dekar. Fuktighetskrevende lavarter, særlig innen lungenever-samfunnet, forekommer og kan være dominante. Derimot spiller de reine regnskogsartene bare en underordnet rolle, og karakterarter for boreal regnskog mangler. Lokaliteten ligger i områder med typisk vegetasjon, topografi og løsmasser for boreal regnskog. 2. Spesialområder for boreal regnskog Dette er områder med en lavflora som gjør at de må regnes med til de boreale regnskogene. De ser likevel ut til å skille seg på ulike måter så mye fra det vanlige mønsteret, at en har vanskelig for å rangere dem ut fra inndelingen i typeområder. Ved tilfeller der det har vært tvil om en lokalitet skal sees på som et type- eller spesialområde, er det lagt vekt på helhetsinntrykket av lokaliteten og ikke forekomst av enkeltarter eller -elementer. ***S **S Teori: Enestående utforming som er omtrent ukjent ellers i regionen, eller forekomst av svært sjeldne regnskogsarter. Praksis: Eks. masseforekomster av fossenever i almeskog. Godt utviklet fosserøyksamfunn (med f.eks. fossefiltlav eller elfenbenslav). Svært sjeldnelsærpregede lavsamfunn med narreglye. Urskogsnære forhold. Typelokaliteter for regnskogsarter. Teori: Særpregede utforminger som er sjeldne ellers i regionen, eller forekomst av sjeldne regnskogsarter ogleller spesielle arter på gran. Praksis: Fosserøyksamfunn med spesielleltruede arter. Løvrike sumpskoger med interessante arter. Ekstremt kystnære utfonninger (værutsatt, flat mark). Spesielle arter på gran, f.eks. brun blæreglye, kystnever eller blyhinnelav. Partier med gammel skog med sarnrnenbrudds/oppløsningsfaser. *S Teori: Spesielle utforminger, men ganske små og uten sjeldne regnskogsarter. Praksis: Artsfattige fosserøyksamfunn. Artsfattige kystnære skoger. Artsfattige sumpskoger.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet Kystregnskog: Midt-Norges stolthet Design: Dr.scient Claudia Melis Tekst: Dr.scient Claudia Melis og Skogrådgiver WWF-Norge, Arnodd Håpnes WWF-Norge Kr. Augusts gate 7 A Pb. 6784 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal 13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag

7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag 7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 170 - LAUVHOLET Verdi: *S Areal: 20 dekar Inventert: 28.X1.1995 av GG Øk-kartblad: CQ 140-4 M-71 l blad: 1623 11 Sentralpunkt: PR 029 990 (WGS) Lokaliteten

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Grubben * Referanse:

Grubben * Referanse: Grubben * Referanse: ning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3788) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark.

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark. Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark. Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-37 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trygve Bjarkø (Fram AS) og Stein Helge

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag

Detaljer

9. Forklaring av ord og uttrykk

9. Forklaring av ord og uttrykk 9. Forklaring av ord og uttrykk Bonitet: Boreal: Eksposison: Epifytt: Fellskog: Frede: Gen: Gen-bank: Hogstklasse: Hogstmodenhet: mpediment: Klimaks: Kontinuitet: Kryptogam: Pionertrær: Plantesamfunn:

Detaljer

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø

Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Boreal regnskog/kystgranskog

Boreal regnskog/kystgranskog Boreal regnskog/kystgranskog på Fosen i Sør-Trøndelag!!! Rapport 2013-33 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde Boreal regnskog med uvanlig høyt innslag av gamle og grove trær av osp og rogn ved Bjørbugen

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***

Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund *** LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2 og-4 **

Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2 og-4 ** LOKALITET11: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2

Detaljer

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer