Lavangsvatnet nord** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Lavangsvatnet nord** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Skånland Inventør: GGA, GGA Kartblad: 1332 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:567780, N: Areal: 366 daa H.o.h.: 4-63moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 366 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det vurderte området ligger på nordsiden av Lavangsvatnet, sørvest i Skånland kommune nær grensa mot Evenes og Nordland fylke. Det ligger i et ganske flatt og samtidig svært kalkrikt landskap, noe som preger floraen. Foreslått verneområde omfatter en grunn liten dalgang langs et lite vassdrag (Moelva) og er langstrakt og ganske smalt. I forhold til utredningsområdet er det gjort en del innskrenkinger i nordvest, samt mindre justeringer i øst. I nord er det lagt fram to alternative verneforslag, der det største inkluderer et skogparti på nordsiden av Skogvoll, et lite gardsbruk. Verneområdet er noe påvirket av ulike inngrep, både i fortid og nåtid, inkludert kraftlinjer og granplanting, men framstår fortsatt som en ganske intakt enhet som fanger opp hele nedbørfeltet til et lite vassdrag over en lengre strekning. Foreslått verneområde har mest kalkrik høgstaudebjørkeskog og myr, men også innslag av fattigere bjørkeskog, rik sumpskog og kalkrike bergskrenter med tilhørende mer tørr kalkskog. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og fuktighetsforholdene er trolig relativt gode. Karplantefloraen er ganske rik, men uten de store sjeldenhetene. Interessante arter omfatter bl.a. tyrihjelm (sørlig art), engmarihand (NT), lappmarihand (regionalt sjelden) og rødflangre (kalkskogsart). Det er også påvist enkelte kravfulle moser, men størst interesse knytter seg til lavfloraen, der lungenever-samfunnet er spesielt godt utviklet i området. Foruten de vanlige artene i samfunnet inkluderer dette både puteglye, sølvnever, vanlig blåfiltlav og flere delbestander av fossenever (VU). Den rødlistede (NT) knappenålslaven langnål opptrer også sparsomt. Området vurderes som representativt for rike høgstaudeskoger i lavlandet på kalkrik grunn. Området har også verdi for bevaring av rødlistearter og innslag av både kalkskog og rik sumpskog. Samlet sett får det regional verneverdi (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en kort dag, dvs. knapt 1 dagsverk. Omtrent hele området ble gjennomsøkt, med unntak av enkelte kantsoner nord for Skogvoll (som er sjekket av Liv Mølster hos Fylkesmannen i Troms). Tidspunkt og værets betydning Det var pent vær og gode forhold under befaringen. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp karplanter, lav og moser. Delvis egnet for fugl, og dårlig egnet for marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten har vært blant de vurderte områdene for verneplan for rike løvskoger i Troms fylke. Det er gjort enkelte endringer av avgrensing i forhold til avgrenset utredningsområdet. Arealene på vestsiden av vegen sørover forbi Lavangsvatnet er trukket ut. Her er det kalkrik mark, dels glissen bjørkeskog og dels åpne kulturenger. Det ble ikke observert store skogfaglige verdier her (men det er kalkrik skog), arronderingen er ganske dårlig og området er betydelig kulturpåvirket (veger, kulturmark i som holdes i hevd, kraftlinje, granplanting, litt avfall), slik at det samlet sett vurderes som lite relevant i en skogvernsammenheng. Det samme gjelder arealene nærmest vegen på østsiden, der det også er en del kulturmark i hevd eller gjengroing, veger, grøfter og avfall, og ingen spesielle skogfaglige verdier som ble observert. Derimot danner en svak nord-sørgående rygg med eldre middels rik bjørkeskog på vestsiden av Moelva ei ganske klar og grei avgrensing mot vest. Mot øst er det gjort enkelte mindre grensejusteringer. Det anbefales inkludert et mindre parti lengst sør, for å fange opp hele den kalkrike skrenten og få en god arrondering her, selv om litt granplantefelt kommer innenfor. Samtidig anbefales det å følge skrenten omtrent opp til kryssingen av området av ei høgspentlinje, noe som innebærer litt arealreduksjoner lengre nord. Sørvest for Skogvoll er grensa justert litt begge veier, for å unngå for mye kulturmark, samtidig som en fanger opp rik, gammel høgstaudeskog. Rett sør for Skogvoll er et parti inkludert for å fange opp areal med verdifull sumpskog og eldre ospeskog på kalkrik mark. Arealene øst og nord for Skogvoll er spesielt problematiske. Her er det en mosaikk mellom kulturmark, dels i hevd og dels gjengroende, og kalkrik lauvskog. Et alternativ trekker disse arealene ut av reservatforslaget, mens et annet inkluderer dem (men da kommer bl.a. noe dyrket mark innenfor verneområde, av arronderingsmessige årsaker). Vassdraget er for øvrig varig vernet. Tidligere undersøkelser Det foreligger spredte registreringer fra området tidligere. Det har vært befaringer her i forbindelse med verneplanen for rike løvskoger i Troms (Liv Mølster pers. medd.). Enkelte lavregistreringer har vært gjort, og Tor Tønsberg fant fossenever på osp her i 1982, mens Geir Gaarder fant samme art på Salix-arter i 1993 (det virker i etterkant mest sannsynlig at TT var i søndre del av området, like ovenfor Lavangsvatnet, der det står storvokst osp med fossenever, mens GG var i nordre delen, like sør for Skogvoll, der arten vokser på Salix i sumpskog). Det er også mulig at karplantebotanikere har besøkt området, uten at dette er nærmere sjekket opp. I det minste har våtmarks- og myrområdene i vassdraget blitt undersøkt

2 tidligere (Granmo m.fl. 1985). Beliggenhet Området ligger bare rundt 2 km nordvest for Evenes flyplass, på nordsiden av Lavangsvatnet. Lokaliteten er langstrakt og lokalisert langs et lite vassdrag - Moelva, som drenerer ut i Lavangsvatnet. I nord er det omgitt av kulturmark på flere kanter, mens det i sør dels er hogstflater/plantefelt og dels mer ordinære skogsmiljøer. Naturgrunnlag Topografi Det er generelt små høydeforskjeller innenfor området og deler av det er ganske flatt. Selve Moelva renner det meste av strekningen rolig ned mot Lavangsvatnet, og danner stedvis sumppartier og små tjern. I øvre del faller elva noe raskere ned en skråning med samlet fall på meter. På vestsiden av elva er det bare en lav rygg som hever seg noen meter over nivået til elva. På østsiden er det derimot en til dels ganske bratt liten skrent med innslag av små bergvegger, og lia har en høydeforskjell på kanskje opp mot 40 meter. Geologi Berggrunnen er gjennomgående kalkrik og området ligger sentralt innenfor et av de største marmorområdene i regionen, kjent for sin rike flora med forekomst av flere til dels meget sjeldne og kravfulle plantearter (ikke minst arter knyttet til ferskvann, som i det nærliggende Lavangsvatnet, se Granmo et al.1985). Berggrunnskart (Gustavson 1973) angir også et noe tykkere lag med løsmasser i området, og Moelva bærer preg av å renne på til dels ganske finkornede løsmasser (trolig noe leirjord) i midtre deler opp mot Skogvoll, mens den går mer over steingrunn i nedre deler og til dels på berg øst for Skogvoll. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (370 daa). Hele området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Klima Det er grunn til å anta at fuktighetsforholdene er gode i skogsmiljøene, siden området ligger i et ganske flatt terreng med en bratt liten åsrygg på østsiden og en høyere lengre mot sørvest, samtidig som det renner ei lita elv gjennom området med tilhørende myr og sumpområder. Også mye høgstaudeskog indikerer gode fuktighetsforhold. Økologisk variasjon Området er forholdsvis lite og med samlet sett små høydevariasjoner. Likevel har det en ganske god spennvidde i miljøer. Det er både skogsmark og myr/våtmark, samt innslag av kulturmark. Det meste av skogen er rik, men det er også litt fattigere typer, samt en variasjon fra fuktige skoger (sumpskoger), via friske skogtyper til nokså tørr skog i rasmark. Enkelte små bergvegger forekommer også. Vegetasjon og treslagsfordeling I skogsmiljøene er høgstaudebjørkeskog dominerende skogtype. I tillegg finnes litt fattigere småbregne- og dels blåbærskog. Tilknytttet den bratte vestskråningen er det tendenser til rik rasmark/kalklågurtskog. Ellers finnes et parti med rik sumpskog (se egen omtale av kjerneområde 1) sør for Skogvoll. Myrpartiene langs Moelva varierer noe i rikhet og utforming. Den øvre delen, på vestsiden av elva nedenfor Skogvoll, har en del lappvierkratt og intermediært til svakt rikt preg, dels preg av sump, med myrhatt, vanlig myrklegg, myrsnelle og trådstarr. På klarer utviklet myr kommer det her inn rikmyrsarter som breiull, småsivaks, fjellfrøstjerne samt kornstarr og blåtopp. Det nærliggende myrpartiet på østsiden av elva her var for en del ganske fattig, nedbørsmyrpreget (bl.a. med en del molte og torvull), men det er også en del intermediært til litt rikere med mye trådstarr, samt sveltull, fjellfrøstjerne m.v. Fra sentrale til sørlige del av myra går det mer over i middelsrik fastmattemyr, med en del breiull, litt engmarihand (NT). I sør er det et lite åpent tjern, som var frodig, men ikke spesielt tydelig kalkrikt (kransalger og kravfulle tjønnaks så ut til å mangle) og primært med hesterumpe og litt kjevlestarr i kantsona. Helt i sør er det et kildepreget parti som er tydelig kalkrikt med mye kjevlestarr, noe tranestarr, hårstarr, gulstarr, lappmarihand (regionalt sjelden art), sandsiv, fjellfrøstjerne, skjørbuksurt, gulsildre, sumphaukeskjegg, trillingsiv, jåblom, fjellsnelle, dvergjamne og tvebostarr. Myra på vestsiden av elva virker gjennomgående noe fattigere. Myra helt nede ved Lavangsvatnet (mest myrareal på vestsida av elva, men også litt på østsiden), ser ut til å være ei noe ordinær rikmyr, med mye breiull og ellers sveltull, fjellfrøstjerne, kjevlestarr, sandsiv, engmarihand (NT), marigras, linmjølke og klubbestarr. Skogstruktur og påvirkning Trolig har området vært til dels ganske hardt utnyttet tidligere, med flere gårdsbruk nær inntil og til dels gjengroende kulturenger innenfor området. Sannsynligvis har flere av myrene blitt slått, og det kan også ha vært slåtteenger for lang tid tilbake der det nå står storvokst lauvskog. Kontinuitet i dødt trevirke mangler ganske sikkert, og det er usikker kontinuitet i gamle trær. Området bærer nå preg av å ha vært forholdsvis lite brukt i noen ti-år. Skogen har jevnt over fått stå i fred, med unntak av i enkelte kantområder, f.eks. noen unge granplantefelt lengst sørøst. En del av lauvskogen er ganske storvokst

3 og grov. Det gjelder både langs nedre deler av Moelva, med grove trær både av bjørk, osp og dels rogn, og på flata mellom Skogvoll og Sletta, med storvokst bjørkeskog og spredt innslag av grov osp (opp mot over 50 cm i dbh). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lavangsvatnet nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Moelva øst Naturtype: Kalkskog - Kalkbjørkeskog UTM: Ø:567910, N: BMVERDI: A Hoh: 5-40 moh Areal: 65,08daa Lokaliteten ligger på østsiden av Moelva, rett nord for Lavangsvatnet. Den omfatter en bratt vestvendt skråning og går helt ned til elva. Det er tydelig primært kalkstein i skråningen, som blottlegges på steinblokker og flere steder også noen meter høye (dels over 5 meter) bergskrenter i øvre del. Helt i sør er lauvskogen hogd ut og erstattet med granplanting (gran er dels også plantet inn i lauvskogen), og i nordre del har ei kryssende kraftlinje medført at skogen er fjernet (her er det samtidig noe fattigere skog på nordsiden). Ellers er det eldre lauvskog her. Til dels er det snakk om ganske grove og storvokste trær, særlig av osp, men også innslag av grove seljer og rognetrær. Det er så vidt innslag av læger, inkludert litt grove læger av osp. Lungenever-samfunnet er uvanlig godt utviklet, særlig på osp, men også rogn og selje. Fossenever (VU) og sølvnever er funnet sparsomt til spredt på flere trær, samt at puteglye ble funnet på ei selje. I tillegg finnes både kystvrenge, vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, brun blæreglye, filthinnelav, skjellglye og fløyelsglye. For øvrig ble skrukkelav funnet på gammel bjørk. Grana truer naturverdiene i nedre deler av området og må fjernes snarlig hvis ikke viktige deler av verdiene skal gå tapt. Av karplanter så vokser det flere kalkkrevende arter i bergskrenten, som rødsildre, rødflangre, kalktelg, lodnerublom, bakkestjerne, kattefot, fjellflokk, firblad, grønnburkne, hundekveke, bergstarr og fjell-lok samt ulike lågurtarter. På berghamrene vokser også kalkkrevende moser, som holeblygmose og klokkemoser. Lokaliteten får samlet sett en klar verdi som svært viktig (A). Bare forekomsten av en høyt rødlistet lavart forsvarer dette, men også både et stort mangfold av kravfulle og uvanlige arter, og en spesiell og sjelden naturtype med høyt potensial for flere rødlistearter innenfor ulike organismegrupper forsvarer dette. 2 Tennås vest Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Ren høgstaudeutforming UTM: Ø:567870, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 17,91daa Lokaliteten ligger mellom Skogvoll og Sletta på nordsiden av Lavangsvatnet, litt vest for Tennås. Den omfatter et ganske flatt parti, nærmest en bred terasse, mellom en skråning ned mot Moelva i vest og en lav skråning opp mot kulturmarka mot Tennås i øst. Her er det tydeligvis både kalkrikt og gode fuktighetsforhold, siden frodig høgstaudevegetasjon dominerer. Bjørk er vanligste treslag, men det går også inn spredt med osp og selje. Skogen er forholdsvis høyvokst og grov. Typiske arter i feltsjiktet er skogburkne, turt og strutseving. Lungenever-samfunnet er derimot ikke spesielt godt utviklet her, men omfatter arter som lungenever, skrubbenever, vrenge-arter. Av knappenålslav så ble langnål (NT) funnet på ei bjørk. I tillegg ble det funnet litt antatt holeblygmose på noen åpne bergskrenter i østkant, sammen med bl.a. taggbregne og grønnburkne. Lokaliteten får en ganske klar verdi som viktig (B), både fordi en rødlisteart er funnet, men også fordi det er snakk om gammel og rik bjørkeskog på kalkgrunn i låglandet, et miljø som er sjeldent å finne intakt. 3 Skogvoll sør Naturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskog UTM: Ø:567570, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 22,85daa Lokaliteten ligger langs Moelva nord for Lavangsvatnet, og like sør for gardsbruket Skogvoll. Det er snakk om et parti med sumpskog på begge sider av elva, der denne kommer ned fra lia i øst og ned i den flate, grunne dalen som drenerer ned mot Lavangsvatnet. Vegetasjonen er frodig og høgstaudedominert, med stedvis mye mjødurt og strandrør. Dominerende treslag er bjørk, istervier og gråor. Dimensjonene er ikke så grove, men det er litt dødt trevirke. Foruten skogtypen (rik sumpskog) så er viktigste kvalitet her et ganske godt utviklet lungenever-samfunn. Fossenever (VU) opptrer ganske vanlig på istervier. I tillegg en del skrubbenever (som også går over på gråor), sparsomt med lungenever, kystårenever, grynvrenge, glattvrenge, lodnevrenge og ett funn av vanlig blåfiltlav. Bekken renner rolig meandrerende gjennom lokaliteten, med et og annet lite vannhull på utsiden (små kroksjøer ). Inkludert i lokaliteten er også et parti med ganske gammel ospeskog i kantsona mellom myra/sumpskogen og kulturmarka på Skogvoll. Også her vokser bl.a. fossenever (VU) på trærne. Lokaliteten får en klar verdi som svært viktig A, både fordi det er snakk om en ganske intakt forekomst av rik sumpskog på kalkrik mark, og fordi en høyt rødlistet lavart opptrer i god bestand. 4 Skogvoll nord Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder - Ren høgstaudeutforming UTM: Ø:567500, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 7,95daa Beskrivelsen er basert på personlig meddelse fra Liv Mølster til Geir Gaarder: Lokaliteten ligger mellom gardsbruket Skogvoll og vegen til Lavangen på nordsida, noe nord for Lavangsvatnet. Det er snakk om et parti med ganske gammel, storvokst og frodig lauvskog. Bjørk er trolig dominerende treslag, men det er også en del gråor, samt noe rogn og selje. Det innslag av litt både ståene og dødt trevirke. I feltsjiktet opptrer høgstauder som strutseving, lerkespore, sumphaukeskjegg og tyrihjelm. Lungenever-samfunnet er ganske vanlig, men ikke spesielt artsrikt, med arter som lungenever og skrubbenever. I tillegg forekommer noe skjegglav, inkludert piggstry Usnea subfloridana. Innslag av store einerbusker vitner antagelig om et tidligere mer åpent landskap. Naturverdi er litt usikker. Lokaliteten har en klar verdi som lokalt viktig (C), siden flere uvanlige og noe kravfulle arter opptrer. I negativ retning trekker antatt tidligere sterk kulturpåvirkning. Det kan ikke utelukkes at nye undersøkelser gir grunnlag for høyere verdi.

4 Artsmangfold Karplantefloraen i området er relativt frodig og artsrik og omfatter flere noe uvanlige sørlige og/eller kalkkrevende arter. På myr forekommer bl.a. engmarihand (NT), lappmarihand (regionalt sjelden) og kjevlestarr (sørlig art). I frodig skog opptrer tyrihjelm, som bare har noen få og spredte lokaliteter lengre nord. Den vestvendte skråningen har innslag av kalkkrevende arter som rødflangre og kalktelg. Sammenlignet med en del andre kulturlandskap, myr- og våtmarksmiljøer ellers i distriktet, kan likevel ikke karplantefloraen sies å framheve seg spesielt i området. Derimot er lavfloraen relativt artsrik og noe av det mest interessante som er dokumentert fra regionen. Fossenever (VU) opptrer innenfor flere kjerneområder, på ulike treslag og i ganske god bestand. Også andre uvanlige arter i lungeneversamfunnet finnes, inkludert sølvnever, puteglye og vanlig blåfiltlav. I tillegg ble det gjort et par funn av langnål (NT). Det er ikke funnet rødlistearter blant moser, men det kan være et potensiale for slike, knyttet til rik myr og sump og kalkrike bergskrenter. I sistnevnte miljø ble det bl.a. funnet holeblygmose flere steder, samt klokkemoser. Området har for øvrig potensial for interessante kalkkrevende og kanskje også rødlistede marklevende sopp knyttet til kalkrike miljøer, mens det ikke ser ut til å være kransalger i våtmarksmiljøene her. Av fugl så ble det bare registrert enkelte vanlige spurvefugler (inkludert trekryper) i skogsmiljøene. Det ble observert ungekull av ubestemt andeart i småtjern/sump langs Moelva, samt sett voksen krikkand langs elva. Utenfor foreslått verneområde ble det på vestsiden av vegen (vest for Skogvoll) bl.a. funnet buestarr i en traktorveg. I samme område opptrådte også tyrihjelm sparsomt. For øvrig var ulike lågurtarter typisk for området. Lungenever-samfunnet virket her bare svakt utviklet, med lungenever, skrubbenever og vrenge-arter, mens fossenever så langt ikke er påvist på denne siden av vegen. Tabell: Artsfunn i Lavangsvatnet nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Aconitum lycoctonum 1 1 Storburknefamilien Cystopteris montana Fjell-lok Gymnocarpium robertianum Kalktelg Korsblomstfamilien Draba incana Lodnerublom Orkidéfamilien Dactylorhiza incarnata Engmarihand NT 2 2 Dactylorhiza lapponica Lappmarihand 1 1 Epipactis atrorubens Rødflangre Starrfamilien Carex diandra Kjevlestarr 2 2 Carex rupestris Bergstarr Fjellflokkfamilien Polemonium caeruleum Fjellflokk Kurvplantefamilien Erigeron acer Bakkestjerne Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose Busk- og bladlav Collema fasciculare Puteglye Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria hallii Fossenever VU 1 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Chaenotheca gracillima Langnål NT Avgrensing og arrondering Arealmessig er dette et relativt lite verneforslag, men det ligger da også innenfor et generelt kulturpreget området og er delvis omgitt av gardsbruk og kulturmark. Avgrensing er for øvrig for en stor del omtalt under avsnittet om utvelgelse, og grensene følger dels ganske naturlige skiller i terrenget (kant av bratt og tydelig skråning mot øst, svakere rygg men med fattigere skog mot vest). Dels er det naturlig grense mot ferskvann (Lavangsvatnet - et verneverdig ferskvannsmiljø) i sør, og dels usikker grense mot kulturmark i nord. Arronderingen er langt fra ideell, siden området blir til dels meget smalt og noe inneklemt mellom ulike inngrep. Det bør allikevel kunne fungere i en vernesammenheng, siden det er mulig å sikre hele vassdragsstrengen over en lengre strekning, inkludert nedbørfeltet på begge kanter. Samtidig kommer et litt større sumpskogsparti rett på sørsiden av Skogvoll med i sin helhet, samt et lite landskapsrom med frodig høgstaudeskog på sørsiden av elva, mellom Skogvoll og Sletta.

5 Det er lagt fram to alternative forslag til avgrensing av området i nord. Det minste går rett i sørkant av innmarka på Skogvoll (skjærer så vidt med seg litt av den i øst for å få en god arrondering) og ganske rett østover derfra. En fanger på denne måten opp de viktigste dokumenterte verdiene innenfor området, samtidig som en bare får med seg små arealer med kulturmark. Dette gir også en ganske enkel og godt arrondert form på verneområdet. Det mest omfattende forslaget inkluderer derimot også en del arealer øst og nord for Skogvoll, helt opp til vegen mot Lavangen. På den positive siden fører dette alternativet til at arealet øker noe for området (og det er forholdsvis lite i utgangspunktet), en fanger opp mer rik høgstaudeskog, og en får med seg et lite kjerneområde med forekomst av flere interessante arter. På den negative siden så fører det også til at en del kulturmark havner innenfor verneområdet (noe annet vil være svært ugunstig arronderingsmessig), og arronderingen blir forholdsvis komplisert og dårlig i nord. Andre inngrep I nyere tid er viktigste inngrep ei kraftlinje som krysser tvers over området omtrent midtveis, med påfølgende hogst av lauvskogen, samt noe granplanting ned mot Lavangsvatnet (her er det også hogd litt lauvskog for ikke så mange år siden). For grana er det dels snakk om reine plantefelt der all lauvskogen er hogd ut, men også gran som delvis står under skjerm av gamle lauvtrær, og som dermed truer verneverdiene her hvis ikke grantrærne fjernes i løpet av få år. Det går for øvrig en tursti over elva helt nede ved vatnet. Det er også plantet litt gran i nordøst, innenfor det utvidete alternative verneforslaget. Det har tidligere opplagt vært et omfattende husdyrbeite i dette området, men det bærer preg av å ha opphørt for noen tid tilbake. Vurdering og verdisetting Det foreslåtte verneområdet er lite og smalt der det ligger nord for Lavangsvatnet. Det har likevel klare verneverdier og er et aktuelt verneobjekt. Det ligger i et generelt meget kalkrikt område, og er trolig godt representativt for de rike lavlandsskogene i distriktet, et generelt truet miljø som har få såpass intakte forekomster. Spesielt de fuktige utformingene av disse kalkrike skogene er godt utviklet her. I tillegg er det innslag av rasmarkspreget kalkskog, mens de mer tørre kalkutformingene på grunnlendt kalkstein er sparsomt representert. Samtidig er det avgrenset flere verdifulle kjerneområder innenfor verneforslaget og kravfulle og rødlistede arter forekommer, både av karplanter og lav. Potensialet for å finne ytterligere slike er også godt til stede. Spesielt den gode forekomsten av lungenever-samfunnet er et viktig argument for vern av området. Mindre forekomster av ganske velutviklet rik sumpskog og gammel ospeskog på kalkrik mark er positive trekk og representerer sjeldne og truede skogtyper som er lite vernet. Det er kvaliteter knyttet til myr, men de er noe mer begrenset sammenlignet med andre myrområder i distriktet. Området er litt preget av inngrep, men utgjør likevel en ganske intakt enhet som dekker det meste av nedbørfeltet for et lite vassdrag over en lengre strekning. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lavangsvatnet nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Moelva øst ** * 0 - ** - ** ** *** ** - - ** 2 Tennås vest *** * 0 - * - ** * *** * - - * 3 Skogvoll sør ** ** * - * - ** ** *** ** - - ** 4 Skogvoll nord ** * 0 - ** - ** * *** * - - * Samlet verdi Totalt for Lavangsvatnet nord ** * 0 - ** - ** ** *** ** * ** ** Referanser Granmo, A., Elven, R. & Edvardsen, H Flora, plantegeografi og botaniske verneverdier i Kvitforsvassdraget, Evenes (Nordland) og Skånland (Troms). Polarflokken 9 (1): Gustavson, M Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart NARVIK. M 1: NGU.

6 Lavangsvatnet (Skånland, Troms). Areal 366daa, verdi ** Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

7 Bilder fra området Lavangsvatnet nord Parti med rik sumpskog der bl.a. fossenever vokser spredt på lauvtrærne, i nordre del av området. Foto: Geir Gaarder Eldre høgstaudelauvskog med innslag av store ospetrær i nordøstre del av reservatforslaget. Foto: Geir Gaarder Kalksteinsformasjon i den bratte vestskrenten. Foto: Geir Gaarder Myr- og sumpområde sentralt innenfor reservatforslaget. Foto: Geir Gaarder