Lakshølhaugen-Skardbergfjellet * Referanse:

Transkript

1 Lakshølhaugen-Skardbergfjellet * Referanse: kus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kommune: Namdalseid Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 10% nordboreal 5% mellomboreal 70% sørboreal 15% Areal: 372 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Lakshølhaugen-Skardbergfjellet ligger på østsiden av Oksdøldalen nord i Namdalseid kommune. Det aktuelle området på 372 daa består i praksis av to atskilte delområder: ei nordvendt liside på nordsiden av Lakshølhaugen, og ei nordvestvendt bratt liside under Skardbergfjellet. Fattig til (sjeldnere) intermediær granskog, ofte med stort innslag av bjørk og stedvis mye osp og sparsomt rogn, dominerer. Rikere skogsamfunn dekker små arealer, men forekommer i form av rik høgstaude-rasmarksskog i tilknytning til rasmark og ur under fjellveggen på Skardbergfjellet (gran-lauv blandingsskog, en liten almeforekomst). Furu-barblandingsskog inntar et lite areal mot toppen av Lakshølhaugen. gran-bjørk dominert skog, men stedvis med til dels mye gammel og grov osp (noen meget grove) og sparsomt gammel rogn. Mengden død ved er beskjeden. Furuskogen på Lakshølhaugen er naturskog med spredte gamle trær og sparsom mengde naturskogselementer (gadd, høgstubber, læger av kelo-type). Dalsøkket øst for Lakshølhaugen (som var inkludert Artsmangfoldet kan ikke sies å være rikt, men på gamle lauvtrær er lungeneversamfunnet ganske godt utviklet (selv om perspektiv). 3 rødlistarter (alle NT) er hittil påvist. Lakshølhaugen og Skardbergfjellet framstår som to atskilte restarealer eldre skog med relativt små naturverdier. Områ- regnskog) og til rik rasmarksskog med alm. Arronderingen er dårlig. Samlet grad av oppfylling av skogvernmangler er lav. Området vurderes som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 14. august Værforholdene var gode (skyet oppholdsvær). Lakshølhaugen og vestre del Skardbergfjell-lia ble befart i felt, mens brattlia oppunder Skardbergfjellet (med kjerne 3) ble pga. tidspress ikke oppsøkt, men avstandsvurdert (lett synlig nedenfra, gode observasjonsforhold). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for generelle kartleggingsparametre og middels for artsmangfoldet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Norges Skogeierforbund på vegne av grunneier. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet var på 411 daa. 39 daa, stort sett nesten består av to atskilte deler. Tidligere undersøkelser Området synes først å ha blitt oppdaget av biologer under naturtypekartleggingen i 2001, da Håkon Holien besøkte området. Han avgrenset da tre naturtypelokaliteter, som i stor grad utgjør yttergrensene for tilbudsområdet. Det ligger en Beliggenhet Området ligger nord i Namdalseid kommune, på østsiden av Oksdøldalen litt nedenfor Altvatnet, og består av nordvendt liside på åsen Lakshølhaugen og bratte nordvestvendte lisider under Skardbergfjellet.

2 Naturgrunnlag Terrenget i distriktet er grovskåret og kupert. Området består av ei jevnt bratt nordvendt liside på nordsiden av åsryggen Lakshølhaugen, et nordvendt dalsøkk øst for denne, og bratte nordvestvendte lisider under Skardbergfjellet med et lite skar, fjellvegger og rasmarker. Geologi rikere bergarter i form av de to sistnevnte i rasmarka under Skardbergfjellet. Løsmassedekket er stort sett ganske tynt avsatt i form av morenemateriale og (under Skardbergfjellet) rasmateriale. Klima Regionalklimaet i distriktet er svært fuktig, og regionen ligger på overgangen mellom klart og sterkt oseanisk seksjon (O2- O3). Avgrenset område tilhører hovedsakelig mellomboreal vegetasjonssone, med arealmessig små innslag av sørboreal, nordboreal og lavalpin. Lakshølhaugen, skardet øst for Lakshølhaugen, og beskyttede deler av lia under Skardbergfjellet er relativt humid. Vegetasjon og treslagsfordeling Det meste av området dekkes av fattig til (sjeldnere) intermediær granskog, stedvis iblandet betydelig mengde lauvtrær (mest bjørk, men stedvis også mye osp, sparsomt rogn). Noen steder er det velutviklet gran-lauv blandingsskog, bl.a. i nordhellingen av Lakshølhaugen med gran og bjørk som dominerende treslag og et betydelig innslag av gammel osp i - liten almeforekomst i tilknytning til grovsteinet ur. Dette er rik høgstaude- og rasmarksskog med stor frodighet, og et svakt varmekjært preg. Furu er uvanlig. Opp mot toppen av Lakshølhaugen er det furudominert barblandingsskog av røsslyngtype. Skogstruktur og påvirkning Storparten av avgrensningen har eldre og halvgammel skog, men bare mindre arealer kan karakteriseres som gammelskog, og gammel naturskog forekommer ikke. Mye av midtre og høyere lisider dekkes av sjiktet granskog som lokalt er litt halvåpen, med stort innslag av bjørk og stedvis osp (inntrykket er ofte gran-bjørk blandingsskog). Grana er i all hovedsak av yngre til midlere alder og dimensjoner, mens biologisk gamle og grove gran mangler helt og mengden død gran er beskjeden. Derimot inngår stedvis en god del gammel og grov osp og enkelte gamle (men ikke grove) rogn. Noen av ospetrærne er meget grove, enkelte opptil cm dbh (øvre del av kjerne 1 i nordhellingen av Lakshølhaugen, og ospeholt i vesthellinga av Skardbergfjellet). Granskogen nordover den vestvendte brattlia under Skardbergfjellet er noe eldre og grovere, men heller ikke her er det godt utviklet naturskog. Granskogen på bedre boniteter nede i liene (i hovedsak utenfor tilbudsområdet) er stort sett tett, homogen optimalfase-kulturskog bestokket av middelaldrende trær. Furu-barblandingsskogen opp mot toppen av Lakshølhaugen er halvgammel skog med spredte gamle trær og sparsom mengde naturskogselementer inkludert enkelte furugadd, -høgstubber og læger av kelotype. fra avgrensningen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lakshølhaugen-Skardbergfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lakshølhaugen N Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med lauvtrær BMVERDI: B Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Holien ifbm. naturtypekartlegging (Artskart 2014, Holien 2003), og naturtypelokalitet ligger på Naturbase (2014) som BN Denne erstattes av ny avgrensning og beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Oksdøldalen litt nedenfor Altvatnet, og består av ei vertikal stripe eldre skog i den relativt bratte nordskråningen av Lakshølhaugen, avgrenset mot kraftlinje i øst, ungskog i vest og elva nederst. Berggrunn oseanisk (SB/MB-O3). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia dekkes av humid gran-bjørk-dominert blåbærskog med mye torvmoser i bunnsjiktet som

3 med jevnt og stedvis høyt innslag av gammel osp og sparsomt også eldre rogn. I øvre del er det særlig høy tetthet av gammel, grov osp. Her er det også noe dødved av både osp og gran. - - Bruk, tilstand og påvirkning: Avgrenset lokalitet har eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid (men betydelig påvirket av tidligere skogbruk). Den breie, åpne kraftlinjetraséen på østsiden medfører stor kanteffekt. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av Skardbergfjellet frivilligvern-tilbud, som i hovedsak består av sammenhengende eldre skog, dette området henger igjen sammen med eldre skog og gammelskog nordover brattskråningene av Kariengskulen og videre til Aunskardet. Verdivurdering: Området har mye gammel osp og spredt gammel rogn, med moderate til middels naturverdier knyttet til disse trærne, med Samlet sett vurderes lokaliteten som (svakt) viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle lauvtrær, mens grana er ung og mangler i stor grad kvaliteter knyttet til seg. Lukket hogst begrenset til kun gran er derfor forenlig med ivaretakelse av naturverdiene, så lenge lauvtrær ikke hogges eller påvirkes negativt på annen måte, og et lukket og sjiktet skogbilde opprettholdes. Fri utvikling (ikke-hogst) kan også være et alternativ, men et visst uttak av gran anbefales for å unngå at skogen tetner til og lauvtrærne skygges ut. Viktige kvaliteter i distriktet er knyttet til rogn, som er negativt påvirket av elgbeiting. På landskapsnivå vil redusert elgbestand derfor være positivt for artsmangfoldet knyttet til rogn. 2 Skardbergfjellet V Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammel ospeskog BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Holien ifbm. naturtypekartlegging (Artskart 2014, Holien 2003), og naturtypelokalitet ligger på Naturbase (2014) som BN Mye av denne består av ordinær skog og reduseres her vesentlig, erstattes av ny avgrensning og beskrivelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Oksdøldalen litt nedenfor Altvatnet, og består av et lite ospeholt på Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er et lite ospeholt med ansamling av en håndfull svære ospetrær, noen litt mindre grove ospetrær, og en svær ospe-høgstubbe. Vegetasjonstypen er blåbærskog. Artsmangfold: De gamle ospene har et middels godt utviklet lungeneversamfunn, med en god del av de mer eller mindre vanlige artene sa), dessuten den relativt sjeldne knappenålslaven ospenål (Phaeocalicium populneum). På den svære høgstubben vokser den relativt sjeldne skorpepiggsopp (Gloiodon strigosus). Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av Skardbergfjellet frivilligvern-tilbud, som i hovedsak består av sammenhengende eldre skog, dette området henger igjen sammen med eldre skog og gammelskog nordover brattskråningene av Kariengskulen og videre til Aunskardet. Verdivurdering: Lokaliteten har konsentrasjon av meget grove ospetrær som har middels godt utviklet lungeneversamfunn samt én rødlisteart (skorpepiggsopp, NT ihht rødlista), men arealet er lite og det er ikke påvist kravfulle arter, verdien settes derfor til C (lokalt viktig). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til de gamle ospene, og gran kan gjerne hogges så lenge ospene ikke påvirkes negativt. En nen bør bestå av sjiktet, litt halvåpen skog. 3 Skardbergfjellet Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: B Innledning: Kartlagt av Håkon Holien ifbm. naturtypekartlegging (Artskart 2014, Holien 2003), og naturtypelokalitet ligger på Naturbase (2014) som BN Lett synlig nedenfra og avstandsvurdert av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog , og redusert i areal (avgrenset rundt rasmarka, der det er konsentrasjon av lauvtrær, mens homogen granskog er tatt ut). Avgrensning og beskrivelse erstattes. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger høyt oppi den bratte vestvendte lia til Skardbergfjellet, og består av et brattlendt lisideparti omkring noen mindre åpne urer og rasmarksfelt oppunder fjellveggen, avgrenset mot eldre granskog med lite lauvtreinnslag rundt. Berg- (SB/MB-O3). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Brattlia her har relativt gammel, rik blandingsskog med gran og høyt innslag av lauvtrær (bjørk, selje, rogn). Mindre partier granskog med lite lauvtrær inngår også. Oppunder fjellveggen, tilknyttet rasmarka med store steinblokker, står en liten almeforekomst. Mye er rik høgstaude-rasmarksskog, med frodig og artsrikt feltsjikt.

4 i distriktet. Av nærings- og/eller varmekrevende arter kan nevnes tyrihjelm, trollbær, storklokke, turt, ormetelg, hundekveke, myske, lodneperikum, springfrø, strutseving, myskegras og kranskonvall. Av lav er lungeneversamfunnet godt utviklet på lauvtrærne (men kravfulle - (Fuscopannaria ignobilis) sparsomt på rogn. Av skorpelav er påvist bl.a. Arctomia delicatula, kattefotlav (Arthonia leucopellaea), Catinaria Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av Skardbergfjellet frivilligvern-tilbud, som i hovedsak består av sammenhengende eldre skog, dette området henger igjen sammen med eldre skog og gammelskog nordover brattskråningene av Kariengskulen og videre til Aunskardet. Verdivurdering: Lokaliteten har middels naturverdier knyttet til kombinasjonen av rik blandingsskog med gamle lauvtrær og middels rik (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ikke-hogst) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Viktige kvaliteter i distriktet er knyttet til rogn, som er negativt påvirket av elgbeiting. På landskapsnivå vil redusert elgbestand derfor være positivt for artsmangfoldet knyttet til rogn. Artsmangfold - forekomster i distriktet (men spesielt sjeldne, kravfulle arter er ikke påvist). Av nærings- og/eller varmekrevende arter kan nevnes tyrihjelm, trollbær, storklokke, turt, ormetelg, hundekveke, myske, lodneperikum, springfrø, strutseving, myskegras og kranskonvall. utviklet. Det er imidlertid snakk om mer eller mindre vanlige arter for distriktet, mens spesielt kravfulle og sjeldne arter ikke Vedsoppfungaen er triviell, med svakt potensial for signal- og rødlistearter. Mest interessante funn er skorpepiggsopp på svær ospehøgstubbe. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor man- utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 1 Springfrøfamilien Impatiens noli-tangere Springfrø 1 Maurefamilien Galium odoratum Myske 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 1 Degelia plumbea Fuscopannaria ignobilis NT 1 10 Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma bellum Glattvrenge Pannaria conoplea Pannaria rubiginosa Parmeliella triptophylla Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Catinaria atropurpurea Megalaria grossa

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Megalaria pulverea Phaeocalicium populneum Vanlig ospenål Sopp vedboende Gloiodon strigosus Skorpepiggsopp NT Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Området består i praksis av to nesten atskilte partier med eldre skog (Lakshølhaugen og Skardbergfjell-lia), atskilt av et avgrenset mot tett optimalfase-kulturgranskog i nedkant og snaufjellet over. utelatt. Om en velger å gå videre med verneplanene, vurderes det som en bedre løsning å opprette to atskilte områder på Lakshølhaugen og Skardbergfjellet, siden det uansett ikke er biologiske verdier på arealet imellom, og fordi restaureringspotensialet er begrenset og med svært lang tidshorisont. Området er således hakkete avgrenset, bestående av restarealer eldre skog, og arronderingen må sies å være dårlig. Andre inngrep Ei kraftlinje skjærer vertikalt gjennom lia på nordsiden av Lakshølhaugen (og gir noe negativ kanteffekt inn i den fuktige skogen med gammel osp her). Ellers er det ikke tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Lakshølhaugen Skardbergfjellet framstår som to atskilte restarealer eldre skog med samlet sett begrensete naturverdier. bare marginalt utviklet boreal regnskog, og kravfulle/sjeldne arter er ikke påvist. Rike skogsamfunn mangler og det er ikke snakk om eldre naturskog. Skardbergfjell-lia har et parti rik blandingsskog og rasmarksskog med reliktforekomst av alm, i (men heller ikke her er kravfulle/sjeldne arter påvist). sammenhengende eldre skog i de bratte vestvendte liene under Kariengskulen, og det kan kanskje være mulig å knytte området sammen med Aunskardet (eget frivilligvern-tilbud 2013, se egen rapport). Området vil bare i liten grad bidra til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet. Av generelle mangler innehar området internasjonale ansvarstyper og rike skogtyper, men bare i marginal grad i form av svakt utviklet boreal regnskog og staudeskog (lite areal) og rik edellauvskog (lite areal, utkantforekomst). Lakshølhaugen-Skardbergfjellet har begrensete naturverdier, men har kvaliteter knyttet til gamle lauvtrær og tilhørende Kjerneområde 1 Lakshølhaugen N 2 Skardbergfjellet V 3 Skardbergfjellet Samlet vurdering kapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering ** * 0 0 *** ** * * 0 ** - ** ** * 0 0 ** * * * 0 * - * ***??? ** * *** * * ** ** - ** ** * 0 * ** * ** ** ** * * * * * Samlet verdi Referanser Holien, H Botanisk mangfold i Namdalseid kommune. Høgskolen i Nord-Trøndelag. HINT Rapport nr. 13, NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Lakshølhaugen-Skardbergfjellet (Namdalseid, Nord-Trøndelag) Areal 372 daa, verdi * R Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:8 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE

7 Bilder fra området Lakshølhaugen- Skardbergfjellet Skardbergfjellet (venstre) og Lakshølhaugen (høyre) sett fra nordvest. Tom Gammel osp i nordskråningen av Lakshølhaugen (kjerne 1). Tom Skardbergfjellets vestskråning, med almeforekomsten opp til venstre. Tom Skorpefiltlav (Fuscopannaria ignobilis) på osp nord for Lakshølhaugen. Tom